Gå til innhold
Hundesonen.no

Dreit meg ut igjen..ÅHR!


Inustaff

Recommended Posts

Skrevet

Så gikk det åt helve*e igjen...

En hund kom hit,for at den egentlig skulle leveres hjem til eieren,siden vi skulle den veien.

Skulle leveres da kjøper,en bekjent av meg ikke taklet ham.Han ble anskaffet til tross for mine advarsler.

Jeg var sikker på at kjøper ikke ville orke rasen sånn generelt,da vedkommende ikke taklet langt enklere hunder med mindre aktivitetsbehov osv.

Likevel ble hunden "kjøpt" Og det endte opp med kryping til meg da jeg hadde rett...

Mer rett enn hva jeg i ettertid skulle ønske egentlig.

Hunden var ikke ivaretatt hos den egoistiske eieren,og meg og min lille hjerne og bløte hjerte syntes synd på hunden og ba mannen om å få beholde den...For den var jo ikke et problem for oss.

På landet bor vi,og ikke mye folk her..Skogen for oss selv hver dag...Stort sett hvertfall.

Så det kan ta tid før man får sett hvordan en hund faktisk er mot folk..

I tillegg til at man skal ha en hund noen dager før man faktisk merker at den er syk.

Joda..Snill og grei,og roligheten selv.Faktisk så rolig at det grenser til iskald er hunden.Han virker gammel,sløv og ikke lykkelig.Men elsker å leke med oss...

Men å treffe på folk,da skal de spises.Helt uprovosert hopper hunden opp mot passerende mennesker..For å tygge.

Han kommer ikke langt..For han blir holdt av ei dame som ikke stoler på en hund i verden,og ihvertfall ikke om de kommer fra møkkafolk som har gitt F!

Dama,eller jenta...blir skeptisk..Hunden er blitt varm i trøya,og våkner til live som det han er!

Hun føler at det begynner å bli en stygg vane og ende opp med hunder som ingen andre orker,men som de lyver om og som blir fremstillt som noe annet.Jeg merker at det er annerledes.Egentlig fortere enn jeg reagerer.DUM DUM DUM!!!!

Dum som et brød.Og til dyrlegen gikk vi..For hunden viste tegn på sykdom,så det måtte han stakkar ikke gå med,og jenta ville ikke egentlig betale maaaange tusen for en hund med sykdommer.

Dyrlegen fant...men ikke nok,og mer skulle sjekkes!

Eier ble kontaktet angående hunden,den løgnaktige annonsen,og temperamentet.

Eier visste visst ikke?!Kanskje ikke så rart da eier ikke kjente hunden...

Det endte opp med avtale om tilbakelevering av hund,da mannen i huset satt foten ned og sa :

"Nå må du våkne å slutte å tvile på deg selv,og gjøre feil du egentlig ser komme..Det er slutt på å ta over møkka til andre mennesker,betale tusener i veterinær,bli knyttet til hunden,og ende opp med avliving pga dårlig gemytt/mangel på sosialisering!"

Jenta prøvde seg..Snill med henne.Men ikke å ha ute bland folk...og han kunne passere de få gamle menneskene i skogen om han bare hadde en leke å se på...Så jenta mente at hunden fortjente en sjanse.

Mannen sa nei,og alle vennene til jenta sa nei.Det ble for dumt.Denne fella hadde vi vært i før.

Eieren møtte ikke til avtale,og ringte ikke heller.Tilslutt ble det kontakt,og talen var klar,etter mye grining og frem og tilbake.Hent hunden din!Vi kan ikke ha den,vi kan ikke betale masse penger for en syk og sprø hund.

Eieren ville ikke hente den eller ha den tilbake...og vi fikk beskjed om å avlive hunden for eier.

Dette skulle eier betale for,så eier ble møtt for å betale.

Dette var Søndag.Jeg lurte på om eier ikke ville angre på å ikke si adjø til hunden sin,for eier ville nemlig ikke si adjø.

Eier gråt i flere omganger over flere dager..likevel ingenting noengang tydet på at eier hadde brydd seg om hunden.

Eier gråt for å manipulere oss,slik jeg følte det.Eier ville styre oss til å gjøre egen drittjobb som skulle vært gjort for lenge siden.Vi fikk oppskrift og ble befalt om hva vi skulle gjøre og ikke gjøre.

