Rundering med reservert hund

[C.J]

Planen med min neste hund er å drive rundering. Begge rasene jeg vurderer er naturlig reservert mot fremmede - vil dette påvirke min runderingstrening på noen som helst måte, med tanke på at figurantene gjerne er ukjente, og dermed uinteressante, for hunden?

[Marthe]

Er det lov å spørre hvilke raser du tenker på?

Det er flere på min treningsgruppe som har veldig forsiktige hunder. Hun ene har en valp som ikke hadde vært ute av sauegården, og var 4 mnd når hun fikk han. Han er naturligvis veldig reservert, men runderingen har gjort han mye bedre, og han runderer som en gud nå. Hundene får jo kun positive opplevelser med å være hos figurantene. Så jeg mener at hvis du har gode figuranter, og en hund som vil leke, så kan det meste løsne

Border collie tispen min var også veldig reservert før, men nå sliter jeg heller med å få henne inn fra figurantene

[C.J]

Er det lov å spørre hvilke raser du tenker på?

Det er flere på min treningsgruppe som har veldig forsiktige hunder. Hun ene har en valp som ikke hadde vært ute av sauegården, og var 4 mnd når hun fikk han. Han er naturligvis veldig reservert, men runderingen har gjort han mye bedre, og han runderer som en gud nå. Hundene får jo kun positive opplevelser med å være hos figurantene. Så jeg mener at hvis du har gode figuranter, og en hund som vil leke, så kan det meste løsne

Border collie tispen min var også veldig reservert før, men nå sliter jeg heller med å få henne inn fra figurantene

Pinscher og berger picard To veldig forskjellige raser, men det er nå de jeg har peilet meg inn på, og som står øverst på listen min foreløpig.

Da skal jeg i allefall konsentrere meg om å stimulere lekelysten fra dag 1 av

[Lemen]

Nå er ikke jeg "inne" i noen av rasene du vurdere, men om det står reservert i rasebeskrivelsen til disse rasene så er det et rasetrekk og ikke "bare bare" å få vekk/dempe.

Min storpuddel var klassisk puddel, veldig reservert, noe som er et rasetrekk på puddel. Han ville glatt løpt rett forbi et fremmed menneske på rundering, men hadde det vært et menneske han kjente hadde det vært vill jubel. Fremmede overså han, selv om de hadde godbit eller favorittleken hans. Han søkte derimot opp familiemedlemmer og kjente med liv og lyst, mens fremmede (dvs noen han hadde møtt en eller to ganger før) var han rett og slett ikke interessert i. Han var en helt vanlig puddel, ikke redd eller mistenksom til fremmede, men bare ikke interessert. Litt sånn -Kjenner deg ikke, bryr meg ikke..

[Aussieglis]

Nå er ikke jeg "inne" i noen av rasene du vurdere, men om det står reservert i rasebeskrivelsen til disse rasene så er det et rasetrekk og ikke "bare bare" å få vekk/dempe.

Min storpuddel var klassisk puddel, veldig reservert, noe som er et rasetrekk på puddel. Han ville glatt løpt rett forbi et fremmed menneske på rundering, men hadde det vært et menneske han kjente hadde det vært vill jubel. Fremmede overså han, selv om de hadde godbit eller favorittleken hans. Han søkte derimot opp familiemedlemmer og kjente med liv og lyst, mens fremmede (dvs noen han hadde møtt en eller to ganger før) var han rett og slett ikke interessert i. Han var en helt vanlig puddel, ikke redd eller mistenksom til fremmede, men bare ikke interessert. Litt sånn -Kjenner deg ikke, bryr meg ikke..

han ville glatt løpt forbi et fremmed menneske PÅ rundering? Før en hund kan begynne å trene ordentlig rundering, så har man gått igjennom en lang prosess hvor hunden får løpe ut og bort til folk (først på kort avstand) for å bli belønnet med det beste den vet. Hvilke hunder ville IKKE likt å finne folk i skogen om de har gått igjennom den prosessen allerede og er en normal, velfungerende hund?

[C.J]

Nå er ikke jeg "inne" i noen av rasene du vurdere, men om det står reservert i rasebeskrivelsen til disse rasene så er det et rasetrekk og ikke "bare bare" å få vekk/dempe.

Nå er det heller ikke meningen å dempe "resevertheten", på andre områder setter jeg faktisk pris på at hunden er reservert. Jeg bare lurte på hvordan rundering ville fungere i praksis med en hund som er reservert.

[Benedicte]

På runderingskurs jeg har vært på har det vært reserverte hunder, men det har sjeldent vært noe problem. Man starter jo å trene på korte avstander, og hunden belønnes ved frivillig kontakt med figurantene. En reservert hund vil elske det så lenge den oppnår noe den liker. Hunden er jo reservert, ikke redd fremmede.

