Miniatyrhunder og atferd.

[ida]

I går var vi på bytur med Scilos. I vår hundeverden er han oftest minst og mest valpete. Altså den som slipper unna med det meste, uten at han egentlig er så voldsom på noen måte, men han har vel enda ikke vært oppe i noe tull. Fibi blir overfalt og hengt i øra, nakken, hvorsomhelst på og velta på rygg ørtogfjørti ganger om dagen, hun "tar igjen" og leken går, men han "vinner" mistenkelig ofte og hun setter ham aldri på plass, men klarer fint å si fra når hun er lei, likevel.

Midt på Karl Johan traff i en bitteliten Chihuahua - frøken (blir aldri helt sikker på denne skrivemåten, jeg) og vi spurte høflig om det var greit at de hilste. Det var det og dermed slapp jeg jo Scilos bort til denne damen. Han var plutselig størst, igrunnen en kjempe og var svært forsiktig med denne lille frøkna og inviterte ikke til lek, engang. Likevel hoppa hun plutselig mot og knurreglefset ham over snuta, både en og to og tre ganger. Han svarte selvflgelig ikke, man er da ikke ufin mot en halv kilo med fyrverkeri, men vi forlot jo stedet sånn ganske fort. ikke fordi jeg var redd for at han skulle svare på damens angrep, men fordi tispa var tydelig ubekvem med situasjonen og eieren usikker på hvordan hun skulle takle det. Eller hun sa jo "Nei" eller noe sånt, men det virket ikke.

Er det vanlig at småhunder er så usikre i møte med større hunder? Han er jo egentlig ikke så stor. Han var aldeles rolig og svært lite truende på noen måte, så hvis hun reagerte så kraftig på dette møtet, hvem kan hun da egentlig ha omgang med? Andre miniatyrhunder?

Er det slik at fryktagressiv atferd er litt mer i orden når det er en liten hund som har et slikt reaksjonsmønster enn når en stor har det?

Vi har jo bortimot tjue kilo fryktagressiv hund her hjemme og denne problematikken har vi vel jobbet med og tatt svært alvorlig fra dag èn. Sånn bortsett fra at det er større konsekvenser og mer skremmende med utfall og glefsing fra en stor hund, er jo atferden den samme og burde den da ikke bli tatt på alvor, selvom hunden er liten?

Nå må jeg innrømme at vi bare smilte og trakk oss unna, for situasjonen var i realiteten lite truende for noen av oss, men kanskje denne minihundens radius vil bli svært liten, hvis dette er slik hun møter andre hunder. Dessuten var det vel ikke helt greit at eieren sa ja til hilsing, hvis hunden hennes ikke liker å møte fremmede hunder. Tenk om hunden min hadde svart på tiltale...

[Lemen]

Sølve på knappe 32 cm og 4,2 kg har møtt et par Chihuahua'r og begge to var redde og sinna på mitt "store" beist, som da var en del mindre enn det han er nå.. Han var da knappe 4 mnd og en vilter krabat, begge chi'ene var over et år gamle og fly forbanna på mitt lille nøste som bare ville leke. Når det er sagt kan han være brå og bøs i leken og det kan være skummel når du er 1 kg tung.

Eierene av disse to chi'ene var begge veldig usikre på hvordan de skulle forholde seg til oppførselen til hundene deres. Ingen av de hadde vært på valpekurs og hadde ikke sett behovet(?) for å sosialisere med andre hunder.

Men altså, når verden er så enormt stor som den er for miniatyr valper er det innmari lett å bli ekstra beskyttende og bekymra for lille knøttet. Jeg kan godt skjønne at noen/en del? chihuahua eiere "hopper over" en del sosialisering og miljøtrening, fordi valpen har det tryggest på armen.. Desverre er det jo ikke lurt og skaper igrunn bare ris til egen bak.

For min del tillater jeg frilek med snille rolige hunder med hjertet i halsen og et våkent øye på hundene. Det skal utrolig lite til for at han blir skadet, han er ikke like robust som en bullmastiff og kan ikke hoppe like høyt som en storpuddel, selv om han tror det selv..

Nå har jeg motsatt problem fra chi'ene jeg og du har møtt, min lille miniatyr hopper rett i fleisen på alle hunden han møter i den tro om at det er helt ok.. Han logrer og hopper av glede og skal "opp" til ansiktet for å hilse må vite. Sølve lever i troen på at alle hunder elsker han og enn så lenge har han ikke fått noen negativt tilbakemelding på sin uhøflige hilsemåte, heldigvis.

Det er forresten mitt største mareritt, at han skal møte en stor (frykt)aggressiv hund som ikke liker en liten grå "makrell" som hopper opp i ansiktet for å hilse.. En liten sinnatass er så utrolig mye enklere å utmanøvrere.

