Gå til innhold
Hundesonen.no

Klippe klørene..


12345

Recommended Posts

Dette er altså et problem som ikke var fra starten av, men siden vi har greid og klippe litt for langt inn på klørene hennes så går det faktisk ikke lenger. Etter nå at vi har klippet for langt inn tre ganger går det ikke ann og klippe klørene hennes. Nå er det en stund siden vi har klippet for langt inn, men vær gang vi skal klippe klørene spreller hun akkuratt i det vi skal klippe dem. Vi har tatt henne litt på klørene så hun blir vant til at noen tar på dem, men vi merker ikke så stor fremgang.

Noen tips, er det noe vi kan gjøre sant at det blir lettere ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har hund som hater å klippe klør, men jeg gidder ikke å gjøre så mye med det for å være helt ærlig.

Har du hund som ikke liker å klippe klør, må du velge en av to taktikker - bli bestemt og si at "nå klipper vi klør uansett hva du mener" eller gå forsiktig fram med tilvenning. Hva du velger er litt avhengig av hunden - er den oppriktig redd, eller bare syns den at det er kjedelig og teit?

Bestemt-og-nå-klipper-vi-klør-uansett-metoden: Vel, det sier seg jo selv? Ha en rolig og vennlig, men allikevel tydelig og bestemt kroppsholdning. Om nødvendig - hold fast hunden, legg hunden på ryggen i fanget ditt (du har jo såpass liten hund at det er mulig), osv. Ikke gi deg før du har fått klipt det antall klør du hadde bestemt deg for (f.eks. begge bakpotene), og når du sier deg ferdig og skal la hunden gå, så må den være rolig. Snakk gjerne med rolig stemme hele tiden, uten å framstå som trøstende og "åh-stakkar-deg-er-det-synd-på!"

Gå-forsiktig-fram-med-tilvenning-metoden: Start med å ta på potene og ros og belønn når hunden ikke reagerer. Pirk med klotanga på klørne og belønn når hunden forholder seg rolig. Gå veldig sakte fram - f.eks. klipp en klo - masse belønning - ferdig, og repeter det to ganger i løpet av en dag. Deretter klipp to klør - masse belønning osv. Det fins en video et eller annet sted som viser dette ganske greit, men jeg fant den ikke nå. Kanskje noen andre veit hvilken jeg tenker på? Det var en airedale terrier som var helt vrang og nektet å klippe klør, men som i løpet av filmen lærte seg å klippe klør v.h.a. klikkertrening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund begynte å bite og glefse, men han bet ikke hard bare holdt tennene rundt hånden og siklet, når vi prøvde å klippe klørne :)

Men det jeg gjorde var å gå på hans nivå, for å virke mindre skremmende ovenfor ham, lot han lukte å slikke på saksa. og ba han gi meg labb, så tok jeg og klipte å ga ham en godbit for hver negl :) Dette gikk bedre og bedre, og til slutt var han ikke redd lenger! Altså jeg satt forann ham og klipte. dette gjør at hunden blir mindre redd fordi han ser absolutt alt som skjer, i stedefor at du står bøyd over ham der han kan føle seg litt utilpass.

dette er noe jeg anbefaler :D Husk å gå sakte frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det du eller hunden som bestemmer om klørne skal klippes da? Hvis det er du som bestemmer så hold hunden og klipp klørne på den men vær da veldig forsiktig så du ikke klipper for mye. Det er bedre og nesten ikke klippe noe som helst en og klippe for mye. Spreller den så hold den i ro. Greier du det ikke alene så få noen til og hjelpe deg. Prøver den og bite kan vel kanskje hansker være greit men IKKE gi deg når du først har begynt. Gjør du det komme du aldri i mål med dette. Hvis du mener det er du som bestemmer må du gjøre det. Det ar den spreller og gjør sitt ytterste for og komme fri er vel ikke så unaturlig det men la den nå ikke få vinne over deg da. Jo flere ganger den vinner over deg desto lengre tid tar det før du får den til og bli rolig igjen.

Dette kan vel virke brutalt men hunden føler jo ikke noe smerte så lenge du ikke klipp for mye.

Hvis du derimot mener hunden skal få bestemme så kan du like godt gi opp med det samme og la dyrlegene dope den ned når det skal klippes. Jeg liker ikke og dope ned hunden før det er helt nødvendig men det er opp til deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme skjedde med vår hund. Mannen min som klipper klørne da jeg er redd for å klippe for mye. Han var så uheldig å klippe for mye en gang.Etter dette ble hun bare værre å værre. Å da jeg prøvde å klippe så var det ikke en eneste pip i fra henne. Så vi fant fort ut at dette var bare tull. Nå sitter jeg å koser å rose henne mens mannen min klipper klørne, dette går fint. Og så får hun go-bit når vi er ferdig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men uansett om vi koser med henne går det ikke. Hvorfor skal hun være så vanskelig !?

