Gå til innhold
Hundesonen.no

Galastop mot innbilt


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Tulla blir innbilt etter hver løpetid, men hun får ingen fysiske symptomer, kun psykiske; dvs hun blir deppa, daff og matgal. Har noen opplevd at Galastop har virket mot sånne ting, og ikke bare mot melk i jurene? Min logikk er sånn at hvis Galastop fungerer på hormoner som skaper melk, og de hormonene er de samme som gjør min Tulla så daff, så vil det hjelpe mot daff-heten også. Eller..?

Skrevet
Jeg mener at det er bedre for hunden om hun blir sterilisert! Mest sansynlig forsvinner ikke dette med alderen heller...

Hun har fått galastop nå, siste dose i går. Det var ikke meningen at dette skulle være noe vi gjør etter hver løpetid, men jeg ville prøve det nå og se om det virket. Vi konkurrerer jo i agility, og da er det upraktisk med daff hund, og sterilisering er jo ikke akkurat videre lurt å gjøre en uke før et stevne, og kanskje heller ikke rett etter en løpetid. Så galastop'en var liksom et lite håp vi hadde for akkurat denne gangen, i tillegg til at jeg selvsagt får litt lengre tid å bestemme meg på ang sterilisering. Har hørt og lest så mye, fra det ene til det andre, om hvordan de blir og ikke blir og at de forandrer seg og ikke forandrer seg, at jeg er blitt rimelig forvirret. Så sier dyrlegen en ting og noen andre flinke hundefolk noe helt annet.. Dessuten er sterilisering et veldig stort inngrep. Det er ikke akkurat som at jeg bare kan angre på det etter to år, liksom.. :rolleyes:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Galastop funket kun 2 ganger på Tini. Etter det fikk hun det tilbake dagen etter kuren var ferdig eller så stoppet den ingen ting. Jeg valgte kastrering og angrer ikke 1 sek. Hun ble en helt annen hund. Mye mer aktiv. Og mye gladere hund.

Det er det jeg liker med veterinæren min. jeg stoler på henne og jeg fortalte jo hvordan tini var. Og hun sa at jeg burde kastrere henne. Så da var det ikke noe mer spørsmål om det.. det var masse penger da. Men når hunden er så deppa og du ser a har det vondt blåser jeg i hva det koster.

Merka forskjell allerede 2 dager etter. Og har ikke hatt noe negatift med det.. Eneste vekta hennes. Men det skylles mest andre sykdommer og medesiner. selv.. hjelper ikke at hun er kastrert.. men hadde greid å holde a nede vis hun var frisk og ikke gikk på kortison..

Håper du finner ut av det. Det er ikke lett å bestemme seg når man hører forskjellige meninger og opplysninger.

Skrevet

Ja, det er reseptbelagt. :)

Trodde en stund at det funket, men gav det jo rett etter at løpetiden var slutt (ca en uke etter). Hun blir vanligvis verre og verre jo nærmere "fødsel" hun kommer, helt til hun føder (det er ingen tegn på at hun gjør det, hun graver ikke osv), og vips dagen etter "fødsel" er hun normal igjen. Men poenget er i alle fall at det ikke funket. Hun er verre enn noensinne! Har aldri sett henne så utafor før, det er rett og slett ekstremt. Nå holder vi på å prøve homeopati, men det er vel sånt man egentlig bør bruke forebyggende. Håper det hjelper, begynte på det i går.

Det er ikke helt greit å vite hva man skal gjøre, men nå føler jeg veldig for å kaste henne inn på et operasjonsbord i alle fall.. stakkars Tulla mi..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...