[MariaN]

Jeg har ikke tall på hvor mange småhunder som er redd min. De gneldrer og 'biter' imot han. Om det er fordi de er redd eller faktisk agressiv tror jeg varierer. Kanskje de ikke er sosialisert med store? Eller kanskje de er for mye dullet med og blir høye i hatten? Jeg har møtt mange hunder som ikke liker min fordi han er svart. "Han er litt rasistisk skjønner du,haha"

Min er så flink at han styrer unna kjefting fra miniatyrer, og svarer sjeldent småhunder som ypper seg. Utenom når små hannhunder løper mellom beina på han, da blir han hissig.

Snakket med ei i dag som eier en JRT som fikk et arr på snuten etter Diesel Den lille var løs og gikk på min. Snakk om å være stor hund i liten kropp!?

Hadde mange små vært tyve kg tyngre hadde de vært avlivet for lenge siden. Mange er rett og slett gærne. Biter unger og det er ikke måte på.. Hva om det hadde vært min? anmeldelse på stedet. Er det rett at de små også skal straffes som en stor, eller er det 'greit' at de biter? Det virker slik for mange.

[ida]

Men er det ikke da spesiellt viktig at de med skjøre små hunder lærer hvordan de skal forme hundene til å bli trygge individer, slik at de ikke riskerer å bli most av en som ikke takler å bli møtt med et snuteglefs av en liten sak...

Jeg må innrømme at det er vanskelig å møte disse hundene og eierne med respekt, når det lyser uvitenhet og feilforsterking lang vei. Jeg ville også nølt med å slippe min hund sammen med gjengen i Frognerparken, hvis den knakk sammen av en litt uvøren valpelabb over ryggen, men det må da gå an å få trygge hunder ut av de små også, eller?

[MariaN]

Skal jeg ha en liten hund skal den være så sosialisert at den vil kose med alle de store

Jeg slipper sjeldent min sammen med små hunder(og større hannhunder generelt).

Han er jo BARE snill, det er uhell jeg er mest bekymret for. Ikke lenge siden han sprang over en Dvergpinscher valp, hun slapp unna med et skrubbsår på låret. For å ikke snakke om at han finner seg en stor kjepp å leke med, det er jo rene drapsvåpenet :!:

Føler at jeg har et vist ansvar selv om småhund eier sier det er greit at jeg slipper han.

[BenteR]

Jeg har to italienervalper (3,6 kg og 5,2 kg), mellompuddel på 10 kg og storpuddel på 23 kg.

Alle mine blir behandlet på samme måte, men når storpuddelen går i lekestilling følger jeg med. Småtassene har spinkle bein og har enda ikke lært sine begrensinger, mens storpuddelen ikke helt har skjønt hvor stor hun er i forhold til dem. Selvfølgelig leker de sammen, bor sammen, spiser sammen og er med på tur sammen, mn jeg følger likevel med hvis leken blir for vilter! Vi trener inn samme lydighet som de voksne har lært, og jeg ser på valpene mine på samme måte som de større hundene. De er hunder, uansett inpakning!

I dag fant vi en rømt hund da vi var på tur, og valpene hilste veldig pent og respektfullt på han. Andre hunder vi treffer vil de gjerne bort og hilse på, men fremmede hunder som kommer løpende mot dem bjeffer de på, før de hilser hvis den voksne byr opp til det (det er slett ikke alle voksne hunder som liker små valper!)

[Lemen]

Men er det ikke da spesiellt viktig at de med skjøre små hunder lærer hvordan de skal forme hundene til å bli trygge individer, slik at de ikke riskerer å bli most av en som ikke takler å bli møtt med et snuteglefs av en liten sak...

Jeg må innrømme at det er vanskelig å møte disse hundene og eierne med respekt, når det lyser uvitenhet og feilforsterking lang vei. Jeg ville også nølt med å slippe min hund sammen med gjengen i Frognerparken, hvis den knakk sammen av en litt uvøren valpelabb over ryggen, men det må da gå an å få trygge hunder ut av de små også, eller?

Jo, jeg er enig i det. Men, som nevnt tidligere er det et hundeglefs fra en liten sinnatass mye lettere å kontrollere eller utmanøvrer. Jeg sier ikke det er greit at det er masse(?) redde og sinna miniatyrer rundt omkring for all del. Men om jeg skal velge velger jeg heller en liten redd stakkar, enn en stor redd stakkar med samme atferd. Og det er fordi jeg har en liten miniatyr som tror han er lik stor som Baghera til (Soppen)Camilla her inne, en 60 kg Bullmastiff. Sølve har blitt sosialisert i bøtter og spann han, men konsekvensen av et møte med en fryktaggressiv hund har alt med størrelsen på sinnataggen å gjøre..

