Gå til innhold
Hundesonen.no

Tanker FØR hunden


Mirai

Recommended Posts

Hva tenkte dere om trening før dere fikk hunden i hus og ble bedre kjent med den? Hadde dere bestemt dere for en spesiell treningsmetode? Hvorfor? Trent denne før, var det den eneste du visste om, eller bare likte du teorien?

Jeg tenkte litt på dette i stad. Da jeg skulle få Mona var jeg jo overbevist om at Nordenstam skulle være det store for oss. Stor hund, den trenger man respekt av vettu :P Og hun skulle sist inn og ut av dører, ikke ligge i sofaen, vi skulle ta initiativet til all lek, trening og kos. Den eneste BOKEN jeg hadde lest før jeg fikk hunden var "Full kontroll" av Geir Nordenstam (må forøvrig si at jeg liker mye av det som står der, men langt fra alt) og jeg syntes da at alt jeg leste der virket fornuftig. Leste også alt jeg kom over på nettet, så jeg visste sånn generelt sett hva man skulle gjøre/ikke gjør med valpen.

Så kom hunden i hus, og den ble jo selvfølgelig straffet når den gjorde ting galt. Men det hadde ingen effekt! Tok henne hardere, men det hjalp jo ikke.

Nå i de senere stunder har jeg også lest "Klikkertrening for din hund" og fikk innblikk i ting som aldri ville slått meg ellers. Jeg liker ikke alt i den heller, men det meste.

Jeg tar tak i henne de gangene hun er verst, for å gi tydelig beskjed om at dette her er ikke greit. Men jeg overser henne like mye. Finner vel ut av det etter hvert hva som fungerer best! Er jo førstegangseier.

Jeg ville ha en hund jeg skulle sette krav til. Den skulle gjøre som JEG sa fordi JEG var leder og JEG ville det. Ikke noe godbit tull her i gården! Men etter ting jeg har lest er jeg nokså overbevist om at et lederskap ikke funker på den måte.

Tja, vei ikke heelt hva jeg vil med denne tråden, men lurer liksom litt på om jeg er den eneste som har ombestemt meg angående ting og fått mer kunnskap og aha-opplevelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før vi fikk Tinka leste vi litt om hundetrening osv. Plukket opp ting på dyrenett og fra de alt for tradisjonelle hundebøkene jeg lånte/hadde. Ris og ros til riktig tid var mottoet mitt/vårt, og gjorde hun noe galt så fikk hun meget klar beskjed om det. På noen punkter hjalp det etter en del repetisjoner. Hun sluttet å gå inn i boden selv om hundeforet stod der inne, for vi sa sterkt ifra at det var ikke lov. Men på de tingene vi slet (og som vi fremdeles har litt problemer med) - stjeling av mat, hopping, napping i jakkeermer og riding - ble hun bare verre og mer utspekulert med når vi straffet henne for det. Det hjalp heller ikke å straffe hardere - hun ble på en måte "immun" mot straffen og bare enda verre.

Så, for et år siden omtrent, fikk jeg lest litt ordentlig om klikkertrening, stress og dempende signaler, og jeg bestemte meg for å prøve litt. Når hun red på meg (før hver løpetid har hun hatt en periode hvor hun er stressa og rir) snudde jeg bare ryggen til. Tinka hoppa ned med en gang og begynte å lukte på bakken. Før hadde hun reagert med å ri enda mer, hoppe opp, nappe i jakkeermer, og bli rett og slett helt gang. At det å ignorere fungerte så bra fikk meg til å tenke mye mer over hundeholdet mitt. Jeg kjøpte klikker og begynte å klikke så smått. Det var helt utrolig å se hvor mye bedre hun ble på mange punkter.

Stjeling holder hun fremdeles på med, men hun stjeler ikke like mye nå som det hun gjorde mens vi fremdeles dreiv og tok henne. Og straff og kjefting, det har vi ikke brukt på kjempelenge. Resultatet er en mye mer harmonisk, lykkelig og engasjert hund.

Det jeg angrer mest på når det gjelder måten jeg har behandlet Tinka på (for det er flere ting jeg ville gjort annerledes), er at jeg ikke satte meg bedre inn i forskjellige måter å trene hund på. Det hadde hun fortjent - å få trene klikkertrening helt fra starten av. Men gjort er gjort, neste hund vil jeg forhåpentligvis ikke gjøre så mange feil på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tankene før vi fikk ask i hus..hadde lest mye om trening, da den treningsmetoden et ble til, en mellomting mellom N og Klikker. i ca. ett år hadde "hvordan rase" kvernet rundt i hode mitt. spisshunder dominerte listen, som unntak har vi BC og labrador samt dalmatiner. hade ikke hørt om hverken klikkertrening eller nordenstam. vi ville ha hund som kunne trekke ski, kløve, og ikke trengte umenskeli mye av noe. buhunden passet den beskrivelsen. treningen som valp basertes kun på at når asl la seg ned, roste jeg og etterhvet la jeg på kommandoen. på den måten ble det ikke stilt noe krav, alt var lek og gobiter.slik lærte vi inn de første kommandoene. etterhvert som "vanskelighetsgraden" på øvelsen steg, tok vi det gradvist og viste hunden mer og mer hva jeg ville, uten straff. det kalles korrigering. det driver jeg med enda. treningen har alltid vært basert på forsterkning og korrigering. helt til nå i det siste, da min far har funnet ut at ask klatrer på rangstien. tullball, han er i en vanskelig alder og jeg mener det ikke har noe og gjøre med rangstien. ikke det at min far hører på meg der. :P ask vet hvor hans posisjon i familien er.

