Gå til innhold
Hundesonen.no

Tanker FØR hunden


Mirai

Recommended Posts

Hva tenkte dere om trening før dere fikk hunden i hus og ble bedre kjent med den? Hadde dere bestemt dere for en spesiell treningsmetode? Hvorfor? Trent denne før, var det den eneste du visste om, eller bare likte du teorien?

Jeg tenkte litt på dette i stad. Da jeg skulle få Mona var jeg jo overbevist om at Nordenstam skulle være det store for oss. Stor hund, den trenger man respekt av vettu :P Og hun skulle sist inn og ut av dører, ikke ligge i sofaen, vi skulle ta initiativet til all lek, trening og kos. Den eneste BOKEN jeg hadde lest før jeg fikk hunden var "Full kontroll" av Geir Nordenstam (må forøvrig si at jeg liker mye av det som står der, men langt fra alt) og jeg syntes da at alt jeg leste der virket fornuftig. Leste også alt jeg kom over på nettet, så jeg visste sånn generelt sett hva man skulle gjøre/ikke gjør med valpen.

Så kom hunden i hus, og den ble jo selvfølgelig straffet når den gjorde ting galt. Men det hadde ingen effekt! Tok henne hardere, men det hjalp jo ikke.

Nå i de senere stunder har jeg også lest "Klikkertrening for din hund" og fikk innblikk i ting som aldri ville slått meg ellers. Jeg liker ikke alt i den heller, men det meste.

Jeg tar tak i henne de gangene hun er verst, for å gi tydelig beskjed om at dette her er ikke greit. Men jeg overser henne like mye. Finner vel ut av det etter hvert hva som fungerer best! Er jo førstegangseier.

Jeg ville ha en hund jeg skulle sette krav til. Den skulle gjøre som JEG sa fordi JEG var leder og JEG ville det. Ikke noe godbit tull her i gården! Men etter ting jeg har lest er jeg nokså overbevist om at et lederskap ikke funker på den måte.

Tja, vei ikke heelt hva jeg vil med denne tråden, men lurer liksom litt på om jeg er den eneste som har ombestemt meg angående ting og fått mer kunnskap og aha-opplevelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før vi fikk Tinka leste vi litt om hundetrening osv. Plukket opp ting på dyrenett og fra de alt for tradisjonelle hundebøkene jeg lånte/hadde. Ris og ros til riktig tid var mottoet mitt/vårt, og gjorde hun noe galt så fikk hun meget klar beskjed om det. På noen punkter hjalp det etter en del repetisjoner. Hun sluttet å gå inn i boden selv om hundeforet stod der inne, for vi sa sterkt ifra at det var ikke lov. Men på de tingene vi slet (og som vi fremdeles har litt problemer med) - stjeling av mat, hopping, napping i jakkeermer og riding - ble hun bare verre og mer utspekulert med når vi straffet henne for det. Det hjalp heller ikke å straffe hardere - hun ble på en måte "immun" mot straffen og bare enda verre.

Så, for et år siden omtrent, fikk jeg lest litt ordentlig om klikkertrening, stress og dempende signaler, og jeg bestemte meg for å prøve litt. Når hun red på meg (før hver løpetid har hun hatt en periode hvor hun er stressa og rir) snudde jeg bare ryggen til. Tinka hoppa ned med en gang og begynte å lukte på bakken. Før hadde hun reagert med å ri enda mer, hoppe opp, nappe i jakkeermer, og bli rett og slett helt gang. At det å ignorere fungerte så bra fikk meg til å tenke mye mer over hundeholdet mitt. Jeg kjøpte klikker og begynte å klikke så smått. Det var helt utrolig å se hvor mye bedre hun ble på mange punkter.

Stjeling holder hun fremdeles på med, men hun stjeler ikke like mye nå som det hun gjorde mens vi fremdeles dreiv og tok henne. Og straff og kjefting, det har vi ikke brukt på kjempelenge. Resultatet er en mye mer harmonisk, lykkelig og engasjert hund.

Det jeg angrer mest på når det gjelder måten jeg har behandlet Tinka på (for det er flere ting jeg ville gjort annerledes), er at jeg ikke satte meg bedre inn i forskjellige måter å trene hund på. Det hadde hun fortjent - å få trene klikkertrening helt fra starten av. Men gjort er gjort, neste hund vil jeg forhåpentligvis ikke gjøre så mange feil på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tankene før vi fikk ask i hus..hadde lest mye om trening, da den treningsmetoden et ble til, en mellomting mellom N og Klikker. i ca. ett år hadde "hvordan rase" kvernet rundt i hode mitt. spisshunder dominerte listen, som unntak har vi BC og labrador samt dalmatiner. hade ikke hørt om hverken klikkertrening eller nordenstam. vi ville ha hund som kunne trekke ski, kløve, og ikke trengte umenskeli mye av noe. buhunden passet den beskrivelsen. treningen som valp basertes kun på at når asl la seg ned, roste jeg og etterhvet la jeg på kommandoen. på den måten ble det ikke stilt noe krav, alt var lek og gobiter.slik lærte vi inn de første kommandoene. etterhvert som "vanskelighetsgraden" på øvelsen steg, tok vi det gradvist og viste hunden mer og mer hva jeg ville, uten straff. det kalles korrigering. det driver jeg med enda. treningen har alltid vært basert på forsterkning og korrigering. helt til nå i det siste, da min far har funnet ut at ask klatrer på rangstien. tullball, han er i en vanskelig alder og jeg mener det ikke har noe og gjøre med rangstien. ikke det at min far hører på meg der. :P ask vet hvor hans posisjon i familien er.