Men tilbake til det du spør om.. Min erfaring er det er ikke lett å finne egnede lekekamerater på samme størrelse. Det er flest labradorer og boxere rundt om kring, hvertfall her jeg bor. Jeg kjenner ingen som er mindre enn Sølve, og jeg kan telle på en hånd alle som er på Sølve sin størrelse. Desverre liker et par av småttisene ikke andre hunder da de har blitt løpt ned og angripet av store hunder.. Den ene Griffonen vi kjenner kan vi ikke engang gå tur med fordi den er livredd hunder generelt. Hunder over 30 kg derimot kjenner jeg maaange av, og det er de vi stort sett henger med, og det har gått helt fint det. Men jeg vet om mange som ikke tør å la hunden sin så mye som hilse på store hunder, og det forstår jeg godt. Sølve lekte "biteyface" med Shakil (borzoi) og han elsker å mobbe Baghera (bullmastiff) og Nemi (boxer), han leker jaktlek med to labradormixer (en av gangen selvfølgelig). Når det er sagt er jeg mye mer redd for at Sølve skal bli skadet enn jeg var med Sophus, og igjen, jeg skjønner godt at andre miniatyr eiere unngår frilek og sosialisering. Men jeg velger å tro at jeg tar en kalkulert risiko, og at det går helst bra. Sølve har det hvertfall veldig moro.

[lisbeths]

Er det vanlig at småhunder er så usikre i møte med større hunder?

Nei, jeg vil ikke si at småhunder er slik.

Silver ( chihuahua hannen min ) han vil ikke leke med mini hunder han... hvertfall ikke på samme str som seg selv.. da fyker de bare i hop.... Så han holder seg sammens med de større, og blir jo sååååååååååå glad da han får hilse på de som er større og hopper opp og ned i rundt i ring

Men det som er med småhunds eiere, de er ALT for overbskyttende mot sine chihuahuaer!

Tispa mi, ho er ganske så forsiktig av seg..

men ho har blitt litt tøffere nå, hilser i det minste på, selv om ho ikke er så villig til å leke med de større rasene enda

[Raksha]

Men tilbake til det du spør om.. Min erfaring er det er ikke lett å finne egnede lekekamerater på samme størrelse. Det er flest labradorer og boxere rundt om kring, hvertfall her jeg bor. Jeg kjenner ingen som er mindre enn Sølve, og jeg kan telle på en hånd alle som er på Sølve sin størrelse. Desverre liker et par av småttisene ikke andre hunder da de har blitt løpt ned og angripet av store hunder.. Den ene Griffonen vi kjenner kan vi ikke engang gå tur med fordi den er livredd hunder generelt. Hunder over 30 kg derimot kjenner jeg maaange av, og det er de vi stort sett henger med, og det har gått helt fint det. Men jeg vet om mange som ikke tør å la hunden sin så mye som hilse på store hunder, og det forstår jeg godt. Sølve lekte "biteyface" med Shakil (borzoi) og han elsker å mobbe Baghera (bullmastiff) og Nemi (boxer), han leker jaktlek med to labradormixer (en av gangen selvfølgelig). Når det er sagt er jeg mye mer redd for at Sølve skal bli skadet enn jeg var med Sophus, og igjen, jeg skjønner godt at andre miniatyr eiere unngår frilek og sosialisering. Men jeg velger å tro at jeg tar en kalkulert risiko, og at det går helst bra. Sølve har det hvertfall veldig moro.

Kjenner veldig godt igjen det du skriver der. Det er kjempeskummelt når småttisene løper rundt sammen med hunder som er mange ganger større enn dem. Min Knøttis hadde jo Aro som lekekompis de første mnd. Hun lekte også med andre større hunder, men jeg syns ikke det var noe moro. Men å finne trygge stabile småhunder er ikke enkelt.

Jeg tror mange småhundeiere starter med at det er morsomt at den lille rotta sier i fra til store hunder, og så lar det det utvikle seg og det blir et mønster. Dårlig kunskap om hundespråk er nok en medvirkende faktor, "alle" tror at bare en hund logrer så er den glad og koser seg.

[Papillon]

Frøken blir redd når det kommer store, gjerne "klumsete" hunder som nesten overfaller henne når de hilser. Når de ikke svarer på et nei fra henne, fks når hun demper seg, knurrer hun. Det skjønner jeg veldig godt. Store hunder som er rolige og ikke fyker bort og overfaller henne er kjempestas! Da gjør det ikke noe om de løper etter henne etterpå, det er bare kult synes Frøken. Men sånne innpåslitne hunder takler hun ikke.. Har inntrykk av at slike supersosiale hunder som bare MÅÅÅÅ hilse er fæle. Retrievere liker hun som oftest ikke (med noen unntak, det er da noen som har et skikkelig språk også!) Collier og sheltier elsker hun som oftest, kanskje fordi de har mer samme språk som henne? At de ikke overfaller andre hunder for å leke første gangen de hilser. Jeg vet ikke. Andre papilloner kan ofte bli litt for innpåslitne men med et skikkelig unntak da! Hehe.

Gikk jo til dyretolk med henne. Tolken viste absolutt ingen ting om hvordan Frøken var med andre hunder, men hun kunne fortelle at de andre hundene ikke forstod henne. At det ikke var greit å bare komme busende bort uten å spørre, det var nemlig uhøflig!

