Gå til innhold
Hundesonen.no

Lånehunden Akira


Mari

Recommended Posts

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Så utrolig nydelig hun var:) Flotte farger ja.. Tror ikke jeg har sett en så liten staffejente før:) En skikkelig skjønning var hun.. Det var da en riktig så staselig kar i bakgrunnen også:icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Prinsesse Vil Ikke høres ut som en passe bortskjemt hund som blir passe ekstra bortskjemt i det røde huset.. Jeg er sikker på at Charliebass tenker høyt; Jeg gremmes... (Peanuts)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prinsesse Vil Ikke høres ut som en passe bortskjemt hund som blir passe ekstra bortskjemt i det røde huset.. Jeg er sikker på at Charliebass tenker høyt; Jeg gremmes... (Peanuts)

Hehe! Skal laste opp noen bilder på Charlies tråd aldeles straks, så får du levert i klartekst akkurat hva Charliebass tenker. :lol:

Er hun renraset?

Ja. Hvordan det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hehe! Skal laste opp noen bilder på Charlies tråd aldeles straks, så får du levert i klartekst akkurat hva Charliebass tenker. :lol:

Jaa var det bare skryt det der eller.. Venter i åndeløs spenning på aller vakreste charliebass :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står både i det første innlegget og i emnefeltet, så det må vel ha vært en grunn? Nå ble jeg litt nysgjerrig. :lol:

Jeg så det stod det, men synes hun så ut som en blanding i ansiktet. Også er det mange som skriver de har renrasede hunder selv om det er pyttelitt med diverse i dem. Slik som en annonse som stod i lokalavisa: Golden retriever valper selges. Mor er 100% golden og far er mest golden men litte granne engelsk setter.

Synes kanskje hun lignet litt på en buttnesa chimix, men kommer antaglivis av at øya er så kulrunde på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mye fargen som gjør at hun ser rar ut for noen tror jeg. Den er ikke spesielt utbredt, og siden tegningene nesten blir litt sånn hjerteformet i hodet så ser hun kanskje litt rarere ut. Sobel er jo også ganske utbredt på Chi.

IRL er det ikke vanskelig å se at hun er staff for å si det sånn. Fin størrelse er det på henne også, de bli jo avlet gedigne for tiden.

Dessverre.

Hun kommer fra en av de mer anerkjente utstillingsoppdretterne i Norge. Det er nok ikke noe snusk der i gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel mye fargen som gjør at hun ser rar ut for noen tror jeg. Den er ikke spesielt utbredt, og siden tegningene nesten blir litt sånn hjerteformet i hodet så ser hun kanskje litt rarere ut. Sobel er jo også ganske utbredt på Chi.

IRL er det ikke vanskelig å se at hun er staff for å si det sånn. Fin størrelse er det på henne også, de bli jo avlet gedigne for tiden.

Dessverre.

Hun kommer fra en av de mer anerkjente utstillingsoppdretterne i Norge. Det er nok ikke noe snusk der i gården.

Det kan så absolutt være fargen ja. Jeg tror jeg i hovedsak nesten bare har sett svarte staffer jeg. Og de har nok vært større enn hva hun her ser ut for å være ja.

Den har vel økt i populæritet etter at Amstaffen ble forbudt, så da kan det vel være årsaken til at den avles større av noen kanskje? Det er jo gjerne slik med populære hunder, enten avles de større for å ligne en annen eller så avles de mindre for å få plass i veska.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan så absolutt være fargen ja. Jeg tror jeg i hovedsak nesten bare har sett svarte staffer jeg. Og de har nok vært større enn hva hun her ser ut for å være ja.

De finnes i en haug med farger på staff, det er vel bare black&tan som er uønsket. Rød, blå, piebald, sort og sortbrindle for å nevne noen. Akira, sånn genetisk sett, er en dominant rød (også kalt sobel). Selv om noen i miljøet insisterer på at hun er en black&tan (noen tror hun er bærer av genet også) :rolleyes: , men det er hun altså ikke. Det er bare slik at noen hunder får mer svart i det røde enn andre, og de svarte hårene har en tendens til å legge seg på rygg, hode og nakke, men ikke på undersiden som f.eks nederst på hodet, undersiden av hunden eller på beina. Sånn sett kan det se ut som hun har tanpoints.

Den har vel økt i populæritet etter at Amstaffen ble forbudt, så da kan det vel være årsaken til at den avles større av noen kanskje?

Det startet nok en stund før det, om jeg minnes korrekt. Men det er jo en tendens i de fleste raser at det avles på ekstreme rasetrekk, og staffen er vel intet unntak. Det er ikke vanskelig å se at de blitt avlet tettere og tettere, bredere og bredere, høyere og høyere, og det er klart det går på bekostning av enkelte egenskaper som går litt på tvers av historie og tradisjon. Det samme skjedde med amstaffen da den ble skilt fra Pit Bullen på 30-tallet. Tror ikke det er populariteten som skal ta skylden på egen hånd.

Huff, nå babler jeg. Men problemstillingen engasjerer meg, og jeg har en tendens til å bable når jeg blir engasjert.

Uansett, dettte ble OT.

Dessverre må jeg levere Lille Prinsesse Vil Ikke tilbake i dag. Det ble for mye allergi på meg rett og slett. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, dettte ble OT.

Dessverre må jeg levere Lille Prinsesse Vil Ikke tilbake i dag. Det ble for mye allergi på meg rett og slett. :lol:

Æsj.. :lol:

Jeg så et staffedyr i går, klarte virkelig ikke bestemme meg for om det var en amstaff eller en staff.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marit: Synd du må levere henne tilbake, er aldri moro når man må det.

Hvordan farge er piebald?

Som Marianne så så også jeg et staffedyr i går, pga. at den virket ung vil jeg tro det var en Staff, men, den så mere ut som en Amstaff. Fin var den da. Den var hvit i grunnfarge med sorte flekker her og der, bl.annet sort lapp over øyet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så et staffedyr i går, klarte virkelig ikke bestemme meg for om det var en amstaff eller en staff.. :rolleyes:

Det begynner å bli ganske vanlig dessverre..

For å illustrere utviklingen APBT -> Amstaff:

En Amerikansk Pit Bull Terrier avlet etter eksteriøren de opprinnelig skulle ha (hun veier omtrent 15 kilo om jeg husker riktig):

2618125023_337fca669c_o.jpg

En typisk utstillingsamstaff (En amstafftispe kan godt veie nærmere 30 kilo på utstillinger. Ørene forsvant en eller annen plass i utviklingen også. doG knows hvorfor... :rolleyes: ):

2619004754_5491226b70_o.jpg

Marit: Synd du må levere henne tilbake, er aldri moro når man må det.

Jepp, t'is the suck. Tror hun klarte å erge på meg en halsbetennelse pga allergien og. Men nå er hele huset nyvasket, så forhåpentligvis blir det bedre fort.

...Hvordan farge er piebald?...

Den var hvit i grunnfarge med sorte flekker her og der, bl.annet sort lapp over øyet.

Det er piebald. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er piebald. :lol:

Takk, da vet jeg det. Så slipper jeg se ut som jeg har ramla fra himmelen om noen skulle fortelle meg at de har en hund med den fargen. Men, dette er vel samme som Harlekin på f.eks grand danois?

Var ikke ørene på pitbullen kupert?

Tommy Girl jo :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...