Gå til innhold
Hundesonen.no

Omstille en hund som er vant til å bo en plass..


Jane

Recommended Posts

Skrevet

Vi har flyttet inn i større og nyere leilighet, alt er fryd og gammen for oss tobente... MEN, for den firbente er det et mareritt!

Sara har vært med flere ganger mens vi har flyttet og har fått undersøkt leiligheten litt etter litt, men vi har jo alltid dratt derfra igjen om kvelden og hjem.

Men i går kveld så var alt ferdig og vi har levert fra oss nøkler til gamle leilighet til de nye eiere, så vi dro jo ikke hjem i går kveld. Sara var veldig urolig i hele går, satt liksom å ventet på at vi skulle dra "hjem". Hjem til det eneste hjemmet hun kjenner, hjem der hun har bodd siden hun var 7 uker og kom til meg for snart 4 år siden.

Brukte masse tid på henne i går, viste henne sengen sin og det kjente teppet hun alltid ligger på, var ute flere ganger å gikk turer, lot henne romstere rundt, til og med ligge litt i sofaen for å få henne rolig, men det var ikke bra nok. Hun gikk rundt i leiligheten i hele går kveld, pep og var stresset/urolig. Når vi skulle gå å legge oss tok jeg med sengen hennes inn på soverommet vårt så ho fikk ligge ved siden av sengen, hun virket rolig da og jeg tror også hun sov hele natten på soverommet selv om døren stod oppe.

Hva har dere andre gjort når dere har flyttet til nytt sted med voksen hund ? Hvor lang tid har det gått for at hunden skal se på det nye stedet som sitt "hjem" ?

Skrevet

For mine hunde har det taget 14 dages tid, for at vænne sig til ny bolig, men dog har jeg fået lært dem tidligt, at der hvor deres tæppe og mine ting er, der skal de være for nu, da de har været med på mange rejser i udlandet.

Men efter jeg flyttede, det første jeg gjorde klar var soveværelset og hundenes liggeplads, så de ved hvor deres plads er, og hvor mine ting er, det har været vigtigst for mine hunde, da jeg kan se at de da falder til ro.

Men nogle hunde falder ikke til ro før alle flyttekasser er udpakket og det nye hjem lugter af dig/jer, eller at de ved at du kommer tilbage hver gang du går gennem en dør, men der kan du nok selv bedst se hvordan måde de reagerer overfor de forskellige ting du gør.

Skrevet
Hva har dere andre gjort når dere har flyttet til nytt sted med voksen hund ? Hvor lang tid har det gått for at hunden skal se på det nye stedet som sitt "hjem" ?

Jeg er vel ond... Men min strategi hadde vært nada tull, nada dulling, nada dikk, dill og dall. Jeg ville holdt meg til de rutinene som vi alltid har hatt, og behandlet hunden slik jeg alltid har gjort. Piping, sutring og sånt tull hadde blitt glatt oversett. Her bor vi, og sånn er det liksom. Alt er likt, sånn bortsett fra de nye veggene. Jeg er glad i deg hunden min, men sånt må du bare takle.

Skrevet

Jeg tror det vil variere mye. Det eneste rådet jeg kan gi, er å gjøre gode miner til slett spill. Om ikke hunden har hatt lov til å være i sofaen før, trenger hun ikke det nå heller. La henne finne ut av det på egen hånd, og la henne se at dere ikke lar dere affisere av de nye omgivelsene. Kanskje bør dere ikke romstere mer enn nødvendig i leiligheten, men ha noen rolige dager (bildene forsvinner ikke om de ikke kommer opp på veggen med en gang). Nærhet til dere kan nok hjelpe, men la henne oppsøke den selv.

Bare litt OT: Dette er andre tråden på kort tid om hunder som sliter med å falle til ro på et nytt sted, men med samme eiere. Tror noen fremdeles at hunder ikke lar seg merke ved omplassering da?

Lykke til! Dette går sikkert bra.

Guest lijenta
Skrevet

Her har det vært: der er plassen din og du får bli med på utpakking og alt har i grunnen gått seg til av seg selv. Ingen flere turer enn vanlig gjort alt som det skulle være mest mulig lik en vanlig dag der vi bodde før og det har i grunnen gått veldig bra.