Når hun var liten var alle hunder kjempeskumle. Det nyttet ikke hvor mye jeg sosialiserte henne med andre hunder, hun var liksom så utrolig forsiktig. Men nå som hun er mere voksen går det bedre

[ToneC]

Er mange usosialiserte småttiser, men er også mang småttiser med dårlige erfaringer fordi store hunder ikke klarer å lese deres signaler. For meg er det kjempetydelig når min ikke liker seg, og jeg syntes han er lett å lese. Han er ikke begeistret for andre hunder (unntatt kompisene våre da), og det har også sammenheng med at han er blitt gnafset på og løpt ned av andre, større hunder. Disse opplevelsene + smerter i ryggen gjør han til en lite koselig hund å hilse på for fremmede hunder med dårlig språk, derfor slipper han å måtte hilse

[Cloudberry]

Min mops har enda til gode å møte en chihuahua som ikke knurrer og glefser etter henne. Hun er riktignok ca 4 ganger tyngre/større enn dem, men fortsatt en liten hund. Det virker som chi'ene er noen hissige småtasser som kanskje er mer krevende å "oppdra" enn mange av eierne deres er helt klar over når de kjøper dem.

Sita går godt overens med de aller fleste hunder, men virker faktisk å foretrekke de store. Dvergpinscherne blir livredde når hun kommer og vil leke, flesteparten springer og gjemmer seg bak eieren sin. Men en berner sennen vi møtte ble kjempebegeistret for henne, og syntes det var så moro å leke med henne at vi rett og slett måtte stoppe leken før det ble for voldsomt på grunn av størrelsesforskjellen. Nå er jo mopsene uredde og vennligsinnede av natur, men vi har gjort vårt beste for å sosialisere henne med alle typer hunder. Foreløpig går det flott, er nok store forskjeller mellom miniatyrrasene når det gjelder dette.

[Tini]

Tini liker å hilse på hunder i alle slags størrelser så lenge hun ser de før de står rett oppi trynet hennes.

jeg har lagt merke til at hun liker å leke med de.. Men du ser hun får litt panikk hvis hun løper og det løper er en stor hund etter henne.. Av den grunn fordi de tar henne igjen å løper rett på henne så hun ruller bortover.. Da blir hun litt sur på de og vil ikke ha noe med de å gjøre mer. Går bort fra de. Kommer de nærme henne sier hun fra.

Det er litt trist.. for du ser at hun koser seg så mye også er det en større hund som løper på henne og da vil hun ikke mer..

Og jeg skjønner henne litt fordi gjør sikkert litt vondt da.. Men er jo ikke noe vi kan gjøre noe med.. Synd.

I tillegg skal alltid andre hunder være oppi rumpa henne HELE tiden. Hun er kastrert så har ikke løpetid.

Da blir hun lei. Og de skjønner ikke hintet.. så hun blir temlig irritert til slutt..

[Guest Snusmumrikk]

Dette har vel vært oppe før, og jeg vil ikke tråkke alle småhundeiere på tærne, for jeg har i det siste også møtt mange herlige småhunder, men det er desverre et ganske negativt inntrykk man sitter igjen med når det gjelder hissige småhunder og eiere som syns det er stas. Jeg vil bare poengtere at dere dette ikke gjelder trenger heller ikke å ta det til seg.

Jeg må si meg enig i at man møter mange redde og/eller hissige/aggressive småhunder. Nå har jo jeg alltid hatt stor hund, og jeg skjønner at det kan bli for voldsomt og til og med farlig for de små å skulle leke og herje med så stor størrelsesforskjell. Jeg forventer ikke at alle hunder skal kunne leke med min, og kan ikke se noe poeng i at de skal det heller , men jeg syns man bør kunne møtes på fortauet uten at hunden friker ut enten i redsel eller aggresjon. Gjerne henger de to sammen når det gjelder småhunder, har jeg inntrykk av. De hundene kan jo ikke ha det bra når de må gå så på vakt hele tida? Man møter selvfølgelig hissige/redde/yppete store hunder også iblandt, men ikke på langt nær så mange.