[Emilie]

Jeg har en svært lite sosial hund, for å si det mildt. Hun er skeptisk til fremmede sånn i utgangspunktet, og liker seg best sammen med de hun kjenner godt. Jeg trodde ALDRI jeg skulle få henne ut i runderingsløypen, men med riktig trening så løsnet alt seg. Vi begynte imidlertid ikke med korte avstander, som Labbis er inne på (selv om det sikkert kan være en grei løsning for mange). Likevel gikk det relativt fort før hun skjønte hva som var greien; hun liker kamplek + matvrak, og det gjorde utslaget ute hos hos figuranten, etter hvert.

Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg, og starter du tidlig er mye gjort - en hund må være i overkant reservert før man kan si at den ikke duger til rundering.

[belgerac]

Planen med min neste hund er å drive rundering. Begge rasene jeg vurderer er naturlig reservert mot fremmede - vil dette påvirke min runderingstrening på noen som helst måte, med tanke på at figurantene gjerne er ukjente, og dermed uinteressante, for hunden?

Siden rundering ligger høyt på din prioriteringsliste for din neste anskaffelse, kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor du ikke heller statser på en rase som er mer typisk brukt i rundering?

Det kan bli mye ekstrajobb for deg med en rase som egentlig ikke "har det i seg" å være så sosial som det kreves av en runderingshund. Hva om jobben viser seg å bli tyngre enn du tror? Hva gjør du da?

Har du lest denne tråden? http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=35125

[akela]

Vet om flere ikke så veldig tilgjengelige hunder som likevel runderer fint i konkurransetreningssituasjoner. Den ene er ikke "klappbar" engang, og er ikke interessert i figuranten i seg selv - men i hva figuranten har å bidra med, les: Ballen. De behøver ikke "elske" figuranten, men de kan lære seg å assosiere det å finne fig med noe positivt som de liker. Det blir endel av et mønster - der figuranten ikke er det altoppslukende viktige, men å finne figuranten, kan man kanskje si litt sånn folkelig?

Det er imidlertid kjempeviktig med gode figuranter! Som gjør akkurat som du sier, og som ikke skal begynne enten å leke overintenst med hunden din - eller som blir litt "krevende" i balleken - eller skal begynne å "tvangskose" eller ta etter den, uansett om det er i beste mening. Du må bli veldig klar på hvordan du vil trene hunden din, og kunne gi klare beskjeder om det.

En oppdretter av en litt mer reservert rase pleide å kjøre faste, kjente figuranter på hundene sine i starten; først når dét "satt", ble det fremmede. Ellers gjør man to ting på en gang - både gå ut i skogen etter et menneske, og så skal det mennesket være fremmed.

Alle hunder har sin "knapp", og man må finne det som virkelig ER gjevest - og jobbe derfra. Belønning som er fin på en hund, er kanskje det verste mot en annen hund. Å være såkalt "reservert" kan bety at hunden ikke ØNSKER kontakt, og selv om den kan la seg klappe på og gå litt med på ting, så kanskje det kan minske motivasjonen for å gå ut igjen, i verste fall.

Tar du det fra hunden er valp, så kan rundering hjelpe godt ja - ellers forsiktige eller tilbakeholdne hunder kan blomstre opp. Men da blir det på en måte "læring" også, slik at man kanskje fortsatt bør være nøye med figurantene - det kan være reservasjonene sitter igjen "inni der" - iallfall til det hele sitter godt.

[helle]

Tror ikke jeg vet om mange med Pinscher som sliter med at de er reserverte. De er mye mer utadvente enn Dvergpinscher for eksempel. Så jeg tror egentlig ikke det vil bli et problem i det hele tatt!

Er faktisk en del som sliter med for hilsesyke Pinschere

Er en del Pinschere som blir brukt til forskjellige typer søk, en som driver med ruinsøk bland annet.

[Lemen]

han ville glatt løpt forbi et fremmed menneske PÅ rundering? Før en hund kan begynne å trene ordentlig rundering, så har man gått igjennom en lang prosess hvor hunden får løpe ut og bort til folk (først på kort avstand) for å bli belønnet med det beste den vet. Hvilke hunder ville IKKE likt å finne folk i skogen om de har gått igjennom den prosessen allerede og er en normal, velfungerende hund?

Altså, vi forsøkte oss på rundering som en del av et lydighetskurs vi var på. En introduksjon til rundering om du vil, øvelsene var lette for hunden og mest for å se om dette var noe som falt i smak for den enkelte ekvipasje. Min Sophus søkte lett opp figurantene, men tok ikke kontakt med de som var fremmede til tross for at de hadde favorittleke og godbiter han likte, mens den som han kjente var det vill jubel over å finne. Når han fant den som var kjent var var det så stas at han ikke trengte annen belønning virket det som. Min hund synes den kjente figuranten var gøy, mens de fremmede var kjedelige..

