Gå til innhold
Hundesonen.no

Tanker FØR hunden


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Hva tenkte dere om trening før dere fikk hunden i hus og ble bedre kjent med den? Hadde dere bestemt dere for en spesiell treningsmetode? Hvorfor? Trent denne før, var det den eneste du visste om, eller bare likte du teorien?

Jeg tenkte litt på dette i stad. Da jeg skulle få Mona var jeg jo overbevist om at Nordenstam skulle være det store for oss. Stor hund, den trenger man respekt av vettu :P Og hun skulle sist inn og ut av dører, ikke ligge i sofaen, vi skulle ta initiativet til all lek, trening og kos. Den eneste BOKEN jeg hadde lest før jeg fikk hunden var "Full kontroll" av Geir Nordenstam (må forøvrig si at jeg liker mye av det som står der, men langt fra alt) og jeg syntes da at alt jeg leste der virket fornuftig. Leste også alt jeg kom over på nettet, så jeg visste sånn generelt sett hva man skulle gjøre/ikke gjør med valpen.

Så kom hunden i hus, og den ble jo selvfølgelig straffet når den gjorde ting galt. Men det hadde ingen effekt! Tok henne hardere, men det hjalp jo ikke.

Nå i de senere stunder har jeg også lest "Klikkertrening for din hund" og fikk innblikk i ting som aldri ville slått meg ellers. Jeg liker ikke alt i den heller, men det meste.

Jeg tar tak i henne de gangene hun er verst, for å gi tydelig beskjed om at dette her er ikke greit. Men jeg overser henne like mye. Finner vel ut av det etter hvert hva som fungerer best! Er jo førstegangseier.

Jeg ville ha en hund jeg skulle sette krav til. Den skulle gjøre som JEG sa fordi JEG var leder og JEG ville det. Ikke noe godbit tull her i gården! Men etter ting jeg har lest er jeg nokså overbevist om at et lederskap ikke funker på den måte.

Tja, vei ikke heelt hva jeg vil med denne tråden, men lurer liksom litt på om jeg er den eneste som har ombestemt meg angående ting og fått mer kunnskap og aha-opplevelser.

Skrevet

Før vi fikk Tinka leste vi litt om hundetrening osv. Plukket opp ting på dyrenett og fra de alt for tradisjonelle hundebøkene jeg lånte/hadde. Ris og ros til riktig tid var mottoet mitt/vårt, og gjorde hun noe galt så fikk hun meget klar beskjed om det. På noen punkter hjalp det etter en del repetisjoner. Hun sluttet å gå inn i boden selv om hundeforet stod der inne, for vi sa sterkt ifra at det var ikke lov. Men på de tingene vi slet (og som vi fremdeles har litt problemer med) - stjeling av mat, hopping, napping i jakkeermer og riding - ble hun bare verre og mer utspekulert med når vi straffet henne for det. Det hjalp heller ikke å straffe hardere - hun ble på en måte "immun" mot straffen og bare enda verre.

Så, for et år siden omtrent, fikk jeg lest litt ordentlig om klikkertrening, stress og dempende signaler, og jeg bestemte meg for å prøve litt. Når hun red på meg (før hver løpetid har hun hatt en periode hvor hun er stressa og rir) snudde jeg bare ryggen til. Tinka hoppa ned med en gang og begynte å lukte på bakken. Før hadde hun reagert med å ri enda mer, hoppe opp, nappe i jakkeermer, og bli rett og slett helt gang. At det å ignorere fungerte så bra fikk meg til å tenke mye mer over hundeholdet mitt. Jeg kjøpte klikker og begynte å klikke så smått. Det var helt utrolig å se hvor mye bedre hun ble på mange punkter.

Stjeling holder hun fremdeles på med, men hun stjeler ikke like mye nå som det hun gjorde mens vi fremdeles dreiv og tok henne. Og straff og kjefting, det har vi ikke brukt på kjempelenge. Resultatet er en mye mer harmonisk, lykkelig og engasjert hund.

Det jeg angrer mest på når det gjelder måten jeg har behandlet Tinka på (for det er flere ting jeg ville gjort annerledes), er at jeg ikke satte meg bedre inn i forskjellige måter å trene hund på. Det hadde hun fortjent - å få trene klikkertrening helt fra starten av. Men gjort er gjort, neste hund vil jeg forhåpentligvis ikke gjøre så mange feil på...

Skrevet

tankene før vi fikk ask i hus..hadde lest mye om trening, da den treningsmetoden et ble til, en mellomting mellom N og Klikker. i ca. ett år hadde "hvordan rase" kvernet rundt i hode mitt. spisshunder dominerte listen, som unntak har vi BC og labrador samt dalmatiner. hade ikke hørt om hverken klikkertrening eller nordenstam. vi ville ha hund som kunne trekke ski, kløve, og ikke trengte umenskeli mye av noe. buhunden passet den beskrivelsen. treningen som valp basertes kun på at når asl la seg ned, roste jeg og etterhvet la jeg på kommandoen. på den måten ble det ikke stilt noe krav, alt var lek og gobiter.slik lærte vi inn de første kommandoene. etterhvert som "vanskelighetsgraden" på øvelsen steg, tok vi det gradvist og viste hunden mer og mer hva jeg ville, uten straff. det kalles korrigering. det driver jeg med enda. treningen har alltid vært basert på forsterkning og korrigering. helt til nå i det siste, da min far har funnet ut at ask klatrer på rangstien. tullball, han er i en vanskelig alder og jeg mener det ikke har noe og gjøre med rangstien. ikke det at min far hører på meg der. :P ask vet hvor hans posisjon i familien er.

