Gå til innhold
Hundesonen.no

Klippe klørene..


12345

Recommended Posts

Skrevet

Dette er altså et problem som ikke var fra starten av, men siden vi har greid og klippe litt for langt inn på klørene hennes så går det faktisk ikke lenger. Etter nå at vi har klippet for langt inn tre ganger går det ikke ann og klippe klørene hennes. Nå er det en stund siden vi har klippet for langt inn, men vær gang vi skal klippe klørene spreller hun akkuratt i det vi skal klippe dem. Vi har tatt henne litt på klørene så hun blir vant til at noen tar på dem, men vi merker ikke så stor fremgang.

Noen tips, er det noe vi kan gjøre sant at det blir lettere ?

Skrevet

Vel, jeg har hund som hater å klippe klør, men jeg gidder ikke å gjøre så mye med det for å være helt ærlig.

Har du hund som ikke liker å klippe klør, må du velge en av to taktikker - bli bestemt og si at "nå klipper vi klør uansett hva du mener" eller gå forsiktig fram med tilvenning. Hva du velger er litt avhengig av hunden - er den oppriktig redd, eller bare syns den at det er kjedelig og teit?

Bestemt-og-nå-klipper-vi-klør-uansett-metoden: Vel, det sier seg jo selv? Ha en rolig og vennlig, men allikevel tydelig og bestemt kroppsholdning. Om nødvendig - hold fast hunden, legg hunden på ryggen i fanget ditt (du har jo såpass liten hund at det er mulig), osv. Ikke gi deg før du har fått klipt det antall klør du hadde bestemt deg for (f.eks. begge bakpotene), og når du sier deg ferdig og skal la hunden gå, så må den være rolig. Snakk gjerne med rolig stemme hele tiden, uten å framstå som trøstende og "åh-stakkar-deg-er-det-synd-på!"

Gå-forsiktig-fram-med-tilvenning-metoden: Start med å ta på potene og ros og belønn når hunden ikke reagerer. Pirk med klotanga på klørne og belønn når hunden forholder seg rolig. Gå veldig sakte fram - f.eks. klipp en klo - masse belønning - ferdig, og repeter det to ganger i løpet av en dag. Deretter klipp to klør - masse belønning osv. Det fins en video et eller annet sted som viser dette ganske greit, men jeg fant den ikke nå. Kanskje noen andre veit hvilken jeg tenker på? Det var en airedale terrier som var helt vrang og nektet å klippe klør, men som i løpet av filmen lærte seg å klippe klør v.h.a. klikkertrening...

Skrevet

Min hund begynte å bite og glefse, men han bet ikke hard bare holdt tennene rundt hånden og siklet, når vi prøvde å klippe klørne :)

Men det jeg gjorde var å gå på hans nivå, for å virke mindre skremmende ovenfor ham, lot han lukte å slikke på saksa. og ba han gi meg labb, så tok jeg og klipte å ga ham en godbit for hver negl :) Dette gikk bedre og bedre, og til slutt var han ikke redd lenger! Altså jeg satt forann ham og klipte. dette gjør at hunden blir mindre redd fordi han ser absolutt alt som skjer, i stedefor at du står bøyd over ham der han kan føle seg litt utilpass.

dette er noe jeg anbefaler :D Husk å gå sakte frem.

Skrevet

Er det du eller hunden som bestemmer om klørne skal klippes da? Hvis det er du som bestemmer så hold hunden og klipp klørne på den men vær da veldig forsiktig så du ikke klipper for mye. Det er bedre og nesten ikke klippe noe som helst en og klippe for mye. Spreller den så hold den i ro. Greier du det ikke alene så få noen til og hjelpe deg. Prøver den og bite kan vel kanskje hansker være greit men IKKE gi deg når du først har begynt. Gjør du det komme du aldri i mål med dette. Hvis du mener det er du som bestemmer må du gjøre det. Det ar den spreller og gjør sitt ytterste for og komme fri er vel ikke så unaturlig det men la den nå ikke få vinne over deg da. Jo flere ganger den vinner over deg desto lengre tid tar det før du får den til og bli rolig igjen.

Dette kan vel virke brutalt men hunden føler jo ikke noe smerte så lenge du ikke klipp for mye.

Hvis du derimot mener hunden skal få bestemme så kan du like godt gi opp med det samme og la dyrlegene dope den ned når det skal klippes. Jeg liker ikke og dope ned hunden før det er helt nødvendig men det er opp til deg.

Skrevet

Samme skjedde med vår hund. Mannen min som klipper klørne da jeg er redd for å klippe for mye. Han var så uheldig å klippe for mye en gang.Etter dette ble hun bare værre å værre. Å da jeg prøvde å klippe så var det ikke en eneste pip i fra henne. Så vi fant fort ut at dette var bare tull. Nå sitter jeg å koser å rose henne mens mannen min klipper klørne, dette går fint. Og så får hun go-bit når vi er ferdig

Skrevet
Ja, men uansett om vi koser med henne går det ikke. Hvorfor skal hun være så vanskelig !?

