Gå til innhold
Hundesonen.no

Import av voksen hund


MonicaT

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg går med tanker om importere en hund på 1-2 år gammel hund fra Frankrike/Danmark, om det skulle dukk opp en bra hund.

Men hvordan er det å ta over en "voksen" hund ?

Tenker på dere som har tatt imot omplasserte hunder, tenker litt på kommando ord og hvordan er det med navn når man får en hund fra utlandet, kan man "døpe" om hunden til daglig ?

Skrevet

Vel, blir ikke helt likt siden vår hund faktisk kom fra Norge, men har vokst opp i Finnland og har amerikanske eiere... så det med navn og kommandoord ble jo forskjellig siden forrige eiere ikke snakket norsk til hundene sine. Vi uttalte navnet hans annerledes og lærte inn nye kommandoer. Vi klikkertrener hundene våre, så han måtte uansett bli klikkerklok først, så det ble naturlig at han fikk "nye" kommandoer. Det eneste som vel var nogenlunde likt var "sitt". Fungerte ganske uproblematisk, egentlig.

Skrevet

Scilos var ett år, sånn ca da han kom. Han kunne jo ikke stort, men han var kalt Filos (venn) der han kom fra for Scilos (hund) ble litt vrient. Alle var jo skiloser, liksom. Dessuten bruker jeg litt gresk i innkalling (ella = kom) og han sitter både på "sitt" og "katse" som er sitt på gresk. Alle nye kommandoer læres inn på norsk, selvfølgelig, men i det store og hele er det ikke noe problem å "omprogrammere" en hund fra et språk til et annet, syns jeg.

Skrevet

Jeg har overtatt ei 4 år gammel tispe som het "Hatasha" som jeg etter en uke eller to døpte "Tessa" det som var vanskeligst i starten var faktisk å si rett navn :P Det ble endel "Hatasch.. Ehh Tessa". En annen ting som jeg fant ut var viktig var å finne ut hvor mye hun hadde blitt sosialisert og med hva, og jeg fant fort ut selv at det var visse ting jeg måtte bruke mye tid på, gud vite hvor mange timer jeg har brukt i Moss by og hvor mange fremmede som har blitt "tvunget" til å gi henne godbiter!

Skrevet

Chicka kom til med fra omplasseringen da hun var 13mnd, hun het Chicka og jeg tenkte egentlig ikke over å gi hun et nytt navn (Chicka er jo er fint navn syntes jeg)

Fikk ikke vite så veldig mye om hun så jeg brukte den første tiden på å "lese" hun i forskjellige situasjoner og lot egentlig hverdagen gå som normalt uten å tenke så mye på hva hun kunne og ikke kunne fra før.

Begynte på lydighetskurs ca 2uker etter at jeg fikk hun og da lærte jeg inn kommandoer på hun, men hun kunne "sitt", "ligg", "nei" osv, det er vel vanlige kommandoer som eiere ofte bruker på hundene sine.

Jeg opplevde ikke noen problemer med å få en 13mnd gammel hund i hus, selvom hun har en historie bak seg så roet hun seg første kvelden og har vært min "borrelås hund" fra første dag :)

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har delt erfaring med litt forskjellige import hunder. Den ene hunden var kennelhund og bærer etter 4 år fortsatt preg av å ha vokst opp i hundegård uten særlig stimuli og miljøtrening. Hunden er meget bra på enkelte ting, men har noen svakheter som jeg tror ikke ville vært så fremtredende med annen oppvekst. Denne hunden er vannvittig miljøsterk og tåler det meste av forandringer i livet, men er i en alder av 6 år fortsatt ikke 100% husren. Hun har som sitt største drawback aldri lært å konsentrere seg og det får jeg aldri hentet tilbake.. Den andre importen jeg har hatt var helt ok på alle måter, men den er meget bra mentalt uansett.. Den vokste opp i mer "familiære forhold", så jeg tror det har mye mer å si HVA som er gjort med hunden fremfor hvem eller hvordan.. Navn endring er skjeldent noe problem, jeg legger på kommandoord etterhvert som hunden viser meg at den kan, så blir det ingen konflikt..

Skrevet

Takk for svar Gråtass.

Vet at de i Frankrike har veldig annerledes hundehold enn oss med store kennel og hundegårder. Da burde man sjekke ganske nøye hvordan hunden har hatt det tidligere, slik at man ikke får en hund som har bodd mange år "ute" og plutselig skal være innehund. Jeg har ikke mulighet for hundegård der jeg bor, så hunden må takle å bo inne.

Guest Gråtass
Skrevet
Takk for svar Gråtass.

Vet at de i Frankrike har veldig annerledes hundehold enn oss med store kennel og hundegårder. Da burde man sjekke ganske nøye hvordan hunden har hatt det tidligere, slik at man ikke får en hund som har bodd mange år "ute" og plutselig skal være innehund. Jeg har ikke mulighet for hundegård der jeg bor, så hunden må takle å bo inne.

Det er ikke bare Frankrike som har det sånn desverre.. Hunden jeg importerte sto i hundegård de to første årene av sitt liv, den kan overhodet ikke stå i hundegård nå pga kennel-syndrom (løper i sirkel), den andre som vokste opp i familiære forhold, er rolig i hundegård, men trives ikke der. Jeg tror det er viktig å se på hunden med ærlig blikk og en anelse kritiske vurderinger når man kjøper hund og ikke ha rosa-ny-hund-skyer. Jeg kommer helt sikkert til å importere hund igjen, men da blir det valp under 12 uker fordi jeg syns jeg mister så mye av mulighetene til å forme hunden til det individet jeg skal ha og funksjonelt til mitt bruk, ved å overta en "brukthund".

Lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...