er fornøyd med det meste av treningen, jeg kunne lært meg litt mer FØR annskaffelsen, men er ellers fornøyd. skulle ha stolt mer på han som val, og trent mer på å gå løs som mindre. men som sagt før, gjort er gjort

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Nå har jeg jo hatt flere hunder, men jeg har lært av dem alle sammen. Gjorde noe feil hver gang! Før jeg fikk sistemann i hus (Lisa) så visste jeg klart hva hun skulle brukes til, hvilke linjer jeg fikk, og hvordan hennes bruksegenskaper skulle utnyttes. Og planen var å oppdra henne med en konsekvent, men mildere hånd enn jeg har hatt før. Jeg ville ignorere eller irettesette på en mildere måte. Og jeg var veldig opptatt av å passivitetstrene henne, altså ro-trening. Og det har jeg fulgt til punkt og prikke fra dag en. Det eneste jeg ikke har klart å holde er at hun skulle ligge i bur om natta, - hun ligger enten på gulvet eller i senga istedet. Også planla jeg å gå med henne i kobbel MYE de første 4 ukene, men jeg var ikke så flink til det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å lære henne at hennes plass er ved min venstre side, for at hun ikke skulle fly og surre for seg selv. Eneste gangen hun har noe å gjøre på egenhånd er når hun søker etter dummy/fugl. Utenom dette skal hun følge meg. Og jeg tror faktisk at hvis hun ikke får sjansen til å lære seg å stikke av, så er sannsynligheten mindre for at hun stikker enn om man går med hunden løs hele tiden hvor hunden kan stikke når som helst. Dette fikk jeg uansett ikke fuglt opp i den grad jeg hadde planlagt, men synes hun har god kontakt med meg fordet, og hun går ikke noe sted uten fri-kommando.

Hvorfor det egentlig? Lunah gikk veldig mye løs når hu var liten, for å få en bedre innkalling, og en hund som ikke stikker av

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke for å være frekk men, enda en trenings metode diskusjon?! ser du er veldig opptatt av det emnet både her og på canis... greit nok det, men har du ikke fått nok svar på alt du lurer på nå?

jeg trente flere hunder hos Berith Larsen, og jeg tenkte ikke stort på trenings metode, men på hvordan JEG ville trene min hund. Jeg leste alt fra genetikk til hunde adferd, og jeg har alltid hatt tillit til lærern min i hundens adferd: Heidi Jacobsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke en diskusjon om treningsmetoder. Jeg er interessert i å høre andres tanker rundt valg av måten å trene på, og om de har hatt "aha-opplevelser" :cry:

Og grunnen til at jeg spør på flere forskjellige forum (denne tråden her ligger jo forresten bare ett sted?) er fordi det er forskjellige mennesker og forskjellige svar :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fra den dagen jeg har bestemt meg for å få hund og frem til hunden blir hentet så planlegger jeg alt... utgangspunket mitt er å trene på samme måte som jeg har gjort med mine andre hunder og så får vi se om det passer på den nye hunden og. Om det ikke gjer det, så må vi prøve å innhente ny informasjon for å få det beste opplegget for begge parter. Nå er jeg så heldig at jeg har en del venner som er flinke sånn, og de er alltid rede til å diskutere så vi finner ut hva som er best. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke en diskusjon om treningsmetoder. Jeg er interessert i å høre andres tanker rundt valg av måten å trene på, og om de har hatt "aha-opplevelser" :cry:

Og grunnen til at jeg spør på flere forskjellige forum (denne tråden her ligger jo forresten bare ett sted?) er fordi det er forskjellige mennesker og forskjellige svar :cry:

ok, takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenkte på før jeg fikk hunden var kun å drive med positiv forsterkning. Ble inspirert av klikkertrening for din hund. Så kjøpte klikker og sånn. Så ville jeg gjerne gå på utstilling.Bli medlem i hundeklubben.. Og prøve på litt av hvert.

Så kom hunden.. Da måtte alt bare gå best mulig og fungere, og vips. så var alt helt annerledes enn det jeg hadde planlagt. Nordenstam i alle baner, og ikke drive med noe, eller er med i noen klubb.. Hehe, så planene endres fort..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Det begynte jo med at vi fikk en Gordon setter i hus, og av alle i hele familien var det vel bare mamma som hadde peiling på hund. Men det ble mye "taing" av hunden når hun gjorde noe galt, og mye godbiter når vi trente.. Dessverre ble det også endel roping- fra min stefar og mine søstre.. Heldigvis hadde vi en hund med tøff psyke, så hun led ingen nød .. Når jeg fikk Puma hadde jeg i utgangspunktet bestemt meg for å trene veldig positivt, masse ros, godbit/leke osv.. Merket fort at å "ta" han ikke fungerer, han blir bare helt stiv og ser bort. Og da jeg fikk vite mer og mer av oppveksten hans bestemte jeg meg for å gå helt bort fra å ta hunden, overse istedet. Men det er faktisk vanskelig- jeg må innrømme det.. Noen ganger blir man såå sint.. :wink: Men det går bedre og bedre, og jeg føler at hunden trives mer og mer. Roligere har han og blitt. Så det fungerer tydeligvis.. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...