Gå til innhold
Hundesonen.no

Til Aussie eiere


PsychoLynx

Recommended Posts

hehe, dette med å løpe inn i ting er jo bare en del av en stor pakke.

Å fly (gjerne 3-4 m, eller 7 m som brimi gjorde, rett ned), å bruke eier (eller vilt fremmede) som støtdemper når man burde ha stoppet i full fres, å danse opp på fanget til intetanende folk i en sofa osv osv, er jo bare helt normalt! Det mener iallefall Bridie... Og mistenker at Brimi var sånn... My viser tendensene :) osv

Eneste "beherskete" aussien jeg har sett må vel være Arn! hehe. Han er mirakuløst lite gal!

:lol: Arn ER skikkelig behersket, altså! Kjedelige hunden ;) Han har nettopp begynt å bruke meg som støtdemper når han skal på plass og merkelige meg synes jo bare det er sååå morsomt og tenker at endelig begynner denne hunden å ligne på en skikkelig aussie! *ler* Men det sier jo litt når vi i løpet av to og et halvt år kun har ETT bilde av ham hvor han ser gal ut. Er Mailin dem som har klart å knipse det.

Men etter å ha hatt Brimi kan jo de fleste bli ganske kjedelige! Han hadde jo personlighet og aussiegalskap nok for fire hunder, tror jeg ;) Veldig greit å glise av det nå i ettertid, men jeg kan love dere at det ikke var noe enkelt for ferske aussieiere. Sabla for en hund! Har de fleste her hørt historien om da han hoppet 7 meter rett ned?

Tenk å ha en behersket aussie, skal jeg ta det som en kompliment eller fornærmelse tro? *ler*

Få høre flere galskapshistorier :) I mens skal jeg lete frem et bilde av ett stykk poco loco aussie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men etter å ha hatt Brimi kan jo de fleste bli ganske kjedelige! Han hadde jo personlighet og aussiegalskap nok for fire hunder, tror jeg :lol: Veldig greit å glise av det nå i ettertid, men jeg kan love dere at det ikke var noe enkelt for ferske aussieiere. Sabla for en hund! Har de fleste her hørt historien om da han hoppet 7 meter rett ned?

Jeg har ikke hørt/lest... Så hvis noen føler seg snille og har lyst til å fortelle, eller vise meg en plass der det står så blir jeg lykkelig.. :) :)

Det jeg leser her, får meg ikke akkurat til å ikke ha mer lyst på aussie! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Brimi hoppet 7 meter

Eller var det 5 meter? Uansett, vi var på kenneltreff i Sverige og bodde på en gammel internatskole da Brimi hentet frem en stor porsjon aussiegalskap.

Jeg var ute og luftet Arn for kvelden og sto med ryggen til vinduet vårt. Mannen var med Brimi på rommet og stod med vinduet åpent og så ned på oss. Vi snakket litt, før jeg snudde ryggen til for å lete etter bæsjen til Arn. Fant den og tuslet tilbake. Ble møtt i trappa av en engstelig mann som lurte på om jeg hadde sett Brimi. "Nei, var ikke han sammen med deg?" Jeg trodde Brimi hadde sneket seg etter oss. Niks, han hadde hoppet ut av vinduet! Fra tredje etasje, fem til syv meter over bakken! :lol: Jeg trodde han tullet! Ingen Brimi var å se og like etterpå kom det stormende ut flere deltakere som hadde sett noe grått fly forbi vinduet. "Si at det var et teppe!" sa oppdretter. Nei, det var en Brimi... men hvor var han?! Ingen Brimi var å se og jeg tenkte at nå hadde han løpt i skogen for å dø... Han hadde jo en svak og dårlig rygg etter en skade, så han kunne vel aldri ha kommet seg helskinnet fra det fallet der. Men joda, der kom han bumpende, lykkelig og glad rundt hjørnet. Han hadde hilst på ei løpetidstispe, han! Like hel, like glad og ingenting halt!

