Gå til innhold
Hundesonen.no

Dreit meg ut igjen..ÅHR!


Inustaff

Recommended Posts

Så gikk det åt helve*e igjen...

En hund kom hit,for at den egentlig skulle leveres hjem til eieren,siden vi skulle den veien.

Skulle leveres da kjøper,en bekjent av meg ikke taklet ham.Han ble anskaffet til tross for mine advarsler.

Jeg var sikker på at kjøper ikke ville orke rasen sånn generelt,da vedkommende ikke taklet langt enklere hunder med mindre aktivitetsbehov osv.

Likevel ble hunden "kjøpt" Og det endte opp med kryping til meg da jeg hadde rett...

Mer rett enn hva jeg i ettertid skulle ønske egentlig.

Hunden var ikke ivaretatt hos den egoistiske eieren,og meg og min lille hjerne og bløte hjerte syntes synd på hunden og ba mannen om å få beholde den...For den var jo ikke et problem for oss.

På landet bor vi,og ikke mye folk her..Skogen for oss selv hver dag...Stort sett hvertfall.

Så det kan ta tid før man får sett hvordan en hund faktisk er mot folk..

I tillegg til at man skal ha en hund noen dager før man faktisk merker at den er syk.

Joda..Snill og grei,og roligheten selv.Faktisk så rolig at det grenser til iskald er hunden.Han virker gammel,sløv og ikke lykkelig.Men elsker å leke med oss...

Men å treffe på folk,da skal de spises.Helt uprovosert hopper hunden opp mot passerende mennesker..For å tygge.

Han kommer ikke langt..For han blir holdt av ei dame som ikke stoler på en hund i verden,og ihvertfall ikke om de kommer fra møkkafolk som har gitt F!

Dama,eller jenta...blir skeptisk..Hunden er blitt varm i trøya,og våkner til live som det han er!

Hun føler at det begynner å bli en stygg vane og ende opp med hunder som ingen andre orker,men som de lyver om og som blir fremstillt som noe annet.Jeg merker at det er annerledes.Egentlig fortere enn jeg reagerer.DUM DUM DUM!!!!

Dum som et brød.Og til dyrlegen gikk vi..For hunden viste tegn på sykdom,så det måtte han stakkar ikke gå med,og jenta ville ikke egentlig betale maaaange tusen for en hund med sykdommer.

Dyrlegen fant...men ikke nok,og mer skulle sjekkes!

Eier ble kontaktet angående hunden,den løgnaktige annonsen,og temperamentet.

Eier visste visst ikke?!Kanskje ikke så rart da eier ikke kjente hunden...

Det endte opp med avtale om tilbakelevering av hund,da mannen i huset satt foten ned og sa :

"Nå må du våkne å slutte å tvile på deg selv,og gjøre feil du egentlig ser komme..Det er slutt på å ta over møkka til andre mennesker,betale tusener i veterinær,bli knyttet til hunden,og ende opp med avliving pga dårlig gemytt/mangel på sosialisering!"

Jenta prøvde seg..Snill med henne.Men ikke å ha ute bland folk...og han kunne passere de få gamle menneskene i skogen om han bare hadde en leke å se på...Så jenta mente at hunden fortjente en sjanse.

Mannen sa nei,og alle vennene til jenta sa nei.Det ble for dumt.Denne fella hadde vi vært i før.

Eieren møtte ikke til avtale,og ringte ikke heller.Tilslutt ble det kontakt,og talen var klar,etter mye grining og frem og tilbake.Hent hunden din!Vi kan ikke ha den,vi kan ikke betale masse penger for en syk og sprø hund.

Eieren ville ikke hente den eller ha den tilbake...og vi fikk beskjed om å avlive hunden for eier.

Dette skulle eier betale for,så eier ble møtt for å betale.

Dette var Søndag.Jeg lurte på om eier ikke ville angre på å ikke si adjø til hunden sin,for eier ville nemlig ikke si adjø.

