Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg, corgi? Eller..


Lemen

Recommended Posts

Skrevet

Altså, min bestevenninne er på leit etter en hund nr 2. Hun har god tid, men er veldig usikker på rasevalg. Hun har verdens beste blandingsgutt (kastrert) på 7 år, en frisk og rask kar som har et nydelig språk. Hun vil ha en ny hannhund. Hun har mulighet til å ha med hunden på jobb (i stall), hun vil gå valpekurs og litt lydighet, men har ingen ambisjoner om å ta masse kurs og trene til konkurranse slik det er nå. Hun er vant til å gå minst 2 timers tur om dagen og ønsker rase som lett kan komme seg frem i ulendt terreng.

Kriterier til hund nr 2 er:

  • liten - mellomstørrelse
    robust
    ikke terrier/schnauzer
    ikke spisshund
    ikke pelsstell/napperase (hun har erfaring med cocker og puddel)
    ikke løsmunnet rase
    ikke en rase med høy grad av vaktsomhet
    ikke en rase med et høyt jaktinnstinkt
    en rase med god helse
    ikke hannhundaggressiv

Hun har sett litt på corgi, fortrinnsvis cardigan, da det er den som visstnok har minst lyd? Det vi har funnet av info på nett er litt ullent virker det som.. spesielt med tanke på hannhundsaggresivitet og alfa status..? Erfaringer med corgi tas i mot med takk. :lol:

Västgøtaspets falt ikke helt i smak, ut i fra rasebeskrivelsen virker den å ha for mye vakt og lyd for henne.

Flere raseforslag tas i mot med takk. :)

Skrevet

Jeg har møtt to Corgier, og begge har vært løsmunnet! De bjeffer som bare det -.-

Den ene var 9 mnd og gikk på valpekurset som jeg var med på, og hun så hadde den sluttet på det fordi

hunden bjeffet hele tiden.

Skrevet

Jeg er oppvokst med Corgier (Pembroke) og de kan fort bli gneldrebikkjer dersom man ikke jobber med akkurat dette.

Hun må også være obs på at Corgien kan komme til å ville gjete hestene, dette finner de fort ut av, allerede som bitte små valper.

Ellers så er Corgien en morsom rase med masse energi, blir med på det meste og har et veldig stå på mot.

Skrevet

Vel- Sheltie. Her må det også jobbes med lyd, men jeg har iallefall en innmari stille og tyst frøken, så det er på ingen måte umulig. Litt pelsstell, men absolutt ikke mye.

Skrevet
Jeg har møtt to Corgier, og begge har vært løsmunnet! De bjeffer som bare det -.-

Den ene var 9 mnd og gikk på valpekurset som jeg var med på, og hun så hadde den sluttet på det fordi

hunden bjeffet hele tiden.

Hmm.. Gneldrete altså.. Det er akkurat det hun ikke vil ha. Men det kommer vel litt ann på oppdragelsen eller..?

Jeg er oppvokst med Corgier (Pembroke) og de kan fort bli gneldrebikkjer dersom man ikke jobber med akkurat dette.

Hun må også være obs på at Corgien kan komme til å ville gjete hestene, dette finner de fort ut av, allerede som bitte små valper.

Ellers så er Corgien en morsom rase med masse energi, blir med på det meste og har et veldig stå på mot.

Gjete hester altså.. :lol: Der hun jobber er hestene veldig hundevante, men det høres ikke helt trygt ut om en corgi kan finne på å gjete litt hester sånn helt av seg selv.. Om hesten er ute pleier hun å ha hunden sin i en av båsene eller bindt i stallen, hunden er bare løs om hesten er inne i båsene, men likevel. Hun vil fortsette å ha med seg hunden(e)n på jobb og da må den kunne være rolig og "stressfri" sammen med hestene. Det er såpass mye gjeteinstinkter ute å går i corgien altså? Det er ikke forskjell på gjeteinstinktet på Pembroke eller Cardigan sånn sett?

