Gå til innhold
Hundesonen.no

Cane har debutert i bruks


Carina

Recommended Posts

Spor: 7 - her slet Cane litt pga overtråkk og mistet rett etter det en pinne, utenom det mente dommeren han gikk til en 10′er.

Budføring: 10

Lineføring: 9,5

Gå foran i line: 0 (dette har vi omtrent ikke trent på, så den var forventet)

Dekk under marsj: 9

Innkalling: 9

Apportering: 8

Fritt hopp over hinder: 9,5

Fellesdekk: 10 ! (puh, det har vi nesten ikke trent)

Med andre ord: 263 poeng, godkjent og OPPRYKK!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DYPT imponert!! Han er så lik Loke på avstand at det var festlig å se på :lol:

Jeg ser at han er av en litt annen type ev(sannsynligvis) har du vært flinkere til å dempe han, han virker mer behersket i øvelsene som inkl fart. Som feks opptaket i apporten involverte ingen tryningser (Loke klarer aldri å plukke apporten på første forsøk fordi han har for stor fart) og han var fryktelig flink på å beherske seg under rask marsj, Loke har store problemer med å ikke ligge for langt frem og går omtrent på to bein og hopper til vi er nede i vanlig marsj *flir*

Han har helt samme insitten som Loke (vi spretter inn med et lite hopp *flir*), men ikke samme farten så kneskålene dine er like hele og du mister ikke balansen..

Hvordan har du dempet han? Jeg trener MYE konsetrasjon og trener stort sett alltid fartsøvelser når han er sliten (ja, jeg vet: motsatt av hva man skal men jeg har en litt rar hund med rakett i ræva), bruker alltid godbiter og godbitsøk i slike øvelser og prøver å være mest mulig rolig selv. I tilegg belønner jeg han alltid bakover på fvf og inkalling, enten ved at belønningen ligger bak han eller at jeg belønner bakover fra hånden min. Noen tips? Har fått hundrevis av tips, men de jeg har hatt mest nytte av er de jeg har fått av folk som har samme type hund selv, og med genene til Cane ser jeg for meg at han også er en turborakett hvis han får lov, men du har åpenbart lykkes med noe jeg fortsatt sliter litt med :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DYPT imponert! Han er så lik Loke på avstand at det var festlig å se på :P

Jeg ser at han er av en litt annen type ev(sannsynligvis) har du vært flinkere til å dempe han, han virker mer behersket i øvelsene som inkl fart. Som feks opptaket i apporten involverte ingen tryningser (Loke klarer aldri å plukke apporten på første forsøk fordi han har for stor fart) og han var fryktelig flink på å beherske seg under rask marsj, Loke har store problemer med å ikke ligge for langt frem og går omtrent på to bein og hopper til vi er nede i vanlig marsj *flir*

Han har helt samme insitten som Loke (vi spretter inn med et lite hopp *flir*), men ikke samme farten så kneskålene dine er like hele og du mister ikke balansen..

Hvordan har du dempet han? Jeg trener MYE konsetrasjon og trener stort sett alltid fartsøvelser når han er sliten (ja, jeg vet: motsatt av hva man skal men jeg har en litt rar hund med rakett i ræva), bruker alltid godbiter og godbitsøk i slike øvelser og prøver å være mest mulig rolig selv. I tilegg belønner jeg han alltid bakover på fvf og inkalling, enten ved at belønningen ligger bak han eller at jeg belønner bakover fra hånden min. Noen tips? Har fått hundrevis av tips, men de jeg har hatt mest nytte av er de jeg har fått av folk som har samme type hund selv, og med genene til Cane ser jeg for meg at han også er en turborakett hvis han får lov, men du har åpenbart lykkes med noe jeg fortsatt sliter litt med :P

Haha, må nesten le litt. :P Siste treningen før konkurransen sluttet Cane plutselig å bomme på første opptaket av apporten, selv om du faktisk kan se tendensen i filmen og - han bruker litt tid på å plukke den og han fikk og trekk pga det. Før raste han ut og stupte nesten kråke over apporten. Dette hadde jo jeg tenkt å begynne å ta tak i, uten at jeg aner hvordan, når han plutselig fikset det av seg selv over natta.

På denne springmarsjen følte jeg som gikk med ham at han rett og slett hang etter og ikke fulgte meg som vanlig, så det er kanskje ikke helt representativt og kommer nok av tre ting: det var VARMT, han hadde ikke fått belønning på en stund og fordi han nettopp hadde gått spor for det blir han veeeldig trøtt i hodet sitt av. Hadde jeg startet rett på lineføring, hadde han antageligvis ligget litt for langt framme, for da er han som regel litt for gira. De gangene han gjør det på trening feiler jeg ham og får ham i riktig posisjon før vi går videre, men vanligvis er vi i skogen først og da bedrer det seg.

