Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg, corgi? Eller..


Lemen

Recommended Posts

Altså, min bestevenninne er på leit etter en hund nr 2. Hun har god tid, men er veldig usikker på rasevalg. Hun har verdens beste blandingsgutt (kastrert) på 7 år, en frisk og rask kar som har et nydelig språk. Hun vil ha en ny hannhund. Hun har mulighet til å ha med hunden på jobb (i stall), hun vil gå valpekurs og litt lydighet, men har ingen ambisjoner om å ta masse kurs og trene til konkurranse slik det er nå. Hun er vant til å gå minst 2 timers tur om dagen og ønsker rase som lett kan komme seg frem i ulendt terreng.

Kriterier til hund nr 2 er:

  • liten - mellomstørrelse
    robust
    ikke terrier/schnauzer
    ikke spisshund
    ikke pelsstell/napperase (hun har erfaring med cocker og puddel)
    ikke løsmunnet rase
    ikke en rase med høy grad av vaktsomhet
    ikke en rase med et høyt jaktinnstinkt
    en rase med god helse
    ikke hannhundaggressiv

Hun har sett litt på corgi, fortrinnsvis cardigan, da det er den som visstnok har minst lyd? Det vi har funnet av info på nett er litt ullent virker det som.. spesielt med tanke på hannhundsaggresivitet og alfa status..? Erfaringer med corgi tas i mot med takk. :lol:

Västgøtaspets falt ikke helt i smak, ut i fra rasebeskrivelsen virker den å ha for mye vakt og lyd for henne.

Flere raseforslag tas i mot med takk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med Corgier (Pembroke) og de kan fort bli gneldrebikkjer dersom man ikke jobber med akkurat dette.

Hun må også være obs på at Corgien kan komme til å ville gjete hestene, dette finner de fort ut av, allerede som bitte små valper.

Ellers så er Corgien en morsom rase med masse energi, blir med på det meste og har et veldig stå på mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel- Sheltie. Her må det også jobbes med lyd, men jeg har iallefall en innmari stille og tyst frøken, så det er på ingen måte umulig. Litt pelsstell, men absolutt ikke mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt to Corgier, og begge har vært løsmunnet! De bjeffer som bare det -.-

Den ene var 9 mnd og gikk på valpekurset som jeg var med på, og hun så hadde den sluttet på det fordi

hunden bjeffet hele tiden.

Hmm.. Gneldrete altså.. Det er akkurat det hun ikke vil ha. Men det kommer vel litt ann på oppdragelsen eller..?

Jeg er oppvokst med Corgier (Pembroke) og de kan fort bli gneldrebikkjer dersom man ikke jobber med akkurat dette.

Hun må også være obs på at Corgien kan komme til å ville gjete hestene, dette finner de fort ut av, allerede som bitte små valper.

Ellers så er Corgien en morsom rase med masse energi, blir med på det meste og har et veldig stå på mot.

Gjete hester altså.. :lol: Der hun jobber er hestene veldig hundevante, men det høres ikke helt trygt ut om en corgi kan finne på å gjete litt hester sånn helt av seg selv.. Om hesten er ute pleier hun å ha hunden sin i en av båsene eller bindt i stallen, hunden er bare løs om hesten er inne i båsene, men likevel. Hun vil fortsette å ha med seg hunden(e)n på jobb og da må den kunne være rolig og "stressfri" sammen med hestene. Det er såpass mye gjeteinstinkter ute å går i corgien altså? Det er ikke forskjell på gjeteinstinktet på Pembroke eller Cardigan sånn sett?

Vel- Sheltie. Her må det også jobbes med lyd, men jeg har iallefall en innmari stille og tyst frøken, så det er på ingen måte umulig. Litt pelsstell, men absolutt ikke mye.

Sheltie hadde vi ikke tenkt på gitt. :) Kan du fortelle litt mer om den? Ifht helse og hannhundagressivitet?

Flere innspill settes pris på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den corgien vi har møtt noen ganger, er hos en eier som har hatt større hunder før - og den er relativt lydløs. Raser som "har det i seg" med å bjeffe, uten at vi er over på "lapphundnivå", krever kanskje litt mer av eier fra tidlig av - og av aktivisering, slik RenateA er inne på (ser jeg nå...).

Det blir det samme som "ikke hannhundaggressiv"... ingen raser er vel født sånn, men noen krever mer av eier i visse faser enn andre hunderaser.

Nå virker det som om corgien tildels er en rase for "voksne mennesker", sånn veldig kort og overflatisk sett fra ringside og dem vi har møtt rundt om? Og en hund som mest går og rusler, blir ikke nødvendigvis det samme som en hund som blir mye aktivisert og har et rikt og stimulerende liv.

