Hund som "virker" kontra en som ikke virker

[Inustaff]

Til dem som synes det er grusomt å omplassere hunder som ikke egner seg til det dem er tiltenkt...

Jeg tar eksempel i avl:

Når en oppdretter sitter på feks 4 hunder av en rase,der ingen av dem har egenskaper,eksteriør,eller mentalitet til å være verdig å kalles for rasen den er,og overhodet ikke må avles på..

Så gjør oppdretter dette likevel,fordi han eller hun er så glad i hundene sine og har alltid hatt lysst til å ha oppdrett.

Sant?Så da avler man på dem man har..?

Nei!

Mange har og bruker hunder som ikke holder mål i avl,enten mentalt, eksteriørt eller helsemessig.

Ofte er dette av mennesker som i utgangspunktet sikkert hadde en ambisjon om å tilføre rasen noe bra,og avle på rasen de er glad i,slik at de kunne forbedre den,og være stolt av sitt arbeide.

De skaffet seg gjerne hund nr 1 fordi de kunne tenke seg rasen,og nr 2 var kanskje til selskap for førstemann.

Deretter bestemmer vedkommende seg for å drive oppdrett.

Det viser seg at hundene ike holder mål,men vedkommende gjør seg ikke av med hundene,ei heller oppdrettsdrømmen.

Jeg vil si man er ille ute å kjøre om man ikke orker å gjøre seg av med ubrukelige hunder,men likevel velger å drive oppdrett.Man kan ike gjøre begge deler og samtidig være seriøs.

Derfor er dette som Akela sier med å bruke øynene svært viktig.Noen får gjerne tak på 3 gode hunder på kort tid,mens noen får tak i 3 dårlige.Ulempen er at dem som har dem dårlige ikke alltid ser hvor dårlige de e,og ut i avlen gikk de.

Når man skal drive oppdrett bør kvaliteten på hunden man bruker være såpass at man faktisk kan være stolt av hunden,og det sier seg derfor selv at hunden må ha en god helse,mentalitet,og et rasetypisk utseende.

Hvis "hvermansen" begir seg ut på avl,så vil han eller hun beholde alt av "rask" som blir kjøpt,uten tanke på hva konsekvensene kan bli.

En med øye for rasen,og evne,eller hvertfall vilje til å sette seg inn i rasen kan også få tak i hunder som egner seg dårlig,men lærer gjerne av dette,og bruker lengre tid neste gang.Å være kjapp straffer seg,om man ikke kommer over "gullegget" .

Den som vil noe mer en å bare ha valper på hunder som har et rasenavn på stamtavla,er faktisk tvungen til å gjøre seg av med en hund som ikke er verdig,fordi det ligger i stolthet og ære og gjøre jobben ordentlig.

Så det som ikke er brukbart vil ikke brukes.

Og vi vet da alle at penger og tid ikke vokser på trær,så man gir derfor hunden det hjemmet den faktisk er verdig.

Det er da for all del ikke snakk om at hundene er mindre verdige som vesener,men det er stor forskjell på å være et verdig familiemedlem og det å være en verdig avlshund.

Jeg for min del ønsker jo ikke og gjøre meg av med hunder jeg blir glad i,men ting skjer.

Man har vel kanskje litt lett for å ha tiltro til folk som har flotte hjemmesider,og virker kjekke.

Sannheten er at ikke alle har så mye stolthet i sitt "avlsarbeid" og da lærer man hvertfall at om man vil ha noe skikkelig så må man lete lengre.Som akela sa er det nesten forskning å få tak på noe om man bare er kresen nok.

Og har man de rette målene,så lærer man og bli kresen.Jo mer man leter jo mer vet man om hva man leter etter,og jo mindre hunder blir omplassert videre.For det er mye i det og holde hodet kaldt og vite hva man ser etter,og det er helt klart noe en god oppdretter skal lære seg.

Noen garanti har man selvsagt ikke,fordi det kan være "små" ting som gjør at hunden ikke er egnet til det den er tiltenkt.

Ja takk..heller en oppdretter som kvitter seg med hunder som ikke holder mål,enn en oppdretter som bruker alt som er kommet i hus..og ei heller utvikler øynene underveis og ser at de er på feil vei.

Jeg tror jeg trekker meg tilbake i sengen med forkjølelsen og migrenen min,og tilstår at innlegget kanskje tok litt drøy tid å skrive,og muligens ikke er leselig og forståelig.. Jeg sitter å gnir meg mellom øynene,og hever øyenbrynene som om jeg har spasmer..For ikke å snakke om kronisk gjesping,som skaper vann i øynene.Noe som bare gjorde hele innlegget til et mareritt å holde på med.

[LeneG]

Jeg har full forståelse for at det finnes flere måter å ha hund på.

For noen er det ett familiemedlem og den kjæreste skatt i hele verden og i den helt motsatte paralellen er det kun ett redskap

for eier.

Mellom der er det jo ett hav av nyanser.

For meg er hunden ett familiemedlem men går langt under rangen til barna.

Blir såpass glad i dyra mine at jeg har store problemer med å kvitte meg med dem så her vil nok strikken bli strukket langt før omplassering.

Forstår at folk med en voldsom interesse for sporten vil ha en hund som virker. At de vil ha en bedre hund.

Tror bare ikke jeg hadde klart å bytte ut min egen hund.

Nå driver heller ikke jeg med hundesport men vil kanskje delta litt når Bonnie blir større.

[akela]

Forutsatt at vi snakker om SERIØSE oppdrettere, og ikke de som avler på halvgode - halvdårlige - hunder som de har vært dumme nok til å kjøpe... så kjenner jeg dyktige oppdrettere som har klart å avle flere generasjoner gode hunder, uten å ha særlig mange selv, og uten å kvitte seg i hytt og pine med hunder som man har feilsatset på.