Som regel i innkallingen får jeg meg noen skiiiikkelige dunker, har holdt på å tryne ved et par anledninger og klarer sjelden bli stående rolig, det på filmen var bare barnemat i forhold til hvordan han vanligvis kommer inn. :P Dette tok jeg ikke tak i siden jeg begynte å trene innkalling med innsitt på siden to uker før konkurransen og dette var noe som virkelig kom fra siste uka. Valgte å beholde all motivasjonen i stedet for å korrigere og risikere dårlig tempo i konkurransen. Nå kommer jeg til å prøve å trene det vekk, men jeg vet ikke helt hvordan ennå. Det meste jeg gjør er egentlig ikke etter noen forhåndslaget oppskrift, det kommer bare etterhvert som vi holder på med innspill fra verdens beste hundemannkjæreste.

Når alt det er sagt, fikk jeg imidlertid skryt av Liv Lund, hun har malle, hun syntes jeg hadde kommet langt med en såpass ung belgergutt, for hun mente gutta ble senere modne enn tispene. Men hvordan han har blitt sånn, relativt behersket (han er slett ikke alltid det), aner jeg ikke. :D

Tusen takk for gratulasjoner! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, må nesten le litt. :D Siste treningen før konkurransen sluttet Cane plutselig å bomme på første opptaket av apporten, selv om du faktisk kan se tendensen i filmen og - han bruker litt tid på å plukke den og han fikk og trekk pga det. Før raste han ut og stupte nesten kråke over apporten. Dette hadde jo jeg tenkt å begynne å ta tak i, uten at jeg aner hvordan, når han plutselig fikset det av seg selv over natta.

På denne springmarsjen følte jeg som gikk med ham at han rett og slett hang etter og ikke fulgte meg som vanlig, så det er kanskje ikke helt representativt og kommer nok av tre ting: det var VARMT, han hadde ikke fått belønning på en stund og fordi han nettopp hadde gått spor for det blir han veeeldig trøtt i hodet sitt av. Hadde jeg startet rett på lineføring, hadde han antageligvis ligget litt for langt framme, for da er han som regel litt for gira. De gangene han gjør det på trening feiler jeg ham og får ham i riktig posisjon før vi går videre, men vanligvis er vi i skogen først og da bedrer det seg.

Som regel i innkallingen får jeg meg noen skiiiikkelige dunker, har holdt på å tryne ved et par anledninger og klarer sjelden bli stående rolig, det på filmen var bare barnemat i forhold til hvordan han vanligvis kommer inn. :P Dette tok jeg ikke tak i siden jeg begynte å trene innkalling med innsitt på siden to uker før konkurransen og dette var noe som virkelig kom fra siste uka. Valgte å beholde all motivasjonen i stedet for å korrigere og risikere dårlig tempo i konkurransen. Nå kommer jeg til å prøve å trene det vekk, men jeg vet ikke helt hvordan ennå. Det meste jeg gjør er egentlig ikke etter noen forhåndslaget oppskrift, det kommer bare etterhvert som vi holder på med innspill fra verdens beste hundemannkjæreste.

Når alt det er sagt, fikk jeg imidlertid skryt av Liv Lund, hun har malle, hun syntes jeg hadde kommet langt med en såpass ung belgergutt, for hun mente gutta ble senere modne enn tispene. Men hvordan han har blitt sånn, relativt behersket (han er slett ikke alltid det), aner jeg ikke. :P

Tusen takk for gratulasjoner! :P

AH! Da forsto jeg litt mer *flir* Jeg synes han var så lik Loke i så mye annet på videoen at jeg ikke kunne fatte hvordan du hadde fått vekk kneknusing og apportryning så himla fort på en så ung belger *flir*

Jeg gjør det samme som deg og bryter av på Loke hvis han girer for mye i springmarsj, han holder stort sett posisjonen bra nok, men det er stilen vi sliter med. Hoppetisprett :P

Ang kneknusing har jeg prøvd alt fra å gjemme meg bak trær, trene insitten veldig mye for seg selv (uten fart) og å rett og slett korrigere han når det smeller, men det eneste som virker så noenlunde er å belønne han tjue ganger i front før jeg tar en direkte insitt. Da fungerer det sånn halveis for den ene gangen og han bremser nok opp til at det ikke smeller høylydt i det minste... Unødig å si trener vi lite innsitt for tiden...

*note to self: debutere i 25 varme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...