Gå til innhold
Hundesonen.no

Er jeg fryktaggresiv?


MarieR

Recommended Posts

Altså, jeg satt og skrev den lengste bloggen jeg har skrevet noen gang i sted, om metoder og problemene våre (Mine og Asks, altså). Mens jeg skrev kom jeg innpå hvordan JEG reagerer når vi møter hunder. Og når jeg tenkte over det gikk det opp for meg at jeg ragerer akkurat slik som Ask, bare uten utageringen(:)). Jeg blir redd, stressa, annspent, pulsen stiger og jeg fobereder meg på katastrofe. Ettersom jeg som regel ser hunden et tidels sekund før Ask rekker jo jeg og reagere og gå gjennom den følelsesrekka over her, allerede før han har sett den andre hunden. Jeg snur og gå andre veien og prøver å avlede med en gang jeg har sett hunden, men jeg har jo da allerede reagert. Og det merker sikkert Ask? I bloggen hadde jeg egentlig konkludert med at jeg ikke "gidder", eller klarer, å trene på dette mer, og at det er bedre om jeg bare lærer meg og leve med problemet. Men så gikk jo alt dette med min egen reaksjon opp for meg, og da fant jeg ut (og nå nærmer vi opp pointet i denne tråden, faktisk), at om JEG klarer å lære meg å slappe av i møtesituasjonene, om jeg ikke reagerer på samme måte som hunden, så vil Ask merke det, og kanskje da, etterhvert, også begynne å slappe av i denne situasjonen? Jeg må jo selvfølgelig legge alt det andre til rette for at passeringen skal bli vellykket, men at første steg er at jeg må slappe av?

Nå som jeg har skrevet dette to ganger føler jeg meg egentlig litt teit, for det sier seg jo egentlig selv at når jeg reagerer som jeg gjør så vil Ask også gjøre det...selv om Ask reagerer av andre grunner også.

Noen som forstod noe av dette? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner veldig godt hva du sier. Der er vel han Cesar inne på noe, også. Vi gruer for situasjoner som vi r redd for at bikkja skal tulle med, så vi forutser og forbereder oss på det værste og signaliserer det til hunden. Her er jeg veldig god til å avlede det meste, men datter Ingvild går med slakt bånd forbi trailere, mopeder og diverse, uten at Fibi tilter i det hele tatt. Jeg er sikker på at hvis ikke jeg hadde hatt bikkja i sitt i de samme situasjonene, ville hun ha drept lastebilen, eller hva det nå er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe,dette er ikke noe morsomt tema,men jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg har vært gjennom de samme tankene som deg,dog ble jeg også fortalt det av atferdsdamen,men uansett. Du påvirker hunden,helt klart,men du er jo ikke hele problemet alene. Han har vel ikke vært sånn hele tiden?

Det meste av denne onde sirkelen starter i det man blir obs på problemet. Altså vår egen atferd. Før det hele starter har man jo ingen forventning til at ting skal gå galt, men så fort man innser problemet,ja så er man igang. Jeg dillet og dullet med forskjellige metoder i begynnelsen,og fortvilelsen var stor,ettersom dette kom så plutselig på MEG. Hunden hadde vist tegn lenge allerede,men som enda mer uerfaren den gangen så man jo ikke det.. Og jeg taklet ting så gruelig feil, og det henger ennå igjen. Hadde jeg fått hjelp mye før,og noen hadde lært meg mer om dette,tror jeg ting hadde vært bedre idag. Ikke bra,men bedre. Jeg har "lært" han at enkelte av mine atferder i ekle situasjoner betyr nettopp det,en ekkel situasjon. Og da har man det gående. Det er ikke lett å komme ut av dette, og som så mange har sagt så mye om før, man kan ikke kontrollere omgivelsene,og det hender man kommer opp i situasjoner hvor man ikke kan handle ut i fra boka. Ikke er det så lett å holde seg rolig og avbalansert som enkelte vil ha det til heller. Det skal så lite til for enkelte hunder.

Jeg har også samme oppfatning som Ida,ang når noen andre har han. Ihvertfall noen ganger. Ei vennine holdt han for meg mens jeg var inne i butikken,og mens de står der kommer det noen og binder fast en hannhund få meter unna. Ikke et knyst fra gutten da gitt..

Jeg har lært meg å leve med det,egentlig. Han blir aldri bra,men vi kan prøve å unngå møter,for hans skyld. Og prøve å avlede de gangene man ikke kommer unna. Det hjelper jo litt,ihvertfall der og da,og jeg tror det har mye å si for sånne hunder,at de slipper alle de små møtene hele tiden,men kan få gå steder hvor man kommer litt unna,og kan slappe helt av.