Skrevet

Da jeg flyttet hjemmefra og til internatet med Ask hadde vi en sånn periode. Jeg gjorde alt så normalt og kjent som mulig, men uten å gi han tilbakemelding på stresset osv. Istedet ventet jeg til han var rolig, også fant vi på noe gøy inne på rommet.

Hun trenger sikkert "bare" å bli bedre kjent med det nye hjemmet sitt, og forstå at dere ikke skal tilbake.

Skrevet

Her har vi aldri gjort noe annerledes, og et er ikke noe vits i å "underbygge" usikkerhet ved å lage mer rot i vanlige rutiner (ikke trøst hunden). Vær normal, og hunden vil føle seg tryggere.

OT:

Har flyttet mange ganger med min(e) hunder, og det har aldri vært noe problem, selv ikke når vi reiser rundt og er på fremmede plasser i 2-14dager. Kanskje jeg har vært heldig med alle hundene/individene jeg har hatt med meg rundt om (aussie,rhodesian ridgeback,eng.setter, alaska husky, leonberger, pitt bull m.m) og de hundene vi har passet og som har overnattet hos oss har også taklet det uten problemer,selv den som slet med dårlig mentalitet, så da har jeg kanskje vært heldig?

Skrevet

hmm, jeg flyttet to ganger med Buffy på de 7 årene jeg hadde henne... Første gangen var det eneste vi sleit med at hu måtte ha kontroll over inngangsdøra når vi var borte (dette fordi hu hadde hatt fast plass i yttergangen (stor gang) der vi bodde først, og jeg nå stengte henne på det rommet som var mest tilnærmet yttergangen i størrelse på ny plass, ergo soverommet. dette resulterte i at Buffy åpnet alt av dører for å komme seg til ytterdøra og ha kontroll på den. etter jeg slapp henne løs i hele huset, hadde vi ikke noe mer problem med det).

Men hu sov fint osv.

andre gangen jeg flyttet, flyttet jeg alene, og da skjedde det noe med bikkja.. Men det var ikke pga sted osv, men pga at flokken ikke var hel lenger. Ellers har jeg aldri dillet noe med flytting med hundene. Bare sagt at "sånn er det, ferdig med det".

Bridie har jo bodd litt her og litt der etter jeg fikk henne, og hu er fin sånn med at bare hu har buret sitt så er det ok. det er plassen hennes. Uansett hvor det står. Og at jeg er i nærheten da... :)

Så lenge mine bikkjer har vært MED flokken, så er det et fett hvor man sover, bor, oppholder seg.. :)

Skrevet

Tror jeg er helt sløv, jeg. Hundene er da bare med på lasset når vi flytter, de. Hodet mitt er da fullt av vaske ut og vaske inn og pakke inn og pakke ut og helvetes vaskemaskin trenger ny duppeditt og neiiii, jeg har bare ikke råd til en tur til på IKEA nå. Men hundene får jo det de skal ha sånn nogenlunde og nye plasser er alltid spennende å "tisse inn". De er da med til Lillehammer og Larkollen og koser seg veldig begge plassene om vi blir i to dager eller to uker. Om de noen gang skulle ha "lengtet" hjem, har det aldri ramlet meg inn å finne ut. Vi har da flyttet fra rekkehus til terrasseleilighet borti samme gate for noen år siden. Kan ikke huske at hunden vi hadde da stakk tilbake noe gang, jeg. Kanskje hundene mine er like sløve som meg..

Skrevet

Enten så reiser jeg mye med hundene mine, eller så har jeg hatt rare hunder, for ingen av mine har noengang brydd seg om sånt. Er det flere lyder så reagerer de selvsagt på det - men har aldri hatt noe uro hos dem pga. flyttingen. Jeg har heller ikke forventet det, så jeg har ikke dullet og styret med det. Bare ment at alt er normalt, og det har tydeligvis hundene godtatt.

Skrevet

Tja... Hva skal man si, jeg prøvde jo å være så normal som mulig,

men dumskapen tok vel overhånd og jeg lot henne styre litt over meg så jeg ble litt bløt i går ja :)

Skal oppføre meg mere normalt i dag enn i går, noen form for uten dikkedaer og sofaligging, så får vi håpe Sara slår seg mere til ro.

Ho er verken dårlig i psyken eller mangel på god mentalitet, så er nok bare hos meg det ligger. Uff, jeg trengte denne oppvekkeren, jeg må slutte å "falle" for de Sad Sam-øynene hennes.