Mannen sa han hadde hatt vinduet åpent og sett ned på oss. Brimi og Coyote hadde ligget og sovet på gulvet. Plutselig hadde han bare kjent noe som strøk forbi armen hans og der hoppet Brimi ut av vinduet! Han rakk ikke å ragere, det gikk så fort. Brimi hadde landet på alle fire beina, gitt litt etter, ristet litt på seg og løpt videre :)

Galskap!

Noen år før var Brimi blitt kastrert pga hyperseksualitet, så trenger jeg si at motivasjonen hans var stor når han hoppet ut fra tredje etasje for å hilse på ei løpetidstispe...!?

Det syke er at han var like hel og dagen etterpå gikk et 500 m spor og dagen etter det runderte som om ingeting hadde skjedd, men på tredje dagen falt ned i ei grøft og ble halt?! Ja, for ikke å snakke om at han fikk ryggskaden sin da han datt sovende ut av sengen og ned på gulvet...! Han må ha hatt så mye adrenalin i kroppen sin når han hoppet ut vinduet og vært så pass kontrollert i det hele, at han ikke ble skadet.

Den påfølgende natten var jeg nødt å sjekke ham flere ganger for om han pustet. Det var liksom for godt til å være sant at han hadde greid seg etter det svalestupet. Men det gikk altså bra! Likevel hører det med til historien at han etter dette gradvis bare ble værre i ryggen og måtte avlives ca et år etterpå... Om det var pga hoppet eller en naturlig gang av skaden, det vet vi ikke.

PS. Bilder av Brimi kan sees her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;):lol:

Han var nydelig da!

Ja, han var herlig :)

Jeg skal vurdere sterkt å holde de vinduene lukket hvis vi blir boende i 2 eller 3 etasje der borte! ;)

Brimi minner meg så om Seadra. Skulle ønske jeg fikk æren av å ha møtt han jeg og.. :P

Takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie-eiere: er hundene deres maniske "plukk opp alt fra bakken" hunder? My kan ikke gå på tur uten å plukke opp X antall greier fra bakken. På en tur plukker hun vanligvis opp 3-4 pinner og bærer de med seg et stykke før hun blir lei og slipper dem. Så finner hun kanskje en plastikkspade og bærer den med seg et stykke. Så finner hun en gammel engangsgrill og drar den med seg... Også finner hun en stor og tørr bæsj, plukker den opp, hører meg rope og kommer løpende i hundreogførti og bomper på meg med bajsen i munnen - men slipper så fint når jeg sier: "Myyyyy, taaaaakk!" og får godbiten sin... Lurer på om hun har baklengskjedet litt... "Henter jeg en bæsj får jeg godbit hos Anniken" *fjernet smil pga dusteregel*

hehe, nei heldigvis gjør ikke Bridie sånn, så sant det ikke kan spises da. Men da kommer hu så visst IKKE til meg med det! Da slukes det gjerne helt istedet. (som en kebab og sånn, som selvfølgelig gjorde bikkja SYYYYYK)

Buffy derimot var sånn.. Hu fant tilogmed ei diger sofapute (sikkert mistet av en henger) som hu absolutt sku dra med seg en hel km hjem, gjennom sentrum. Hu løftet den, tråkket på den, trynet i den, ristet den, men HJEM sku den! Noen dager senere avgikk den med døden i hundegården... :)

*fjernet smil pga dusteregel*

Det er ikke rart at jeg SKAL ha aussie! *fjernet smil pga dusteregel*

Galskap er viktig, sånn er det bare!

hehehe ja! Og selv om folk sier jeg må ha Bridie i bånd for å "unngå sånn" (sånn, som i å fly3,5 m ned osv), så vil det være om å talivet av bikkja.... Hu har det bedre med å få utløp for galskapen sin og i værste fall dø av et fall om 1 år, enn å leve 8 år til i bånd...

Men jeg må si at jeg ba Anette stenge vinduet sitt i leiligheta da jeg sku gå ned de 10 etasjene for å hente noe i bilen, for OM hu sku hørt meg utenfra da, så tviler eg ikke et sekund på at hu kunne funnet på å "finne meg".