Forøvrig er corgihvalper UTROLIG søte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den corgien vi har møtt noen ganger, er hos en eier som har hatt større hunder før - og den er relativt lydløs. Raser som "har det i seg" med å bjeffe, uten at vi er over på "lapphundnivå", krever kanskje litt mer av eier fra tidlig av - og av aktivisering, slik RenateA er inne på (ser jeg nå...).

Det blir det samme som "ikke hannhundaggressiv"... ingen raser er vel født sånn, men noen krever mer av eier i visse faser enn andre hunderaser.

Nå virker det som om corgien tildels er en rase for "voksne mennesker", sånn veldig kort og overflatisk sett fra ringside og dem vi har møtt rundt om? Og en hund som mest går og rusler, blir ikke nødvendigvis det samme som en hund som blir mye aktivisert og har et rikt og stimulerende liv.

Forøvrig er corgihvalper UTROLIG søte!

Corgi valper er utrolig søte ja.. og vi er begge to bittelitt forelsket i rasen allerede.. :lol:

Nå er min venninne "voksen" (ikke førtis, men trettis :) ) og har en stor hund nå og egen og generell erfaring med hund fra barnsben av. Hun er selvfølgelig villig til å jobbe med valpen for å unngå masse lyd og utagering mot andre hannhunder, men det er jo i bunn og grunn greit å være obs på hva de ulike rasene og linjene bærer på. Ta storpuddel for eksempel, det finnes en stor overvekt av kastrerte testosterobomber, intakte stødige hannhunder kjenner jeg nesten ikke.. Men i følge flere oppdretter spiller det ingen trille om du kjøper tispe eller hannhund, og hannhundaggressivitet har vi ikke sett.. <_< men det er en digresjon.

Jeg vil tro at en Corgi ville fått det bra hos min venninne, men vi kjenner så få og vet litt for lite om rasen generelt til å bestemme seg. Corgi klubben skriver så rart på hjemmesiden, om "alfa" og "sjefete" atferd, og da lurer vi jo litt på hva det egentlig betyr.. En pen omskrivining av en "politi"hund eller latent sammekjønnsagressivitet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Västgötaspetsen ligner jo litt utseendemessig på corgien (og er i mine øyne penere). Jeg kjenner ikke rasen, men har slått et slag for den tidligere, fordi jeg gjerne vil høre mer om hvordan de er... De har jo en litt mer "aktiv kroppsform" enn den moderne corgien, og var vel litt sånn allround-hund opprinnelig.

Skjønner ikke helt at hun ikke vil ha spisshund når hun vil ha corgi? Er ikke det en spisshund, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Corgi klubben skriver så rart på hjemmesiden, om "alfa" og "sjefete" atferd, og da lurer vi jo litt på hva det egentlig betyr.. En pen omskrivining av en "politi"hund eller latent sammekjønnsagressivitet?

En Corgi setter seg selv som flokkleder med en gang hvis den ikke vet sin plass i flokken og når den ser på seg selv som flokkleder så blir den sjefete og kan faktisk bli ganske så krass i gemyttet.

Gir man Corgien lille fingeren så tar den plutselig hele hånden, derfor er det viktig å trene den hele tiden og være konsekvent med hundeholdet sitt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den corgien vi har møtt noen ganger, er hos en eier som har hatt større hunder før - og den er relativt lydløs. Raser som "har det i seg" med å bjeffe, uten at vi er over på "lapphundnivå", krever kanskje litt mer av eier fra tidlig av - og av aktivisering, slik RenateA er inne på (ser jeg nå...).

Hæhæ! Er virkelig lapphundene så godt kjent for bjeffing?? De verste bjefferne jeg har møtt er ikke lapphunder (finske altså), men helt andre raser. sikkert veldig individuellt da. Men noen påstår at svenske lapphunder bjeffer en god del mer enn de finske, men det skal jeg ikke si noe om. Jeg har i hvertfall en ganske stille lapphund, bjeffer sjeldent. VELDIG OT! Sorry :lol: Måtte bare.

Corgier er forresten helt fantastisk fine da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæhæ! Er virkelig lapphundene så godt kjent for bjeffing??