Det er min erfaring med min reserverte hund, utover det trente vi ikke mer rundering annet enn å finne familiemedlemmer og venner for hodetrimmens skyld.

Nå er det heller ikke meningen å dempe "resevertheten", på andre områder setter jeg faktisk pris på at hunden er reservert. Jeg bare lurte på hvordan rundering ville fungere i praksis med en hund som er reservert.

Jeg setter også pris på reserverte hunder og som nevnt ovenfor forsøkte vi bare rundering som en økt på et kurs vi gikk. Jeg vil tro at om du kjøper valp med rundering som satningsområdet og et sterkt fokus på lek og forsterkning så vil du ha et annet grunnlag enn meg, selvfølgelig.

Men jeg har vært bort i puddeleiere som har vært overrasket og skuffet(?) over hvor lite engasjerte hundene deres er i fremmede/besøk, de forventer at deres hund skal være like overstrømmende glad og interessert i fremmede som den er i familien sin. Og det er rett og slett sjelden tilfellet med en reservert rase som puddel. Min Sophus ignorerte som oftest fremmede, han lot seg hilse på/klappe på, men utover det la han seg som oftest ned og sov litt, han tok sjelden eller aldri kontakt med fremmede på eget initativ. Normal puddelatferd synes jeg og jeg kjenner mange pudler som er slik, andre hundeiere av andre raser synes det er rart og sært.. Så det er noe med å vite hva du kjøper og ved å kjøpe en rase som er reservert så kan det bli en utfordring da hunden selv ikke har den helt store interessen for fremmede.

Slik jeg ser det kan en usikker hund trenes opp og få selvtillit "nok" til å ta kontakt med fremmede, mens en reservert hund rett og slett ikke er interessert i fremmede.. det er en vesensforskjell synes jeg.

[Emilie]

Siden rundering ligger høyt på din prioriteringsliste for din neste anskaffelse, kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor du ikke heller statser på en rase som er mer typisk brukt i rundering?

Det kan bli mye ekstrajobb for deg med en rase som egentlig ikke "har det i seg" å være så sosial som det kreves av en runderingshund. Hva om jobben viser seg å bli tyngre enn du tror? Hva gjør du da?

Ikke enig! Det er jo ikke de sosiale egenskapene hos en hund som driver den ut i skogen. Det er vel belønningen, kamp, jakt eller godbit. Og som Akela skriver, til og med "ikke-klappbare" hunder kan rundere så det synger etter, fordi forsterkeren der ute ikke er selve figuranten. Den springer ikke ut for å kose og gnikke seg inn til figuranten.

Rundering er ikke en sport bare for dem i besittelse av "de typiske runderingsrasene". Det å måtte jobbe litt ekstra, og ikke kan jeg se at det skal blir SÅ mye mer arbeid heller, er ikke alltid en ulempe, heller en fordel for dem som er litt ny i gamet. Det er mye som skal inn, og da kan det være greit med en hund som ikke flyr helt fra en. Faktisk så kan det være veldig ok å ha en hund som jobber på samme plan som fører?

Det er mye man kan få gjort hvis man trener riktig, og da er man ikke avhengig av den og den rasen, med mindre det hele handler om fart.

[C.J]

Siden rundering ligger høyt på din prioriteringsliste for din neste anskaffelse, kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor du ikke heller statser på en rase som er mer typisk brukt i rundering?

Det kan bli mye ekstrajobb for deg med en rase som egentlig ikke "har det i seg" å være så sosial som det kreves av en runderingshund. Hva om jobben viser seg å bli tyngre enn du tror? Hva gjør du da?

Har du lest denne tråden? http://dyresonen.no/forum/index.php?showtopic=35125

Jeg skulle vel ikke ha skrevet "planen med min neste hund er å drive rundering", for det er ikke det alene som gjør at jeg går til anskaffelse av en til hund (ja, jeg leste fort gjennom tråden du henviser til i går). Og det å drive med rundering står ikke høyest på listen, - det er nemlig det å få en frisk og mentalt god hund med godt gemytt

Hva jeg gjør om ikke hunden innfrir mine forventninger ihht. rundering? Litt skuffet skal jeg innrømme at jeg kanskje blir, men er hunden ellers frisk og rask så er det jo tusen andre hundesporter jeg kan prøve meg på.

Men jeg ser jo poenget ditt - hadde rundering stått høyt på listen min, så ville jo det smarteste vært å heller gått for en rase som er mer egnet på det området. Men valget mitt er ikke tatt enda, og det blir et par år til neste hund, så jeg skal selvsagt ha dette i tankene.

Takker for alle svar!