Skrevet

Jeg har heller aldri tenkt på det å bo andre steder som et problem. Dyret slapper av så lenge han har et sted å ligge, om det er et åpent bur, teppet hans eller min jakke er ikke så nøye. Men så reiser vi mye da...

Skrevet
Jeg er vel ond... Men min strategi hadde vært nada tull, nada dulling, nada dikk, dill og dall. Jeg ville holdt meg til de rutinene som vi alltid har hatt, og behandlet hunden slik jeg alltid har gjort. Piping, sutring og sånt tull hadde blitt glatt oversett. Her bor vi, og sånn er det liksom. Alt er likt, sånn bortsett fra de nye veggene. Jeg er glad i deg hunden min, men sånt må du bare takle.

Enig! Har ikke slitt med slikt i det hele tatt! Jeg har flyttet med 4 hunder, jeg kan ikke si at jeg husker at noen av de slet noe. Så er jeg så sløv at jeg ikke tenkte på at det kunne bli ett problem heller jeg da.

Bardman: Nei, jeg tror fortsatt at det ikke er ett problem. Av 11 svar er det kun ett mindretall som har slitt med flyttingen. Så jeg ser på flertallet og tenker mitt :)

Skrevet
Jeg tror det vil variere mye. Det eneste rådet jeg kan gi, er å gjøre gode miner til slett spill. Om ikke hunden har hatt lov til å være i sofaen før, trenger hun ikke det nå heller. La henne finne ut av det på egen hånd, og la henne se at dere ikke lar dere affisere av de nye omgivelsene. Kanskje bør dere ikke romstere mer enn nødvendig i leiligheten, men ha noen rolige dager (bildene forsvinner ikke om de ikke kommer opp på veggen med en gang). Nærhet til dere kan nok hjelpe, men la henne oppsøke den selv.

Bare litt OT: Dette er andre tråden på kort tid om hunder som sliter med å falle til ro på et nytt sted, men med samme eiere. Tror noen fremdeles at hunder ikke lar seg merke ved omplassering da?

Lykke til! Dette går sikkert bra.

Trur du virkelig at hunder er aspeløv som ikke tåler en dritt? Hva slags hunder er det du omgås med egentlig? To stykker har laget slike tråder om problemer ja, men tenk om alle oss andre skulle lage "jippi jeg har flyttet med hunden min og det gikk greit" tråder, så hadde det nok blitt ganske mange flere av oss som ikke har problemer.

Jeg har flytta en god del. Både med hund som er stabil mentalt, og som ikke er det. Og jeg har faktisk aldri hatt problemer. Og jeg har flytta med 6 hunder, og Vida er nå på flyttefot som hund nummer 7. Noe jeg regner med går helt greit, trass at hu er en traumatisert omplasseringshund i dine øyne...

Men folkens. Kan ikke vi starte å lage tråder for hver gang vi flytter eller omplasserer/får omplasseringshunder slik at enkelte folk klarer å se at det finnes hunder som takler slikt? :rolleyes:

Skrevet
Men folkens. Kan ikke vi starte å lage tråder for hver gang vi flytter eller omplasserer/får omplasseringshunder slik at enkelte folk klarer å se at det finnes hunder som takler slikt? :rolleyes:

Kan lage en jeg, vi flytter om ei uke :)

Iløped av Emmas liv har vi flyttet en gang, og da var hun nesten et år gammel. Akkurat blitt voksen kan man si. Hun taklet det kjempe fint! Hun stressa når vi pakket i forveien men med en gang vi hadde fått tingene på plass i ny-leiligheta så var det som om hun skjønte at "okei, her bor vi!" :) Når jeg satte leke-eska hennes på gulvet tok det ikke mange minuttene før hun gravde frem en tøyball hun har hatt siden hun var valp og kastet rundt på den en stund før hun sovnet, sliten etter flyttingen :P

Denne gangen tror jeg det blir likedan. Emma blir å stresse mens vi pakker (det gjør hun når vi skal reise og, det virker som om hun tror vi skal dra ifra henne?) og legge seg oppå eskene og koffertene, men hun blir å slappe fint av i den nye leiligheta når tingene våre er på plass der. Vi har allerede gått noen turer i området der for å sjekke ut hvordan turområder vi blir å få også.

My blir neppe å bry seg noe i det hele tatt, hun er så dum og deilig og skjønner ikke stort i det hele tatt :) Lyset er på men ingen hjemme. Hun er seg selv nesten overalt og slår seg raskt til ro når vi gjør det.