Men er det du eller hunden som skal bestemme om klørne skal klippes eller ikke? For meg høres det ut som det er hunden som får bestemme dette.........

Mitt råd er at den som ikke vil den skal! Dere får være så mange dere må for og holde hunden men vil den ikke klippe klør frivillig så være flere og hold den i ro så du får klippet dem, iallefall lekt at du klipper dem. Høres brutalt ut men hunden tar ikke noe skade av at den ikke "vinner" hver gang den den ikke vil gjøre det du vil den skal.

Når kampen er over og klørene er klippet så må du selfølgelig rose og belønne med litt godbiter. Det går også og bruke noen bestikkelser under veis.

Skrevet

Jeg er enig i at dere ikke må la hunden vinne kampen om klippingen. Rett og slett "kom igjen, dette er ikke farlig". Jeg ville lagt vekt på å rose og gi godbiter mens dere klipper, ikke når dere er ferdig, men pass på å ikke ros og gi belønning når hunden stritter imot og ikke er flink, belønn kun når hunden oppfører seg slik dere ønsker.

På hunden min er det ikke lett å se hvor langt blodårene strekker seg ut bare ved å se på neglene, så det er fort gjort å klippe for langt, men om du klipper skrått klipp for klipp, i stedet for å klippe rett, så er det lettere å se når du nærmer deg blodårene. Jeg føler iallefall at jeg har bedre kontroll med å klippe på denne måten.

Skrevet
Hvorfor skal hun være så vanskelig !?

Kanskje fordi hun forbinder det med smerte?

Vi pleide å være to, legge hunden på rygg på fanget, holde henne fast og klippe. Hun hylte som en stukken gris (vi hadde også tidligere klart å klippe for langt inn en gang eller to), men så begynte vi med å fôre henne med godbiter samtidig (muligens feil, men det fikk ikke hjelpe), og da gikk det fort mye bedre. Til slutt lå hun bare som et slakt på fanget når vi klippet. :D Klippet også litt mindre (og oftere), for å være sikker på å ikke treffe nerva.

Skrevet

Hunden min har stort sett alltid vært grei, men hadde en periode der han prøvde å komme seg unna kloklippen. Jeg har alltid hatt en litt sånn "dette er jo ikke noe stress" holdning til hele seansen. Bikkja står med 4 bein på bakken, begynner han å dra dem til seg holder jeg bare rolig til han slapper av igjen. I den dårlige perioden var dette værre og da gikk vi bare videre til neste labb for så å gå tilbake til den første. Har klippet for langt et par ganegr jeg også, men prøver å heller klippe for lite enn for mye.

Har bikkja til pappa på besøk nå og hund er vanligvis relativt lite samarbeidsvillig på kloklipp, men jeg klippet to labber idag uten problem. Tror det er viktig å tenke at "kloklipp er da ingenting spesielt" og overbevise seg selv om det. Det er iallefall det jeg har gjort og siden den fungerte på gamletispen tror jeg det kan fungere.

Vet ikke om dette hjalp noe som helst, men vi ønsker deg/ dere lykke tiL:)

Skrevet

Kloklipping har jeg aldri ansett som noe problem. Når jeg skal sjekke tenner, ører, klør, analkjertler (ene hunden min hadde kronisk tette analkjertler de første fem årene av sitt liv. Forsvant da vi gikk over til råfòring), øyne, etc. så gjør jeg det jeg skal, uten noen dikkedarer.

Klørne klippes og pelsen stelles (har to voksne pudler) når JEG bestemmer det, og er ferdig når JEG bestemmer det. Nå har jeg i tillegg to 16 uker gamle italiensk mynde-valper. Jeg tar valpen på fanget og klipper uten noe dikkedarer. Om valpen stritter noe imot første gangene, lærer de fort at de ikke er ferdige før JEG bestemmer det, og gidder derfor ikke stritte imot. Pr i dag sovner de omtrent når jeg klipper. Klørne klippes annenhver uke på valpene. Bading er heller ikke noe problem, fordi de lærer fra starten at dette er noe helt normalt og ufarlig og at det ikke hjelper å protestere / gråte. De må gjennom det uansett.

Siden jeg er staere enn dem og det er jeg som bestemmer, blir det aldri noe problem.

Har aldri sett vitsen i å TRØSTE hunden underveis med godbiter....??? Det blir akkurat like smart som å fortelle et barn som er mørkredd at "mørket er ikke farlig, men du kan få sovne i min seng / i stua, og så passer vi på at ikke noe skummelt hender"......

Barnet lærer da at mørket ER farlig, og at mor og far må passe på..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...