Vel- Sheltie. Her må det også jobbes med lyd, men jeg har iallefall en innmari stille og tyst frøken, så det er på ingen måte umulig. Litt pelsstell, men absolutt ikke mye.

Sheltie hadde vi ikke tenkt på gitt. :) Kan du fortelle litt mer om den? Ifht helse og hannhundagressivitet?

Flere innspill settes pris på. :)

Skrevet

Den corgien vi har møtt noen ganger, er hos en eier som har hatt større hunder før - og den er relativt lydløs. Raser som "har det i seg" med å bjeffe, uten at vi er over på "lapphundnivå", krever kanskje litt mer av eier fra tidlig av - og av aktivisering, slik RenateA er inne på (ser jeg nå...).

Det blir det samme som "ikke hannhundaggressiv"... ingen raser er vel født sånn, men noen krever mer av eier i visse faser enn andre hunderaser.

Nå virker det som om corgien tildels er en rase for "voksne mennesker", sånn veldig kort og overflatisk sett fra ringside og dem vi har møtt rundt om? Og en hund som mest går og rusler, blir ikke nødvendigvis det samme som en hund som blir mye aktivisert og har et rikt og stimulerende liv.

Forøvrig er corgihvalper UTROLIG søte!

Skrevet
Den corgien vi har møtt noen ganger, er hos en eier som har hatt større hunder før - og den er relativt lydløs. Raser som "har det i seg" med å bjeffe, uten at vi er over på "lapphundnivå", krever kanskje litt mer av eier fra tidlig av - og av aktivisering, slik RenateA er inne på (ser jeg nå...).

Det blir det samme som "ikke hannhundaggressiv"... ingen raser er vel født sånn, men noen krever mer av eier i visse faser enn andre hunderaser.

Nå virker det som om corgien tildels er en rase for "voksne mennesker", sånn veldig kort og overflatisk sett fra ringside og dem vi har møtt rundt om? Og en hund som mest går og rusler, blir ikke nødvendigvis det samme som en hund som blir mye aktivisert og har et rikt og stimulerende liv.

Forøvrig er corgihvalper UTROLIG søte!

Corgi valper er utrolig søte ja.. og vi er begge to bittelitt forelsket i rasen allerede.. :lol:

Nå er min venninne "voksen" (ikke førtis, men trettis :) ) og har en stor hund nå og egen og generell erfaring med hund fra barnsben av. Hun er selvfølgelig villig til å jobbe med valpen for å unngå masse lyd og utagering mot andre hannhunder, men det er jo i bunn og grunn greit å være obs på hva de ulike rasene og linjene bærer på. Ta storpuddel for eksempel, det finnes en stor overvekt av kastrerte testosterobomber, intakte stødige hannhunder kjenner jeg nesten ikke.. Men i følge flere oppdretter spiller det ingen trille om du kjøper tispe eller hannhund, og hannhundaggressivitet har vi ikke sett.. <_< men det er en digresjon.

Jeg vil tro at en Corgi ville fått det bra hos min venninne, men vi kjenner så få og vet litt for lite om rasen generelt til å bestemme seg. Corgi klubben skriver så rart på hjemmesiden, om "alfa" og "sjefete" atferd, og da lurer vi jo litt på hva det egentlig betyr.. En pen omskrivining av en "politi"hund eller latent sammekjønnsagressivitet?

Skrevet

Västgötaspetsen ligner jo litt utseendemessig på corgien (og er i mine øyne penere). Jeg kjenner ikke rasen, men har slått et slag for den tidligere, fordi jeg gjerne vil høre mer om hvordan de er... De har jo en litt mer "aktiv kroppsform" enn den moderne corgien, og var vel litt sånn allround-hund opprinnelig.

Skjønner ikke helt at hun ikke vil ha spisshund når hun vil ha corgi? Er ikke det en spisshund, da?