Skrevet
Bare litt OT: Dette er andre tråden på kort tid om hunder som sliter med å falle til ro på et nytt sted, men med samme eiere. Tror noen fremdeles at hunder ikke lar seg merke ved omplassering da?

Bare litt OT: Kanskje det kan være noe lignende som i denne tråden?

Men jeg skjønner jo selvsagt at stakkars Dronningen må være supertraumatisert.. Ikke bare flyttet hun til meg i voksen alder, men vi bodde jo ikke på ett og samme stedet det første halvåret heller. Får helt vondt i sjela mi jeg, hun ser jo helt normal ut, men det er nok ikke riktig - hun har nok store skader på sjelen sin, stakkar.. :)

Skrevet
Tja... Hva skal man si, jeg prøvde jo å være så normal som mulig,

men dumskapen tok vel overhånd og jeg lot henne styre litt over meg så jeg ble litt bløt i går ja :)

Skal oppføre meg mere normalt i dag enn i går, noen form for uten dikkedaer og sofaligging, så får vi håpe Sara slår seg mere til ro.

Ho er verken dårlig i psyken eller mangel på god mentalitet, så er nok bare hos meg det ligger. Uff, jeg trengte denne oppvekkeren, jeg må slutte å "falle" for de Sad Sam-øynene hennes.

hehe ja, det er nok værre for deg enn for henne når det kommer til stykket tenker jeg :)

Skrevet

Chicka har heller aldri brydd seg om flytting, men jeg har heller aldri tenkt så mye over at hun skal reagere anderledes heller.

Alt er jo med i leiligheten, til og med meg, så hadde hun begynt å sutre så tror jeg nok at jeg hadde ristet litt oppgitt på hodet "detta må du tåle jenta" hadde ikke giddet å dikke og dille med hun iallefall, men nå er hun et individ jeg vet at tåler å flytte og venner seg fort til nye omgivelser.

Skrevet

Ike har flyttet to ganger,første gang fra oppdretter,deretter fra enebolig til liten leilighet i byen. Vi flytta inn på en onsdag,så de to neste dagene fikk han hundepass,så hadde vi helga på oss etter det før jeg skulle på jobb igjen. De to første dagene var han litt mer happy da jeg kom hjem fra jobb, men etter det så var alt som normalt. Jeg gjorde ingenting utenom det vanlige, og han taklet det helt fint.

Skrevet
Trur du virkelig at hunder er aspeløv som ikke tåler en dritt? Hva slags hunder er det du omgås med egentlig? To stykker har laget slike tråder om problemer ja, men tenk om alle oss andre skulle lage "jippi jeg har flyttet med hunden min og det gikk greit" tråder, så hadde det nok blitt ganske mange flere av oss som ikke har problemer.

Nei, jeg tror de fleste hunder tåler både å flytte og å omplasseres, men hva en hund kan tåle og hva den selv ville foretrekke er to helt ulike ting for meg. Jeg tror heller ikke trådstarters hund på noen måte er noe aspeløv eller drittbikkje (slik du insinuerer). Mine hunder trenger verken skjelve som aspeløv eller vise annen unormal atferd for at jeg skal skjønne at noen av tingene jeg utsetter dem for er mindre populære enn andre.Men så lenge de ikke klager kan vi altså skalte og valte med dem som vi vil?

Avslutter diskusjonen her for min del. Jeg skrev at kommentaren min var OT, og mente med det selvsagt at jeg ikke klandrer verken trådstarter eller andre for å flytte, eller de som føler seg tvunget til å omplassere hunden sin.

Forresten tror jeg at en hund kan vennes til å flytte også. En hund som har bodd samme sted i årevis vil nok kunne reagere mer enn en som har vært på flyttefot oftere. Å begynne å bytte bosted annethvert år av den grunn vil jeg likevel si er å ta litt hardt i.

Skrevet
Trur du virkelig at hunder er aspeløv som ikke tåler en dritt? Hva slags hunder er det du omgås med egentlig? To stykker har laget slike tråder om problemer ja, men tenk om alle oss andre skulle lage "jippi jeg har flyttet med hunden min og det gikk greit" tråder, så hadde det nok blitt ganske mange flere av oss som ikke har problemer.