Så da lurer jeg på hvorfor det ofte er sånn. Jeg tror litt ligger i at det er mange som ikke egentlig er interessert i hund og ikke spesielt beviste på sosialisering og normal hverdagslydighet velger små hunder. Mye mer praktisk og veldig søte. Men det er jo ganske mange som skaffer seg større hunder også med omtrent samme utgangspunkt? Kanskje man bare ikke ser dem? Kanskje de små redde/aggressive hundene er så små at man fortsatt kan ta dem med ut i døgnets lyse timer siden man jo bare kan løfte dem opp, mens de med større redde/aggressive hunder holder seg unna folk? Men jeg tror desverre en del ligger i at folk ikke tenker på at en liten hund også trenger sosialisering og oppdragelse og ikke bare koses med og bæres rundt. En annen ting kan jo være dårlige erfaringer som er blitt nevnt. Men hvorfor sier man alltid at det er greit at hundene hilser når man vet at hunden sin er redd/hissig eller hva det nå er? Det værste er at jeg sitter igjen med inntrykket av at mange av eierne til disse hissige småhundene egentlig syns det er litt stas. De skryter av at den lille hunden bjeffer og knurrer mot den store hunden. Jeg hadde ei veldig rolig grei berner som aldri svarte på disse små hissigproppene. Hun snudde rumpa til og snuste på en gresstust. Og fikk hun litt tid på seg med dem ble faktisk de aller fleste ganske så rolige og forsiktige og viste tydelig at de var usikre. Ikke uvanelig kom de forsiktig frem og hilste på henne før de plutselig hoppet tilbake og bjeffet/knurret, så kom de igjen forsiktig, forsiktig frem. Og siden bernerfrøkna forholdt seg rolig hele tida kom de til slutt frem og hilsa. Vanskelig å forklare, men det er egentlig dette som er hovedgrunnen til at jeg tror de aller fleste såkalt tøffe småhunder egentlig er ganske usikre. Og hvis det er tilfelle syns jeg det er trist å se eiere som skryter av hvor tøffe hundene deres er som kjefter på den store. En annen ting er at det er aksptert at det er sånn. Det er greit at småhunder er sinna (uansett årsak) i møte med andre hunder. Derfor avles det jo også på disse hundene...

Det er synd at inntrykket av småhunder er sånn, for det finnes mange herlige småhunder også.

[Havana]

Dette har vel vært diskutert i det vide og det brede mange ganger før, men vi kan vel alltids ta en runde til.

Er det vanlig at småhunder er så usikre i møte med større hunder? Han er jo egentlig ikke så stor. Han var aldeles rolig og svært lite truende på noen måte, så hvis hun reagerte så kraftig på dette møtet, hvem kan hun da egentlig ha omgang med? Andre miniatyrhunder?

Det skal visstnok være mange små hissigpropper rundt omkring. Jeg møter egentlig ikke noe oftere på små hissigpropper enn jeg møter større hissigpropper. Kanskje fordi jeg stort sett ferdes i områder hvor det er mange hunder i alle størrelser, og de usosialiserte småtassene holder seg muligens unna slike steder? Jeg kjenner en haug med småhunder og den store majoriteten av dem er ikke agressive/usikre mot større hunder. Men igjen har det kanskje noe å gjøre med hvilke miljøer man beveger seg i?

Når det er sagt, så finnes det desverre enkelte småhundeiere som unnlater å sosialisere og oppdra hundene sine. Og det er en del av dem som ikke har satt seg så godt inn i, eller har interesse for hund generelt. Og det er vel disse som ikke tenker så mye over at man burde gjøre noe med det, dersom deres hund har en tendens til å fyke opp i ansiktet på større hunder. De folka er ikke de som frekventerer hundefora på nettet heller, så det spørs om de mottar budskapet her.

Men er det ikke da spesiellt viktig at de med skjøre små hunder lærer hvordan de skal forme hundene til å bli trygge individer, slik at de ikke riskerer å bli most av en som ikke takler å bli møtt med et snuteglefs av en liten sak...

Jo, det er klart at det er viktig, men samtidig er det en del eiere med større hunder som har liten respekt for små hunder, og gjør lite eller ingenting for å hindre at deres hund "overkjører" små hunder med for voldsom hilsing/lek eller også mindre trivelig adferd. Jeg må ofte gå inn og være buffer mot større hunder som herjer for mye rundt mine små (som forøvrig er flere ganger så store som en gjennomsnittlig chi), til tross for at mine hunder ikke er redd for store hunder og at den store hunden bare har gode intensjoner. At små hunder får lære seg å omgås store hunder er de fleste enig i, men det er kanskje en del større hunder (+ eiere) som også burde lære seg å omgås små hunder på en ordentlig måte?

[Aussieglis]

Her treffer vi mest større hunder, og de fleste hundene Emma har hatt mye med å gjøre igjennom livet sitt har vært fra 30kg og oppover. Hun er faktisk sikrere på større hunder, men det kommer jo helt annpå hvordan hunden er. Hun har blitt løpt ned og tråkket på, men dette har ikke gjort at hun reagerer negativt på hunder hun møter på tur. Store sorte hunder kan hun være mer forsiktige med og smiske noe fælt med, men med en gang hun finner ut at de har kontroll på beina sine så er det greit. Større hundemengder derimot, det er Emma skeptisk til. Da holder hun seg helst unna, og hvis det er mange ukjente hunder så er hun veeeldig usikker. Jeg tror hun føler seg veldig liten og utsatt, og jeg tror det kommer av at hun har opplevd hvordan det er å bli sprunget over.