Det værste var at jeg fikk eier med meg til bilen for å si adjø til hunden.Da fikk jeg det svaret jeg var ute etter.Motivet med å få eier til å si adjø var å se hvordan hunden oppførte seg...

Hunden lå i en Volvo v70 med bare 2 seter foran,stor plass mao...og da jeg åpnet luka bak var det ingen som helst reaksjon mellom eier og hund.Mellom meg og hund var det derimot mye...og jeg kjente hat mot eier og sorg over hund.Hunden kom bare fordi jeg sa kom..og kom til meg med hodet sitt.Eier stod rett der.Hunden snudde seg og gikk å la seg.

Hunden kjente henne ikke!

Han var helt vill om vi kom hjem etter 15 minutt i butikken!Glede!Hopp og sprett!

Hunden er ikke mer.Nok en tabbe.

Dyrlegen sa at det var bra mannen satt ned foten.Hele natten gikk på diskusjoner angående hunden.

Dyrlegen fikk hele historien...og sa seg enig i mannens diktatur.

Eieren var bare en bortskjemt dott,som skulle ha andre til å gjøre drittjobben.

Forskjellen var at jeg ble utrolig glad i hunden slik jeg så den,mot oss.På bare ca 3 uker.

Eier skulle plent ha hunden på urne...hunden som hun aldri hadde brydd seg om.Den skulle hun ha på urne nå.Død.

Budskapet:

Ikke gjør feil på feil om og om igjen!Spesielt ikke om du egentlig vet at du gjør feil...

Ikke ha tro på flotte annonser og store ord.Følg magefølelsen...

Vær litt kynisk,og takk heller nei om du tviler.Er du først involvert så er det bare stress!

Da finnes så mange unnskyldninger det ene minuttet,før man det andre sekundet vet at man snakker piss.

Alt skulle gå så bra...Skulle gi hunden et godt hjem.Jada..

Vi unnskyldte ham at han bet sambo..Ikke mye men litt...Blabla

-Så dum kan en faktisk bli selv om en VET bedre.

RIP Zorro.

Skrevet

Jeg syns ikke du har driti på draget, som overskriften sier.

Jeg er en slik person selv, og hadde garantert gjort det samme :)

Du er tøff! Stå på!

Skrevet

Så du har driti deg ut fordi du brydde deg om et dyr som ikke hadde det godt? Det er ikke å drite seg ut i mine øyne..

:)

Skrevet

Dette var trist å lese...

Dere ga den iallefall en sjangs og prøvde,men er ikke lett å rydde opp i andres tabber.

Trist å lese forrige eier kunne være så likegyldig ovenfor hunden...

Skrevet

Trist at noen kan bry seg så lite.. Og å være så likegyldig ovenfor noe så vakkert :console:

Men enig med noen her, å ta seg av en hund som trenger det, er ikke å drite seg ut i mine øyne heller.. Stå på!

Skrevet

Slik er det dessverre med folk som er så opptatt med seg selv,at de ikke har tid til annet enn seg selv,og speilbildet sitt!

(JA jeg hater den eieren så intenst,og hadde problemer med møtet så det holdt!)

Jeg kjenner jeg begynner å bli sur på meg selv som utsetter meg selv for slike ting...men må jo lære nå..!

Trodde vi lærte av Hugo jeg..Men ting kommer snikende,og uten at jeg visste det så var jeg i lignende situasjon..

Mannen så det,og prøvde å avverge at vi

Men alt virka så bra..For eier sa aldri at hunden var slik..for jeg spurte om alt mulig..Fikk ikke gode utfyllende svar da,men han var snill osv sa hun,for de på kennelen sa han var veldig rolig og snill sa hun...Og i annonsen stod det masse fint..

Nå skulle ikke jeg ende opp med denne hunden heller da...Han bare havna her..

Om jeg ikke lærer av mine feil snart så tror jeg sambo kverker meg!

Klart vi ville alt godt,men ble sittende i saksa og brukt en del penger på en hund som likevel måtte dø..

Ja han måtte det(for dem som mener noe annet)for han angrep alt som gikk..Eneste han ikke angrep var folk som gikk ved siden av meg,mot ham.

Fikk også vite i ettertid at han angrep en mann som håndhilste for hardt på eieren i 10 mndrs alder.Det var kult å vite senere.