Trodde alle spisshunder var kjent for det jeg men... :lol: (hvertfall det jeg har hørt) men jeg kjenner to japanske spisshunder, og de to er hvertfall ikke gneldrebikkjer (men de to som eier dem er flinke til å trene og aktivisere de. .tror det har noe med saken å gjøre også :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Västgötaspetsen ligner jo litt utseendemessig på corgien (og er i mine øyne penere). Jeg kjenner ikke rasen, men har slått et slag for den tidligere, fordi jeg gjerne vil høre mer om hvordan de er... De har jo en litt mer "aktiv kroppsform" enn den moderne corgien, og var vel litt sånn allround-hund opprinnelig.

Skjønner ikke helt at hun ikke vil ha spisshund når hun vil ha corgi? Er ikke det en spisshund, da?

Västgötaspetsen har visst både mye lyd og vakt, det er jo en av de "orginale" gårdshundene med alt det innebærer.. Men den ser litt mer "anvendelig" ut i fasongen ja. :P Västgötaspetsen er en spisshund, mens Corgiene er gjeterhunder. Enkelte "rasekjennere" mener at dette er to raser som har utviklet seg separat. Pembroke fra spisshundfamilien (västgötaspets) og Cardigan fra Dachshund familien.

En Corgi setter seg selv som flokkleder med en gang hvis den ikke vet sin plass i flokken og når den ser på seg selv som flokkleder så blir den sjefete og kan faktisk bli ganske så krass i gemyttet.

Gir man Corgien lille fingeren så tar den plutselig hele hånden, derfor er det viktig å trene den hele tiden og være konsekvent med hundeholdet sitt :P

Skjønner. :P De er "klatrere" på rangstigen på en måte, om de får muligheten. Nå ville nok ikke dette by på problemer for venninnen min, men for den myke og snille hund nr 1 hadde det kanskje ikke vært så greit.. Det er uansett flott å vite mer om rasen og særtrekkene, rasebeskrivelser kan bli litt "ullene" og forherligende noen ganger.

Hæhæ! Er virkelig lapphundene så godt kjent for bjeffing?? De verste bjefferne jeg har møtt er ikke lapphunder (finske altså), men helt andre raser. sikkert veldig individuellt da. Men noen påstår at svenske lapphunder bjeffer en god del mer enn de finske, men det skal jeg ikke si noe om. Jeg har i hvertfall en ganske stille lapphund, bjeffer sjeldesnt. VELDIG OT! Sorry :lol: Måtte bare.

Corgier er forresten helt fantastisk fine da :P

Grunnen til at det ikke blir noen spisshund på min venninne er at terskelen for varsling hos spisshunder er generelt sett mye lavere enn hos andre hunder, og hun bor i byen i et leilighetskompleks og hun vil jobbe med noe annet en "stille" trening liksom.. Når det er sagt kjenner jeg to pommer som er av den stille typen så det finnes helt klart unntak, men for hennes del er hun rett og slett ikke interessert i en rase med et så stort varslepotensiale. Så derfor snuser hun på Corgie, men ingenting er avgjort. :P

Trodde alle spisshunder var kjent for det jeg men... :P (hvertfall det jeg har hørt) men jeg kjenner to japanske spisshunder, og de to er hvertfall ikke gneldrebikkjer (men de to som eier dem er flinke til å trene og aktivisere de. .tror det har noe med saken å gjøre også :P )

Enig med deg, jeg Blondiemamma. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner. :lol: De er "klatrere" på rangstigen på en måte, om de får muligheten. Nå ville nok ikke dette by på problemer for venninnen min, men for den myke og snille hund nr 1 hadde det kanskje ikke vært så greit.. Det er uansett flott å vite mer om rasen og særtrekkene, rasebeskrivelser kan bli litt "ullene" og forherligende noen ganger.

Ja helt enig, derfor jeg sier i fra om de negative delene til Corgien som er veldig vanlige blir negative så folk ikke velger helt feil hund.

Corgien er en søt liten hund, men kan også bli en skikkelig rakker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie hadde vi ikke tenkt på gitt. :lol: Kan du fortelle litt mer om den? Ifht helse og hannhundagressivitet?

Her kan andre fortelle mye mer enn meg som er en fersk Sheltie-eier; blant annet Silje og Caroline her inne, så jeg vil anbefale deg å sende en PM til en av dem. De har også mye vettugt å si om oppdrettere og linjer og alt sånt. Min erfaring med Sheltie er iallefall at de er utrolig behagelige hunder å ha i hus, men energi til tusen ute. Frøkna her har null problemer med å holde følge med borderen, og ber gjerne om mer når Knott gir seg. Inne merkes hun nesten ikke (bortsett fra hvis det er mat i nærheten ... Hehe). Veldig førerorientert, lett å trene, vennlig og grei, men foretrekker nok at fremmede hilser høflig. Supertrygg i nye miljøer og en sånn hund du bare kan ta med overalt, for du VET at det går helt greit. Jevnt over god helse tror jeg, de skal bli øyenlyst og du bør kjøpe fra en oppdretter som røntger (det gjør ikke alle). Men som sagt, snakk med en av dem du, jeg tror de har svaret på alle spørsmål du måtte ha :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt to Corgier, og begge har vært løsmunnet! De bjeffer som bare det -.-

Den ene var 9 mnd og gikk på valpekurset som jeg var med på, og hun så hadde den sluttet på det fordi

hunden bjeffet hele tiden.

