Jump to content
Hundesonen.no

Dreit meg ut igjen..ÅHR!


Inustaff

Recommended Posts

Posted

Så gikk det åt helve*e igjen...

En hund kom hit,for at den egentlig skulle leveres hjem til eieren,siden vi skulle den veien.

Skulle leveres da kjøper,en bekjent av meg ikke taklet ham.Han ble anskaffet til tross for mine advarsler.

Jeg var sikker på at kjøper ikke ville orke rasen sånn generelt,da vedkommende ikke taklet langt enklere hunder med mindre aktivitetsbehov osv.

Likevel ble hunden "kjøpt" Og det endte opp med kryping til meg da jeg hadde rett...

Mer rett enn hva jeg i ettertid skulle ønske egentlig.

Hunden var ikke ivaretatt hos den egoistiske eieren,og meg og min lille hjerne og bløte hjerte syntes synd på hunden og ba mannen om å få beholde den...For den var jo ikke et problem for oss.

På landet bor vi,og ikke mye folk her..Skogen for oss selv hver dag...Stort sett hvertfall.

Så det kan ta tid før man får sett hvordan en hund faktisk er mot folk..

I tillegg til at man skal ha en hund noen dager før man faktisk merker at den er syk.

Joda..Snill og grei,og roligheten selv.Faktisk så rolig at det grenser til iskald er hunden.Han virker gammel,sløv og ikke lykkelig.Men elsker å leke med oss...

Men å treffe på folk,da skal de spises.Helt uprovosert hopper hunden opp mot passerende mennesker..For å tygge.

Han kommer ikke langt..For han blir holdt av ei dame som ikke stoler på en hund i verden,og ihvertfall ikke om de kommer fra møkkafolk som har gitt F!

Dama,eller jenta...blir skeptisk..Hunden er blitt varm i trøya,og våkner til live som det han er!

Hun føler at det begynner å bli en stygg vane og ende opp med hunder som ingen andre orker,men som de lyver om og som blir fremstillt som noe annet.Jeg merker at det er annerledes.Egentlig fortere enn jeg reagerer.DUM DUM DUM!!!!

Dum som et brød.Og til dyrlegen gikk vi..For hunden viste tegn på sykdom,så det måtte han stakkar ikke gå med,og jenta ville ikke egentlig betale maaaange tusen for en hund med sykdommer.

Dyrlegen fant...men ikke nok,og mer skulle sjekkes!

Eier ble kontaktet angående hunden,den løgnaktige annonsen,og temperamentet.

Eier visste visst ikke?!Kanskje ikke så rart da eier ikke kjente hunden...

Det endte opp med avtale om tilbakelevering av hund,da mannen i huset satt foten ned og sa :

"Nå må du våkne å slutte å tvile på deg selv,og gjøre feil du egentlig ser komme..Det er slutt på å ta over møkka til andre mennesker,betale tusener i veterinær,bli knyttet til hunden,og ende opp med avliving pga dårlig gemytt/mangel på sosialisering!"

Jenta prøvde seg..Snill med henne.Men ikke å ha ute bland folk...og han kunne passere de få gamle menneskene i skogen om han bare hadde en leke å se på...Så jenta mente at hunden fortjente en sjanse.

Mannen sa nei,og alle vennene til jenta sa nei.Det ble for dumt.Denne fella hadde vi vært i før.

Eieren møtte ikke til avtale,og ringte ikke heller.Tilslutt ble det kontakt,og talen var klar,etter mye grining og frem og tilbake.Hent hunden din!Vi kan ikke ha den,vi kan ikke betale masse penger for en syk og sprø hund.

Eieren ville ikke hente den eller ha den tilbake...og vi fikk beskjed om å avlive hunden for eier.

Dette skulle eier betale for,så eier ble møtt for å betale.

Dette var Søndag.Jeg lurte på om eier ikke ville angre på å ikke si adjø til hunden sin,for eier ville nemlig ikke si adjø.

Eier gråt i flere omganger over flere dager..likevel ingenting noengang tydet på at eier hadde brydd seg om hunden.

Eier gråt for å manipulere oss,slik jeg følte det.Eier ville styre oss til å gjøre egen drittjobb som skulle vært gjort for lenge siden.Vi fikk oppskrift og ble befalt om hva vi skulle gjøre og ikke gjøre.