Huff...Han var nå ingen ond hund,men frarøvet en hel del kjærlighet og sosial omgang.Har egentlig aldri opplevd en så "død"hund..Han var egentlig allerede død da vi fikk ham..Kan ikke forklares en gang...

Det er første gang jeg har blitt hos en hund til sprøyte 2..Jeg tenkte over en tråd her inne(har alltid gått etter de sovna før)og følte at en hund med et så kjipt liv kunne jeg ikke svikte(ikke at jeg ville svikte de andre)men ja..sånn var det..

Så jeg var der til han var borte...

Skrevet

Camilla Camilla, huff og huff, ja dette var ikke bra:( Trasig lesing, men desverre er det en gang sånn, og Zorro var desverre bare en av mange der ute - fryktelig å tenke på.

Hvor mange ganger har jeg ikke vært i samme situasjon som deg... det er fælt:(

Men du gjorde så godt som du kunne... ære være deg for det:)

Vær glad du ha en mann som du har, beundringsverdig av ham. Ante nok uråd.... Han kjenner deg tydeligvis bedre enn du tror, og vet hvor dypt det går inn på deg. Vil ikke se deg ha det tungt. Se det fra denne siden - Han må være fryktelig glad i deg...

Minner meg om oss. Jeg kaller Frank for fornuften min. Den som gir meg en wake-up-call når det trengs.... I det situasjonen står på er det fryktlelig frustrerende å høre på og å faktisk må innse at han faktisk har rett. Men samtidig er jeg fryktelig glad for at han "holder meg litt i ørene", for det trengs til tider;)

Det er like fælt hver gang en hører og leser om sånne trasige sjebner, som den som ble Zorro til del, og jeg klarer aldri forstå hvordan det er mulig...

Her stiller jeg meg også spørsmålet om valpe-oppfølging fra oppdretter av Zorro..?

Skrevet

Huff.. Var utrolig trist.

Synes det er litt merkelig at hunden ikke brydde seg om eieren.

Etter så kort tid etter. Hunden her sprekker nesten av glede når vi kommer hjem etter tur på 3 uker og får se de som ikke ble med.

Det at hunden ikke brydde seg sier en del om hvor lite tid eieren har brukt på hunden.

Skrevet

Hei Kimassok!

Ja jeg er glad jeg har en som holder meg i nakken,men han lar seg nok overtale ganske lett også...

Kommer egentlig an på hva det gjelder..Godt med en streng tyr til en vasen kreps!hehe

Når det gjelder oppdretter:

Jeg tok kontakt med oppdretteren den dagen jeg fant ut hvor han kom ifra,og fortalte om hunden og sendte på bilder..og fikk vite at eier av Zorro aldri betalte hunden ferdig og var skyldig 1000 euro.

Dette sa oppdretter uten at jeg hadde omtalt eier negativt.Så det kom tydelig frem at der var problemer..og jeg var ikke overassket over at det kom frem heller..Det ble bare bensin på bålet.

Jeg sprakk og fortalte langt mer om hunden siden han sa at han hadde problemer med henne,og aldri mer fikk tak i henne...

Jeg lurte jo på hvorfor eier fikk papirer på ubetalt hund,og han svarte at han sendte alt uten å tenke på det...

Han oppdretteren var dum som stolte på at penger skulle komme,og fikk aldri se hverken hund eller eier igjen...

Han sa at han ikke hadde sett hunden siden han sendte ham avgårde,og at han angret på det salget i all tid.

Han ble veldig glad da jeg tok kontakt og hadde bilder av hunden..

Så det er vel faren med å exportere hunder slik..man kan ende opp med slike eiere.

Skrevet

Streng tyr til kreps...det forklarer en hel del, hahaha! Her er det streng Skorpion til sta Tyr, hihi!!

Ok, ja det forklarer en del ang oppdretters oppfølging. Er trasig å oppleve sånt som oppdretter, selv forhåndsregistrerer jeg valpene ved levering, og sender ikke inn bekreftende registrering før alle valper er betalt - been there done that;) Har grense til max 9 mndrs alder på valpene innen de skal være opp og avgjort, med minder noe annet er avtalt.

Da har man i allefall muligheten til å henter hunden om nødvendig...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...