Starter man på rette måten, med gode forbindelser i inn- og utland, lærer av dem hva som ER gode hunder FØR man kjøper flere sjøl, og faktisk lytter til dem som har drevet med rasen en stund (gud hvor mange ferskinger som skal revolusjonere en rase etter å ha hatt den i to år... en hund) om hva man bør tenke på å avle med hvem etc - og forsåvidt også vurdere noen kurante fôravtaler, og satse på et godt forhold til hvalpekjøperne.

Oppdrettere av typen hvermansen som du beskriver, de er useriøse i min definisjon - jeg synes jo faktisk at det er DER det burde blitt strengere, at ikke hvem som helst har rett til å drive oppdrett, uten særlig kontroll, hverken av det ene eller det andre.

[Synne N]

Jeg har selv en hund som ikke "virker" på den måten jeg skulle ønsket. Hun har svært vanskelig for å konsentrere seg i tilegg til at hun ikke er miljøsterk eller sosial med mennesker. Hun har god lekelyst og kan konsentere seg hvis hun kan føle seg HELT trygg. Jeg merket med en gang at hun ikke var slik som en BC skal være, nervøs, sky og direkte redd for verden. Hun kunne finne på å nappe etter både sykler og barn, og jeg skjønte at det kom til å bli mye jobbing uten å få noe konkurranseklar hund.

Jeg måtte konsentrere meg om å få henne trygg på ting som var en selvfølge for de fleste andre hunder. Jeg har gitt blod, svette og tårer for å få en hund som faktisk kan fungere fint i hverdagen, og jeg angrer ikke ett sekund på at jeg gjorde det. Jeg var fast bestemt på å ikke gi henne opp, og hvis jeg hadde gjort det hadde jeg aldri lært så mye som jeg har gjort, og aldri fått en så fin hund med masse personlighet.

Jeg skjønner ikke at noen kan gi opp en hund bare fordi den ikke "virker". Sånn egentlig så er det jo ikke bedre for hunden å bli omplassert hvis den har det bra med familien den allerede bor i. Er det en familiehund, så er det jo bare å ta den med på tur og trene litt hverdagslydighet. Blir dere ikke glad i dem?

Jeg er veldig enig i det Fanny sa, man mister en del som hundetrener om man alltid tar den enkleste løsningen.

[Maritaa]

Jeg har en hund som ''virker'' utmerket under ''hjemme-trening'', hvor vi trener alene eller med kjente hunder og på et område der det ikke lukter alt for mye hund. På konkurranser og felles treninger (med ukjente hunder) fungerer han egentlig veldig dårlig. Dette er noe vi har trent på fra jeg fikk han, men det har allikevel ikke endret seg.

Han har en enorm gjenstandsinteresse og gjør ALT for å få tak i yndlingsleken, men når vi er på agilitytrening (hvor det er utrolig mye lukter og nye hunder) blir han helt enn annen hund. Veldig vanskelig å få kontakt med, ettersom han konsentrer seg enormt om de andre hundene. Mye av dette er min feil ettersom jeg har gitt han lov til å hilse på ''alle'' hunder vi møter på tur og trening. Til neste hund som komemr i hus, kommer jeg til å gjøre det annerledes. Ikke hilse på andre hunder under trening eller tur. Da skal man heller arrangere ett treff med andre hunder eller fellestur osv.

Når vi trener hjemme er drakamp en utrolig bra forsterker for aron. Han drar bitepølsen til seg og knurrer og er rett og slett helt besatt av å ''vinne'' den. Når vi kommer på fellestrening med andre hunder, er forventningen for å møte de andre hundene for sterk til at han klarer å leke. Dette er noe vi prøver å trene bort, men har ikke lykkes til nå.

Han demper seg veldig mye, og det er vanskelig å gire han opp. Altså, HELT forskjellig fra hvordan han er hjemme.

Uheldigvis for Aron er jeg et skikkelig konkurransemenneske. Jeg har egentlig ganske store forhåpninger til han, muligens for store til at han klarer å nå dem. En av grunne er at han er utrolig hormonell og ble det ganske tidlig. Dvs at han har problemer med å trene med enkelte tisper, spesielt de som har løpetid. Alt lukter godt på bakken osv. Men når jeg får han til å kampe, er han en utrolig kjekk hund å jobbe med. Han er miljøsterk, HAR gjenstandsinteresse og kamplyst (hjemme og i kjente omgivelser i det minste), men han trenger bedre konsentrasjon.

Jeg, personlig kunne aldri gitt han fra meg, fordi han ikke ''virker'' på konkurranser. Han er utrolig avhengig av meg og jeg av han. Han er mer som et barn for meg, enn en hund (litt skremmende ja. hehe). Han jobber utrolig bra hjemme og tar alle utfordringer på strak arm. Vi trener så å si hver dag, fordi både jeg og han synes det er utrolig gøy. Noe konkurranse hund, blir han kanskje aldri.

Neste hund skal brukes til å konkurrere med, og da må jeg si at jeg skjønner tankegangen til de som muligens har 4 hunder, som skulle brukes til å konkurreres med, men ingen ''virker''.

Kunne aldri omplassert aron, pga han ikke fungerer på konkurranse, men det var heller ikke planlagt at jeg skulle bruke han i værken utstilling eller LP/agility konkurranse.

[Inustaff]

Akela:

Ja det er helt klart at man kan få gode hunder,og oppdrette gode ved å lytte til andre erfarne,og jeg håper og tror at oppdrettere utenom "hvermansen kategorien" får slike kontakter og "benytter seg av dem".

Det er vel egentlig ofte slik at oppdrettere ikke har evne eller vilje til å samarbeide.

Det er ingen hemlighet..spesielt om man er fra samme land.

Jeg hører ofte folk snakke om konkurrenter,og har aldri skjønt hvorfor dem kaller det for dette..

Det er vel ikke noen konkurranse man driver med i avl?Hvem som får solgt flest valper og tjener mest?