Men er det du eller hunden som skal bestemme om klørne skal klippes eller ikke? For meg høres det ut som det er hunden som får bestemme dette.........

Mitt råd er at den som ikke vil den skal! Dere får være så mange dere må for og holde hunden men vil den ikke klippe klør frivillig så være flere og hold den i ro så du får klippet dem, iallefall lekt at du klipper dem. Høres brutalt ut men hunden tar ikke noe skade av at den ikke "vinner" hver gang den den ikke vil gjøre det du vil den skal.

Når kampen er over og klørene er klippet så må du selfølgelig rose og belønne med litt godbiter. Det går også og bruke noen bestikkelser under veis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at dere ikke må la hunden vinne kampen om klippingen. Rett og slett "kom igjen, dette er ikke farlig". Jeg ville lagt vekt på å rose og gi godbiter mens dere klipper, ikke når dere er ferdig, men pass på å ikke ros og gi belønning når hunden stritter imot og ikke er flink, belønn kun når hunden oppfører seg slik dere ønsker.

På hunden min er det ikke lett å se hvor langt blodårene strekker seg ut bare ved å se på neglene, så det er fort gjort å klippe for langt, men om du klipper skrått klipp for klipp, i stedet for å klippe rett, så er det lettere å se når du nærmer deg blodårene. Jeg føler iallefall at jeg har bedre kontroll med å klippe på denne måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal hun være så vanskelig !?

Kanskje fordi hun forbinder det med smerte?

Vi pleide å være to, legge hunden på rygg på fanget, holde henne fast og klippe. Hun hylte som en stukken gris (vi hadde også tidligere klart å klippe for langt inn en gang eller to), men så begynte vi med å fôre henne med godbiter samtidig (muligens feil, men det fikk ikke hjelpe), og da gikk det fort mye bedre. Til slutt lå hun bare som et slakt på fanget når vi klippet. :D Klippet også litt mindre (og oftere), for å være sikker på å ikke treffe nerva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har stort sett alltid vært grei, men hadde en periode der han prøvde å komme seg unna kloklippen. Jeg har alltid hatt en litt sånn "dette er jo ikke noe stress" holdning til hele seansen. Bikkja står med 4 bein på bakken, begynner han å dra dem til seg holder jeg bare rolig til han slapper av igjen. I den dårlige perioden var dette værre og da gikk vi bare videre til neste labb for så å gå tilbake til den første. Har klippet for langt et par ganegr jeg også, men prøver å heller klippe for lite enn for mye.

Har bikkja til pappa på besøk nå og hund er vanligvis relativt lite samarbeidsvillig på kloklipp, men jeg klippet to labber idag uten problem. Tror det er viktig å tenke at "kloklipp er da ingenting spesielt" og overbevise seg selv om det. Det er iallefall det jeg har gjort og siden den fungerte på gamletispen tror jeg det kan fungere.

Vet ikke om dette hjalp noe som helst, men vi ønsker deg/ dere lykke tiL:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kloklipping har jeg aldri ansett som noe problem. Når jeg skal sjekke tenner, ører, klør, analkjertler (ene hunden min hadde kronisk tette analkjertler de første fem årene av sitt liv. Forsvant da vi gikk over til råfòring), øyne, etc. så gjør jeg det jeg skal, uten noen dikkedarer.

Klørne klippes og pelsen stelles (har to voksne pudler) når JEG bestemmer det, og er ferdig når JEG bestemmer det. Nå har jeg i tillegg to 16 uker gamle italiensk mynde-valper. Jeg tar valpen på fanget og klipper uten noe dikkedarer. Om valpen stritter noe imot første gangene, lærer de fort at de ikke er ferdige før JEG bestemmer det, og gidder derfor ikke stritte imot. Pr i dag sovner de omtrent når jeg klipper. Klørne klippes annenhver uke på valpene. Bading er heller ikke noe problem, fordi de lærer fra starten at dette er noe helt normalt og ufarlig og at det ikke hjelper å protestere / gråte. De må gjennom det uansett.

Siden jeg er staere enn dem og det er jeg som bestemmer, blir det aldri noe problem.

Har aldri sett vitsen i å TRØSTE hunden underveis med godbiter....??? Det blir akkurat like smart som å fortelle et barn som er mørkredd at "mørket er ikke farlig, men du kan få sovne i min seng / i stua, og så passer vi på at ikke noe skummelt hender"......

Barnet lærer da at mørket ER farlig, og at mor og far må passe på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...