Gå til innhold
Hundesonen.no

Cert i sverige?


Wulfi

Recommended Posts

Nei, det er ikke hvilende - så for å få en svensk tittel må det svenske cert'et bli tatt etter 24 mndrs alder.

Det samme i Danmark og Finland også - så nå er det vel bare Norge som har det..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke hvilende - så for å få en svensk tittel må det svenske cert'et bli tatt etter 24 mndrs alder.

Det samme i Danmark og Finland også - så nå er det vel bare Norge som har det..

Susanne

Det med at det ikke er hvilende i Danmark lenger er det ikke så mange som har fått med seg. Vet om noen som skal til Danmark "i håp om å få cert" i Bjerke- helgen- og begge hundene er under 2 år.

Nu vel, de kan jo konkurrere om "heder og ære" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med at det ikke er hvilende i Danmark lenger er det ikke så mange som har fått med seg. Vet om noen som skal til Danmark "i håp om å få cert" i Bjerke- helgen- og begge hundene er under 2 år.

Nu vel, de kan jo konkurrere om "heder og ære" :)

Straffen for å ikke følge med på regelverket det *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det behøver jo ikke å være bortkastet å dra på utstilling i øvrige Norden. Har man en hund som er flott, kan man begynne å samle CACIB. På vinnerutstillinger kan man få vinnertitler. Og har man en god hannhund, kan man jo markedsføre den som avlshund.

Noen bor også så nærme grensa at det å dra til Sverige er like lettvint og sosialt som å dra på østlandsutstillinger i Norge. Du kan jo også bli svensk champion ved å ta tre cert, hvor et taes etter fylte to år, uten å gå via det norske championatet. I noen raser er konkurransen ekstremt mye mindre i Sverige enn i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det behøver jo ikke å være bortkastet å dra på utstilling i øvrige Norden. Har man en hund som er flott, kan man begynne å samle CACIB. På vinnerutstillinger kan man få vinnertitler. Og har man en god hannhund, kan man jo markedsføre den som avlshund.

Noen bor også så nærme grensa at det å dra til Sverige er like lettvint og sosialt som å dra på østlandsutstillinger i Norge. Du kan jo også bli svensk champion ved å ta tre cert, hvor et taes etter fylte to år, uten å gå via det norske championatet. I noen raser er konkurransen ekstremt mye mindre i Sverige enn i Norge.

Jo, jeg kommer nok til å ta turen til Danmark selv i år med en tispe på under 2 år, så for all del :)

Mye å jakte på både med hensyn til Cacib, interesser, heder& ære, samt turen i seg selv. Men det var nå ikke det som var intensjonen med historien jeg refererte til. De var på cert- jakt. Slemt av meg å ikke si noe? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

NKk Certet i Norge er hvilende for alle, sånn til opplysning.

Eksempel:

Hvis du har en svensk hund, reiser til Norge å får NKK Certet f. eks 9 mnd gammel.

Så ligger det å venter til hunden er fylt to år og Svensk Champion.

Når du har en hund med et Championat etter fylte to år fra et annen Nordisk land, så er det bare å søke NKK om Norsk Championat, og vips. Så har du en Norsk Champion også.

Slik er reglene, det er bare å sjekke det opp med NKK for den som ikke tror det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKk Certet i Norge er hvilende for alle, sånn til opplysning.

Eksempel:

Hvis du har en svensk hund, reiser til Norge å får NKK Certet f. eks 9 mnd gammel.

Så ligger det å venter til hunden er fylt to år og Svensk Champion.

Når du har en hund med et Championat etter fylte to år fra et annen Nordisk land, så er det bare å søke NKK om Norsk Championat, og vips. Så har du en Norsk Champion også.

Slik er reglene, det er bare å sjekke det opp med NKK for den som ikke tror det.

Nei, det er ikke hvilende - så for å få en svensk tittel må det svenske cert'et bli tatt etter 24 mndrs alder.

Det samme i Danmark og Finland også - så nå er det vel bare Norge som har det..

Susanne

Det har jo Susanne allerede skrevet lenger opp? Hva er vitsen med å brese seg på den måten med noe som andre har sagt før deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...