Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger noen trøstende ord!


Zoey

Recommended Posts

Jaha!

Driver jo å venner hunden min (whippet på 1 år og 4mnd) til å være alene hjemme i fremmed hus...

Og det går greeeeenseløst sakte, og er en sann piiine! (Tror jeg er talentløs til å lære hunder å være alene hjemme:()

Men i går så jeg et lite lys i tunellen!: Hun var alene i (hele) 2-3 min, og vimset rundt med godisen sin hele tiden, ikke noe piping, og ikke noe stress!

MEN i dag var alt teit igjen, og hun peip og peip..!

Kan ikke noen bare hoste opp noe smart å si sånn at jeg ikke blir HELT fulstendig OPPGITT!

Buhuu... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diesel er heller ikke noe særlig glad i å være alene i fremmede hus (har vært det svært sjeldent).

Om dette var noe trøstende vet jeg ikke, men du er ikke alene om det :lol:

Hvorfor skal hun være alene i fremmede hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil nok hjelpe på betraktelig om hunden hadde ett avgrenset område eller ett stort bur å oppholde seg i tilvenningsfasen. Gir en større trygghets og "hule"-følelse. Ha ett trekk eller teppe over buret evt.

Er lettere å venne hunden til å ligge i et bur alene enn å venne den til å være alene i et stort tomt hus;)

Så kan du jo om du vil la den få ett rom for så sener ett større del av huset. Ha alltid det samme buret med trekk eller teppe over i nærheten der:)

Lykke til, men det tar tid:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra at hun ikke skader seg selv, en som min far jobber med hadde hund som ikke greide og være alene i 2-3 minutter en gang, den bare skadet seg. Den dunket seg inntil veggen og rett og slett skadet seg selv. De måtte rett og slett bare avlive hunden fordi de kunne ikke gå på do uten at hunden var skadet når de kom inn igjen. Det er jo selfølgelig trist. Men her ser du, det kunne sjedd verre ting en det du har nå.

Men du spurte jo om tips, hmm. Jeg vet ikke, men jeg tror kanskje hvis du lar hun ligge i buret sitt som hun sikkert er vant til, kanskje det vil gå litt bedre da, som du sa kimassok: kanskje å evt. ta et teppe over buret.

Faktisk så har jeg ikke peiling, men du vet har du hund så har du hund :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun skal ikke i bur! Hun hater bur over alt på jord, og er rett og slett vettskremt når hun er der..! så det funker ikke... Kan prøve å stenge henne på kjøkkenet, men av erfaring hjemme har hun det bedre hvis hun får gå i hele huset..

Jeg må lære henne å være alene her fordi vi skal bo i dette huset hele sommeren! vi har jo bodd er litt nå, men roer seg alikevell ikke alene..!

Hun virker ikke panisk, og ødelegger ikknoe,eller skaderseg selv, men hun går rundt og piper, står i sofaen å titter ut av vinduene osv.. hun slapper med andre ord ikke av!

takk for tips forresten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun virker ikke panisk, og ødelegger ikknoe,eller skaderseg selv, men hun går rundt og piper, står i sofaen å titter ut av vinduene osv.. hun slapper med andre ord ikke av!

Tror du ikke hun slutter med dette etterhvert da?

Jeg har ingen erfaring da jeg bare har satt hunden i bur/på et rom og gått i fra. Der har de ligger og sovet og drømt de deiligste drømmer til jeg har kommet tilbake! Allikevel tror jeg at jeg i din situasjon, ville gått en laaang tur, trent hunden mye mentalt osv til den var helt utslitt. Deretter ville jeg satt den hjemme i et avgrenset område og gått i fra og kommet tilbake til hunden når den har sluttet å pipe...

Jeg tror ihvertfall det er lurt å la henne være på et lite område (1-2 rom), slik at hun ikke får så mye "ansvar" (kanskje hun føler at hun må passe på hele huset).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine erfaringer er at hunden føler seg mer trygg når den er på ett rom, eller avgrenset område..

Maja hadde en gang hele huset å være fritt i, og det som skjedde da var at hun gikk (sprang) rundt i hele huset (alle vinduene) og skulle "vokte"/følge med på alt som skjedde over alt.

Med en gang vi stengte henne inne på ett rom (badet i dette tilfelle) ble det mye bedre, og hun roet seg betraktelig. På det rommet hadde hun enten buret sitt - åpent, eller ei kurv. Mat og drikke, eller bare drikke hvis det ikke var over lengre tid. Hvis hun hadde vært glad i å leke, hadde hun også kommet til å hatt en leke der inne..

Håper du finner løsningen som passer deg og hunden din :P Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal prøve nå å ha henne på kjøkkenet..! Det er et stort kjøkken/stue med åpen løsning (ikke for stort da) Det er dete rommet jeg er i stort sett hele tia!

Så har jeg laga en "ny regel" som sier at zoey skal bare få være på kjøkkenet. bortsett fra på natta, hvor hun er på rommet sammen med meg.

Da vil hun måtte være alene hver gang jeg skal på do, dusje, sjekke noe osv osv..!

Håper det funker..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, høres ut som da bambo var liten. Vi startet med å sette han i bur. Han holdte på å ødelegge tennene sine :P trodde han kunne klare å bite seg ut. Men så hadde vi stuen lukket igjen, der han har ødelagt soffaen vår, og opp til 2.etasje med en grind. Og Bambo fikk derfor gangen med kurven sin og hele kjøkkenet for seg selv. Han sluttet umiddelbart å pipe, og hver gang vi skulle ut ba vi han legge seg i sengen sin, også fikk han godbit. Etter noen uker gikk han dit selv, la seg ned og venta på godbit :P

Så å lukke hunden inn i et bur tror jeg ikke er en god ide.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også prøvde å venne zoey til bur, men strøyk med glans for å si det sånn! hehe..