Jeg har akkurat samme erfaring. Vi har vel møtt de samme regner jeg med :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har et inntrykk av at pembroke er noe mer selvstendig, "tøffere" og gneldrer mer enn cardigan. Sistnevnte er i hvert fall å anbefale, hvis det er corgi som er eneste alternativet liksom. Her finner du for øvrig litt om rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boston Terrier

- hardfør, bra helse, er ikke mye terrier i den og den er en ikke voktende/bjeffende hund.

Boston er kjempesøte, men er de like hardføre som en spissnutet hund i varmt vær f.eks? De har vel en ganske brachycephal hodeform med alt det innebærer.. Vi kan liksom ikke helt se for oss en at en slik hodeform ikke påvirker hunden negativt når været er som nå, sola steker og det er over 25 grader i skyggen?

Ja helt enig, derfor jeg sier i fra om de negative delene til Corgien som er veldig vanlige blir negative så folk ikke velger helt feil hund.

Corgien er en søt liten hund, men kan også bli en skikkelig rakker.

Welsh Corgi Cardigan er kjempesøt, og den er helt klart nr 1 på ønskelisten forløpig. :P

Her kan andre fortelle mye mer enn meg som er en fersk Sheltie-eier; blant annet Silje og Caroline her inne, så jeg vil anbefale deg å sende en PM til en av dem. De har også mye vettugt å si om oppdrettere og linjer og alt sånt. Min erfaring med Sheltie er iallefall at de er utrolig behagelige hunder å ha i hus, men energi til tusen ute. Frøkna her har null problemer med å holde følge med borderen, og ber gjerne om mer når Knott gir seg. Inne merkes hun nesten ikke (bortsett fra hvis det er mat i nærheten ... Hehe). Veldig førerorientert, lett å trene, vennlig og grei, men foretrekker nok at fremmede hilser høflig. Supertrygg i nye miljøer og en sånn hund du bare kan ta med overalt, for du VET at det går helt greit. Jevnt over god helse tror jeg, de skal bli øyenlyst og du bør kjøpe fra en oppdretter som røntger (det gjør ikke alle). Men som sagt, snakk med en av dem du, jeg tror de har svaret på alle spørsmål du måtte ha :P

Takk for info. Sheltien er absolutt interessant, men det ser ut som venninnen min har falt for en blue merle med kjempeører (Corgi)... Men enn så lenge har hun ikke bestemt seg. :P

Har et inntrykk av at pembroke er noe mer selvstendig, "tøffere" og gneldrer mer enn cardigan. Sistnevnte er i hvert fall å anbefale, hvis det er corgi som er eneste alternativet liksom. Her finner du for øvrig litt om rasen.

Takk for innspill og link. Den oppdretteren hadde en skikkelig vakker blue merle hannhund! :P Så nå er jeg også offisielt forelsket i Corgi. :P

Hvorfor ikke sende en melding til nicket Hedda, som faktisk driver med corgi og har flere? Hun vil kanskje kjenne rasen idag, litt utover å ha truffet en eller to?

Tenk, jeg visste ikke at det var Corgi-"folk" på sonen en gang, jeg :P Takk for tipset. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæhæ! Er virkelig lapphundene så godt kjent for bjeffing?? De verste bjefferne jeg har møtt er ikke lapphunder (finske altså), men helt andre raser. sikkert veldig individuellt da. Men noen påstår at svenske lapphunder bjeffer en god del mer enn de finske, men det skal jeg ikke si noe om. Jeg har i hvertfall en ganske stille lapphund, bjeffer sjeldent. VELDIG OT! Sorry :P Måtte bare.

Corgier er forresten helt fantastisk fine da :P

Faktisk er ikke de Finske Lapphundene noe gneldrete av seg. Alle hunder blir jo bjeffete når du ikke oppdrar dem. Men etter min erfaring, så er de som andre, og ikke noe typisk bjeffe hunder. :P

*Måtte bare jeg også* :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...