Det værste var at jeg fikk eier med meg til bilen for å si adjø til hunden.Da fikk jeg det svaret jeg var ute etter.Motivet med å få eier til å si adjø var å se hvordan hunden oppførte seg...

Hunden lå i en Volvo v70 med bare 2 seter foran,stor plass mao...og da jeg åpnet luka bak var det ingen som helst reaksjon mellom eier og hund.Mellom meg og hund var det derimot mye...og jeg kjente hat mot eier og sorg over hund.Hunden kom bare fordi jeg sa kom..og kom til meg med hodet sitt.Eier stod rett der.Hunden snudde seg og gikk å la seg.

Hunden kjente henne ikke!

Han var helt vill om vi kom hjem etter 15 minutt i butikken!Glede!Hopp og sprett!

Hunden er ikke mer.Nok en tabbe.

Dyrlegen sa at det var bra mannen satt ned foten.Hele natten gikk på diskusjoner angående hunden.

Dyrlegen fikk hele historien...og sa seg enig i mannens diktatur.

Eieren var bare en bortskjemt dott,som skulle ha andre til å gjøre drittjobben.

Forskjellen var at jeg ble utrolig glad i hunden slik jeg så den,mot oss.På bare ca 3 uker.

Eier skulle plent ha hunden på urne...hunden som hun aldri hadde brydd seg om.Den skulle hun ha på urne nå.Død.

Budskapet:

Ikke gjør feil på feil om og om igjen!Spesielt ikke om du egentlig vet at du gjør feil...

Ikke ha tro på flotte annonser og store ord.Følg magefølelsen...

Vær litt kynisk,og takk heller nei om du tviler.Er du først involvert så er det bare stress!

Da finnes så mange unnskyldninger det ene minuttet,før man det andre sekundet vet at man snakker piss.

Alt skulle gå så bra...Skulle gi hunden et godt hjem.Jada..

Vi unnskyldte ham at han bet sambo..Ikke mye men litt...Blabla

-Så dum kan en faktisk bli selv om en VET bedre.

RIP Zorro.

Posted

Trist lesning dette. Spesielt syns jeg det var fryktelig trist å lese om at hunden ikke engang "kjente" henne :)

Posted

Jeg syns ikke du har driti på draget, som overskriften sier.

Jeg er en slik person selv, og hadde garantert gjort det samme :)

Du er tøff! Stå på!

Posted

Så du har driti deg ut fordi du brydde deg om et dyr som ikke hadde det godt? Det er ikke å drite seg ut i mine øyne..

:)

Posted

Dette var trist å lese...

Dere ga den iallefall en sjangs og prøvde,men er ikke lett å rydde opp i andres tabber.

Trist å lese forrige eier kunne være så likegyldig ovenfor hunden...

Posted

Trist at noen kan bry seg så lite.. Og å være så likegyldig ovenfor noe så vakkert :console:

Men enig med noen her, å ta seg av en hund som trenger det, er ikke å drite seg ut i mine øyne heller.. Stå på!

Posted

Slik er det dessverre med folk som er så opptatt med seg selv,at de ikke har tid til annet enn seg selv,og speilbildet sitt!

(JA jeg hater den eieren så intenst,og hadde problemer med møtet så det holdt!)

Jeg kjenner jeg begynner å bli sur på meg selv som utsetter meg selv for slike ting...men må jo lære nå..!

Trodde vi lærte av Hugo jeg..Men ting kommer snikende,og uten at jeg visste det så var jeg i lignende situasjon..

Mannen så det,og prøvde å avverge at vi

Men alt virka så bra..For eier sa aldri at hunden var slik..for jeg spurte om alt mulig..Fikk ikke gode utfyllende svar da,men han var snill osv sa hun,for de på kennelen sa han var veldig rolig og snill sa hun...Og i annonsen stod det masse fint..

Nå skulle ikke jeg ende opp med denne hunden heller da...Han bare havna her..

Om jeg ikke lærer av mine feil snart så tror jeg sambo kverker meg!

Klart vi ville alt godt,men ble sittende i saksa og brukt en del penger på en hund som likevel måtte dø..

Ja han måtte det(for dem som mener noe annet)for han angrep alt som gikk..Eneste han ikke angrep var folk som gikk ved siden av meg,mot ham.