Har hatt henne på kjøkkenet i hele dag, og selv spasert ut og inn.. hun har hatt selvskap av hunden til veninden min da (men det har ikke pleid å ha noe effekt før) Men hun har stort sett vært rolig.. pistra litt, og traska litt rundt, men de site gangene har hun ikke giddet å gå ut av kurven sin...

(håpe håpe håpe!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aron er heller ikke kjempe glad i å være alene hjemme. Han piper ikke eller noe, men har vil jo helst være med meg. Han legger seg fort for å sove da. Det jeg gjør er å ta han på en god tur, slik at han får løpe løs å springe av seg. Viss han ikke er skikkelig sliten da tar vi en liten treningsøkt :P Da er han sliten og trøtt når jeg skal gå fra han. Aron føler seg tryggere om han får et avrenset område i huset. Jeg bruker rommet mitt ettersom det er der vi sover. Når han kommer inn på rommet så legger han seg alltid til å sove. Han forbinder nok rommet med å sove. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. Hjemme er det ikke noe problem.. Da går hun bare opp i sofaen sin å legger seg, selv om hun ikke er kjempesliten! Men det er hjemme da.. Her "på gården" er det litt værre..

Men håper det ordner seg snart med "den nye regelen" !

Dere får nok høre mer hvis det ikke går bra i hverfall! hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt kynisk jeg. Jeg lukker døra og drar, så finner de fort ut at det nytter ikke med piping og surmuling.

:P :P

Og jeg har blitt miljøskadet merker jeg :P

Men helt seriøst... så ser det ut til å fungere utmerket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt kynisk jeg. Jeg lukker døra og drar, så finner de fort ut at det nytter ikke med piping og surmuling.

:P :P

skulle så veldig ønske at jeg klarte det..! Men lider av "stakkars hunden min piper" syndromet..!

Men trener like mye meg selv som bikkja da!

Det som er dustete er jo at jeg vet det funker å være kynisk... klarer det nemlig med bikkja som jeg passer til tider: "inn i buret, og sitt der å hold kjeft" og det funker som f***!

Problemet er da at jeg ikke klarer det med min egen :P Mine barn og dine barn liksom :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det jo mer du enn hunden som har et problem med alene hjemme-treningen :P

2 min for en hund på 1 år og 4 mnd er jo ikke akkurat lenge, for å være litt brutal. Kanskje du rett og slett skal prøve å bare dra en tur bort, istedet for å luske bak døra (bare et eks, jeg vet ikke akkurat hvordan du trener)? :P Vet hvertfall at jeg selv syns det er mye verre om jeg står og hører på at hun sutrer i 15 min, enn om jeg drar bort mens det står på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det jo mer du enn hunden som har et problem med alene hjemme-treningen :P

2 min for en hund på 1 år og 4 mnd er jo ikke akkurat lenge, for å være litt brutal. Kanskje du rett og slett skal prøve å bare dra en tur bort, istedet for å luske bak døra (bare et eks, jeg vet ikke akkurat hvordan du trener)? :P Vet hvertfall at jeg selv syns det er mye verre om jeg står og hører på at hun sutrer i 15 min, enn om jeg drar bort mens det står på.

Heeh.. vet det.. :P

Har vært borte et par turer som har vært lenger også..

Og nå er hun som nevnt på kjøkkenet, og får ikke dilte i skjørtekanten..

Hum... du har rett.. Jeg må skjerpe meg jeg..!

Er bare så engstelig for at hun skal bli alvorlig redd for å være alene.? Har hørt at de kan bli det hvis de bare blir "etterlatt" men det er kanskje bare bull??

Jeg vet ikke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å si noe om andres hunder, jeg vet ikke hvordan hun reagerer når du drar? Om hun blir regelrett panisk så forstå jeg det er veldig vanskelig, men ingen hunder liker jo å bli dratt ifra. Så piping og normal bjeffing er vanlig, sånn sett. Men ikke å klatre i taket, gnage seg selv til blods og ommøblere huset, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å si noe om andres hunder, jeg vet ikke hvordan hun reagerer når du drar? Om hun blir regelrett panisk så forstå jeg det er veldig vanskelig, men ingen hunder liker jo å bli dratt ifra. Så piping og normal bjeffing er vanlig, sånn sett. Men ikke å klatre i taket, gnage seg selv til blods og ommøblere huset, hehe.

Nei, det er heldigvis ikke så ille! Da hadde jeg nok vært på vei til adferdskonsulent allerede! hehe..

Men hun går rundt hele tia, piper litt, kikker på døra hvor jeg gikk ut, går litt mer, Hopper opp på bordet for å kikke ut av vinduet, piper litt mer, går tilbake til døra osv osv..

Er generelt urolig, og legger seg ikke til å slappe av.. Men jeg opplever henne ikke som panisk..

Men nå er hun jo som sagt på kjøkkenet, og jeg har dratt ned persiennene så hun ikke får kikket ut!

OG *kremt* jeg skal (slå meg selv litt i hodet) slutte å gå ut med "å stakkars lille" holdninga :P

Dæffen.. er ikke lett å være førstegangseier asså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...