Det er jo samme sak man holder på med,og som jeg leste tidligere ikveld,så var det noen som også sa at enkelte oppdrettere ser ut til å ikke ville dele sin kunnskap.Og at de tier når de ser andre nykomlinger gå i feller.

Det beste hadde vært rå ærlighet,og gode råd.Det gjelder da tross alt en rase man ikke vil ødelegge?

Kanskje er det ikke så lett å dele slike kunnskaper,og jeg tror alle som ønsker å ha oppdrett har ansvar for å tilegne seg mye selv,også i form av hjelp/råd/og andres erfaringer.

Hadde det vært mer samarbeid innen de ulike raser(vet at enkelte har samarbeid)så hadde man komt så mye lengre.

Tror det enkleste for å slippe å kvitte seg med hunder er å sette seg inn i rasen man har,treffe på en seriøs oppdretter som er behjelpelig og ikke minst ærlig.Det gjelder selvsagt både til avl/bruks,eller hjemmekos.Vi vil da alle ha en hund som fungerer til sitt formål.Forarbeidet må man som det ble nevnt i et tidligere arbeid gjøre så godt man kan selv.

Må legge til at jeg vet om flere kenneler som har starta med veldig utypiske hunder,men likevel holdt seg til friske individer,med god mentalitet.Idag har de kommet langt,og har en god type.Veien er fortsatt lang,men arbeidet er godt starta!

Så utseendet er ikke viktigst,men mentaliteten på raser som har en del skjær i sjøen skal man ikke kødde med og avle på.DET er det mange oppdrettere som ikke er særlig nøye på.Det er jo dessverre noe man ikke ser,selv om man kanskje mistenker det eller finner det ut.En hund kan være en flott familiehund,men har kanskje ikke den rette mentaliteten eller egenskapene å føre videre.. og dette med egenskaper blir jo også vanskelig for folk som skal ha rene brukshunder,for mangler de noe så er de kanskje ubrukelige.

Skal ikke være lett!

Alt i alt så er vel poenget å være mye mer kritisk til hvaslags hund man skaffer seg,slik at man slipper å kvitte seg med dem.

Ingen ønsker å holde på slik,selv om jeg står på at det er bedre enn å ta hva man har...

Ha en fin kveld!

[Inustaff]

Synne,jeg er enig i noe av det du skriver og vet at du har slitt med hunden din...

Det er jo flott at du har kommet langt med Kali.

Jeg personlig er ikke tilhenger av og beholde hunder som kan utgjør fare for andre mennesker,bare for at jeg skal utvikle meg som trener.I min verden er det ikke plass til dårlige hunder.Da tenker jeg på det mentale,og kun det.

Trent og styrt kune jeg gjort dersom jeg hadde "prøvekaniner"(mennesker)som kanskje synes det var greit å bli angrepet av en lite sosial,angstbiter,ustabil hund på 50-70 kg...En hund som ikke taklet verden.

Hunden din derimot vet jeg ikke mer om enn det lille vi snakka om på jobb;-)

Det er mye arbeid som må legges i en hund med så store problemer i hverdagen,og jeg vil tro det er opp til hver enkelt å avgjøre hvor godt eller dårlig hunden virker,og hvor stor eller liten fare den utgjør.

Jeg vil heller kvitte meg med en hund som ikke virker(når det gjelder mentalitet)enn å ha på samvittigheten at andre mennesker slutter å virke fordi jeg skulle utvikle meg som trener...

Så det er ikke lett å si hva som er rett og galt gitt...

Vi er så forskjellige

[Guest 2ne]

Det er en grunn til at folk som vil helt til topps i LP skifter rase for å oppnå det; for dem er konkurransen viktigere enn hunderasen. Jeg mener... det er folk som har startet med andre raser og lyktes bra med dem, og så har skiftet, og gått til topps. Da har man valgt - fullt ut.

Har man lavere ambisjoner, og velger ikke like bruksdugelige hunder (altså som kan gjøre det godt i konkurranser), så blir veldig, veldig mye opp til en selv som hundefører og hva man kan "kamuflere" og skyve hunden frem og opp. Vil man ikke det, fordi interessen har tatt overhånd, så er det jo ikke noe problem å gi den videre til noen andre - men JEG liker ikke denslags, for å være ærlig. Ikke på det planet man er, når det er noe man pusler litt med som en hobby.

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener er forskjellen her, på avsnitt en og to? Konkurranse med hund er vel uansett noe man "pusler med som hobby"? Vi snakker ikke tjenestehunder her, eller?

Jeg blir litt lei av det antydes at jeg bytter henne ut fordi jeg ikke er villig til å lære av å ha vanskelig hund. Jeg hadde huskyen i nesten 13 år til tross for "interessebytte", fordi det var en hund jeg lærte mye av og jeg ikke syns det passet å bytte bare fordi at "turhund" ikke var nok mer. Muligens dumt å påta seg den uoppdragne pubertetslusa, men der valgte jeg i det minste en rase som ville vært mer passende enn huskyen - og jeg lærte mye av han og. Paranoide Zarten var en bra hund på papiret, det er ikke alltid at god hund pluss god hund er lik bra avkom, og jammen lærte jeg ikke mye der og.

Dina blir fordi at etter noen år med problemhunder, så var hun en salig befrielse å få i hus. Interessen for å trene hund har ikke blitt borte av den grunn. Klart jeg kan lære mye av Emma, klart vi kan slite oss gjennom et C-spor og håpe at vi en gang blir bra nok.. Men ikke kom her og fortell meg at jeg velger letteste utvei med hund etter hund, for lett har det ikke vært med noen - før Dina. Ikke har jeg kasta inn noe håndkle før jeg har absolutt måtte heller - som når en hund har bitt, og sannsynligheten for at den biter igjen er rimelig stor.

