Gå til innhold
Hundesonen.no

Respekt for hverandre ?


Guest Peersen

Recommended Posts

Guest Peersen

Hallo alle sammen

Dette høres jo ut som en preken ! Men er det ikke ....

Jeg har sitter her i Spania og lest mange av innleggene her, spesielt om mynder.

Hvordan respektere hverandre ? Jeg synes labradorer er feite og dorske, selv er jeg mynde eier.

Jeg kan godt se på bilder av syltynne azawakher og mener de er helt ok, fordi de fungerer best slik. Jeg har en min saluki Halal, som virkelig ble for FET ..... og jeg hvet at mange av dere synes hun er helt fab !

Men hun ville ikke løpe når vi var på tur, diltet bare i hele på oss hele tiden , og var stort sett . DORSK !!

Jeg slanket henne ca 1.5 kilo , vil jeg tro , og hun forandret seg helt.

Jeg kan jo synes at mange av de labradorene etc, som jeg ser på utstillinger , virkelig sliter med vekten sin.-

Men jeg som Mynde eier hvet jo ikke hva som er idealvekten for rasen, og tier derfor stille :-)

Det er viktig og forstå at forskjellige raser , har sin egen standard, som er fastsatt av landet der rasen har sin opprinnelse.

Det er for oss mynde eiere viktig at folk forstår at mynder har en helt egen opprinnelse , som skiller seg fra andre hunder.

Kamphunder skal ha tyngde i bygning til og motså angrep.

Men mynder er en helt annen gruppe dyr.

Jeg kunne nok ønske at mennesker kunne se sin egen begrensning, og forstå at det finnes andre raser enn de de har selv.

Jeg vil vel aldrig ønske og se en Cane Corso, eller annen kamphund her i Spania, se ut som en Mynde ??

Jeg har opplevd mange ganger og komme i snakk med disse oppdretterne , og bare møtt posotive tilbakemeldinger.

Konkusjonen her er........ Er man proff, ja da ser man de positive elementene i andre raser og grupper.

Er man amatør............. ja da ser man bare sin egen rase, og fordømmer alle andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes da fornuftig ut, liksom... Skjønner ikke helt hva du vil med denne tråden, jeg. Min toller blir også dorskere av å ha et par kilo for mye. Når hun er slank og nett, spetter hun rundt og dermed holder hun også vekta fint nede selv. Estetisk sett syns jeg ingen hunder er vakre når ribbeina kan telles med det blotte øye og hoftekammene stikker opp som to fjelltopper. Det vil jeg gjerne kunne synes helt uten å fornærme noen. En setter etter jakta er på en måte unntaket som bekrefter regelen (min).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må anta at på en utstilling så vil man se på de hundene som dommeren setter opp og plasserer hvordan tilnærmet idealvekt skal være. Derfor greit, om man som myndeeier da ikke kommenterer at Labradoren er feit, når den er helt etter standarden. Men forstår tankegangen din.

Mynder er vakre skapninger, jeg vil tro at det er den gruppen hunder, som jeg synes er flottest av alle hunder. Det går veldig mye på blikket deres, de har noe ved seg som får meg til å tenke på en gammel gammel mann som sitter inne med all vitenskap i verden. Det finnes selvsagt unntak. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må anta at på en utstilling så vil man se på de hundene som dommeren setter opp og plasserer hvordan tilnærmet idealvekt skal være. Derfor greit, om man som myndeeier da ikke kommenterer at Labradoren er feit, når den er helt etter standarden. Men forstår tankegangen din.

Jeg syns labradorene som vanligvis gjør det bra på utstilling er feite. Jeg syns ikke det er idealvekt. En labrador er en jakthund, og en hund som er på tykkelse med en utstillingslabrador vil ikke kunne yte like bra på jakt som en slankere versjon. For meg er idealvekten på labradoren slik de ble avlet for å være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns labradorene som vanligvis gjør det bra på utstilling er feite. Jeg syns ikke det er idealvekt. En labrador er en jakthund, og en hund som er på tykkelse med en utstillingslabrador vil ikke kunne yte like bra på jakt som en slankere versjon. For meg er idealvekten på labradoren slik de ble avlet for å være.

Helt enig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns labradorene som vanligvis gjør det bra på utstilling er feite. Jeg syns ikke det er idealvekt. En labrador er en jakthund, og en hund som er på tykkelse med en utstillingslabrador vil ikke kunne yte like bra på jakt som en slankere versjon. For meg er idealvekten på labradoren slik de ble avlet for å være.

