Omstille en hund som er vant til å bo en plass..

[Guest 2ne]

Nei, jeg tror de fleste hunder tåler både å flytte og å omplasseres, men hva en hund kan tåle og hva den selv ville foretrekke er to helt ulike ting for meg. Jeg tror heller ikke trådstarters hund på noen måte er noe aspeløv eller drittbikkje (slik du insinuerer). Mine hunder trenger verken skjelve som aspeløv eller vise annen unormal atferd for at jeg skal skjønne at noen av tingene jeg utsetter dem for er mindre populære enn andre.Men så lenge de ikke klager kan vi altså skalte og valte med dem som vi vil?

Avslutter diskusjonen her for min del. Jeg skrev at kommentaren min var OT, og mente med det selvsagt at jeg ikke klandrer verken trådstarter eller andre for å flytte, eller de som føler seg tvunget til å omplassere hunden sin.

Forresten tror jeg at en hund kan vennes til å flytte også. En hund som har bodd samme sted i årevis vil nok kunne reagere mer enn en som har vært på flyttefot oftere. Å begynne å bytte bosted annethvert år av den grunn vil jeg likevel si er å ta litt hardt i.

Jeg fortsetter på OT'en din jeg, bardmand. Om man skal tolke det du skriver om både omplassering og flytting i helhet, så kan man nesten tro at du mener at når man har fått seg hund, burde man aldri gjøre noe som kan forandre livet til den hunden - som f.eks. å flytte. Det er ikke å "utsette" en hund for noe det, å skifte bosted - mener jeg. Det er en forandring i livet til hele flokken, og det bør tåles (Og Jane, før du blåser deg opp - jeg tror, som du gjør, at det du som har laget dette til et problem ved å oppføre deg som om det er et problem. Sånn gjør alle hundeeiere nå og da, uten at hundene våre får varige arr på sjelen av den grunn, heldigvis).

Hunder ER veldig tilpasningsdyktige, og det blir bare tull å se etter tegn på at de har lidd noen traumer bare fordi vi mener at de burde ha det. Det er enda mer tull å mene at de har traumer når de ikke viser noen tegn til å lide noen overlast, bare fordi vi mener at de burde ha det. Den dagen jeg får ei bikkje som er så sart at den ikke tåler flytting eller whatever for slags forandring i daglig rutine, så tipper jeg at jeg heller vurderer å la den få slippe å leve, for da kan den umulig ha det noe godt med seg selv sånn all over.. (og nei, Jane - jeg mener fortsatt ikke at Sara burde få slippe å leve, jeg tror fortsatt at det er forandringen i deg hun reagerer på, ikke selve flyttinga).

Jeg tilhører de "slemme" i manges øyne, siden jeg tar flytting som en helt normal ting. Vi flytter, that's it. Personlig så synes jeg det er urettferdig mot en hund å gjøre veldig ut av det. For da forsterker man jo en eventuell usikkerhet med at man oppfører seg unormalt. Jeg har tro på stabilitet og trygget selv. Men det er jeg som skal være den stabiliten og tryggheten, ikke hva slags vegger som er omgitt av oss... Noen hunder trenger litt lengre tid enn andre å venne seg til et sted, og jeg synes det er helt normalt at enkelte hunder reagerer litt. Men det er jo ikke snakk om at de tar skade av det. En normal utrusta hund skal faktisk tåle og ikke ha det helt "tipp topp" en gang i blandt uten å få store depresjoner og psykiske arr (veldig overdramatisert nå da....).

Vi som ikke lager noe stort ut av "unormale" situasjoner er nok ikke mindre glad eller bekymret over hundene våre enn de som flyr rundt og dikker på de. Jeg er også opptatt av at hundene mine skal trives fortest mulig på det nye stedet vi flytter til, og derfor oppfører jeg meg som om det er helt normalt.... Her bor vi idag, der bor vi i morgen...

Signerer denne! Jeg er og slem nok til å forvente at hundene mine tåler det jeg "utsetter" de for, det være seg flytting, samlivsbrudd, ferier hos andre eller lignende..

[PsychoLynx]

enig med tone... sett nort fra at jeg VET det er ting Bridie ikke tåler spes godt, som barn, og da holde jeg henne unna dem inntilvidere eller alt er under kontroll.

Men å flytte innebærer ingen fare for noen, så der lar vi det stå til uansett. Og jeg er en person som er veldig gladi å flytte selv da så...