Gå til innhold
Hundesonen.no

Miniatyrhunder og atferd.


ida

Recommended Posts

Skrevet

Er enig i noe av det Lisbeths sier om sin Chihuahua.

Arwen, papillonen min er helt lik. Han elsker Kaiza (Border Collie) og leker med henne heele tiden og koser seg. Når vi var på tur for litt siden gikk vi med keela og kaiza. Arwen knurret på keela og blusset seg ganske opp. Med Kaiza er han en helt annen hund.

Skrevet

Jeg har selv en miniatyrhund som er skeptisk av seg, og som kan finne på å "kjefte" etter noen(ikke alle)store hunder når vi går forbi den på gata. Bare for å gjøre det klart, det er IKKE tøft at min lille hund kjefter på en større hund(skjønner ikke at folk kan synes det er kult), det er heller flaut og ikke minst trist at hun føler at hun må yppe seg for den store hunden. Jeg har sikkert noe av skylden i dette selv. Hun var nok født som en skeptisk hund, og selv om jeg sosialiserte Chica mye da hun var valp og dro på valpekurs, sosialiserte jeg henne tydeligvis ikke nok. Og kanskje jeg ikke leste språket hennes tydelig nok heller.. Men jeg tør å påstå at skylden til skepsisen hennes ikke bare ligger hos meg. Det er også opplevelser med store hunder, som har fått henne til å bli skeptisk.

Hvis vi har vært på et sted hvor det er mange hunder tilstede, har hun alltid foretrukket å være nær menneskene og ikke være med i leken om det er mange og store hunder, og jeg har latt hun få lov til det - vil jo ikke tvinge henne til noe hun ikke vil - men selv da hun har stått stille og sett på, har disse store hundene klart å løpe henne ned, komme raskt, plutselig og sikkert skremmende mot henne, selv om hun tydelig viser at hun ikke liker det. Vi har også opplevd store hunder som går løse og som plutselig har kommet løpende og bjeffende mot henne mens hun selv er i bånd - selv jeg blir overrasket da, så ikke rart hun blir skremt! Og så er det desverre en del hundeeiere av store hunder som ikke vil respektere at den lille hunden min ikke vil hilse på deres, store, snille hund, og da er det ikke så lett å trene med skepsisen hennes. Jeg vet det er viktig at hun får hilse på store hunder, og jeg lar henne gjøre det også, men av noen grunner reagerer hun sterkere på visse hunder, og da er det ikke de hundene jeg velger å trene henne på.. Det er ikke alltid så lett å respektere!

Uansett, se verden fra en miniatyrhunds hode.. Kan tenke meg at verden blir ganske stor og skummel da. Og da særlig hvis du selv har opplevd noe av det du frykter - bli løpt etter og løpt ned, glefset etter, ikke bli lest osv osv.. Bjeffingen er jo bare et forsøk på å vise at "her er jeg, og jeg vil ikke at du skal komme bort til meg, for jeg er litt usikker på deg".

..og det må selvfølgelig vi som hundeeiere respektere, men vi må samtidig prøve å få hunden til å bli tryggere!

Men som flere har nevnt, er det nok desverre slik at det er flere miniatyrhunder enn store hunder som havner hos de mindre intresserte og ansvarsbevisste eierne.. og sikkert spesielt for Chihuahua'ene - det er nå vi ser bølgen av konskevensene fra den tiden Chihuahua og hund i veske var så populært!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...