Eier gråt i flere omganger over flere dager..likevel ingenting noengang tydet på at eier hadde brydd seg om hunden.

Eier gråt for å manipulere oss,slik jeg følte det.Eier ville styre oss til å gjøre egen drittjobb som skulle vært gjort for lenge siden.Vi fikk oppskrift og ble befalt om hva vi skulle gjøre og ikke gjøre.

Det værste var at jeg fikk eier med meg til bilen for å si adjø til hunden.Da fikk jeg det svaret jeg var ute etter.Motivet med å få eier til å si adjø var å se hvordan hunden oppførte seg...

Hunden lå i en Volvo v70 med bare 2 seter foran,stor plass mao...og da jeg åpnet luka bak var det ingen som helst reaksjon mellom eier og hund.Mellom meg og hund var det derimot mye...og jeg kjente hat mot eier og sorg over hund.Hunden kom bare fordi jeg sa kom..og kom til meg med hodet sitt.Eier stod rett der.Hunden snudde seg og gikk å la seg.

Hunden kjente henne ikke!

Han var helt vill om vi kom hjem etter 15 minutt i butikken!Glede!Hopp og sprett!

Hunden er ikke mer.Nok en tabbe.

Dyrlegen sa at det var bra mannen satt ned foten.Hele natten gikk på diskusjoner angående hunden.

Dyrlegen fikk hele historien...og sa seg enig i mannens diktatur.

Eieren var bare en bortskjemt dott,som skulle ha andre til å gjøre drittjobben.

Forskjellen var at jeg ble utrolig glad i hunden slik jeg så den,mot oss.På bare ca 3 uker.

Eier skulle plent ha hunden på urne...hunden som hun aldri hadde brydd seg om.Den skulle hun ha på urne nå.Død.

Budskapet:

Ikke gjør feil på feil om og om igjen!Spesielt ikke om du egentlig vet at du gjør feil...

Ikke ha tro på flotte annonser og store ord.Følg magefølelsen...

Vær litt kynisk,og takk heller nei om du tviler.Er du først involvert så er det bare stress!

Da finnes så mange unnskyldninger det ene minuttet,før man det andre sekundet vet at man snakker piss.

Alt skulle gå så bra...Skulle gi hunden et godt hjem.Jada..

Vi unnskyldte ham at han bet sambo..Ikke mye men litt...Blabla

-Så dum kan en faktisk bli selv om en VET bedre.

RIP Zorro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik er det dessverre med folk som er så opptatt med seg selv,at de ikke har tid til annet enn seg selv,og speilbildet sitt!

(JA jeg hater den eieren så intenst,og hadde problemer med møtet så det holdt!)

Jeg kjenner jeg begynner å bli sur på meg selv som utsetter meg selv for slike ting...men må jo lære nå..!

Trodde vi lærte av Hugo jeg..Men ting kommer snikende,og uten at jeg visste det så var jeg i lignende situasjon..

Mannen så det,og prøvde å avverge at vi

Men alt virka så bra..For eier sa aldri at hunden var slik..for jeg spurte om alt mulig..Fikk ikke gode utfyllende svar da,men han var snill osv sa hun,for de på kennelen sa han var veldig rolig og snill sa hun...Og i annonsen stod det masse fint..

Nå skulle ikke jeg ende opp med denne hunden heller da...Han bare havna her..

Om jeg ikke lærer av mine feil snart så tror jeg sambo kverker meg!

Klart vi ville alt godt,men ble sittende i saksa og brukt en del penger på en hund som likevel måtte dø..

Ja han måtte det(for dem som mener noe annet)for han angrep alt som gikk..Eneste han ikke angrep var folk som gikk ved siden av meg,mot ham.

Fikk også vite i ettertid at han angrep en mann som håndhilste for hardt på eieren i 10 mndrs alder.Det var kult å vite senere.

Huff...Han var nå ingen ond hund,men frarøvet en hel del kjærlighet og sosial omgang.Har egentlig aldri opplevd en så "død"hund..Han var egentlig allerede død da vi fikk ham..Kan ikke forklares en gang...

