Gå til innhold
Hundesonen.no

Tanker FØR hunden


Mirai

Recommended Posts

Hva tenkte dere om trening før dere fikk hunden i hus og ble bedre kjent med den? Hadde dere bestemt dere for en spesiell treningsmetode? Hvorfor? Trent denne før, var det den eneste du visste om, eller bare likte du teorien?

Jeg tenkte litt på dette i stad. Da jeg skulle få Mona var jeg jo overbevist om at Nordenstam skulle være det store for oss. Stor hund, den trenger man respekt av vettu :P Og hun skulle sist inn og ut av dører, ikke ligge i sofaen, vi skulle ta initiativet til all lek, trening og kos. Den eneste BOKEN jeg hadde lest før jeg fikk hunden var "Full kontroll" av Geir Nordenstam (må forøvrig si at jeg liker mye av det som står der, men langt fra alt) og jeg syntes da at alt jeg leste der virket fornuftig. Leste også alt jeg kom over på nettet, så jeg visste sånn generelt sett hva man skulle gjøre/ikke gjør med valpen.

Så kom hunden i hus, og den ble jo selvfølgelig straffet når den gjorde ting galt. Men det hadde ingen effekt! Tok henne hardere, men det hjalp jo ikke.

Nå i de senere stunder har jeg også lest "Klikkertrening for din hund" og fikk innblikk i ting som aldri ville slått meg ellers. Jeg liker ikke alt i den heller, men det meste.

Jeg tar tak i henne de gangene hun er verst, for å gi tydelig beskjed om at dette her er ikke greit. Men jeg overser henne like mye. Finner vel ut av det etter hvert hva som fungerer best! Er jo førstegangseier.

Jeg ville ha en hund jeg skulle sette krav til. Den skulle gjøre som JEG sa fordi JEG var leder og JEG ville det. Ikke noe godbit tull her i gården! Men etter ting jeg har lest er jeg nokså overbevist om at et lederskap ikke funker på den måte.

Tja, vei ikke heelt hva jeg vil med denne tråden, men lurer liksom litt på om jeg er den eneste som har ombestemt meg angående ting og fått mer kunnskap og aha-opplevelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før vi fikk Tinka leste vi litt om hundetrening osv. Plukket opp ting på dyrenett og fra de alt for tradisjonelle hundebøkene jeg lånte/hadde. Ris og ros til riktig tid var mottoet mitt/vårt, og gjorde hun noe galt så fikk hun meget klar beskjed om det. På noen punkter hjalp det etter en del repetisjoner. Hun sluttet å gå inn i boden selv om hundeforet stod der inne, for vi sa sterkt ifra at det var ikke lov. Men på de tingene vi slet (og som vi fremdeles har litt problemer med) - stjeling av mat, hopping, napping i jakkeermer og riding - ble hun bare verre og mer utspekulert med når vi straffet henne for det. Det hjalp heller ikke å straffe hardere - hun ble på en måte "immun" mot straffen og bare enda verre.

Så, for et år siden omtrent, fikk jeg lest litt ordentlig om klikkertrening, stress og dempende signaler, og jeg bestemte meg for å prøve litt. Når hun red på meg (før hver løpetid har hun hatt en periode hvor hun er stressa og rir) snudde jeg bare ryggen til. Tinka hoppa ned med en gang og begynte å lukte på bakken. Før hadde hun reagert med å ri enda mer, hoppe opp, nappe i jakkeermer, og bli rett og slett helt gang. At det å ignorere fungerte så bra fikk meg til å tenke mye mer over hundeholdet mitt. Jeg kjøpte klikker og begynte å klikke så smått. Det var helt utrolig å se hvor mye bedre hun ble på mange punkter.

Stjeling holder hun fremdeles på med, men hun stjeler ikke like mye nå som det hun gjorde mens vi fremdeles dreiv og tok henne. Og straff og kjefting, det har vi ikke brukt på kjempelenge. Resultatet er en mye mer harmonisk, lykkelig og engasjert hund.

Det jeg angrer mest på når det gjelder måten jeg har behandlet Tinka på (for det er flere ting jeg ville gjort annerledes), er at jeg ikke satte meg bedre inn i forskjellige måter å trene hund på. Det hadde hun fortjent - å få trene klikkertrening helt fra starten av. Men gjort er gjort, neste hund vil jeg forhåpentligvis ikke gjøre så mange feil på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tankene før vi fikk ask i hus..hadde lest mye om trening, da den treningsmetoden et ble til, en mellomting mellom N og Klikker. i ca. ett år hadde "hvordan rase" kvernet rundt i hode mitt. spisshunder dominerte listen, som unntak har vi BC og labrador samt dalmatiner. hade ikke hørt om hverken klikkertrening eller nordenstam. vi ville ha hund som kunne trekke ski, kløve, og ikke trengte umenskeli mye av noe. buhunden passet den beskrivelsen. treningen som valp basertes kun på at når asl la seg ned, roste jeg og etterhvet la jeg på kommandoen. på den måten ble det ikke stilt noe krav, alt var lek og gobiter.slik lærte vi inn de første kommandoene. etterhvert som "vanskelighetsgraden" på øvelsen steg, tok vi det gradvist og viste hunden mer og mer hva jeg ville, uten straff. det kalles korrigering. det driver jeg med enda. treningen har alltid vært basert på forsterkning og korrigering. helt til nå i det siste, da min far har funnet ut at ask klatrer på rangstien. tullball, han er i en vanskelig alder og jeg mener det ikke har noe og gjøre med rangstien. ikke det at min far hører på meg der. :P ask vet hvor hans posisjon i familien er.

