Gå til innhold
Hundesonen.no

Klippe klørene..


12345

Recommended Posts

Skrevet

Dette er altså et problem som ikke var fra starten av, men siden vi har greid og klippe litt for langt inn på klørene hennes så går det faktisk ikke lenger. Etter nå at vi har klippet for langt inn tre ganger går det ikke ann og klippe klørene hennes. Nå er det en stund siden vi har klippet for langt inn, men vær gang vi skal klippe klørene spreller hun akkuratt i det vi skal klippe dem. Vi har tatt henne litt på klørene så hun blir vant til at noen tar på dem, men vi merker ikke så stor fremgang.

Noen tips, er det noe vi kan gjøre sant at det blir lettere ?

Skrevet

Vel, jeg har hund som hater å klippe klør, men jeg gidder ikke å gjøre så mye med det for å være helt ærlig.

Har du hund som ikke liker å klippe klør, må du velge en av to taktikker - bli bestemt og si at "nå klipper vi klør uansett hva du mener" eller gå forsiktig fram med tilvenning. Hva du velger er litt avhengig av hunden - er den oppriktig redd, eller bare syns den at det er kjedelig og teit?

Bestemt-og-nå-klipper-vi-klør-uansett-metoden: Vel, det sier seg jo selv? Ha en rolig og vennlig, men allikevel tydelig og bestemt kroppsholdning. Om nødvendig - hold fast hunden, legg hunden på ryggen i fanget ditt (du har jo såpass liten hund at det er mulig), osv. Ikke gi deg før du har fått klipt det antall klør du hadde bestemt deg for (f.eks. begge bakpotene), og når du sier deg ferdig og skal la hunden gå, så må den være rolig. Snakk gjerne med rolig stemme hele tiden, uten å framstå som trøstende og "åh-stakkar-deg-er-det-synd-på!"

Gå-forsiktig-fram-med-tilvenning-metoden: Start med å ta på potene og ros og belønn når hunden ikke reagerer. Pirk med klotanga på klørne og belønn når hunden forholder seg rolig. Gå veldig sakte fram - f.eks. klipp en klo - masse belønning - ferdig, og repeter det to ganger i løpet av en dag. Deretter klipp to klør - masse belønning osv. Det fins en video et eller annet sted som viser dette ganske greit, men jeg fant den ikke nå. Kanskje noen andre veit hvilken jeg tenker på? Det var en airedale terrier som var helt vrang og nektet å klippe klør, men som i løpet av filmen lærte seg å klippe klør v.h.a. klikkertrening...

Skrevet

Min hund begynte å bite og glefse, men han bet ikke hard bare holdt tennene rundt hånden og siklet, når vi prøvde å klippe klørne :)

Men det jeg gjorde var å gå på hans nivå, for å virke mindre skremmende ovenfor ham, lot han lukte å slikke på saksa. og ba han gi meg labb, så tok jeg og klipte å ga ham en godbit for hver negl :) Dette gikk bedre og bedre, og til slutt var han ikke redd lenger! Altså jeg satt forann ham og klipte. dette gjør at hunden blir mindre redd fordi han ser absolutt alt som skjer, i stedefor at du står bøyd over ham der han kan føle seg litt utilpass.

dette er noe jeg anbefaler :D Husk å gå sakte frem.

Skrevet

Er det du eller hunden som bestemmer om klørne skal klippes da? Hvis det er du som bestemmer så hold hunden og klipp klørne på den men vær da veldig forsiktig så du ikke klipper for mye. Det er bedre og nesten ikke klippe noe som helst en og klippe for mye. Spreller den så hold den i ro. Greier du det ikke alene så få noen til og hjelpe deg. Prøver den og bite kan vel kanskje hansker være greit men IKKE gi deg når du først har begynt. Gjør du det komme du aldri i mål med dette. Hvis du mener det er du som bestemmer må du gjøre det. Det ar den spreller og gjør sitt ytterste for og komme fri er vel ikke så unaturlig det men la den nå ikke få vinne over deg da. Jo flere ganger den vinner over deg desto lengre tid tar det før du får den til og bli rolig igjen.

Dette kan vel virke brutalt men hunden føler jo ikke noe smerte så lenge du ikke klipp for mye.

Hvis du derimot mener hunden skal få bestemme så kan du like godt gi opp med det samme og la dyrlegene dope den ned når det skal klippes. Jeg liker ikke og dope ned hunden før det er helt nødvendig men det er opp til deg.

Skrevet

Samme skjedde med vår hund. Mannen min som klipper klørne da jeg er redd for å klippe for mye. Han var så uheldig å klippe for mye en gang.Etter dette ble hun bare værre å værre. Å da jeg prøvde å klippe så var det ikke en eneste pip i fra henne. Så vi fant fort ut at dette var bare tull. Nå sitter jeg å koser å rose henne mens mannen min klipper klørne, dette går fint. Og så får hun go-bit når vi er ferdig

Skrevet
Ja, men uansett om vi koser med henne går det ikke. Hvorfor skal hun være så vanskelig !?