Men folkens. Kan ikke vi starte å lage tråder for hver gang vi flytter eller omplasserer/får omplasseringshunder slik at enkelte folk klarer å se at det finnes hunder som takler slikt? :rolleyes:

Ehhh...EXCUSE me mister!

Hvem er det du tøffer deg opp for ?? Var det SÅ galt at jeg lagde en tråd om dette ? Jeg har ikke sett eller lest noen andre tråder om dette emne her, men dersom man skal heller bruke søkemetoden og dra opp gamle tråder så blir det lite "nye" tråder her.

Kanskje jeg er mere opphengt i hundens vel og ve da, enn noen andre som bare drar med seg bikkja på flyttefot annhver mnd og jeg vil at hunden også skal trives. En annen ting er at jeg kjenner hunden min så godt at det tar meg et halvt sekund å se om hun er fornøyd eller ei.

veldig OT men, jeg har ingen tro på at mye flytting er verken bra for folk eller hunder, stabilitet er noe jeg setter pris på ihvertfall.

Skrevet
Ehhh...EXCUSE me mister!

Hvem er det du tøffer deg opp for ?? Var det SÅ galt at jeg lagde en tråd om dette ? Jeg har ikke sett eller lest noen andre tråder om dette emne her, men dersom man skal heller bruke søkemetoden og dra opp gamle tråder så blir det lite "nye" tråder her.

Kanskje jeg er mere opphengt i hundens vel og ve da, enn noen andre som bare drar med seg bikkja på flyttefot annhver mnd og jeg vil at hunden også skal trives. En annen ting er at jeg kjenner hunden min så godt at det tar meg et halvt sekund å se om hun er fornøyd eller ei.

veldig OT men, jeg har ingen tro på at mye flytting er verken bra for folk eller hunder, stabilitet er noe jeg setter pris på ihvertfall.

Kommentaren til Nirm var nok mynta på Bardman og ikke deg siden han dro inn diskusjonen vedr. omplassering på hunder.

Vedr. din tråd, så ser jeg at du har sett lyset - så der trenger jeg ikke å kommentere noe. Lykke til med Sara, hun finner seg nok strålende til rette om noen dager!

Skrevet

Jeg har aldri opplevd stress med flytting med noen av mine hunder..

Og jeg er egentlig temmelig lei av min egen flytting,som ofte kommer av naturlige årsaker da,slik at det må til.

Likevel vil jeg tro at hundene kanskje stresser litt mer dersom stedet de kommer til er "tomt og nytt" på en slik måte at de ikke har noe sted å legge seg som de liker...osv.Eller at omgivelsene er feks kalde hvite vegger og glatte gulv,med eskestabler i et par hjørner.Hvem trivs på slike steder liksom?Er jo ikke hjemmekoselig det?!

Jeg har nok aldri tenkt over hva hundene mener om flytting..de slår seg til ro der jeg er,og jeg er så kjapp med å få tingene på plass at de føler seg hjemme ganske fort vil jeg tro.

Kan godt forstå at noen hunder ikke trives,og det er kanskje følelsen av esker,tomme glatte gulv og vegger som gjør det...for for folk flest går utpakking og dilling over dager(er vel bare jeg som er så syk i hodet at 80% må på plass med en gang)

Jeg trives absolutt ikke hvis jeg ikke har satt opp tingene mine.

Og jeg er skikkelig vanedyr,så den pynten som var på akkurat DEN kommoden/disken blir satt opp på samme sted.

Ganske enkelt fordi at det passer best akkurat der,og kanskje er kjøpt til å være der.

Møblene er mine,så de henger med...så da er vel det meste kjent for hundene,og de skjønner at vi er hjemme.

Spesielt viktig tror jeg det er at man slapper av,og føler seg hjemme selv der man er kommet.

Hvis man bare driver å stresser rundt med esker og dill,så vil hunden muligens få en sånn følelse av at den også skulle gjort noe.

Ikke vet jeg..bare tanker i natten..Mulig det er sagt allerede..Gadd ikke lese annet en startinnlegget.

Nei du Jane du får bare slå deg ned i sofaen å se en god film med litt digg,og overse hundene og la de få ligge på sine plasser.Trives du så trives vel dem og!

Guest Belgerpia
Skrevet
Vi har flyttet inn i større og nyere leilighet, alt er fryd og gammen for oss tobente... MEN, for den firbente er det et mareritt!