Emma sin hilseatferd: dra febrilsk i båndet og prøve å komme seg bort. Får hun lov å hilse går hun rett i munnvikene eller i rumpa på hunden og lukter/slikker mens hun har en "jeg er snill, ser du det??" holdning. Får hun tilsnakk så piper hun og løper vekk, jeg har aldri sett henne svare en større hund vi tilfeldig møter på.. Men hvis hun slippes løs og får løpe litt sammen med en hund og den ikke oppfører seg ordentlig så har hun heldigvis guts nok til å si ifra såppass høyt og klart at hun blir forstått enda hun bare veier 3kg Siden Emma er så lita så må hun ofte reise seg på bakbeina for å komme i hodehøyde med den hunden hun skal møte på, og jeg merker at det også er mange større hunder som blir skeptisk til mindre hunder som kommer for nært og som oppfører seg slik som Emma gjør..! Mange trekker seg og går bak beina på eieren sin faktisk..

Emma ser kanskje litt merkelig ut for noen hunder da, med sitt bustete ansikt og store ører som står rett opp.. Også har hun jo den lille halen sin som står rett opp og går i bue over ryggen 98% av tiden. Det er jo mange hunder som er veldig var for slike små ting.. Emma er ikke yppete eller så fantastisk selvsikker selv om hun bærer halen slik som hun gjør. Hun er tøff til seg å være, men hun har absolutt ikke verdens mest stødige mentalitet... Men jeg tror kanskje noen hunder kan synes hun blir veldig lita og rar rett og slett.

[Maritaa]

Det har jo mye med sosialisering å gjøre. Min hund er sosialisert med alt fra rottis, dalmis, bc og doberman fra han var liiten valp. Han synes det er kjempe stas å jage dem evt. stjele lekene deres, men det verste han vet er når de kommer busende på og hopper oppå han. Det skjønner jeg utroolig godt. Hvem vil vel ha en stor, klumsete og evt. feit hund over seg? Har vel også med hvordan de store hunder er sosialisert med små hunder. Ikke alle vet hvordan de skal leke med små hunder. Noen tror det er greit å være hardhendt og da er det jo greit at de gir beskjed (som i knurre, slik at hunden får en "advarsel"), slik at de små hundene ikke blir skadet.

Jeg gikk tur med dalmatineren til venninnen min og han skulle på hilse på en chi. Han hadde sjeldent lekt med små hunden, så han tok den kraftige labben sin å slang over ryggen på lille chi-frøkna. Hun fikk nok vondt og ga klar beskjed. Dalmisen forstod med en gang at han måtte passe labben sin mer, når han hilset på mindre hunder. Da han hilste på min papillon var han veldig forstiktig og bare snuste. Tydlig at han lærte fra sist gang

[ToneC]

Men hvorfor sier man alltid at det er greit at hundene hilser når man vet at hunden sin er redd/hissig eller hva det nå er? Det værste er at jeg sitter igjen med inntrykket av at mange av eierne til disse hissige småhundene egentlig syns det er litt stas. De skryter av at den lille hunden bjeffer og knurrer mot den store hunden.

Mitt problem er heller alle som slipper sine hunder på min når jeg sier at min ikke vil hilse... Så nei, det er ikke greit å hilse på alt mulig rart, men det er ikke alltid like lett å hindre andre hunder i å komme bort til din. Og slike episoder fører jo lett til skeptiske små...

Jeg vet ikke om noen som syntes det er stas med bråkehund, uavhengig av om den er liten eller stor...

[Guest Snusmumrikk]

Mitt problem er heller alle som slipper sine hunder på min når jeg sier at min ikke vil hilse... Så nei, det er ikke greit å hilse på alt mulig rart, men det er ikke alltid like lett å hindre andre hunder i å komme bort til din. Og slike episoder fører jo lett til skeptiske små...

Jeg vet ikke om noen som syntes det er stas med bråkehund, uavhengig av om den er liten eller stor...

Vi er jo egentlig helt enige. Selvfølgelig skal man ikke la hunden sin løpe frem og herje (eller i det hele tatt hilse) uten å ha klarert at det er greit. Og bråkehunder treffer man selvfølgelig av alle størrelser. Poenget mitt er at jeg syns det er veldig synd for de usikre små hundene jeg ofte møtte der jeg bodde før som helt klart var usikre og følte de måtte forsvare seg. Allikvel slapp eierne dem bort til alle store (og sikker også små) hunder og skrøt av at den lille var så tøff og skulle ta den store, at den ikke viste sin egen størrelse osv. Akkurat de hundene tror jeg var veldig klar over sin egen størrelse og hadde nok fått kjenne det noen ganger.

Men, egentlig er det nok ganske bortkasta å ta en sånn diskusjon her (igjen), for jeg har en følelse av at dette ikke gjelder de som er interessert nok i og bevist nok på hund til å de gidder bruke tiden sin til å lese på forum og annen litteratur (håper jeg?).

Men ja, det er helt klart at det finnes mange uhøffelige eiere til større hunder som slipper hundene sine (som sikker er snille, men det hjelper ikke så mye hvis dem moser lille hunden i bakken i vilter lek) bortpå alle.