Skrevet
Corgi klubben skriver så rart på hjemmesiden, om "alfa" og "sjefete" atferd, og da lurer vi jo litt på hva det egentlig betyr.. En pen omskrivining av en "politi"hund eller latent sammekjønnsagressivitet?

En Corgi setter seg selv som flokkleder med en gang hvis den ikke vet sin plass i flokken og når den ser på seg selv som flokkleder så blir den sjefete og kan faktisk bli ganske så krass i gemyttet.

Gir man Corgien lille fingeren så tar den plutselig hele hånden, derfor er det viktig å trene den hele tiden og være konsekvent med hundeholdet sitt :lol:

Skrevet
Den corgien vi har møtt noen ganger, er hos en eier som har hatt større hunder før - og den er relativt lydløs. Raser som "har det i seg" med å bjeffe, uten at vi er over på "lapphundnivå", krever kanskje litt mer av eier fra tidlig av - og av aktivisering, slik RenateA er inne på (ser jeg nå...).

Hæhæ! Er virkelig lapphundene så godt kjent for bjeffing?? De verste bjefferne jeg har møtt er ikke lapphunder (finske altså), men helt andre raser. sikkert veldig individuellt da. Men noen påstår at svenske lapphunder bjeffer en god del mer enn de finske, men det skal jeg ikke si noe om. Jeg har i hvertfall en ganske stille lapphund, bjeffer sjeldent. VELDIG OT! Sorry :lol: Måtte bare.

Corgier er forresten helt fantastisk fine da :)

Skrevet
Hæhæ! Er virkelig lapphundene så godt kjent for bjeffing??

Trodde alle spisshunder var kjent for det jeg men... :lol: (hvertfall det jeg har hørt) men jeg kjenner to japanske spisshunder, og de to er hvertfall ikke gneldrebikkjer (men de to som eier dem er flinke til å trene og aktivisere de. .tror det har noe med saken å gjøre også :P )

Skrevet
Västgötaspetsen ligner jo litt utseendemessig på corgien (og er i mine øyne penere). Jeg kjenner ikke rasen, men har slått et slag for den tidligere, fordi jeg gjerne vil høre mer om hvordan de er... De har jo en litt mer "aktiv kroppsform" enn den moderne corgien, og var vel litt sånn allround-hund opprinnelig.

Skjønner ikke helt at hun ikke vil ha spisshund når hun vil ha corgi? Er ikke det en spisshund, da?

Västgötaspetsen har visst både mye lyd og vakt, det er jo en av de "orginale" gårdshundene med alt det innebærer.. Men den ser litt mer "anvendelig" ut i fasongen ja. :P Västgötaspetsen er en spisshund, mens Corgiene er gjeterhunder. Enkelte "rasekjennere" mener at dette er to raser som har utviklet seg separat. Pembroke fra spisshundfamilien (västgötaspets) og Cardigan fra Dachshund familien.

En Corgi setter seg selv som flokkleder med en gang hvis den ikke vet sin plass i flokken og når den ser på seg selv som flokkleder så blir den sjefete og kan faktisk bli ganske så krass i gemyttet.

Gir man Corgien lille fingeren så tar den plutselig hele hånden, derfor er det viktig å trene den hele tiden og være konsekvent med hundeholdet sitt :P

Skjønner. :P De er "klatrere" på rangstigen på en måte, om de får muligheten. Nå ville nok ikke dette by på problemer for venninnen min, men for den myke og snille hund nr 1 hadde det kanskje ikke vært så greit.. Det er uansett flott å vite mer om rasen og særtrekkene, rasebeskrivelser kan bli litt "ullene" og forherligende noen ganger.

Hæhæ! Er virkelig lapphundene så godt kjent for bjeffing?? De verste bjefferne jeg har møtt er ikke lapphunder (finske altså), men helt andre raser. sikkert veldig individuellt da. Men noen påstår at svenske lapphunder bjeffer en god del mer enn de finske, men det skal jeg ikke si noe om. Jeg har i hvertfall en ganske stille lapphund, bjeffer sjeldesnt. VELDIG OT! Sorry :lol: Måtte bare.