Uansett,lykke til videre, jeg håper du finner ut av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som forstod noe av dette? :)

Ja, det kan du banne på :)

I den tida jeg ikke visste min arme råd for hvordan slike vanskelige situasjoner skulle håndteres, gjorde jeg hel masse rare og helt feile ting. Helt ubevisst lærte jeg hunden forskjellige signaler for "nå...NÅ! kommer det til å skje noe skummelt ganske snart". Blant annet den klassiske brøleren; å speide med hånden mot pannen for å se etter "fiender" når vi gikk på tur :) Bikkjer er ikke dumme, liksom... :rolleyes:

Med tiden har jeg lært meg å tone ned mine egne signaler (kan fortsatt være veldig nervøs inni meg, altså!), og heller fokusere på selve situasjonen og mine konkrete oppgaver knyttet til å få hunden min helskinnet gjennom den.

Å lese hundespråket for eksempel er en viktig oppgave som jeg fokuserer mye på. Å fokusere på hunden istedet for de som kommer imot oss har jeg erfart å gi en positiv signaleffekt for min hund. Hun er veldig obs på meg og hvor jeg har mitt fokus.

I det opplegget jeg følger, så må jeg være flink til å lese om hunden min har sett den møtende hunden. Å begynne å avlede hunden min med godbiter før den har sett den andre hunden er feil. Godbitene skal komme etter at min hund har sett den andre hunden, men likevel skal den få godbitene før den reagerer negativt. Å begynne å romstere i lommene etter godbiter før min hund har oppdaget den andre hunden, blir også feil, siden dette også blir et signal til hunden om "potensiell fare på ferde". Derfor må jeg konse veldig om hvilken lomme godbitene er + hvordan jeg fortest mulig få dem opp av lomma uten for mye styr og stell (dette tørrtrener jeg mye på utenom hundemøter også, samt at jeg kvalitetssikrer samtlige ytterjakker mht hvor lett tilgjengelige lommene er, de må ikke være for dype, men heller ikke for grunne, er lommene skråstilte, horisontale, eller vertikale osv. Lomme-teknikken testes alltid i forkant, og vedlikeholdes stadig vekk)

Underveis på turen analyserer jeg dessuten mulige fluktmuligheter. Har veien naturlige "lommer" slik at vi kan trekke oss litt til siden ved en evt passering, eller må vi snu og komme oss innpå en sidevei?

Ellers så blir det å forberede hunden best mulig på mulige irrasjonelle førersignaler. Her tørrtrenes det stadig vekk på å stramme båndet, bråsnu med kommando "kom!", stoppe opp og holde pusten, å gå til siden på en sidevei, ut i grøfta osv. Alle disse irrasjonelle føreradferdene verdilades med godbiter uten møtende hunder tilstede. Når den dagen kommer og vi på alvor blir satt i en trengt situasjon, så slipper jeg å tenke på at min hund stiller sprøsmålstegn ved min snåle væremåte.

Dette er gode råd jeg fikk meg på passeringskurs, og har siden utviklet ideen til øvelser som passer mitt behov i hverdagen. Å speide med hånda i pannen etter kommende fiender er nå blitt en positiv innkallingkommando for min hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde Ingvild holdt Fibi på kveldsturen er jeg sikker på at hun ikke hadde sett den dødsskumle hengeren som kjørte forbi oss nede ved Statoil.... Derimot var det greit at jeg holdt henne da vi møtte den vrengte polvotten Dennis, for jeg er tryggere i møte med hunder, hun med biler og slikt. Vi sto forresten lenge og prata med Dennispappaen, uten at noen av hundene syntes det var så viktig å hilse i det hele tatt. Ingen utfall, men gjensiidig likegyldighet fra alle tre. Flinke vofser det, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers så blir det å forberede hunden best mulig på mulige irrasjonelle førersignaler. Her tørrtrenes det stadig vekk på å stramme båndet, bråsnu med kommando "kom!", stoppe opp og holde pusten, å gå til siden på en sidevei, ut i grøfta osv. Alle disse irrasjonelle føreradferdene verdilades med godbiter uten møtende hunder tilstede. Når den dagen kommer og vi på alvor blir satt i en trengt situasjon, så slipper jeg å tenke på at min hund stiller sprøsmålstegn ved min snåle væremåte.

Dette gjør ei venninne av meg med sin hund. Når det gikk opp for henne at hun har mange "rare" reaksjoner i hundemøter, fant hun ut hvilke ting hun gjør og deretter begynte hun å trene på disse tingene. Stramt bånd gir godbit og lek i stedenfor ubehagelig hundemøte. Virring og surring er positivt og betyr lek. Alle disse små, ubevisste tingene man gjør, ble avlært som negativt og nyinnlært som noe positivt og gøy. Vips slapper både hund og eier mye mer av i slike møter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...