EDIT:

Ikke enig! Det er jo ikke de sosiale egenskapene hos en hund som driver den ut i skogen. Det er vel belønningen, kamp, jakt eller godbit. Og som Akela skriver, til og med "ikke-klappbare" hunder kan rundere så det synger etter, fordi forsterkeren der ute ikke er selve figuranten. Den springer ikke ut for å kose og gnikke seg inn til figuranten.

Rundering er ikke en sport bare for dem i besittelse av "de typiske runderingsrasene". Det å måtte jobbe litt ekstra, og ikke kan jeg se at det skal blir SÅ mye mer arbeid heller, er ikke alltid en ulempe, heller en fordel for dem som er litt ny i gamet. Det er mye som skal inn, og da kan det være greit med en hund som ikke flyr helt fra en. Faktisk så kan det være veldig ok å ha en hund som jobber på samme plan som fører?

Det er mye man kan få gjort hvis man trener riktig, og da er man ikke avhengig av den og den rasen, med mindre det hele handler om fart.

Der fikk du meg til å tenke motsatt igjen! Det er jo selvsagt belønningen figuranten er i besittelse av hunden er interessert i, ikke selve figuranten.

[akela]

Emilies poeng er et godt poeng - men det tar ikke høyde for en annen ting; at det skal være MULIG å få hunden såpass interessert i en forsterker at den faktisk vil gjøre ganske mye for den! <_<

En ting er det reserverte - det betyr antagelig mindre om man trener på rette måten. Men gjenstandsinteresse, jaktlyst, driv og så videre... det er det tøffere å gjøre noe med, dersom dette ikke er noe som ligger "i" den aktuelle rasen. Det har jo noe med bruksområde og mange generasjoners avl, og er ikke noe en entusiastisk trener nødvendigvis kan gjøre noe med.

Og DER er det forskjell på raser. Husker da jeg var på en MH-test for ridgebacker, der ikke én var interessert i å ha drakamp med filla med testleder -ikke én løp ut til storharen - i jaktleken snudde flere halvveis... de hadde ikke interesse for den slags "menneskeskapte" greier, og det er nettopp slike menneskepskapte greier som er basis for atskillig trening i hundesporter.

Hørte om en akita på runderingstrening, som med maks belønning - som krevde at hver eneste ny figurant måtte nøye instrueres og utstyres med "matpakke", som var det morsomste hunden visste å "pakke opp" og som tok sin tid - kunne sakte sive ut noen slag på hver side, tross intens innsats fra eier som var positiv og stod på som en helt.

Jeg har selv trent en såkalt "vanskelig" rase, og når det var ledig plass til ny hund, så kom det inn mer egnet rase ja... fordi at selv om raringen jeg startet å trene med var matglad, så hadde den ikke drivet ut for å gidde å dra ut så langt som ut til figurant... og i hvert fall ikke to ganger (påvisning også)... og i hvert fall ikke i særlig tempo. Men joda, den kunne trenes til å komme seg ut, finne figurant, ta løsbitt med tilbake - kanskje, og overtales til å vurdere å rusle ut igjen. Og den hunden jeg trente mest med, var "hyperaktiv" og "masete" ifølge raseekspertene, altså var den et godt emne

Javisst finnes det unntak, den ene spesielle som kommer til de som dyrker den frem fra tidlig av... men ta sjansen på det?

Se på rasene som konkurrerer i bruks, det er en grunn. Derimot er det utrolig artig å se mangfoldet som trener blodspor og også starter; der er det jo ingen lydighetsdel med, og det er muligens også noe som appellerer kanskje litt mer til jaktlyst - altså noe mer naturlig for endel flere hunder, enn de som synes lek med enhver dings er festlig.

Det som også er med rundering, er at man trener sammen med et lag - og for å si det slik, det ER hardt å holde entusiasmen oppe med vanskelig motiverbare/trenbare hunder; enten man sjøl er eier eller man er en hardt prøvet figurant.... fordi man legger ned ganske mange timer i andres hunder også.

[pms]

Hei!

Vil bare komme med min erfaring. Jeg har ei Picard tispe på 9 mnd, ja hun er reservert og skeptisk i visse situasjoner, men den delen av rasebeskrivelsen om å være reservert for fremmede har ikke min Picard fått med seg

Hun vil gjerne hilse på de fleste, men det er selvfølgelig viktig med tidlig sosialiering. Jeg driver ikke med bruks selv, kun lydighet og agility, men jeg vet at to av de hele 6 Picardene i Norge, driver med bruks, og den ene av dem trenes til redningshund.

Jeg tror at en Picard fint klarer å rundere og at det ikke blir noe problem med fremmede figuranter, men igjen, viktig med tidlig sosialisering, og man starter jo i det små med treningen

Vil ønske deg masse lykke til med valget ditt, jeg har ikke angret en dag og er kjempe fornøyd med Picarden, har funnet rasen for meg......