er fornøyd med det meste av treningen, jeg kunne lært meg litt mer FØR annskaffelsen, men er ellers fornøyd. skulle ha stolt mer på han som val, og trent mer på å gå løs som mindre. men som sagt før, gjort er gjort

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Nå har jeg jo hatt flere hunder, men jeg har lært av dem alle sammen. Gjorde noe feil hver gang! Før jeg fikk sistemann i hus (Lisa) så visste jeg klart hva hun skulle brukes til, hvilke linjer jeg fikk, og hvordan hennes bruksegenskaper skulle utnyttes. Og planen var å oppdra henne med en konsekvent, men mildere hånd enn jeg har hatt før. Jeg ville ignorere eller irettesette på en mildere måte. Og jeg var veldig opptatt av å passivitetstrene henne, altså ro-trening. Og det har jeg fulgt til punkt og prikke fra dag en. Det eneste jeg ikke har klart å holde er at hun skulle ligge i bur om natta, - hun ligger enten på gulvet eller i senga istedet. Også planla jeg å gå med henne i kobbel MYE de første 4 ukene, men jeg var ikke så flink til det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å lære henne at hennes plass er ved min venstre side, for at hun ikke skulle fly og surre for seg selv. Eneste gangen hun har noe å gjøre på egenhånd er når hun søker etter dummy/fugl. Utenom dette skal hun følge meg. Og jeg tror faktisk at hvis hun ikke får sjansen til å lære seg å stikke av, så er sannsynligheten mindre for at hun stikker enn om man går med hunden løs hele tiden hvor hunden kan stikke når som helst. Dette fikk jeg uansett ikke fuglt opp i den grad jeg hadde planlagt, men synes hun har god kontakt med meg fordet, og hun går ikke noe sted uten fri-kommando.

Hvorfor det egentlig? Lunah gikk veldig mye løs når hu var liten, for å få en bedre innkalling, og en hund som ikke stikker av

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke for å være frekk men, enda en trenings metode diskusjon?! ser du er veldig opptatt av det emnet både her og på canis... greit nok det, men har du ikke fått nok svar på alt du lurer på nå?

jeg trente flere hunder hos Berith Larsen, og jeg tenkte ikke stort på trenings metode, men på hvordan JEG ville trene min hund. Jeg leste alt fra genetikk til hunde adferd, og jeg har alltid hatt tillit til lærern min i hundens adferd: Heidi Jacobsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke en diskusjon om treningsmetoder. Jeg er interessert i å høre andres tanker rundt valg av måten å trene på, og om de har hatt "aha-opplevelser" :cry:

Og grunnen til at jeg spør på flere forskjellige forum (denne tråden her ligger jo forresten bare ett sted?) er fordi det er forskjellige mennesker og forskjellige svar :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fra den dagen jeg har bestemt meg for å få hund og frem til hunden blir hentet så planlegger jeg alt... utgangspunket mitt er å trene på samme måte som jeg har gjort med mine andre hunder og så får vi se om det passer på den nye hunden og. Om det ikke gjer det, så må vi prøve å innhente ny informasjon for å få det beste opplegget for begge parter. Nå er jeg så heldig at jeg har en del venner som er flinke sånn, og de er alltid rede til å diskutere så vi finner ut hva som er best. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke en diskusjon om treningsmetoder. Jeg er interessert i å høre andres tanker rundt valg av måten å trene på, og om de har hatt "aha-opplevelser" :cry:

Og grunnen til at jeg spør på flere forskjellige forum (denne tråden her ligger jo forresten bare ett sted?) er fordi det er forskjellige mennesker og forskjellige svar :cry:

ok, takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenkte på før jeg fikk hunden var kun å drive med positiv forsterkning. Ble inspirert av klikkertrening for din hund. Så kjøpte klikker og sånn. Så ville jeg gjerne gå på utstilling.Bli medlem i hundeklubben.. Og prøve på litt av hvert.

Så kom hunden.. Da måtte alt bare gå best mulig og fungere, og vips. så var alt helt annerledes enn det jeg hadde planlagt. Nordenstam i alle baner, og ikke drive med noe, eller er med i noen klubb.. Hehe, så planene endres fort..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Det begynte jo med at vi fikk en Gordon setter i hus, og av alle i hele familien var det vel bare mamma som hadde peiling på hund. Men det ble mye "taing" av hunden når hun gjorde noe galt, og mye godbiter når vi trente.. Dessverre ble det også endel roping- fra min stefar og mine søstre.. Heldigvis hadde vi en hund med tøff psyke, så hun led ingen nød .. Når jeg fikk Puma hadde jeg i utgangspunktet bestemt meg for å trene veldig positivt, masse ros, godbit/leke osv.. Merket fort at å "ta" han ikke fungerer, han blir bare helt stiv og ser bort. Og da jeg fikk vite mer og mer av oppveksten hans bestemte jeg meg for å gå helt bort fra å ta hunden, overse istedet. Men det er faktisk vanskelig- jeg må innrømme det.. Noen ganger blir man såå sint.. :wink: Men det går bedre og bedre, og jeg føler at hunden trives mer og mer. Roligere har han og blitt. Så det fungerer tydeligvis.. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...