Gå til innhold
Hundesonen.no

Lånehunden Akira


Mari

Recommended Posts

Vi har besøk! Frøken lånehund heter egentlig Akira, men går under navnet Lille Prinsesse Vil Ikke. Hun er neeesten et helt år gammel, og er en Staffordshire Bull Terrier. Og hun er mikroskopisk! Det er den minste hunden jeg noen sinne har hatt ansvaret for, og det er helt merksnodig. Dessuten ser hun litt ut som en kakerlakk. Også er hun fryktelig søt.

Lille Prinsesse Vil Ikke skal trenes litt mens hun er her, og det blir gøy. I tillegg har hun fått i oppgave å få meg i form til jeg skal traske gatelangs i Japan.

Så nå er det full fart igjen i et par uker i det lille røde huset på jordet. Og det er ganske så hyggelig. :lol:

Charliebass er både litt betuttet og litt forelsket

2612533491_61e31dd341_o.jpg

Lille Prinsesse Vil Ikke være musestille

2613366674_de29ce1290_o.jpg

Lille Prinsesse Vil Ikke bli snusa på!

2612533589_12b6d49027_o.jpg

Lille Prinsesse Vil Ikke krangle

2612533701_54c2f10207_o.jpg

Lille Prinsesse Vil Ikke gå pent (det er det jeg sier at hun ser ut som en kakerlakk!)

2613367242_1b7fa5cabe_o.jpg

Lille Prinsesse Vil Ikke smile

2612534247_9a2443110e_o.jpg

Lille Prinsesse Vil Ikke komme

2613367462_7b1bef91e5_o.jpg

Lille Prinsesse Vil Ikke være med på leken

2613367348_a978f2c2ea_o.jpg

Lille Prinsesse Vil Ikke røre seg

2613367626_5fa3c43415_o.jpg

Lille Prinsesse Vil Ikke sove

2612533817_55ac2ca108_o.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar
hun ser liten og nett ut, er hun gammel?

Hun er en miniatyr! :lol: Når meg såvidt opp til ankelen, og veier vel en ti-tolv kilo. En av de få staffene jeg vet av som faktisk følger standarden. Veldig praktisk størrelse om jeg må si det selv. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si hun var skikkelig nydelig, broren min har en staffe på 17kg. Skal innrømme jeg var en rasist (enormt uvitende) før den kom i hus. Har virkelig fått øynene opp for staffen hvertfall, selv om jeg kommer til å holde meg til mine pelsdotter på 2-4 kg.

Skikkelig nydelig frøken, fargen er vel heller sjelden eller er jeg litt på jordet her? Du har ikke planer om staffe nå da Mari?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var jo bare utrolig søt!

Jepp, hun er en søtnos! :)

En Staff hadde vært no for deg vettu, Jeanette! Da kunne den gjeterhundbortskjemte fått litt utfordringer med konsentrasjonsevne og arbeidsmoral. :P

Herregud så søt hun er! :P Nydelig farge!

Deilig å få en snik-a-peek på Charliebass og *sukk*

Charliebasser nikker på sitt evneveike vis. Får se om vi ikke får til noen nye bilder i lpet av helgen. Tante Marianne må få påfyll. :lol:

Skikkelig nydelig frøken, fargen er vel heller sjelden eller er jeg litt på jordet her? Du har ikke planer om staffe nå da Mari?

Merkelig nok er ikke staffen min favorittrase. :) Misforstå meg rett, det er jo en bullehund, så per definisjon liker jeg dem jo.

Vi får se hva nestemann blir... Men noen utstillingsstaff blir det neppe. :lol:

Akiras farge er ganske sjelden ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Jepp, hun er en søtnos! :lol:

En Staff hadde vært no for deg vettu, Jeanette! Da kunne den gjeterhundbortskjemte fått litt utfordringer med konsentrasjonsevne og arbeidsmoral. :lol:

*ler* spørs om ikke jeg setter arbeidsmoral litt for høyt til å ta den utfordringen :rolleyes:

Men som aktiv soffahund så kan den muligens få krige mot to andre raser...når den tid kommer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charliebasser nikker på sitt evneveike vis. Får se om vi ikke får til noen nye bilder i lpet av helgen. Tante Marianne må få påfyll. :lol:

Tante Marianne blir fryktelig lykkelig da :lol: Må jo klare meg lenge når du skal skjevøyd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper hun kommer til å gi deg timer med underholdning ja.... :icon_cry:

Akkurat nå gir hun meg skikkelig kløe. :ahappy: Og rennende nese. Damn allergi!

Skrekkelig søt er'a fortsatt. Og en smule bråkete! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå gir hun meg skikkelig kløe. :ahappy: Og rennende nese. Damn allergi!

Skrekkelig søt er'a fortsatt. Og en smule bråkete! :icon_cry:

Såpass.... Bare å dynge på med zyrtec og selvbeherskelse. La være å kose med ho. :hug:

Har du vurdert å levere henne tilbake??

Ho var søt ja.. Men bråkete? Staffer bråker vel ikke? Har jeg hørt..... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Xena vil også være lånehund i det røde huset :icon_cry:

Åååh, du vet hva jeg synes om Xena! Hun er jo egentlig min, og aldeles ikke din hun! Men det spørs om det hadde blitt rabalder om jeg hadde introdusert henne i heimen akkurat nå! :ahappy: Både Xena og Akira har egne meninger om ting serru. ;D

Såpass.... Bare å dynge på med zyrtec og selvbeherskelse. La være å kose med ho. :)

Cetirizin blir poppet å høyt nivå, men det hjelper ikke kjempemye... :)

Pluss at Lille Prinsesse Vil Ikke sove i stuen. Da blir det gråt og tenners gnissel da! Så i senga hun må bo, og det hjelper ikke tilstandene. Ikke kose? :whistle: Hun har flyttet inn på fanget mitt, hvor hun ligger pent dandert akkurat nå f.eks. :hug:

Har du vurdert å levere henne tilbake??

Vi må kanskje ha det som et alternativ ja... :| Skal se an utover dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...