Nei, jeg tok ikke med meg Emma hjem med ambisjoner om brukschampionat, håpet var å kanskje en gang om noen år få kunne konkurrere i A - og nei, jeg trodde ikke det kom til å være enkelt, derav "om noen år". Etterhvert ble det redusert til å konkurrere i B. For øyeblikket er ambisjonene å få opprykk til C.. Det er mulig jeg ikke burde forvente meg mer av en langhårsbelger - men det er faktisk langhårsbelgere i både klasse A og B. Selv fra utstillingslinjer..

[Margrete]

*klippe*

Jeg blir litt lei av det antydes at jeg bytter henne ut fordi jeg ikke er villig til å lære av å ha vanskelig hund.

*klippe*

Ja 2ne, den der må du venne deg til å høre. Nytter ikke hvor mye du forsvarer det en gang! Jeg har blitt beskyldt for å kjøpe nye hunder fordi jeg ikke fikk til de andre! Det at folk ikke tenker lenger enn snuta si (dominansaggresjon, syk, syk, virker med store utfordringer), tror jeg vi må bli tøffere med å takle. Hva vet vel de? Hva vet vel de om hvilke utfordringer du har hatt med Emma, eller gutta dine? Ikke en dritt skal jeg si deg! Så om du bytter ut Emma for å gi henne ett bedre liv som fam.hund står det respekt av! Du har prøvd, du har prøvd hardt og du har prøvd en stund nå. Ja, du legger ut om Emma og er åpen, så det er lett for andre å dømme deg nord og ned, men da vil jeg foreslå at folk går lengre enn langt bakover for å lese litt, 2ne truet med omplassering en stund nå. Så 2ne, vi må huske på at det er veldig mange som sitter ved tastaturet som er skjermeksperter på andres hunder!

Som jeg sa, jeg har å blitt beskyldt for det. Som eksempel: jeg kjøpte Z fordi jeg ikke fikk til Faro. Ja det går inn på meg å. Ikke det med Faro, han var syk og det så de fleste til slutt. Men ang Z, den er så urettferdig den! De kan ta han og jobbe han fra bunn av og opp til Elite... Gjennom de samme utfordringene som jeg har hatt: skuddredsel, miljøberørt, ressursforsvar, banning, osv osv. DA tenker jeg de ville sagt takk og farvel før han ble året! Jeg har lært enormt mye, men nå er det pokker meg nok! Trenger ingen doktorgrad innen Z og hans utfordringer. Jeg vil å ha en "enkel" hund, uten sykdom og diller i hodet sitt. Så får de folka som sitter enten bak skjermen eller utenfor ringtauet si hva pokker de vil! Personlig er jeg nok ikke noe mer enn en middels hundefører, men jeg er pokker meg ikke en dårlig en heller! *fyrer* Jeg har greid den hunden og jeg skal greie å få champ på han før jeg "bytter" han ut med en annen rase. Merkelig nok går jeg vekk fra bc og over på en litt annen type rase, men har de samme ambisjonene... Det er vist også feil *sukk*

Nei 2ne, tror du må begynne å leke med folk som faktisk ikke er så perfekte jeg. Vi er faktisk i flertall!

Når alt dette er sagt; så tenker jeg som Ann-Merethe, men jeg ville ikke greid å gjøre det samme selv. Z'n blir her selv om det kommer en ny i huset. Han skal få gammel, grå og skuddredd her hos meg han

[MarieR]

Da jeg kjøpte (bu)hund var det med ambisjoner om en hyggelig og grei familie og turhund. Etterhvert utviklet interessen for hundetrening, og spesiellt LP seg, og da viste det seg etterhvert at Ask ikke ville egne seg som noen konkuransehund.Han "virker ikke" til det formålet. Vi har slitt med masse vi også, men ikke F om jeg bytter han ut fordi han ikke funker. Han funker til det jeg egentlig skulle ha han til, og jeg har lært sinnsykt mye av han. Ja, selvfølgelig har jeg hatt lyst til å byttet han ut, men når jeg senker ambisjonene ned til hans nivå er det merkelig hva vi faktisk får til. Nå må det vel nevnes at jeg gir meg selv 90% av skyøda for at Ask ble som han ble, muligens 100%, jeg vet for lite om påvirkningene fra miljø vs. Arv til å være sikker. Og sist men ikke minst, Ask er buhund, ikke en av de rasene man ser mest av i en konkuransering. Merkelig nok kommer jeg mest sannsynlig til å kjøpe buhund igjen, og da med høyere ambisjoner innen LP. Men jeg kommer til å legge det opp etter hunden da også, samtidig som jeg legger et bedre grunnlag for å få en god LP hund. Første steg er oppdretter og foreldredyr, andre steg er valpeperioden.

Men jeg ser også at det er stor forskjell på meg, som har min første hund nå, og de som har konkurrert i flere år, og dermed vet hva de vil ha av en hund. Jeg er i utgangspunktet ingen fan av og bytte ut hunder fordi de ikke "virker" til det formålet vi vil ha dem til. Men det blir som bla. tidsmangel. Man vet bikkja får det bedre hos noen andre, og da er det jo værre og beholde den selv? Men om man vet at hunden får det bra der den er, om vi eiere bare senker "egoet" sitt, (mulig det er helt feil ord og bruke da men..) og er villige til og prøve og feile med den hunden vi har, og så neste gang håpe på noe bedre. Det er ikke gøy å ha en hund som ikke funker, eller lever opp til våre forhåpninger. Det er veldig lite motiverende og trene og føle at for vær øvelse hunden lærer, går det to i glemmeboka. Det er ikke gøy å ha en hund mat VET har potensialet, men som ikke får det helt til. Men vi må faktisk lære oss å ha det gøy med den hunden vi har.

