Gå til innhold
Hundesonen.no

Respekt for hverandre ?


Guest Peersen

Recommended Posts

Guest Peersen
Skrevet

Hallo alle sammen

Dette høres jo ut som en preken ! Men er det ikke ....

Jeg har sitter her i Spania og lest mange av innleggene her, spesielt om mynder.

Hvordan respektere hverandre ? Jeg synes labradorer er feite og dorske, selv er jeg mynde eier.

Jeg kan godt se på bilder av syltynne azawakher og mener de er helt ok, fordi de fungerer best slik. Jeg har en min saluki Halal, som virkelig ble for FET ..... og jeg hvet at mange av dere synes hun er helt fab !

Men hun ville ikke løpe når vi var på tur, diltet bare i hele på oss hele tiden , og var stort sett . DORSK !!

Jeg slanket henne ca 1.5 kilo , vil jeg tro , og hun forandret seg helt.

Jeg kan jo synes at mange av de labradorene etc, som jeg ser på utstillinger , virkelig sliter med vekten sin.-

Men jeg som Mynde eier hvet jo ikke hva som er idealvekten for rasen, og tier derfor stille :-)

Det er viktig og forstå at forskjellige raser , har sin egen standard, som er fastsatt av landet der rasen har sin opprinnelse.

Det er for oss mynde eiere viktig at folk forstår at mynder har en helt egen opprinnelse , som skiller seg fra andre hunder.

Kamphunder skal ha tyngde i bygning til og motså angrep.

Men mynder er en helt annen gruppe dyr.

Jeg kunne nok ønske at mennesker kunne se sin egen begrensning, og forstå at det finnes andre raser enn de de har selv.

Jeg vil vel aldrig ønske og se en Cane Corso, eller annen kamphund her i Spania, se ut som en Mynde ??

Jeg har opplevd mange ganger og komme i snakk med disse oppdretterne , og bare møtt posotive tilbakemeldinger.

Konkusjonen her er........ Er man proff, ja da ser man de positive elementene i andre raser og grupper.

Er man amatør............. ja da ser man bare sin egen rase, og fordømmer alle andre.

Skrevet

Det hørtes da fornuftig ut, liksom... Skjønner ikke helt hva du vil med denne tråden, jeg. Min toller blir også dorskere av å ha et par kilo for mye. Når hun er slank og nett, spetter hun rundt og dermed holder hun også vekta fint nede selv. Estetisk sett syns jeg ingen hunder er vakre når ribbeina kan telles med det blotte øye og hoftekammene stikker opp som to fjelltopper. Det vil jeg gjerne kunne synes helt uten å fornærme noen. En setter etter jakta er på en måte unntaket som bekrefter regelen (min).

Skrevet

Man må anta at på en utstilling så vil man se på de hundene som dommeren setter opp og plasserer hvordan tilnærmet idealvekt skal være. Derfor greit, om man som myndeeier da ikke kommenterer at Labradoren er feit, når den er helt etter standarden. Men forstår tankegangen din.

Mynder er vakre skapninger, jeg vil tro at det er den gruppen hunder, som jeg synes er flottest av alle hunder. Det går veldig mye på blikket deres, de har noe ved seg som får meg til å tenke på en gammel gammel mann som sitter inne med all vitenskap i verden. Det finnes selvsagt unntak. :lol:

Skrevet
Man må anta at på en utstilling så vil man se på de hundene som dommeren setter opp og plasserer hvordan tilnærmet idealvekt skal være. Derfor greit, om man som myndeeier da ikke kommenterer at Labradoren er feit, når den er helt etter standarden. Men forstår tankegangen din.

Jeg syns labradorene som vanligvis gjør det bra på utstilling er feite. Jeg syns ikke det er idealvekt. En labrador er en jakthund, og en hund som er på tykkelse med en utstillingslabrador vil ikke kunne yte like bra på jakt som en slankere versjon. For meg er idealvekten på labradoren slik de ble avlet for å være.

Skrevet
Jeg syns labradorene som vanligvis gjør det bra på utstilling er feite. Jeg syns ikke det er idealvekt. En labrador er en jakthund, og en hund som er på tykkelse med en utstillingslabrador vil ikke kunne yte like bra på jakt som en slankere versjon. For meg er idealvekten på labradoren slik de ble avlet for å være.

Helt enig :lol:

Skrevet
Jeg syns labradorene som vanligvis gjør det bra på utstilling er feite. Jeg syns ikke det er idealvekt. En labrador er en jakthund, og en hund som er på tykkelse med en utstillingslabrador vil ikke kunne yte like bra på jakt som en slankere versjon. For meg er idealvekten på labradoren slik de ble avlet for å være.

