Gå til innhold
Hundesonen.no

Tanker FØR hunden


Mirai

Recommended Posts

Hva tenkte dere om trening før dere fikk hunden i hus og ble bedre kjent med den? Hadde dere bestemt dere for en spesiell treningsmetode? Hvorfor? Trent denne før, var det den eneste du visste om, eller bare likte du teorien?

Jeg tenkte litt på dette i stad. Da jeg skulle få Mona var jeg jo overbevist om at Nordenstam skulle være det store for oss. Stor hund, den trenger man respekt av vettu :P Og hun skulle sist inn og ut av dører, ikke ligge i sofaen, vi skulle ta initiativet til all lek, trening og kos. Den eneste BOKEN jeg hadde lest før jeg fikk hunden var "Full kontroll" av Geir Nordenstam (må forøvrig si at jeg liker mye av det som står der, men langt fra alt) og jeg syntes da at alt jeg leste der virket fornuftig. Leste også alt jeg kom over på nettet, så jeg visste sånn generelt sett hva man skulle gjøre/ikke gjør med valpen.

Så kom hunden i hus, og den ble jo selvfølgelig straffet når den gjorde ting galt. Men det hadde ingen effekt! Tok henne hardere, men det hjalp jo ikke.

Nå i de senere stunder har jeg også lest "Klikkertrening for din hund" og fikk innblikk i ting som aldri ville slått meg ellers. Jeg liker ikke alt i den heller, men det meste.

Jeg tar tak i henne de gangene hun er verst, for å gi tydelig beskjed om at dette her er ikke greit. Men jeg overser henne like mye. Finner vel ut av det etter hvert hva som fungerer best! Er jo førstegangseier.

Jeg ville ha en hund jeg skulle sette krav til. Den skulle gjøre som JEG sa fordi JEG var leder og JEG ville det. Ikke noe godbit tull her i gården! Men etter ting jeg har lest er jeg nokså overbevist om at et lederskap ikke funker på den måte.

Tja, vei ikke heelt hva jeg vil med denne tråden, men lurer liksom litt på om jeg er den eneste som har ombestemt meg angående ting og fått mer kunnskap og aha-opplevelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før vi fikk Tinka leste vi litt om hundetrening osv. Plukket opp ting på dyrenett og fra de alt for tradisjonelle hundebøkene jeg lånte/hadde. Ris og ros til riktig tid var mottoet mitt/vårt, og gjorde hun noe galt så fikk hun meget klar beskjed om det. På noen punkter hjalp det etter en del repetisjoner. Hun sluttet å gå inn i boden selv om hundeforet stod der inne, for vi sa sterkt ifra at det var ikke lov. Men på de tingene vi slet (og som vi fremdeles har litt problemer med) - stjeling av mat, hopping, napping i jakkeermer og riding - ble hun bare verre og mer utspekulert med når vi straffet henne for det. Det hjalp heller ikke å straffe hardere - hun ble på en måte "immun" mot straffen og bare enda verre.

Så, for et år siden omtrent, fikk jeg lest litt ordentlig om klikkertrening, stress og dempende signaler, og jeg bestemte meg for å prøve litt. Når hun red på meg (før hver løpetid har hun hatt en periode hvor hun er stressa og rir) snudde jeg bare ryggen til. Tinka hoppa ned med en gang og begynte å lukte på bakken. Før hadde hun reagert med å ri enda mer, hoppe opp, nappe i jakkeermer, og bli rett og slett helt gang. At det å ignorere fungerte så bra fikk meg til å tenke mye mer over hundeholdet mitt. Jeg kjøpte klikker og begynte å klikke så smått. Det var helt utrolig å se hvor mye bedre hun ble på mange punkter.

Stjeling holder hun fremdeles på med, men hun stjeler ikke like mye nå som det hun gjorde mens vi fremdeles dreiv og tok henne. Og straff og kjefting, det har vi ikke brukt på kjempelenge. Resultatet er en mye mer harmonisk, lykkelig og engasjert hund.

Det jeg angrer mest på når det gjelder måten jeg har behandlet Tinka på (for det er flere ting jeg ville gjort annerledes), er at jeg ikke satte meg bedre inn i forskjellige måter å trene hund på. Det hadde hun fortjent - å få trene klikkertrening helt fra starten av. Men gjort er gjort, neste hund vil jeg forhåpentligvis ikke gjøre så mange feil på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tankene før vi fikk ask i hus..hadde lest mye om trening, da den treningsmetoden et ble til, en mellomting mellom N og Klikker. i ca. ett år hadde "hvordan rase" kvernet rundt i hode mitt. spisshunder dominerte listen, som unntak har vi BC og labrador samt dalmatiner. hade ikke hørt om hverken klikkertrening eller nordenstam. vi ville ha hund som kunne trekke ski, kløve, og ikke trengte umenskeli mye av noe. buhunden passet den beskrivelsen. treningen som valp basertes kun på at når asl la seg ned, roste jeg og etterhvet la jeg på kommandoen. på den måten ble det ikke stilt noe krav, alt var lek og gobiter.slik lærte vi inn de første kommandoene. etterhvert som "vanskelighetsgraden" på øvelsen steg, tok vi det gradvist og viste hunden mer og mer hva jeg ville, uten straff. det kalles korrigering. det driver jeg med enda. treningen har alltid vært basert på forsterkning og korrigering. helt til nå i det siste, da min far har funnet ut at ask klatrer på rangstien. tullball, han er i en vanskelig alder og jeg mener det ikke har noe og gjøre med rangstien. ikke det at min far hører på meg der. :P ask vet hvor hans posisjon i familien er.