[Siri]

Dette er en interessant diskusjon, hvor det som vanlig blir litt sånn sort/hvitt-tankegang. Dersom jeg hadde hatt ambisjoner om å nå langt innen bruks eller lydighetskonkurranser, burde jeg nok bytta ut Babs for lenge siden. Hun er ikke noe naturtalent egentlig, til det mangler hun litt for mange drifter... det er verken mot, handlekraft, jaktlyst (bortsett fra når det gjelder katter, ekorn og sau) eller kamplyst i den dama. Jeg slår meg litt på brystet og strutter likevel med fjæra over at vi tross alt har kommet så langt som vi har konkurransemessig, men det har kosta mye tankevirksomhet, våkne netter og kreative løsninger.

Jepp - jeg har lært enormt mye av å trene og konkurrere med Babs - jeg har lært meg å bruke alternative treningsmetoder for å få henne til å fungere i ulike settinger - jeg har blitt særdeles flink til å kontrollere omgivelsene ved innlæring av nye øvelser fordi den minste lille forstyrrelse ville ødelegge (jeg lærte f eks at vi ALDRI måtte trene innkalling i nærheten av bilen min f eks - å måtte gå inn i bilen ble nemlig ansett som straff av en eller annen grunn, jeg lærte også at vi måtte holde oss unna andre som trente med litt høy stemme, det var nemlig skummelt det - og jeg lærte at jeg ALDRI måtte tilsynegi at jeg ble litt oppgitt - DA var hun døden nær faktisk). Det jeg vel lærte aller mest var å tilrettelegge øvelsene slik at hun lyktes med dem og aldri feilet ! DET var nøkkelen til suksess (vel - suksess og suksess, men altså... ).

Det ER en utfordring å trene hunder som ikke har "det" i seg - og jeg synes det må være helt legitimt å gi opp. Det er frustrerende å trene og trene og trene uten å få noe særlig igjen for den innsatsen man legger ned når man ser hvor mye lettere andre kommer til resultater UTEN tilsvarende innsats. Nå kunne jeg aldri bytta ut Babs likevel jeg da - for hun fungerer jo UTMERKET til det andre vi liker å drive med, nemlig utstilling - og det var jo til det bruket jeg først og fremst beholdt henne. Om hun ville gjøre det bra innen bruks og LP var liksom mer en bonus på toppen av alt det andre. Hun er jo til daglig en usedvanlig enkel og behagelig hund å ha i hus og være rundt, så hun fungerer jo utmerket ellers liksom .

Så var det dette med avl da... Babs har på et vis falt veldig langt fra stammen når det gjelder hva som bor i henne. Hennes mamma hadde langt langt mer driv, mot og handlekraft enn det unge Babs noen sinne har vist. Henns pappa gikk den gang for rasen den beste korning som noen briard noen sinne hadde gått, han var i elite bruks (altså samme som klasse A her til lands) og var en usedvanlig bra hund mentalt. Utgangspunktet burde derfor være rimelig bra, men kullet som sådan ble vel ikke helt noen suksess hva gjelder det mentale...

Når jeg nå skal ha ny valp, så velger jeg nok en gang å satse på samme rase, vel vitende om at den nye valpen ikke nødvendigvis får noe MER i seg enn det jeg har hatt i Babs. Mitt mål med valpen er vel å komme så langt vi KAN ut fra valpens forutsetninger, så får vi være glade om det bor nok i den til at det blir moro å trene og konkurrere, men bytta ut blir den nok ikke så fremt den ikke viser aggressive tendenser og er en sånn hund som kan bli farlig. Dersom jeg hadde hatt ambisjoner om brukschampionat eller andre topp-meritter innen bruks og lydighet, så var det kanskje ikke briard jeg ville valgt, men en mer "normal" bruksrase som kan vise til jevnlig gode brukshunder .

Når det er sagt, så tror jeg en del av dem som uttaler seg og er så i mot "bruk&kast"-mentaliteten aldri har trent en hund med tanke på konkurranse og egentlig ikke helt vet hvor mye jobb som ligger i det. Kanskje har de ikke engang noen form for konkurranseinstinkt heller, og ikke skjønner hvor "fanget" man blir i tanken på å konkurrere... Når man så har et dårlig arbeidsemne i tillegg, så BLIR det forferdelig demotiverende å jobbe videre med noe man vet ikke vil nå så langt som eier ønsker, evt at det krever så mye trening at det nesten ikke er mulig å få til ved å ha et vanlig liv i tillegg.

Men duverden - det er utrolig lærerikt å trene med en vanskelig hund - men duverden så demotiverende det også er når man ser alle de andre bare fyker videre, mens man selv terper og terper på elementære øvelser som man i bunn og grunn IKKE skulle trenge å bruke så mye tid på.

[Montmorenja]

Jeg vil å ha en "enkel" hund, uten sykdom og diller i hodet sitt.

Når alt dette er sagt; så tenker jeg som Ann-Merethe, men jeg ville ikke greid å gjøre det samme selv. Z'n blir her selv om det kommer en ny i huset. Han skal få gammel, grå og skuddredd her hos meg han

Ja Margrethe - hvem vil ikke det? Og det burde egentlig ikke vært så utrolig vanskelig å få seg en hund som er slik... eller hva? Men det ser jo ut til at realiteten er en annen... Og jeg er helt enig med det første du sier, at en må bli tøffere til å takle slike som er eksperter på andres hunder Jeg har en venninde jeg - veldig flink, veldig glad i hundene sine, veldig glad i lydighet. Hund nr 1 virket, men omkom i ulykke veldig ung. Hund nr 2 utviklet en voldsom lydredsel med påfølgende miljøberørt het. Og når jeg snakker om lydredsel så holdt det om noen smalt igjen bildøren litt hardt - da var det takk for i dag. Hund nr 3 ble en hormonforstyrret hannhund, som etter kastrering ikke gadd og gjøre noe, hund nr 4 var så redd folk og manglet alt av drifter, og kunne ikke jobbe med mindre den var helt alene eller med folk den kjente, og de måtte ikke prate under treningen.... Hund nr 2 og 3 har hun hatt hele tiden, hund nr 3 er død nå - av alderdom. Men hund nr 4 hadde hun ikke ork til og la bo hjemme. Det er lett og si at man skal endre interesser - ikke like lett og gjennomføre! Heldigvis så har hun fått seg en bra hund nå! Den er sosial, miljøsterk og reagerer ikke på lyd! Og de er på god vei opp igjennom klassene i lydighet, og jeg er så utrolig glad på hennes vegne!!