[¤renate¤]

Vel, at endel miniatyrer er hissige små dyr synes jeg ikke er så rart. Og jeg tror neppe det er særlig uvanlig.

Mange uvitende som eier slike hunder, men i tillegg har man problemet med at de ER små, og endel store hunder eier ikke et snev av respekt for små hunder.

Jeg har møtt mange av dem selv, og et par av dem har klart å forvandle min ellers så snille og ekstremt avslappede hund til et knurrende, glefsende monster. Rett og slett fordi de overkjører han totalt, og å krype unna med halen mellom bena eller bruke andre dempende signaler hjelper ikke det spøtt, så han tar hardere i, og mange store hunder bryr seg ikke om det heller, men fortsetter bare. Og opplever en liten hund nok slike sværinger, ja da er det ikke rart de blir små bjeffende, knurrende, glefsende monster.

Min eldste er heldigvis en mann med hodet riktig skrudd på, og har ikke opplevd slike ting som valp, så han har ikke noe imot store hunder generelt, men kun de han vet er "slem" med han(De er jo ikke slemme i den forstand, de eier bare ikke respekt for små hunder)

Og han er ingen liten hund, med sine 42cm og nærme 10kg i vekt troner han rellativt høyt over enhver chi og annen miniatyrhund. Og når tilogmed min nokså robuste, store sheltie blir overkjørt og redd av f.eks en storpuddel tør jeg ikke tenke på hvordan en chi på 1-2kg opplever et lignende møte.

[Tab07]

Min lille elsker alle hunder, både store og små. Og han finnes ikke redd. Han elsker å løpe med andre hunder. Og inviterer veldig til at andre hunder skal løpe etter han. Noe jeg kan bli litt bekymret for av og til, siden han ikke bryr seg noe om at den andre hunden er ti ganger så stor som han og kan knuse han om den skulle være så uheldig å fallle oppå han. Jeg har nok vært heldig med han sånn sett, fordi vi har hatt noen episoder som ikka har vært like morsomme, men han har ikke blitt noe redd for andre hunder for det.

Men jeg kan bli litt overrasket over noen hundeeiere som ikke sier ifra til hunden sin hvis den ikke oppfører seg ordentlig mot andre hunder. Jeg har ikke noe imot at hunden min leker med andre hunder, både store og små, men når den andre hunden ikke oppfører seg ordentlig så skal det så lite til før det kan gå så veldig galt siden han er så liten. Og det bør eierne skjønne, og ikke bare si at "hunder har sitt eget språk, de ordner opp selv". For det er det ganske mange som sier. Men når jeg ser at den andre hunden ikke skjønner språket på min lille, og eieren ikke sier fra til hunden sin så blir jeg irritert. Og det er vel sånne situasjoner som gjør at mange småhunder kan bli redde og glefstete etter andre hunder.

Noe annet som jeg blir veldig overrasket over er hvordan folk tar seg til rette bare fordi man har en liten hund. Jeg har opplevd flere ganger at helt ukjente folk som hilser på hunden min, plutselig løfter han opp. Og det er ikke helt greit synes jeg. Man må da få slippe å bli løftet av helt fremmede folk bare fordi man er liten. Min hund har blitt skeptisk til menn pga dette, da flere menn har løftet han opp mot hans vilje. Selvfølgelig har jeg sagt i fra at det ikke er greit, men da er liksom skaden allerede gjort. Så disse små er jo litt mer utsatt enn større hunder, og da er det kanskje ikke så rart at de går i forsvarspossisjon ganske kjapt.

[Papillon]

Vel, at endel miniatyrer er hissige små dyr synes jeg ikke er så rart. Og jeg tror neppe det er særlig uvanlig.

Mange uvitende som eier slike hunder, men i tillegg har man problemet med at de ER små, og endel store hunder eier ikke et snev av respekt for små hunder.

Jeg har møtt mange av dem selv, og et par av dem har klart å forvandle min ellers så snille og ekstremt avslappede hund til et knurrende, glefsende monster. Rett og slett fordi de overkjører han totalt, og å krype unna med halen mellom bena eller bruke andre dempende signaler hjelper ikke det spøtt, så han tar hardere i, og mange store hunder bryr seg ikke om det heller, men fortsetter bare. Og opplever en liten hund nok slike sværinger, ja da er det ikke rart de blir små bjeffende, knurrende, glefsende monster.

Min eldste er heldigvis en mann med hodet riktig skrudd på, og har ikke opplevd slike ting som valp, så han har ikke noe imot store hunder generelt, men kun de han vet er "slem" med han(De er jo ikke slemme i den forstand, de eier bare ikke respekt for små hunder)

Og han er ingen liten hund, med sine 42cm og nærme 10kg i vekt troner han rellativt høyt over enhver chi og annen miniatyrhund. Og når tilogmed min nokså robuste, store sheltie blir overkjørt og redd av f.eks en storpuddel tør jeg ikke tenke på hvordan en chi på 1-2kg opplever et lignende møte.