er fornøyd med det meste av treningen, jeg kunne lært meg litt mer FØR annskaffelsen, men er ellers fornøyd. skulle ha stolt mer på han som val, og trent mer på å gå løs som mindre. men som sagt før, gjort er gjort

Skrevet

Tja. Nå har jeg jo hatt flere hunder, men jeg har lært av dem alle sammen. Gjorde noe feil hver gang! Før jeg fikk sistemann i hus (Lisa) så visste jeg klart hva hun skulle brukes til, hvilke linjer jeg fikk, og hvordan hennes bruksegenskaper skulle utnyttes. Og planen var å oppdra henne med en konsekvent, men mildere hånd enn jeg har hatt før. Jeg ville ignorere eller irettesette på en mildere måte. Og jeg var veldig opptatt av å passivitetstrene henne, altså ro-trening. Og det har jeg fulgt til punkt og prikke fra dag en. Det eneste jeg ikke har klart å holde er at hun skulle ligge i bur om natta, - hun ligger enten på gulvet eller i senga istedet. Også planla jeg å gå med henne i kobbel MYE de første 4 ukene, men jeg var ikke så flink til det :P

Skrevet
Også planla jeg å gå med henne i kobbel MYE de første 4 ukene, men jeg var ikke så flink til det :P

Hvorfor det egentlig? Lunah gikk veldig mye løs når hu var liten, for å få en bedre innkalling, og en hund som ikke stikker av

Skrevet

For å lære henne at hennes plass er ved min venstre side, for at hun ikke skulle fly og surre for seg selv. Eneste gangen hun har noe å gjøre på egenhånd er når hun søker etter dummy/fugl. Utenom dette skal hun følge meg. Og jeg tror faktisk at hvis hun ikke får sjansen til å lære seg å stikke av, så er sannsynligheten mindre for at hun stikker enn om man går med hunden løs hele tiden hvor hunden kan stikke når som helst. Dette fikk jeg uansett ikke fuglt opp i den grad jeg hadde planlagt, men synes hun har god kontakt med meg fordet, og hun går ikke noe sted uten fri-kommando.

Hvorfor det egentlig? Lunah gikk veldig mye løs når hu var liten, for å få en bedre innkalling, og en hund som ikke stikker av

Skrevet

ikke for å være frekk men, enda en trenings metode diskusjon?! ser du er veldig opptatt av det emnet både her og på canis... greit nok det, men har du ikke fått nok svar på alt du lurer på nå?

jeg trente flere hunder hos Berith Larsen, og jeg tenkte ikke stort på trenings metode, men på hvordan JEG ville trene min hund. Jeg leste alt fra genetikk til hunde adferd, og jeg har alltid hatt tillit til lærern min i hundens adferd: Heidi Jacobsen.

Skrevet

Dette er ikke en diskusjon om treningsmetoder. Jeg er interessert i å høre andres tanker rundt valg av måten å trene på, og om de har hatt "aha-opplevelser" :cry:

Og grunnen til at jeg spør på flere forskjellige forum (denne tråden her ligger jo forresten bare ett sted?) er fordi det er forskjellige mennesker og forskjellige svar :cry:

Skrevet

fra den dagen jeg har bestemt meg for å få hund og frem til hunden blir hentet så planlegger jeg alt... utgangspunket mitt er å trene på samme måte som jeg har gjort med mine andre hunder og så får vi se om det passer på den nye hunden og. Om det ikke gjer det, så må vi prøve å innhente ny informasjon for å få det beste opplegget for begge parter. Nå er jeg så heldig at jeg har en del venner som er flinke sånn, og de er alltid rede til å diskutere så vi finner ut hva som er best. :cry:

Skrevet
Dette er ikke en diskusjon om treningsmetoder. Jeg er interessert i å høre andres tanker rundt valg av måten å trene på, og om de har hatt "aha-opplevelser" :cry:

Og grunnen til at jeg spør på flere forskjellige forum (denne tråden her ligger jo forresten bare ett sted?) er fordi det er forskjellige mennesker og forskjellige svar :cry:

ok, takk for svar!

Skrevet

Det jeg tenkte på før jeg fikk hunden var kun å drive med positiv forsterkning. Ble inspirert av klikkertrening for din hund. Så kjøpte klikker og sånn. Så ville jeg gjerne gå på utstilling.Bli medlem i hundeklubben.. Og prøve på litt av hvert.

Så kom hunden.. Da måtte alt bare gå best mulig og fungere, og vips. så var alt helt annerledes enn det jeg hadde planlagt. Nordenstam i alle baner, og ikke drive med noe, eller er med i noen klubb.. Hehe, så planene endres fort..

Skrevet

Vel.. Det begynte jo med at vi fikk en Gordon setter i hus, og av alle i hele familien var det vel bare mamma som hadde peiling på hund. Men det ble mye "taing" av hunden når hun gjorde noe galt, og mye godbiter når vi trente.. Dessverre ble det også endel roping- fra min stefar og mine søstre.. Heldigvis hadde vi en hund med tøff psyke, så hun led ingen nød .. Når jeg fikk Puma hadde jeg i utgangspunktet bestemt meg for å trene veldig positivt, masse ros, godbit/leke osv.. Merket fort at å "ta" han ikke fungerer, han blir bare helt stiv og ser bort. Og da jeg fikk vite mer og mer av oppveksten hans bestemte jeg meg for å gå helt bort fra å ta hunden, overse istedet. Men det er faktisk vanskelig- jeg må innrømme det.. Noen ganger blir man såå sint.. :wink: Men det går bedre og bedre, og jeg føler at hunden trives mer og mer. Roligere har han og blitt. Så det fungerer tydeligvis.. :cry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...