Tror dere virkelig at hun ikke sjekket linjene og foreldrene før hun kjøpte alle disse hundene? Tror dere at det er så enkelt at man ser på foreldre og oppdrettere også kan man vurdere hvordan valpen blir ut i fra det? Jeg har det perfekte bevis gående hjemme her på at det ikke er så enkelt

Nei - for en som er interessert i å trene hund og konkurrere, så kan jeg ikke skjønne hvorfor det er riktigere å skulle sette sin egen interesse på sidelinjen i 10-15 år bare fordi at man ikke skal omplassere den hunden man har. Jeg har som sagt omplassert flere hunder som ikke har passet til det jeg skal bruke dem til (avl/trening/konkurranse/familiehund) og de har det alle veldig bra i sine nye hjem Og jeg har fått de konkurransehundene jeg ønsker meg og er lykkelig med det!

Og jo da, jeg lærer av dem også på veien. De kom ikke ferdig utlært de heller, men de gir meg utfordringer som jeg med glede løser, fordi jeg vet at de kan - og at om de ikke får det til, så er det jeg som må tenke annerledes.

Jeg er 31 år nå, og tanken på at jeg ikke skulle hatt en ny hund og trene før jeg kanskje er 45-46 år, bare fordi den miljøberørte/lydredde/usosiale hunden, eller en uten drifter skulle få lov til å bo her til den døde... ja det er en ganske fjern tanke for meg (vel og merke om jeg bare kunne hatt en hund for som sagt i ett tidligere innlegg så har jeg hunder her som ikke jeg konkurrerer med, men det er jo fordi jeg har anledning til å ha begge deler!)

Ann-Merethe

www.montmorenja.com

[bardmand]

Når det er sagt, så tror jeg en del av dem som uttaler seg og er så i mot "bruk&kast"-mentaliteten aldri har trent en hund med tanke på konkurranse og egentlig ikke helt vet hvor mye jobb som ligger i det. Kanskje har de ikke engang noen form for konkurranseinstinkt heller, og ikke skjønner hvor "fanget" man blir i tanken på å konkurrere...

Du har nok mye rett i det. Det jeg tenker, er at om det å få tilfredsstilt konkurranseinstinktet er så viktig, så kan man kanskje like gjerne finne noe annet å konkurrere i - noe som ikke krever levende vesen som middel for å nå målet?

[Montmorenja]

Inustaff: Jeg er bare utrolig enig i det du skriver! Og en verden med åpne og ærlige oppdrettre som jobber sammen for rasens beste... ja det hadde vært utrolig deilig!

Ann-Merethe

www.montmorenja.com

[Siri]

Nei - for en som er interessert i å trene hund og konkurrere, så kan jeg ikke skjønne hvorfor det er riktigere å skulle sette sin egen interesse på sidelinjen i 10-15 år bare fordi at man ikke skal omplassere den hunden man har.

Det er nettopp det jeg tenker også - hvorfor skulle man ikke få lov til å drive med sin hobby før om en 10-15 år bare fordi det ikke er "politisk korrekt" å omplassere en hund som ikke duger ?

Du har nok mye rett i det. Det jeg tenker, er at om det å få tilfredsstilt konkurranseinstinktet er så viktig, så kan man kanskje like gjerne finne noe annet å konkurrere i - noe som ikke krever levende vesen som middel for å nå målet?

Ehhhhhh... du har aldri konkurrert med hund eller ? Jeg kunne ALDRI finne på å begynne med agility for å se om DETTE kunne være ok å drive med dersom min hund ikke kunne konkurreres med i bruks eller lydighet fordi JEG ikke synes agility er noe å drive med. Det tiltrekker meg ikke, det fenger meg ikke. Skulle jeg da bare begynne med det selv om jeg ikke var interessert i å drive med det ? Jeg tror ikke min hund ville blitt spesielt mer tilfreds med tilværelsen av å drive med noe EIEREN ikke liker... man bytter vel ikke interessefelt bare sånn "knips" i en fei ? Det handler jo ikke bare om å tilfredsstille et konkurranseinstinkt - det handler om å tilfredsstille det innen det feltet man har interesser, sant ?

EDIT. lese litt bedre hva som står kanskje.... *flir*. Altså - om HUNDETRENING er det man liker å drive med, så er det også DET man liker å konkurrere i, sant ? Ikke skiløping, eller orientering liksom...

[Montmorenja]

Det ER en utfordring å trene hunder som ikke har "det" i seg - og jeg synes det må være helt legitimt å gi opp. Det er frustrerende å trene og trene og trene uten å få noe særlig igjen for den innsatsen man legger ned når man ser hvor mye lettere andre kommer til resultater UTEN tilsvarende innsats. Nå kunne jeg aldri bytta ut Babs likevel jeg da - for hun fungerer jo UTMERKET til det andre vi liker å drive med, nemlig utstilling - og det var jo til det bruket jeg først og fremst beholdt henne. Om hun ville gjøre det bra innen bruks og LP var liksom mer en bonus på toppen av alt det andre. Hun er jo til daglig en usedvanlig enkel og behagelig hund å ha i hus og være rundt, så hun fungerer jo utmerket ellers liksom .

Når jeg nå skal ha ny valp, så velger jeg nok en gang å satse på samme rase, vel vitende om at den nye valpen ikke nødvendigvis får noe MER i seg enn det jeg har hatt i Babs. Mitt mål med valpen er vel å komme så langt vi KAN ut fra valpens forutsetninger, så får vi være glade om det bor nok i den til at det blir moro å trene og konkurrere, men bytta ut blir den nok ikke så fremt den ikke viser aggressive tendenser og er en sånn hund som kan bli farlig. Dersom jeg hadde hatt ambisjoner om brukschampionat eller andre topp-meritter innen bruks og lydighet, så var det kanskje ikke briard jeg ville valgt, men en mer "normal" bruksrase som kan vise til jevnlig gode brukshunder .

