Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør vi videre ?


Landy

Recommended Posts

Her er saken, vi har ei omplassert schäfertispe på 2 år, hun har bodd hos oss i ett år nå i juni. Vi bor slik til at vi kun har et nabohus i nærheten så frøkna går stort sett løs. Dog ikke uten oppsyn.

I nabohuset er det ei jente på 6 år, frøkna og denne jenta har stort sett daglig kontakt og det har aldri vært noe problem. De er heller aldri alene sammen.

Vi merket det tidlig på vår frøken at hun var litt dårlig sosialisert på barn og større folkemengder (sykdom hos tidligere eier som er grunnen til omplassering, manglende sosialisering ligger nok der) så dette er noe vi har jobbet med og sett gode resultater.

Hun har aldri virket skeptisk til mennesker, men varsler med reist bust til hun får hilst og sjekket ut hvem det er. Hun har heller aldri vist noen tegn til agressivitet, ikke matforsvar, aldri knurret under litt vill lek/drakamper osv.

Det vi derimot har slitt litt mer med er separsjonsangst. Når vi fikk henne var hun ille, så fort hun ikke så oss hylte hun og løp i ring, skrapa på dører osv. Dette har vi jobbet med og synes det har bedret seg betraktlig, men mer en 2 timer i feks hundegården er nok til at hun forsøker å bryte seg ut av hundegården, i bilen hyler hun fortsatt når vi går fra henne.

Synes det har blitt verre de siste 2-3 ukene igjen.

Har også registrert at det virker som om hun blir fort sliten og enkelte dager virker "gammel".

Ved siden av plages hun med kløe (sjekket hos vet, ikke allergi) og er veldig variabel til å spise.

Hun har også sine runder md innbildt svangerskap etter løpetid.

Så var det denne nabojenta da..... i går var frøkna og jeg ute, naboen kom tuslende for å hjelpe meg med en liten ting, jentungen var selvsagt med bort. Frøkna tuslet, også som vanlig, rundt oss løs. Bikkja la seg ned på gresset rett bak meg, jenta går så bort for å klappe bikkja. Vanligvis sleiker hun da jenta på hånda og/eller velter seg over på rygg for å bli klødd på magen.

Jeg hører et knurr, snur meg selvsagt rundt for å se. Der står nabojenta med et stort rødt merke rett under øyet, skrapemerker etter tennene og ødelagte briller. Helt hvit i ansiktet og med et sjokkert blikk forteller hun at bikkja beit henne.

Bikkja glefset/beit samtidig som hun knurret, alt skjedde svært fort og det finnes overhode ikke noe som kan forklare det som skjedde, alt var normalt både før og etter.

Har bestilt time til full helsesjekk, men det store spørsmålet er : Hva gjør vi videre ?? :whistle:

Råd ? Forslag? Hva ville dere ha gjort ? Osv osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff uff. .Så utrolig trist :whistle: Vet ikke hva jeg ville gjort jeg.. Kanskje det er en GRUNN til at hun beit. At hun virkelig har vondt noen steder.. I utgangspungtet har jeg en null tolleranse for biting, men hvis hunden beviselig har det vondt så har hun kanskje rett på en sjanse til? uff nei, lei situasjon det der.... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det første som slår meg er at det var en advarsel. Hadde det vært ett bitt, hadde ikke ungen kommet unna det med en skrape i huden.. Hvorfor hun advarte er jo ikke så lett å si, men hadde hun en gjenstand, leke, pinne mat etc når hun lå ute så kan det dreie som om et ressursforsvar. Er hun innbildt drektig nå? Det er mange ting som foregår oppe i en hunds hode. Hva gjorde jenta? Er det sikkert at jenta fortalte sannheten? Jeg hadde i hvertfall ikke avlivd hunden før jeg hadde fått klarhet i om hunden er fysisk frisk og "velfungerende" i andre sammenhenger. Husk at hun har kun vært hos dere kort tid og trenger å bli trygg og kjent med både dere og miljøet deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik som du forklarer hunden er det "tydelig" (i den grad det går an over nett) at hunden er redd. Om den er arvelig belastet og/eller dårlig sosialisert er vel egentlig ikke så farlig, det er uansett veldig vanskelig å trene vekk.

