Gå til innhold
Hundesonen.no

Sminke på småjenter


Mirai

Recommended Posts

Jeg synes ungdomsskolen er et greit skille. Da kommer de fleste i puberteten, og det ser mer naturlig ut med sminke på ei jente som har begynt å få pupper, enn på ei på sju år som bare er barnet enda. Samtidig har selvsagt venner endel å si; er man ikke kommet så langt i puberteten som de andre har, vil man vel likevel bruke sminke selv. Noen kommer jo også i puberteten fryktelig tidlig, og da er det kanskje ekstra viktig å la de "være barn"?

Selv begynte jeg med sminke på videregående, og bruker maskara ganske ofte. Litt sjeldnere nå, siden de hundene jeg "jobber med" om dagen bryr seg døyten om jeg sminker meg eller ikke.. :) Skal jeg noe sted; butikken eller på finere middag, er det fremdeles stort sett maskara det går i. Noen ganger, spesielt om vinteren når jeg er bleik og kanskje huden ikke er på topp, bruker jeg litt dekk-krem og rouge. Leppestift har jeg, det samme med øyenskygge, men jeg får det aldri skikkelig til. Dessuten kler jeg ikke så mye sminke pga de trekkene jeg har, og dermed begrenser det seg selv. Det verste var da jeg skulle gifte meg og ble sminket hos frisøren noen timer før vielsen. Syntes selv jeg så ut som en **** etterpå, og på vei til kirken klarte jeg å gni av meg det meste av det overflødige. (Fikk ingen prøvetime for sminken, bare frisyren, så vi hadde ikke avtalt noe på forhånd, jeg sa bare der og da at jeg ikke ville ha for mye. Lurer på hvordan det hadde blitt hvis jeg ville hatt mer..)

Hvis jeg får barn en gang, vil jeg prøve å stoppe sminkebruk før ungdomsskolen. Ekstrem sminkebruk vil også bli snakket om hvis det blir nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke vet jeg, men i drammen er visst dette fortsatt "in"

Her også!

Jeg begynte med sminke i 10'ende klasse og egentlig aldri brukt veldig mye. (aldri sett ut som om jeg har tryna oppi sminkeskuffen for å si det sånn). Og jeg syns ikke noe om å bruke sminke så tidlig som på barneskolen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Selv begynte jeg å bruke sminke i 8. Før det sminket jeg meg sånn av og til. Bruker bare maskara og lipgloss fortsatt, aldri fundation/brunkrem eller eyeliner.

De fleste begynner vel å sminke seg i 5-6-7. klasse? Eller tar jeg helt feil? Syns det er greit at 10 åringer sminker seg, selv om det ikke bestandig ser like pent ut, så føler de seg kanskje penere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke vet jeg, men i drammen er visst dette fortsatt "in"

Ja, det er veldig "inn" her. Liker det veeeeldig lite. Skikkelig grusomt syns jeg rett og slett det er. Jenter fra 10 og oppover som virkelig ser ut som de har stryna i malingsbøtta, og for ikke og glemme den blonde "pulesveisen".

Jeg har selv aldri brukt sminke. Jeg er 18 nå, og er den eneste i vennekretsen som ikke bruker sminke. Syns det er veldig greit egentlig. Sparer jo endel tid og penger :lol:

Syns ikke noe om småjenter med sminke jeg heller. Ungdomsskolen er vel kanskje den naturlige grensen. Håper bare det er flere som klarer stå imot den brunkremtrynetrenden <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte når jeg var 11 år å eksprimentere med sminke. Da var det snakk om kline sølv lebestift over øye og ramme det hele inn med svart kajal og mascara. Så igrunn ikke så veldig lekkert ut, men jeg syntes selvfølgelig at jeg var kjempe stilig. Og det var jo da alle de andre jentene i klassen begynte å sminke seg også.

Men nå synes jeg det var litt tidlig, men samtidig er det bare sminke og det er normalt at unge jenter intresserer seg for dette. Drømmen er jo å bli "stor". Men skulle jeg satt en alder på det synes jeg 13-14 år er greit. Men det kommer jo ikke til å skje.. Men hvis jeg får en datter en gang skal jeg for enhver pris prøve å unngå at forfengeligheten starter for tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest jannern22

nå er ikke jeg no stor fan av at jenter kliner på seg masse sminke for å se bedre ut... men vil si ungdomsskolen... må bare flire hvis jeg ser noen barneskole jenter som er oversminka, og uheldigvis det skjer... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det inntrykket av at de fleste jenter begynner med sminke i 13 års alderen/da de begynner på ungdomsskolen, for da har de endelig blitt tenåringer. Å bruke sminke er jo på en måte med på å vise at "endelig er jeg ungdom, og kan gjøre litt mer voksne ting".. Jeg er enig i at 13 - 14 åringer som nærmest sminker seg som horer, ikke er særlig pent eller heldig. Men jeg synes at når man har nådd tenårene, så er det greit at de prøver ut litt sminke.

Selv begynte jeg og venninner såvidt med sminke i 7.klasse. Da prøvde vi oss litt med øyeskygge og mascara inni mellom, men ikke noe mer. Men i løpet av ungdomsskoleårene, ble det nok mer og mer sminke og mer og mer til daglig. Det blir som en vane, på en måte..

Jeg synes sminke kan være både gøy og fint - det er da stas å kunne pynte seg opp litt til fine anledninger. Men må også si jeg er litt lei av å bruke sminke, og skulle gjerne ha sluppet det. Men siden jeg har uren hud, klarer jeg ikke å la være. Hadde jeg ikke hatt problemer med huden min, hadde jeg definitivt droppet en del av sminken til daglig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei jeg har en gutt på 15 år som går i 10 kl. i hans klasse begynte noen av jentene å sminke seg i 6-7 kl.

Det var flere ganger dem kom å ringte på hos oss ,som jeg nesten trodde dem hadde fått blåveis.

Det er ikke mye fint syn.

Men når de kom i 8 kl var det flere jenter som begynte med vitt pudder og svart rundt øya (Emo ) sier sønnen min at det heter.

Og dem ser jo syke ut.

Så heller litt sminke enn Emo stil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...