Skjønner den og er ganske så enig. Synes elv at jaktlabben er en mye mer elegant og flot hund enn utstillings labben. Det samme gjelder Golden. En gylden jaktgolden er så mye mer flott enn en hvit utstillings golden. Men skrev nå ihht ts sine utsagn da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert retta til meg siden jeg mener at alt for mange mynder er for tynne.

Enkelte ser ut til å ha misforstått ,og tror selvsagt jeg mener mynder skal se ut som en annen rase,og med den mengde kjøtt på kroppen som andre raser ofte har.

Vel..Jeg har bare spurt hvorfor de må være så "bony" for å fungere..og om de er født slik og ER slik uansett,eller om de fores til å være slik fordi det er standarden,slik man er vandt til.

Og har ikke tenkt å diskutere det noe mer egentlig.

Har ingenting som helst med at jeg ikke har respekt for andre raser,da jeg ikke har en rase i verden jeg ikke liker

(tror jeg)..

Men jeg har faktisk lov å mene at det ikke er særlig pent når de er sånn veldig tynne.Jeg ser ikke vitsen.

Det betyr ikke at jeg ikke liker rasen,men jeg synes de er penere når de er med mer kjøtt.

Mer kjøtt betyr ikke feite,men en hund ikke har hoftebein som stikker opp.

Jeg har heller aldri sagt at ALLE mynder er slik ut,men mange gjør det om man søker på bilder av my hunder på google osv.

Jeg har da sett mynder som ikke har utstikkende ben,og de er da kjempeflotte!

Og jeg har heller ikke inntrykk av at de lider over det.

Selv om jeg ikke påstår at hunder som har ribbein har det vondt og lider de heller,så er det ganske naturlig å tenke at de skulle hatt litt mer mat.

Var ikke verre en det.

Syns folk overdriver så forferdelig når noen sier noe om en rase.Det er nesten krig liksom.Gjelder alle raser.

Jeg vil da for all del ikke krangle om hvilket hold en mynde skal være i,men skjønner bare ikke hvorfor det skal påpekes at de fungerer dårligere om de ikke er så tynne.

Men så begynner folk å snakke om feite mynder som om det var snakk om å holde de feite.

Enten så skal de være tynne eller feite?Hva med en mellomting liksom?Var alt jeg egentlig ville frem til...

Men men...Har egentlig ikke noe mer å si til det da.

Er sikker på at siden Cane Corso er nevnt så er det rettet til meg,og da går det an å henvende seg til meg,istedefor å snakke om respekt i en egen tråd.

Liker ikke å bli beskyldt for å ikke ha respekt for andre mennesker...

Jeg er svært sjeldent kvass og vemmelig,og respektløs er det ofte folk som har en tendens til å være selv som kaster på nakken din..Uten at det var siktet på trådtarter eller folk i forumet.Det er bare ofte slik det er..

*Forresten så er ikke Cane Corso en kamphund,selv om den er/blir blitt misbrukt som kamphund.Den er ikke avlet for å være aggressiv mot andre dyr eller hunder,og de fleste oppdrettere har alle sine hunder gående sammen...noe man nok ikke kan klare med hunder som er ordentlig avlet for kamp,og har det "lille" ekstra som gjør at de har lysst på fight med andre hunder*

_Og hvis jeg var hårsår kunne jeg klikka i vinkel pga at du skrev Cane Corso,eller en annen kamphund_ men jeg er ikke særlig opptatt av å krangle om raser..jeg bare opplyser om at rasen ikke er avlet for det.

Ha en fin dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hunder som ikke er helt A4 gjentatte ganger, og er vel også rimelig lei andre folks "lettvinte" meninger om dem - enten de var tynne, rare, søte, hadde rar farge etc.

En ting er hvis folk spør av interesse om en hund for eksempel skal være så tynn, og det er en slags ekte interesse der, og man faktisk er INTERESSERT i et svar... DA kan jeg gjerne svare.

Noe helt annet er det hvis folk nærmest konstaterer mer enn spør... "guuud, skal den være såååå tynn eller?". Da er det et eller annet underlig markeringsbehov, eller behov for å ha en mening uten å ha peiling, i min oppfattning - og DEM blir man lei av.

Jeg synes det er hyggelig tone å finne noe hyggelig å si, hvis man først skal si noe, jeg - om folks hunder. Alle er glad i sitt, alle er myrsniper, og så kan man heller spørre høflig dersom det er noe man faktisk lurer på eller undres over.

Man kan ønske seg maskingevær noen ganger når uoppdragne folk hyler "ææææ, se på den rare/stygge bikkja æææææ"... de er bare litt vanskelige å få tak i!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...