Det er første gang jeg har blitt hos en hund til sprøyte 2..Jeg tenkte over en tråd her inne(har alltid gått etter de sovna før)og følte at en hund med et så kjipt liv kunne jeg ikke svikte(ikke at jeg ville svikte de andre)men ja..sånn var det..

Så jeg var der til han var borte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Camilla Camilla, huff og huff, ja dette var ikke bra:( Trasig lesing, men desverre er det en gang sånn, og Zorro var desverre bare en av mange der ute - fryktelig å tenke på.

Hvor mange ganger har jeg ikke vært i samme situasjon som deg... det er fælt:(

Men du gjorde så godt som du kunne... ære være deg for det:)

Vær glad du ha en mann som du har, beundringsverdig av ham. Ante nok uråd.... Han kjenner deg tydeligvis bedre enn du tror, og vet hvor dypt det går inn på deg. Vil ikke se deg ha det tungt. Se det fra denne siden - Han må være fryktelig glad i deg...

Minner meg om oss. Jeg kaller Frank for fornuften min. Den som gir meg en wake-up-call når det trengs.... I det situasjonen står på er det fryktlelig frustrerende å høre på og å faktisk må innse at han faktisk har rett. Men samtidig er jeg fryktelig glad for at han "holder meg litt i ørene", for det trengs til tider;)

Det er like fælt hver gang en hører og leser om sånne trasige sjebner, som den som ble Zorro til del, og jeg klarer aldri forstå hvordan det er mulig...

Her stiller jeg meg også spørsmålet om valpe-oppfølging fra oppdretter av Zorro..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff.. Var utrolig trist.

Synes det er litt merkelig at hunden ikke brydde seg om eieren.

Etter så kort tid etter. Hunden her sprekker nesten av glede når vi kommer hjem etter tur på 3 uker og får se de som ikke ble med.

Det at hunden ikke brydde seg sier en del om hvor lite tid eieren har brukt på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Kimassok!

Ja jeg er glad jeg har en som holder meg i nakken,men han lar seg nok overtale ganske lett også...

Kommer egentlig an på hva det gjelder..Godt med en streng tyr til en vasen kreps!hehe

Når det gjelder oppdretter:

Jeg tok kontakt med oppdretteren den dagen jeg fant ut hvor han kom ifra,og fortalte om hunden og sendte på bilder..og fikk vite at eier av Zorro aldri betalte hunden ferdig og var skyldig 1000 euro.

Dette sa oppdretter uten at jeg hadde omtalt eier negativt.Så det kom tydelig frem at der var problemer..og jeg var ikke overassket over at det kom frem heller..Det ble bare bensin på bålet.

Jeg sprakk og fortalte langt mer om hunden siden han sa at han hadde problemer med henne,og aldri mer fikk tak i henne...

Jeg lurte jo på hvorfor eier fikk papirer på ubetalt hund,og han svarte at han sendte alt uten å tenke på det...

Han oppdretteren var dum som stolte på at penger skulle komme,og fikk aldri se hverken hund eller eier igjen...

Han sa at han ikke hadde sett hunden siden han sendte ham avgårde,og at han angret på det salget i all tid.

Han ble veldig glad da jeg tok kontakt og hadde bilder av hunden..

Så det er vel faren med å exportere hunder slik..man kan ende opp med slike eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Streng tyr til kreps...det forklarer en hel del, hahaha! Her er det streng Skorpion til sta Tyr, hihi!!

Ok, ja det forklarer en del ang oppdretters oppfølging. Er trasig å oppleve sånt som oppdretter, selv forhåndsregistrerer jeg valpene ved levering, og sender ikke inn bekreftende registrering før alle valper er betalt - been there done that;) Har grense til max 9 mndrs alder på valpene innen de skal være opp og avgjort, med minder noe annet er avtalt.

Da har man i allefall muligheten til å henter hunden om nødvendig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...