Men er det du eller hunden som skal bestemme om klørne skal klippes eller ikke? For meg høres det ut som det er hunden som får bestemme dette.........

Mitt råd er at den som ikke vil den skal! Dere får være så mange dere må for og holde hunden men vil den ikke klippe klør frivillig så være flere og hold den i ro så du får klippet dem, iallefall lekt at du klipper dem. Høres brutalt ut men hunden tar ikke noe skade av at den ikke "vinner" hver gang den den ikke vil gjøre det du vil den skal.

Når kampen er over og klørene er klippet så må du selfølgelig rose og belønne med litt godbiter. Det går også og bruke noen bestikkelser under veis.

Skrevet

Jeg er enig i at dere ikke må la hunden vinne kampen om klippingen. Rett og slett "kom igjen, dette er ikke farlig". Jeg ville lagt vekt på å rose og gi godbiter mens dere klipper, ikke når dere er ferdig, men pass på å ikke ros og gi belønning når hunden stritter imot og ikke er flink, belønn kun når hunden oppfører seg slik dere ønsker.

På hunden min er det ikke lett å se hvor langt blodårene strekker seg ut bare ved å se på neglene, så det er fort gjort å klippe for langt, men om du klipper skrått klipp for klipp, i stedet for å klippe rett, så er det lettere å se når du nærmer deg blodårene. Jeg føler iallefall at jeg har bedre kontroll med å klippe på denne måten.

Skrevet
Hvorfor skal hun være så vanskelig !?

Kanskje fordi hun forbinder det med smerte?

Vi pleide å være to, legge hunden på rygg på fanget, holde henne fast og klippe. Hun hylte som en stukken gris (vi hadde også tidligere klart å klippe for langt inn en gang eller to), men så begynte vi med å fôre henne med godbiter samtidig (muligens feil, men det fikk ikke hjelpe), og da gikk det fort mye bedre. Til slutt lå hun bare som et slakt på fanget når vi klippet. :D Klippet også litt mindre (og oftere), for å være sikker på å ikke treffe nerva.

Skrevet

Hunden min har stort sett alltid vært grei, men hadde en periode der han prøvde å komme seg unna kloklippen. Jeg har alltid hatt en litt sånn "dette er jo ikke noe stress" holdning til hele seansen. Bikkja står med 4 bein på bakken, begynner han å dra dem til seg holder jeg bare rolig til han slapper av igjen. I den dårlige perioden var dette værre og da gikk vi bare videre til neste labb for så å gå tilbake til den første. Har klippet for langt et par ganegr jeg også, men prøver å heller klippe for lite enn for mye.

Har bikkja til pappa på besøk nå og hund er vanligvis relativt lite samarbeidsvillig på kloklipp, men jeg klippet to labber idag uten problem. Tror det er viktig å tenke at "kloklipp er da ingenting spesielt" og overbevise seg selv om det. Det er iallefall det jeg har gjort og siden den fungerte på gamletispen tror jeg det kan fungere.

Vet ikke om dette hjalp noe som helst, men vi ønsker deg/ dere lykke tiL:)

Skrevet

Kloklipping har jeg aldri ansett som noe problem. Når jeg skal sjekke tenner, ører, klør, analkjertler (ene hunden min hadde kronisk tette analkjertler de første fem årene av sitt liv. Forsvant da vi gikk over til råfòring), øyne, etc. så gjør jeg det jeg skal, uten noen dikkedarer.

Klørne klippes og pelsen stelles (har to voksne pudler) når JEG bestemmer det, og er ferdig når JEG bestemmer det. Nå har jeg i tillegg to 16 uker gamle italiensk mynde-valper. Jeg tar valpen på fanget og klipper uten noe dikkedarer. Om valpen stritter noe imot første gangene, lærer de fort at de ikke er ferdige før JEG bestemmer det, og gidder derfor ikke stritte imot. Pr i dag sovner de omtrent når jeg klipper. Klørne klippes annenhver uke på valpene. Bading er heller ikke noe problem, fordi de lærer fra starten at dette er noe helt normalt og ufarlig og at det ikke hjelper å protestere / gråte. De må gjennom det uansett.

Siden jeg er staere enn dem og det er jeg som bestemmer, blir det aldri noe problem.

Har aldri sett vitsen i å TRØSTE hunden underveis med godbiter....??? Det blir akkurat like smart som å fortelle et barn som er mørkredd at "mørket er ikke farlig, men du kan få sovne i min seng / i stua, og så passer vi på at ikke noe skummelt hender"......

Barnet lærer da at mørket ER farlig, og at mor og far må passe på..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...