Skjønner den og er ganske så enig. Synes elv at jaktlabben er en mye mer elegant og flot hund enn utstillings labben. Det samme gjelder Golden. En gylden jaktgolden er så mye mer flott enn en hvit utstillings golden. Men skrev nå ihht ts sine utsagn da.

Skrevet

Sikkert retta til meg siden jeg mener at alt for mange mynder er for tynne.

Enkelte ser ut til å ha misforstått ,og tror selvsagt jeg mener mynder skal se ut som en annen rase,og med den mengde kjøtt på kroppen som andre raser ofte har.

Vel..Jeg har bare spurt hvorfor de må være så "bony" for å fungere..og om de er født slik og ER slik uansett,eller om de fores til å være slik fordi det er standarden,slik man er vandt til.

Og har ikke tenkt å diskutere det noe mer egentlig.

Har ingenting som helst med at jeg ikke har respekt for andre raser,da jeg ikke har en rase i verden jeg ikke liker

(tror jeg)..

Men jeg har faktisk lov å mene at det ikke er særlig pent når de er sånn veldig tynne.Jeg ser ikke vitsen.

Det betyr ikke at jeg ikke liker rasen,men jeg synes de er penere når de er med mer kjøtt.

Mer kjøtt betyr ikke feite,men en hund ikke har hoftebein som stikker opp.

Jeg har heller aldri sagt at ALLE mynder er slik ut,men mange gjør det om man søker på bilder av my hunder på google osv.

Jeg har da sett mynder som ikke har utstikkende ben,og de er da kjempeflotte!

Og jeg har heller ikke inntrykk av at de lider over det.

Selv om jeg ikke påstår at hunder som har ribbein har det vondt og lider de heller,så er det ganske naturlig å tenke at de skulle hatt litt mer mat.

Var ikke verre en det.

Syns folk overdriver så forferdelig når noen sier noe om en rase.Det er nesten krig liksom.Gjelder alle raser.

Jeg vil da for all del ikke krangle om hvilket hold en mynde skal være i,men skjønner bare ikke hvorfor det skal påpekes at de fungerer dårligere om de ikke er så tynne.

Men så begynner folk å snakke om feite mynder som om det var snakk om å holde de feite.

Enten så skal de være tynne eller feite?Hva med en mellomting liksom?Var alt jeg egentlig ville frem til...

Men men...Har egentlig ikke noe mer å si til det da.

Er sikker på at siden Cane Corso er nevnt så er det rettet til meg,og da går det an å henvende seg til meg,istedefor å snakke om respekt i en egen tråd.

Liker ikke å bli beskyldt for å ikke ha respekt for andre mennesker...

Jeg er svært sjeldent kvass og vemmelig,og respektløs er det ofte folk som har en tendens til å være selv som kaster på nakken din..Uten at det var siktet på trådtarter eller folk i forumet.Det er bare ofte slik det er..

*Forresten så er ikke Cane Corso en kamphund,selv om den er/blir blitt misbrukt som kamphund.Den er ikke avlet for å være aggressiv mot andre dyr eller hunder,og de fleste oppdrettere har alle sine hunder gående sammen...noe man nok ikke kan klare med hunder som er ordentlig avlet for kamp,og har det "lille" ekstra som gjør at de har lysst på fight med andre hunder*

_Og hvis jeg var hårsår kunne jeg klikka i vinkel pga at du skrev Cane Corso,eller en annen kamphund_ men jeg er ikke særlig opptatt av å krangle om raser..jeg bare opplyser om at rasen ikke er avlet for det.

Ha en fin dag!

Skrevet

Jeg har hatt hunder som ikke er helt A4 gjentatte ganger, og er vel også rimelig lei andre folks "lettvinte" meninger om dem - enten de var tynne, rare, søte, hadde rar farge etc.

En ting er hvis folk spør av interesse om en hund for eksempel skal være så tynn, og det er en slags ekte interesse der, og man faktisk er INTERESSERT i et svar... DA kan jeg gjerne svare.

Noe helt annet er det hvis folk nærmest konstaterer mer enn spør... "guuud, skal den være såååå tynn eller?". Da er det et eller annet underlig markeringsbehov, eller behov for å ha en mening uten å ha peiling, i min oppfattning - og DEM blir man lei av.

Jeg synes det er hyggelig tone å finne noe hyggelig å si, hvis man først skal si noe, jeg - om folks hunder. Alle er glad i sitt, alle er myrsniper, og så kan man heller spørre høflig dersom det er noe man faktisk lurer på eller undres over.

Man kan ønske seg maskingevær noen ganger når uoppdragne folk hyler "ææææ, se på den rare/stygge bikkja æææææ"... de er bare litt vanskelige å få tak i!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...