er fornøyd med det meste av treningen, jeg kunne lært meg litt mer FØR annskaffelsen, men er ellers fornøyd. skulle ha stolt mer på han som val, og trent mer på å gå løs som mindre. men som sagt før, gjort er gjort

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Nå har jeg jo hatt flere hunder, men jeg har lært av dem alle sammen. Gjorde noe feil hver gang! Før jeg fikk sistemann i hus (Lisa) så visste jeg klart hva hun skulle brukes til, hvilke linjer jeg fikk, og hvordan hennes bruksegenskaper skulle utnyttes. Og planen var å oppdra henne med en konsekvent, men mildere hånd enn jeg har hatt før. Jeg ville ignorere eller irettesette på en mildere måte. Og jeg var veldig opptatt av å passivitetstrene henne, altså ro-trening. Og det har jeg fulgt til punkt og prikke fra dag en. Det eneste jeg ikke har klart å holde er at hun skulle ligge i bur om natta, - hun ligger enten på gulvet eller i senga istedet. Også planla jeg å gå med henne i kobbel MYE de første 4 ukene, men jeg var ikke så flink til det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å lære henne at hennes plass er ved min venstre side, for at hun ikke skulle fly og surre for seg selv. Eneste gangen hun har noe å gjøre på egenhånd er når hun søker etter dummy/fugl. Utenom dette skal hun følge meg. Og jeg tror faktisk at hvis hun ikke får sjansen til å lære seg å stikke av, så er sannsynligheten mindre for at hun stikker enn om man går med hunden løs hele tiden hvor hunden kan stikke når som helst. Dette fikk jeg uansett ikke fuglt opp i den grad jeg hadde planlagt, men synes hun har god kontakt med meg fordet, og hun går ikke noe sted uten fri-kommando.

Hvorfor det egentlig? Lunah gikk veldig mye løs når hu var liten, for å få en bedre innkalling, og en hund som ikke stikker av

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke for å være frekk men, enda en trenings metode diskusjon?! ser du er veldig opptatt av det emnet både her og på canis... greit nok det, men har du ikke fått nok svar på alt du lurer på nå?

jeg trente flere hunder hos Berith Larsen, og jeg tenkte ikke stort på trenings metode, men på hvordan JEG ville trene min hund. Jeg leste alt fra genetikk til hunde adferd, og jeg har alltid hatt tillit til lærern min i hundens adferd: Heidi Jacobsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke en diskusjon om treningsmetoder. Jeg er interessert i å høre andres tanker rundt valg av måten å trene på, og om de har hatt "aha-opplevelser" :cry:

Og grunnen til at jeg spør på flere forskjellige forum (denne tråden her ligger jo forresten bare ett sted?) er fordi det er forskjellige mennesker og forskjellige svar :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fra den dagen jeg har bestemt meg for å få hund og frem til hunden blir hentet så planlegger jeg alt... utgangspunket mitt er å trene på samme måte som jeg har gjort med mine andre hunder og så får vi se om det passer på den nye hunden og. Om det ikke gjer det, så må vi prøve å innhente ny informasjon for å få det beste opplegget for begge parter. Nå er jeg så heldig at jeg har en del venner som er flinke sånn, og de er alltid rede til å diskutere så vi finner ut hva som er best. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke en diskusjon om treningsmetoder. Jeg er interessert i å høre andres tanker rundt valg av måten å trene på, og om de har hatt "aha-opplevelser" :cry:

Og grunnen til at jeg spør på flere forskjellige forum (denne tråden her ligger jo forresten bare ett sted?) er fordi det er forskjellige mennesker og forskjellige svar :cry:

ok, takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenkte på før jeg fikk hunden var kun å drive med positiv forsterkning. Ble inspirert av klikkertrening for din hund. Så kjøpte klikker og sånn. Så ville jeg gjerne gå på utstilling.Bli medlem i hundeklubben.. Og prøve på litt av hvert.

Så kom hunden.. Da måtte alt bare gå best mulig og fungere, og vips. så var alt helt annerledes enn det jeg hadde planlagt. Nordenstam i alle baner, og ikke drive med noe, eller er med i noen klubb.. Hehe, så planene endres fort..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Det begynte jo med at vi fikk en Gordon setter i hus, og av alle i hele familien var det vel bare mamma som hadde peiling på hund. Men det ble mye "taing" av hunden når hun gjorde noe galt, og mye godbiter når vi trente.. Dessverre ble det også endel roping- fra min stefar og mine søstre.. Heldigvis hadde vi en hund med tøff psyke, så hun led ingen nød .. Når jeg fikk Puma hadde jeg i utgangspunktet bestemt meg for å trene veldig positivt, masse ros, godbit/leke osv.. Merket fort at å "ta" han ikke fungerer, han blir bare helt stiv og ser bort. Og da jeg fikk vite mer og mer av oppveksten hans bestemte jeg meg for å gå helt bort fra å ta hunden, overse istedet. Men det er faktisk vanskelig- jeg må innrømme det.. Noen ganger blir man såå sint.. :wink: Men det går bedre og bedre, og jeg føler at hunden trives mer og mer. Roligere har han og blitt. Så det fungerer tydeligvis.. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...