Corgier er forresten helt fantastisk fine da :P

Grunnen til at det ikke blir noen spisshund på min venninne er at terskelen for varsling hos spisshunder er generelt sett mye lavere enn hos andre hunder, og hun bor i byen i et leilighetskompleks og hun vil jobbe med noe annet en "stille" trening liksom.. Når det er sagt kjenner jeg to pommer som er av den stille typen så det finnes helt klart unntak, men for hennes del er hun rett og slett ikke interessert i en rase med et så stort varslepotensiale. Så derfor snuser hun på Corgie, men ingenting er avgjort. :P

Trodde alle spisshunder var kjent for det jeg men... :P (hvertfall det jeg har hørt) men jeg kjenner to japanske spisshunder, og de to er hvertfall ikke gneldrebikkjer (men de to som eier dem er flinke til å trene og aktivisere de. .tror det har noe med saken å gjøre også :P )

Enig med deg, jeg Blondiemamma. :P

Skrevet
Skjønner. :lol: De er "klatrere" på rangstigen på en måte, om de får muligheten. Nå ville nok ikke dette by på problemer for venninnen min, men for den myke og snille hund nr 1 hadde det kanskje ikke vært så greit.. Det er uansett flott å vite mer om rasen og særtrekkene, rasebeskrivelser kan bli litt "ullene" og forherligende noen ganger.

Ja helt enig, derfor jeg sier i fra om de negative delene til Corgien som er veldig vanlige blir negative så folk ikke velger helt feil hund.

Corgien er en søt liten hund, men kan også bli en skikkelig rakker.

Skrevet

Hehe, jeg mente det litt sånn halvveis som ironi :lol: jeg vet godt at spisshundene er kjent for bjeffing :P

Møtte på en corgi i stad btw, den var kjempe flott og veldig rolig. men det er jo så individuellt :P

Skrevet
Sheltie hadde vi ikke tenkt på gitt. :lol: Kan du fortelle litt mer om den? Ifht helse og hannhundagressivitet?

Her kan andre fortelle mye mer enn meg som er en fersk Sheltie-eier; blant annet Silje og Caroline her inne, så jeg vil anbefale deg å sende en PM til en av dem. De har også mye vettugt å si om oppdrettere og linjer og alt sånt. Min erfaring med Sheltie er iallefall at de er utrolig behagelige hunder å ha i hus, men energi til tusen ute. Frøkna her har null problemer med å holde følge med borderen, og ber gjerne om mer når Knott gir seg. Inne merkes hun nesten ikke (bortsett fra hvis det er mat i nærheten ... Hehe). Veldig førerorientert, lett å trene, vennlig og grei, men foretrekker nok at fremmede hilser høflig. Supertrygg i nye miljøer og en sånn hund du bare kan ta med overalt, for du VET at det går helt greit. Jevnt over god helse tror jeg, de skal bli øyenlyst og du bør kjøpe fra en oppdretter som røntger (det gjør ikke alle). Men som sagt, snakk med en av dem du, jeg tror de har svaret på alle spørsmål du måtte ha :P

Skrevet
Jeg har møtt to Corgier, og begge har vært løsmunnet! De bjeffer som bare det -.-

Den ene var 9 mnd og gikk på valpekurset som jeg var med på, og hun så hadde den sluttet på det fordi

hunden bjeffet hele tiden.

Jeg har akkurat samme erfaring. Vi har vel møtt de samme regner jeg med :lol:

Skrevet

Har et inntrykk av at pembroke er noe mer selvstendig, "tøffere" og gneldrer mer enn cardigan. Sistnevnte er i hvert fall å anbefale, hvis det er corgi som er eneste alternativet liksom. Her finner du for øvrig litt om rasen.