Når det er sagt, så tror jeg en del av dem som uttaler seg og er så i mot "bruk&kast"-mentaliteten aldri har trent en hund med tanke på konkurranse og egentlig ikke helt vet hvor mye jobb som ligger i det. Kanskje har de ikke engang noen form for konkurranseinstinkt heller, og ikke skjønner hvor "fanget" man blir i tanken på å konkurrere... Når man så har et dårlig arbeidsemne i tillegg, så BLIR det forferdelig demotiverende å jobbe videre med noe man vet ikke vil nå så langt som eier ønsker, evt at det krever så mye trening at det nesten ikke er mulig å få til ved å ha et vanlig liv i tillegg.

Men duverden - det er utrolig lærerikt å trene med en vanskelig hund - men duverden så demotiverende det også er når man ser alle de andre bare fyker videre, mens man selv terper og terper på elementære øvelser som man i bunn og grunn IKKE skulle trenge å bruke så mye tid på.

Her var det veldig mye fornuftig Siri - ikke at jeg ble overrasket over det *he he*

Men du peker på noen viktige punkter her synes jeg - ang. babs, så var hovedinteressen og målet eksteriørutstillinger. Og det er hun jo mer enn perfekt til! Og er det hovedinteressen - ja da er jo resten en ekstrabonus som du sier for meg er arbeid med hund hovedinteressen, og fungerer det så er utstillingsresultatene ekstrabonus (Selv om jeg absolutt vil ha hunder som ser ut som den rasen de er!)

Og ja - det er lærerikt og trene med en vanskelig hund, men igjen så kommer det an på hva som er vanskelig mener jeg!

Det er stor forskjell på om hunden er litt "tunglært" eller om den ikke har potensiale til å få det til - noen gang Og når jeg trener, så vil jeg trene på øvelser. jeg vil ikke bruke mer tid enn nødvendig på "alt annet" om du skjønner hva jeg mener!

Ann-Merethe

www.montmorenja.com

[Siri]

Men du peker på noen viktige punkter her synes jeg - ang. babs, så var hovedinteressen og målet eksteriørutstillinger. Og det er hun jo mer enn perfekt til! Og er det hovedinteressen - ja da er jo resten en ekstrabonus som du sier for meg er arbeid med hund hovedinteressen, og fungerer det så er utstillingsresultatene ekstrabonus (Selv om jeg absolutt vil ha hunder som ser ut som den rasen de er!)

Og ja - det er lærerikt og trene med en vanskelig hund, men igjen så kommer det an på hva som er vanskelig mener jeg!

Det er stor forskjell på om hunden er litt "tunglært" eller om den ikke har potensiale til å få det til - noen gang Og når jeg trener, så vil jeg trene på øvelser. jeg vil ikke bruke mer tid enn nødvendig på "alt annet" om du skjønner hva jeg mener!

Ann-Merethe

www.montmorenja.com

Jeg synes jo også det er veldig viktig at man har BÅDE bruksegenskapene OG eksteriøret i orden på rasene våre - og jeg har jo mer og mer kommet til den konklusjonen at det viktigste er bruksegenskapene, så får eksteriøret komme som en bonus - jeg synes DET er en riktig prioritering (du har jo fått i pose og sekk der med Aqua ). For min egen del vet jeg dog også at jeg er litt lat av meg, og at jeg ikke nødvendigvis vil ha ork og tid til å trene så mye som det kreves for å bli god i lp/bruks, derfor er det greit å ha en hund som er "vakker" slik at jeg iallefall kan drive med latmannskonkurranser (venstresvinger *flir*) om jeg ikke får kommet så langt i bruksen. Nå har jo jeg hund kun av egoistiske grunner uten noe mål om å drive systematisk avl (men om hunden duger både innen bruks og eksteriørt så skal man ikke se bort fra at det kan hende den blir tiltrodd et kull valper, men det er vel ikke hovedformålet mitt iallefall).

Ja, helt riktig - du er litt flinkere til å sette ord på ting enn jeg ser jeg... . Det var det jeg forsøkte å komme fram til også: Det spørs HVA det er man må trene på - TRENE må man jo uansett hvor god hunden er, men om man må bruke mye tid på å få hunden til overhodet å fungere i treningssettingen fordi den enten er redd folk, ikke kan lekes med, ikke er matglad etc. så ER det faktisk litt håpløst

[MarieR]

Man kan faktisk beholde en hund om den ikke funger og skaffe seg hund nr.2(evt. hund nr 3,4,5,...). Man trenger ikke å kvitte seg med hunden for å skaffe seg en ny hund, med mindre man av diverse årsaker kun kan ha en. Men jeg har møtt svært få som konkurerer i de høyere klassene som har bare en hund.

[Montmorenja]

Man kan faktisk beholde en hund om den ikke funger og skaffe seg hund nr.2(evt. hund nr 3,4,5,...). Man trenger ikke å kvitte seg med hunden for å skaffe seg en ny hund, med mindre man av diverse årsaker kun kan ha en. Men jeg har møtt svært få som konkurerer i de høyere klassene som har bare en hund.

Det er ikke alle som bor slik til at de kan ha mer enn 1 eller 2 hunder. Og en annen ting er at jo flere hunder man har - jo mindre tid får hver enkelt hund jeg har 5 stk boende hjemme akkurat nå, og det er ikke tvil om at konkurransehunden min og "den unge lovende" får mer enn de andre! nei - de andre lider ingen nød, de får trim og kos de også, men de får ikke like mye som de andre to.