Det som slår meg er hvor mange som faktisk HAR Aussie her på forumet! Det er jo fortsatt en relativt ny rase i Norge. Jammen har antallet skutt fart de siste årene, altså. *fjernet smil pga dusteregel*

Ja, jeg har også tenkt over at det er en del aussier. Og at det stadig blir fler. Som Anniken nevner.

Jeg hadde jo ikke akkurat plan om noen aussie da, men fikk jo nesten Bridie "kastet" etter meg, og hvem kan vel si nei? :lol::)

...Jeg prøver å lære av henne hoppingen, og det går greit nok, men dempingen kommer jeg til å SLITE med. Det er som en liten hilsen hvor hun sier "hei på deg" når hun støter forlabbene borti alle mennesker som kommer henne i møte (ikke alltid like heldig for mannfolk).

kremt.... har gitt opp å få kontroll på hoppinga til bridie jeg.. Jeg er bare kjapt ute med å advare folk.... :rolleyes:

Når hun vil ha kos (noe som er med alle fremmede og kjente - helt ekstremt) så blir hun klappet i maks 5 sekunder før hun helt uten videre "faller" om fra stående til å ligge på rygg. Greit nok det, labradoren min gjør også det, men litt mer rolig, og ikke så brutalt at du blir redd hunden skader ryggen (noen ganger nærmest kaster hun seg på ryggen).

hehehe, høres kjent ut!

Hun skvatt litt, før hun gikk tilbake og løftet labben mot strømgjerdet - kom borti og fikk støt - løftet opp labben igjen og slik holdt hun på.

;) "hva F@n ER det der" liksom!

Brimi minner meg så om Seadra. Skulle ønske jeg fikk æren av å ha møtt han jeg og.. *fjernet smil pga dusteregel*
Ja, eg er VELDIG glad for å ha møtt Brimi, selv om jeg nok tenkte "dæven for en gal hund!". ;) Herlige fyren.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok det kan være lurt å ta sine forhåndsregler med å lukke vinduer når man selv skal ut osv. Det hadde ikke falt oss inn i vår villeste fantasi at en hund noensinne skulle finne på å hoppe ut fra tredje etasje. Greit at han prøvde å hoppe gjennom et lukket vindu i kjelleren (ja, lukket!), men aldri fra tredje etasje. Mannen stod utenfor på plenen og ropte på Brimi, Brimi og jeg var inne på kontoret, med vinduet mot plenen. Vindu igjen, persienner og gardiner foran. Hoppe gjennom vindu? Jada, la oss prøve på det!

En annen gang, i en annen leilighet, hadde vi vinduet på vidt gap. Bodde i første etasje da, ca en halv meter ned til bakken. Vi sitter og ser på tv`n, Brimi sover. Men så spretter han opp, tar fjernkontrollen, hopper ut av vinduet og løper bortover plenen! :)

Må bare vise dette bildet som tydelig viser en gal aussie:

DSC_0323.jpg

Dancing Skies Lyng Star.

Hans bestefar ser ikke mindre gal ut akkurat :D :

skulsfjord3.jpg

Dancing Skies Coyote Star

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, artige dyra!! :P

Jeg, som IKKE har aussie, må bare si meg enig i at det er noe spesielt med disse aussiene! Buffy kan bli vill og gal og løpe som en idiot og bumpe (dvs hun hopper ikke med framlabbene i magen på folk, hun slenger sida i beina på folk for å få stoppe! :) ) på alle hun også, men ikke SÅNN! Og jeg har vært borti andre lykketrollhunder, men fremdeles ikke "udødlige" som aussien tydeligvis tror de er... Og tenk å ha en sånn urokkelig tro på at alle liker en, uansett! Om folk kjefter og sier NEEEI med streng stemme (hallo, jeg prøver virkelig innimellom!) så smyyyyyger de seg innpå, oppå, inni ører og neser og bare synes at dette ikke bare fortjener de og trenger de, men du liiiiiiiker det også! :D

Men Bridie er nå noe for seg selv uansett da... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...