er fornøyd med det meste av treningen, jeg kunne lært meg litt mer FØR annskaffelsen, men er ellers fornøyd. skulle ha stolt mer på han som val, og trent mer på å gå løs som mindre. men som sagt før, gjort er gjort

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Nå har jeg jo hatt flere hunder, men jeg har lært av dem alle sammen. Gjorde noe feil hver gang! Før jeg fikk sistemann i hus (Lisa) så visste jeg klart hva hun skulle brukes til, hvilke linjer jeg fikk, og hvordan hennes bruksegenskaper skulle utnyttes. Og planen var å oppdra henne med en konsekvent, men mildere hånd enn jeg har hatt før. Jeg ville ignorere eller irettesette på en mildere måte. Og jeg var veldig opptatt av å passivitetstrene henne, altså ro-trening. Og det har jeg fulgt til punkt og prikke fra dag en. Det eneste jeg ikke har klart å holde er at hun skulle ligge i bur om natta, - hun ligger enten på gulvet eller i senga istedet. Også planla jeg å gå med henne i kobbel MYE de første 4 ukene, men jeg var ikke så flink til det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å lære henne at hennes plass er ved min venstre side, for at hun ikke skulle fly og surre for seg selv. Eneste gangen hun har noe å gjøre på egenhånd er når hun søker etter dummy/fugl. Utenom dette skal hun følge meg. Og jeg tror faktisk at hvis hun ikke får sjansen til å lære seg å stikke av, så er sannsynligheten mindre for at hun stikker enn om man går med hunden løs hele tiden hvor hunden kan stikke når som helst. Dette fikk jeg uansett ikke fuglt opp i den grad jeg hadde planlagt, men synes hun har god kontakt med meg fordet, og hun går ikke noe sted uten fri-kommando.

Hvorfor det egentlig? Lunah gikk veldig mye løs når hu var liten, for å få en bedre innkalling, og en hund som ikke stikker av

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke for å være frekk men, enda en trenings metode diskusjon?! ser du er veldig opptatt av det emnet både her og på canis... greit nok det, men har du ikke fått nok svar på alt du lurer på nå?

jeg trente flere hunder hos Berith Larsen, og jeg tenkte ikke stort på trenings metode, men på hvordan JEG ville trene min hund. Jeg leste alt fra genetikk til hunde adferd, og jeg har alltid hatt tillit til lærern min i hundens adferd: Heidi Jacobsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke en diskusjon om treningsmetoder. Jeg er interessert i å høre andres tanker rundt valg av måten å trene på, og om de har hatt "aha-opplevelser" :cry:

Og grunnen til at jeg spør på flere forskjellige forum (denne tråden her ligger jo forresten bare ett sted?) er fordi det er forskjellige mennesker og forskjellige svar :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fra den dagen jeg har bestemt meg for å få hund og frem til hunden blir hentet så planlegger jeg alt... utgangspunket mitt er å trene på samme måte som jeg har gjort med mine andre hunder og så får vi se om det passer på den nye hunden og. Om det ikke gjer det, så må vi prøve å innhente ny informasjon for å få det beste opplegget for begge parter. Nå er jeg så heldig at jeg har en del venner som er flinke sånn, og de er alltid rede til å diskutere så vi finner ut hva som er best. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke en diskusjon om treningsmetoder. Jeg er interessert i å høre andres tanker rundt valg av måten å trene på, og om de har hatt "aha-opplevelser" :cry:

Og grunnen til at jeg spør på flere forskjellige forum (denne tråden her ligger jo forresten bare ett sted?) er fordi det er forskjellige mennesker og forskjellige svar :cry:

ok, takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenkte på før jeg fikk hunden var kun å drive med positiv forsterkning. Ble inspirert av klikkertrening for din hund. Så kjøpte klikker og sånn. Så ville jeg gjerne gå på utstilling.Bli medlem i hundeklubben.. Og prøve på litt av hvert.

Så kom hunden.. Da måtte alt bare gå best mulig og fungere, og vips. så var alt helt annerledes enn det jeg hadde planlagt. Nordenstam i alle baner, og ikke drive med noe, eller er med i noen klubb.. Hehe, så planene endres fort..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Det begynte jo med at vi fikk en Gordon setter i hus, og av alle i hele familien var det vel bare mamma som hadde peiling på hund. Men det ble mye "taing" av hunden når hun gjorde noe galt, og mye godbiter når vi trente.. Dessverre ble det også endel roping- fra min stefar og mine søstre.. Heldigvis hadde vi en hund med tøff psyke, så hun led ingen nød .. Når jeg fikk Puma hadde jeg i utgangspunktet bestemt meg for å trene veldig positivt, masse ros, godbit/leke osv.. Merket fort at å "ta" han ikke fungerer, han blir bare helt stiv og ser bort. Og da jeg fikk vite mer og mer av oppveksten hans bestemte jeg meg for å gå helt bort fra å ta hunden, overse istedet. Men det er faktisk vanskelig- jeg må innrømme det.. Noen ganger blir man såå sint.. :wink: Men det går bedre og bedre, og jeg føler at hunden trives mer og mer. Roligere har han og blitt. Så det fungerer tydeligvis.. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...