Ann-Merethe

www.montmorenja.com

[Mirai]

Man kan faktisk beholde en hund om den ikke funger og skaffe seg hund nr.2(evt. hund nr 3,4,5,...). Man trenger ikke å kvitte seg med hunden for å skaffe seg en ny hund, med mindre man av diverse årsaker kun kan ha en. Men jeg har møtt svært få som konkurerer i de høyere klassene som har bare en hund.

Så du mener man skal beholde en hund man ikke er "interessert" i å bruke, bare fordi det er så innmari teit å omplassere til noen som kan ha mer nytte av den?

[Guest 2ne]

Det spørs HVA det er man må trene på - TRENE må man jo uansett hvor god hunden er, men om man må bruke mye tid på å få hunden til overhodet å fungere i treningssettingen fordi den enten er redd folk, ikke kan lekes med, ikke er matglad etc. så ER det faktisk litt håpløst

Jeg får vel presisere da (jeg hører jo stadig rykter om hvor lite pent det lyset jeg setter hunden min i, er) - jeg har aldri trengt å trene på at Em skal kunne omgås folk eller takle miljø. Jeg burde vel kanskje heller trent henne litt mindre "publikumsvennlig", for å si det sånn - hun er sosial og snill, både med folk og dyr. Det bor ikke noe vondt i den hunden, hun har ikke atferdsproblemer eller dårlig mentalitet på noen måte. Hun bare "mangler" noe.

Jeg vet ikke helt akkurat hva hun mangler, sånn bortsett fra drifter, rett og slett. Hun har ikke nok til å ville/kunne/klare/orke å jobbe når ting blir vanskelig. Hun er litt "utenfor dekning", sliter litt med å konsentrere seg, rett og slett.. Og før du spør, Helene - nei, moren er ikke sånn - ikke noen av søsknene heller, så vidt jeg har fått med meg. Dina syns at presisjon er barnslig (på plass er "sånn omtrent der" - og det burde holde, mener hun) og apportbukker er giftig, men hun har fokus på meg når vi jobber, selv om hun syns at det jeg ber henne om er "vanskelig". Det er kamp og jakt i flere av kullsøsknene, og det er kamp og jakt i det siste kullet til Dina. Ikke ekstremhunder på noen måte, men de ble ikke laget for å være det heller, og ja, det visste jeg når jeg tok henne med meg hjem. Det er ikke en ekstremhund jeg vil ha heller, men litt "mer" enn Em hadde vært fint. Det er ikke det at jeg ikke vil trene heller, som flere andre har nevnt, så er spørsmålet mer hva vi må trene på..

Og Buhundjenta.. Selvsagt kan jeg beholde Emma om jeg får meg enda en hund, jeg må bare kjøpe ny bil først så jeg har plass til barn og hunder når vi drar på tur. Hun hadde sikkert kunne blitt pensjonert som moren sin - som er med og "trener" både apell og spor og er fornøyd med det hun får. Jeg ser ikke helt at det skal være så mye mer riktig da, at jeg på død og liv skal holde på hunden fordi det er "politisk korrekt", og gi henne mindre enn hun har fått til nå, mindre enn hun kan få i et annet hjem - man får dessverre ikke mer tid og kapasitet av å ha hund nr 3, 4 og 5 i hus.

[Siri]

Man kan faktisk beholde en hund om den ikke funger og skaffe seg hund nr.2(evt. hund nr 3,4,5,...). Man trenger ikke å kvitte seg med hunden for å skaffe seg en ny hund, med mindre man av diverse årsaker kun kan ha en. Men jeg har møtt svært få som konkurerer i de høyere klassene som har bare en hund.

*Kremt*.... jeg antar du aldri har hatt mer enn en hund samtidig ? Det ER begrenset hvor mye man har tid til å holde på med, spesielt om man også er i full jobb ved siden av. Jeg vet at min begrensning er to hunder - om jeg da hadde hatt to hunder og ingen av dem hadde fungert ti det jeg ville ha dem til: skulle jeg da bare skaffet meg en til - eller ventet i 10-15 år før jeg kunne få lov til å drive med MIN interesse ?

[Aina&Kaizer]

Det kommer an på, synes jeg. Jeg synes det er feil å kjøpe og omplassere i hytt og gevær uten å innse at det er eier det noe galt med, men jeg synes også det er feil å beholde hunder man egentlig ikke vil ha, kun fordi det ikke er en særlig populær omplasseringsgrunn at hunden ikke er "god nok". Å beholde "ubrukelige" hunder og kjøpe nye hele tiden er jo heller ikke bra, med mindre man er superhundeeier og kan gi alle sammen det de trenger, uavhengig av om de duger eller ikke. Så er det jo sånn at noen har hund som familiemedlem, og noen har hund som treningskompis for konkurranse, uten at det nødvendigvis er noe galt i noen av delene. Folk er forskjellige. Man kan lære mye av en hund som egentlig ikke når mål, men så er det opp til hver enkelt hvor langt de vil strekke dette. Jeg synes det er flott hvis folk kan slå seg til ro med at hunden aldri blir så god man egentlig hadde håpet, og trives med det de får, men det er ikke alle som har lysten og muligheten til det, og da tror jeg det i mange tilfeller er bedre å overlate hunden til et hjem hvor den blir satt pris på. Som sagt, så kommer det helt an på, slike ting finnes det vel ikke fasitsvar på...

[bardmand]

Det kommer an på, synes jeg. Jeg synes det er feil å kjøpe og omplassere i hytt og gevær uten å innse at det er eier det noe galt med, men jeg synes også det er feil å beholde hunder man egentlig ikke vil ha, kun fordi det ikke er en særlig populær omplasseringsgrunn at hunden ikke er "god nok".

Da er det vel feil å beholde en hund som ikke står til den nye sofaen også?

[Montmorenja]

Da er det vel feil å beholde en hund som ikke står til den nye sofaen også?

Hva har dette med saken og gjøre? Denne meldingen var litt lavmål synes jeg.

Ann-Merethe

www.montmorenja.com