Helt enig!

Skjønner hvorfor Frøken syns at andre hunder ikke forstår henne når mange driver på sånn..

[Guest Snusmumrikk]

Min lille elsker alle hunder, både store og små. Og han finnes ikke redd. Han elsker å løpe med andre hunder. Og inviterer veldig til at andre hunder skal løpe etter han. Noe jeg kan bli litt bekymret for av og til, siden han ikke bryr seg noe om at den andre hunden er ti ganger så stor som han og kan knuse han om den skulle være så uheldig å fallle oppå han. Jeg har nok vært heldig med han sånn sett, fordi vi har hatt noen episoder som ikka har vært like morsomme, men han har ikke blitt noe redd for andre hunder for det.

Men jeg kan bli litt overrasket over noen hundeeiere som ikke sier ifra til hunden sin hvis den ikke oppfører seg ordentlig mot andre hunder. Jeg har ikke noe imot at hunden min leker med andre hunder, både store og små, men når den andre hunden ikke oppfører seg ordentlig så skal det så lite til før det kan gå så veldig galt siden han er så liten. Og det bør eierne skjønne, og ikke bare si at "hunder har sitt eget språk, de ordner opp selv". For det er det ganske mange som sier. Men når jeg ser at den andre hunden ikke skjønner språket på min lille, og eieren ikke sier fra til hunden sin så blir jeg irritert. Og det er vel sånne situasjoner som gjør at mange småhunder kan bli redde og glefstete etter andre hunder.

Hvorfor tar du ikke med deg hunden din og går? Eller sier at de kan hilse rolig men ikke leke tulling? Hunder har ikke behov for å leke med alle hunder de møter og du kan si nei både på forhånd og hvis du ser at det blir for voldsomt for henne. Lille hunden bør slippe å ta ansvar for å få den store skumle unna. Da får man selvfølgelig en hund som føler den må ta skikkelig i for å bli hørt. Selvfølgelig burde alle andre eiere av andre (i dette tilfellet store) hunder også gjøre det når de ser at det blir for mye for den lille som hunden deres hilser på, men vi lever ikke i en ideell verden. Det finnes mange tullinger der ute med hund og da må man selv kunne ta ansvar for sin egen.

[Tab07]

Hvorfor tar du ikke med deg hunden din og går? Eller sier at de kan hilse rolig men ikke leke tulling? Hunder har ikke behov for å leke med alle hunder de møter og du kan si nei både på forhånd og hvis du ser at det blir for voldsomt for henne. Lille hunden bør slippe å ta ansvar for å få den store skumle unna. Da får man selvfølgelig en hund som føler den må ta skikkelig i for å bli hørt. Selvfølgelig burde alle andre eiere av andre (i dette tilfellet store) hunder også gjøre det når de ser at det blir for mye for den lille som hunden deres hilser på, men vi lever ikke i en ideell verden. Det finnes mange tullinger der ute med hund og da må man selv kunne ta ansvar for sin egen.

Jeg går alltid hvis jeg ser at den andre hunden ikke oppfører seg som den burde, men da har det jo allerede skjedd noe som ikke burde ha skjedd. Jeg lar selvfølgelig ikke min lille få ansvar for å måtte si ifra. Og vi hilser absolutt ikke på alle vi møter. Men har jo opplevd en del eiere som ikke griper inn når de burde selv om vi ikke hilser på alle vi møter. Og han er overhode ikke redd for andre hunder, så han har ikke tatt noe skade av de episodene vi har hatt med hunder som har blitt for ivrige. Men selvfølgelig passer jeg på.

[Callista44]

Det er mange uvitende hundeeiere, og iltre hunder både små og store.

Har selv opplevd mye aggressive store hunder, som eierene har slitt veldig mye med, har opplevd faktisk ingen små hunder på min vei, som er aggressive, noe som sikkert er en tilfeldighet, for - det finnes sorten både hos store og små hunder, og angående hundeeiere, så er det akkurat likedan. De finnes i alle slags varianter, selfølgelig!

Bortsett fra at de med større hunder er, ifølge min erfaring, mer sikre på utfallet hvis det blir bråk, spesilet med en liten hund, fordi deres hunder klarer relativt godt å bite fra seg.

Dette er ikke forutinntatthet, men min erfaring så langt.

Med en mindre hund, har man bedre kontroll for å få de med seg, eventuelt ta dem ut av en situasjon. Vanskelig hvis man skal ta dem ut av gapet på en større hund, uten å skade.

Mener at man bør trene med hundene og vise respekt, uansett størrelse, og faktisk forstå at det finnes ulike hundeeiere og også ulike hundegemytter hos både små og store hunder.

Og selv ta ansvar for sin hund, slik at den ikke skader noen, hverken mennesker eller andre dyr.

Det er veien å begynne.