Skrevet

Hvorfor ikke sende en melding til nicket Hedda, som faktisk driver med corgi og har flere? Hun vil kanskje kjenne rasen idag, litt utover å ha truffet en eller to?

Skrevet
Boston Terrier

- hardfør, bra helse, er ikke mye terrier i den og den er en ikke voktende/bjeffende hund.

Boston er kjempesøte, men er de like hardføre som en spissnutet hund i varmt vær f.eks? De har vel en ganske brachycephal hodeform med alt det innebærer.. Vi kan liksom ikke helt se for oss en at en slik hodeform ikke påvirker hunden negativt når været er som nå, sola steker og det er over 25 grader i skyggen?

Ja helt enig, derfor jeg sier i fra om de negative delene til Corgien som er veldig vanlige blir negative så folk ikke velger helt feil hund.

Corgien er en søt liten hund, men kan også bli en skikkelig rakker.

Welsh Corgi Cardigan er kjempesøt, og den er helt klart nr 1 på ønskelisten forløpig. :P

Her kan andre fortelle mye mer enn meg som er en fersk Sheltie-eier; blant annet Silje og Caroline her inne, så jeg vil anbefale deg å sende en PM til en av dem. De har også mye vettugt å si om oppdrettere og linjer og alt sånt. Min erfaring med Sheltie er iallefall at de er utrolig behagelige hunder å ha i hus, men energi til tusen ute. Frøkna her har null problemer med å holde følge med borderen, og ber gjerne om mer når Knott gir seg. Inne merkes hun nesten ikke (bortsett fra hvis det er mat i nærheten ... Hehe). Veldig førerorientert, lett å trene, vennlig og grei, men foretrekker nok at fremmede hilser høflig. Supertrygg i nye miljøer og en sånn hund du bare kan ta med overalt, for du VET at det går helt greit. Jevnt over god helse tror jeg, de skal bli øyenlyst og du bør kjøpe fra en oppdretter som røntger (det gjør ikke alle). Men som sagt, snakk med en av dem du, jeg tror de har svaret på alle spørsmål du måtte ha :P

Takk for info. Sheltien er absolutt interessant, men det ser ut som venninnen min har falt for en blue merle med kjempeører (Corgi)... Men enn så lenge har hun ikke bestemt seg. :P

Har et inntrykk av at pembroke er noe mer selvstendig, "tøffere" og gneldrer mer enn cardigan. Sistnevnte er i hvert fall å anbefale, hvis det er corgi som er eneste alternativet liksom. Her finner du for øvrig litt om rasen.

Takk for innspill og link. Den oppdretteren hadde en skikkelig vakker blue merle hannhund! :P Så nå er jeg også offisielt forelsket i Corgi. :P

Hvorfor ikke sende en melding til nicket Hedda, som faktisk driver med corgi og har flere? Hun vil kanskje kjenne rasen idag, litt utover å ha truffet en eller to?

Tenk, jeg visste ikke at det var Corgi-"folk" på sonen en gang, jeg :P Takk for tipset. :P

Skrevet
Hæhæ! Er virkelig lapphundene så godt kjent for bjeffing?? De verste bjefferne jeg har møtt er ikke lapphunder (finske altså), men helt andre raser. sikkert veldig individuellt da. Men noen påstår at svenske lapphunder bjeffer en god del mer enn de finske, men det skal jeg ikke si noe om. Jeg har i hvertfall en ganske stille lapphund, bjeffer sjeldent. VELDIG OT! Sorry :P Måtte bare.

Corgier er forresten helt fantastisk fine da :P

Faktisk er ikke de Finske Lapphundene noe gneldrete av seg. Alle hunder blir jo bjeffete når du ikke oppdrar dem. Men etter min erfaring, så er de som andre, og ikke noe typisk bjeffe hunder. :P

*Måtte bare jeg også* :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...