Fikk også vite i ettertid at han angrep en mann som håndhilste for hardt på eieren i 10 mndrs alder.Det var kult å vite senere.

Huff...Han var nå ingen ond hund,men frarøvet en hel del kjærlighet og sosial omgang.Har egentlig aldri opplevd en så "død"hund..Han var egentlig allerede død da vi fikk ham..Kan ikke forklares en gang...

Det er første gang jeg har blitt hos en hund til sprøyte 2..Jeg tenkte over en tråd her inne(har alltid gått etter de sovna før)og følte at en hund med et så kjipt liv kunne jeg ikke svikte(ikke at jeg ville svikte de andre)men ja..sånn var det..

Så jeg var der til han var borte...

Posted

Camilla Camilla, huff og huff, ja dette var ikke bra:( Trasig lesing, men desverre er det en gang sånn, og Zorro var desverre bare en av mange der ute - fryktelig å tenke på.

Hvor mange ganger har jeg ikke vært i samme situasjon som deg... det er fælt:(

Men du gjorde så godt som du kunne... ære være deg for det:)

Vær glad du ha en mann som du har, beundringsverdig av ham. Ante nok uråd.... Han kjenner deg tydeligvis bedre enn du tror, og vet hvor dypt det går inn på deg. Vil ikke se deg ha det tungt. Se det fra denne siden - Han må være fryktelig glad i deg...

Minner meg om oss. Jeg kaller Frank for fornuften min. Den som gir meg en wake-up-call når det trengs.... I det situasjonen står på er det fryktlelig frustrerende å høre på og å faktisk må innse at han faktisk har rett. Men samtidig er jeg fryktelig glad for at han "holder meg litt i ørene", for det trengs til tider;)

Det er like fælt hver gang en hører og leser om sånne trasige sjebner, som den som ble Zorro til del, og jeg klarer aldri forstå hvordan det er mulig...

Her stiller jeg meg også spørsmålet om valpe-oppfølging fra oppdretter av Zorro..?

Posted

Huff.. Var utrolig trist.

Synes det er litt merkelig at hunden ikke brydde seg om eieren.

Etter så kort tid etter. Hunden her sprekker nesten av glede når vi kommer hjem etter tur på 3 uker og får se de som ikke ble med.

Det at hunden ikke brydde seg sier en del om hvor lite tid eieren har brukt på hunden.

Posted

Hei Kimassok!

Ja jeg er glad jeg har en som holder meg i nakken,men han lar seg nok overtale ganske lett også...

Kommer egentlig an på hva det gjelder..Godt med en streng tyr til en vasen kreps!hehe

Når det gjelder oppdretter:

Jeg tok kontakt med oppdretteren den dagen jeg fant ut hvor han kom ifra,og fortalte om hunden og sendte på bilder..og fikk vite at eier av Zorro aldri betalte hunden ferdig og var skyldig 1000 euro.

Dette sa oppdretter uten at jeg hadde omtalt eier negativt.Så det kom tydelig frem at der var problemer..og jeg var ikke overassket over at det kom frem heller..Det ble bare bensin på bålet.

Jeg sprakk og fortalte langt mer om hunden siden han sa at han hadde problemer med henne,og aldri mer fikk tak i henne...

Jeg lurte jo på hvorfor eier fikk papirer på ubetalt hund,og han svarte at han sendte alt uten å tenke på det...

Han oppdretteren var dum som stolte på at penger skulle komme,og fikk aldri se hverken hund eller eier igjen...

Han sa at han ikke hadde sett hunden siden han sendte ham avgårde,og at han angret på det salget i all tid.

Han ble veldig glad da jeg tok kontakt og hadde bilder av hunden..

Så det er vel faren med å exportere hunder slik..man kan ende opp med slike eiere.

Posted

Streng tyr til kreps...det forklarer en hel del, hahaha! Her er det streng Skorpion til sta Tyr, hihi!!

Ok, ja det forklarer en del ang oppdretters oppfølging. Er trasig å oppleve sånt som oppdretter, selv forhåndsregistrerer jeg valpene ved levering, og sender ikke inn bekreftende registrering før alle valper er betalt - been there done that;) Har grense til max 9 mndrs alder på valpene innen de skal være opp og avgjort, med minder noe annet er avtalt.

Da har man i allefall muligheten til å henter hunden om nødvendig...

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...