Sara har vært med flere ganger mens vi har flyttet og har fått undersøkt leiligheten litt etter litt, men vi har jo alltid dratt derfra igjen om kvelden og hjem.

Men i går kveld så var alt ferdig og vi har levert fra oss nøkler til gamle leilighet til de nye eiere, så vi dro jo ikke hjem i går kveld. Sara var veldig urolig i hele går, satt liksom å ventet på at vi skulle dra "hjem". Hjem til det eneste hjemmet hun kjenner, hjem der hun har bodd siden hun var 7 uker og kom til meg for snart 4 år siden.

Brukte masse tid på henne i går, viste henne sengen sin og det kjente teppet hun alltid ligger på, var ute flere ganger å gikk turer, lot henne romstere rundt, til og med ligge litt i sofaen for å få henne rolig, men det var ikke bra nok. Hun gikk rundt i leiligheten i hele går kveld, pep og var stresset/urolig. Når vi skulle gå å legge oss tok jeg med sengen hennes inn på soverommet vårt så ho fikk ligge ved siden av sengen, hun virket rolig da og jeg tror også hun sov hele natten på soverommet selv om døren stod oppe.

Hva har dere andre gjort når dere har flyttet til nytt sted med voksen hund ? Hvor lang tid har det gått for at hunden skal se på det nye stedet som sitt "hjem" ?

Jeg ble litt sånn "finn fem feil" jeg *ler*

Jeg har akkurat flyttet selv, med liten valp som omtrent nettopp har kommet fra mamma'n sin, en herr Tykkesen som i grunnen er vokst opp i huset i skogen og en gal liten terrier.

Jeg flyttet INN og gjorde ting levelig før jeg tok bikkjene inn i leiligheten, da stod ting der de skulle stå - det var orden og reda og alt var på plass. Ingen av mine har hatt noen som helst reaksjon på flyttingen.

Jeg tror cluet er å ikke lage for mye mas, du har nok tenkt at det var fint for henne å se leiligheten dere skulle flytte til først osv. - men da må du også huske at hun har vært med midt i kaoset hvor dere kanskje har vært litt stressa og i ulage, dermed så blir det ikke noe positivt å være med til det nye stedet, men mer stress.

I tillegg så lager du jo litt styr *ler* - jeg tror at om du senker skuldrene og later som om du har flyttet inn så løser ting seg.

Skrevet

Trekk inn såre tær og pigger Jane. Innlegget mitt var ikke myntet på deg i det hele tatt. Man skal spørre om man lurer på om noe, men siden man ekstremt sjeldent lager en tråd om ting som går veldig bra, så får enkelte et veldig skjevt bilde om hva som er virkeligheten. Det er jo hele to hunder som har hatt problemer med flytting etter hva jeg har fått med meg (av hvor mange hunder som har vært nisse på lasset her på sonen....).

Eller. Foreløpig synes jeg ikke Sara har et problem eller er noe aspeløv (som Bardmand klarer å tillegge at jeg mener). Men dersom Sara har like store problemer med å roe seg ned på det nye stedet om tre månder, eller får varige mén av dette, ja da synes jeg du har en hund som ikke har en helt stabil psyke.

Jeg tilhører de "slemme" i manges øyne, siden jeg tar flytting som en helt normal ting. Vi flytter, that's it. Personlig så synes jeg det er urettferdig mot en hund å gjøre veldig ut av det. For da forsterker man jo en eventuell usikkerhet med at man oppfører seg unormalt. Jeg har tro på stabilitet og trygget selv. Men det er jeg som skal være den stabiliten og tryggheten, ikke hva slags vegger som er omgitt av oss... Noen hunder trenger litt lengre tid enn andre å venne seg til et sted, og jeg synes det er helt normalt at enkelte hunder reagerer litt. Men det er jo ikke snakk om at de tar skade av det. En normal utrusta hund skal faktisk tåle og ikke ha det helt "tipp topp" en gang i blandt uten å få store depresjoner og psykiske arr (veldig overdramatisert nå da....).

Vi som ikke lager noe stort ut av "unormale" situasjoner er nok ikke mindre glad eller bekymret over hundene våre enn de som flyr rundt og dikker på de. Jeg er også opptatt av at hundene mine skal trives fortest mulig på det nye stedet vi flytter til, og derfor oppfører jeg meg som om det er helt normalt.... Her bor vi idag, der bor vi i morgen...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...