Jeg ville ikke holdt en slik hund i live. Det er et altfor stort ansvar til at jeg ønsker å ha det over hodet, og det betyr for mange innskrenkninger i hundens liv. Men det er ganske så forskjellig hva folk ønsker/orker å leve med, og en slik avgjørelse er det vare du som kan ta. Barn er essensen av uforutsigbarhet (det må de også få lov til å være), og det er vanskelig (umulig?) å skulle være i forkant til å vite med sikkerhet at man klarer å unngå de. Ikke minst er de fryktelig vanskelig å trene med, nettopp på grunn av deres uforutsigbarhet.

For meg er en slik hund en for stor risiko til at jeg føler det er rettferdig for omgivelsene å bli utsatt for, og jeg mener også at det kan være et etisk dilemma ved å holde en hund som er så redd at den føler at den må bite i live. Men det er meg.

Vi har ingenting sikkert til å hjelpe oss med til å forutse hvilke hunder det er som biter, bortsett fra en ting. Og det er at hunder som tidligere har bitt og skadet, gjerne er de som biter og skader igjen.

Tenk nøye igjennom hva det vil bety for ditt og hundens liv å sette igang de tiltakene som kreves for å ha full kontroll på en potensiell biter. Er det et slikt hundehold du ønsker å ha? Innebærer det er fullgodt liv for hunden? Det betyr at hun må skjermes fra alle uforutsigbare situasjoenr og settinger, og det krever en stålkontroll fra deg. Det gjør det vanskeligere på grunn av hennes separasjonsangst, fordi en skjerming betyr at hun ikke kan være med overalt.

Om du er veldig usikker på hva du skal gjøre ville jeg tatt kontakt med en artferdsspesialist som kan se både deg og hunden. Sørg for å få tak i en med en solid utdannelse, kanskje gå gjennom Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr ( www.nafs.no ) for å finne en i ditt nærområde. Evt kan du ta kontakt med Gry Eskeland eller Gry Løberg (google er din venn), og høre om de kan hjelpe eller har noen å anbefale.

Pass på å ikke ta svar over nettfora som det blodige alvor. Vi her inne har veldig forskjellige terskler for hva som er akseptabelt, og slike diskusjoner som dette vekker ofte engasjement og kan bli litt hete. Ikke ta det så veldig til deg, og husk at ingen her inne kjenner deg eller hunden godt.

Også ville jeg bare si at det er ikke et svik ovenfor hunden å ta et valg om avlivning. Jeg vet at det kan føles sånn, men det er ikke det. Ok? :whistle:

Lykke til! Jeg misunner deg ikke situasjonen du er i nå, jeg kan bare tenke meg hvor vanskelig det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakespill :whistle:

Jeg synes selv det er vanskelig å si noe om HVORFOR hun glefset, var ikke noe hverken før eller etter som kan forklare det. Jenta er godt kjent med bikkja og vet at hun skal sette seg rolig ned ved siden av bikkja, rekke ut hånda rolig osv osv. De har som sagt vært sammen så og si daglig. Ett av hennes mange tyggeben lå ved siden av henne da det skjedde, men hun har aldri vist det minste tegn til matforsvar.

Tyggebena blir gjerne brukt som kasteleker og hun slipper de ofte ned ved bena våre så vi kan kaste dem eller ha en drakamp.

Vi hadde feks en, for bikkja, ukjent på besøk. Bikkja sto da å spiste, fyren stakk hånda si ned i matfatet til bikkja og tok opp noen fòrkuler. Bikkja bare kikket på ham, logret litt og spiste videre.

Jenta ser på bikkja som sin beste venn og de går fint sammen. Var nøye på at bikkja skulle få ta ting i eget tempo da hun kom til oss, nabojenta satt rolig på huk og lot bikkja ta kontakt osv.

Er enig med dere som sier null toleranse til bitt, men er også tilbøyelig til å være enig med gråtss som mener dette var en advarsel.

Men, hvor mye bør man "bortforklare" at bikkja glefset ? Er så himmla vanskelig når det er ens egen hund det gjelder...

Til nå har vi, og resten av våre omgivelser, ment at det ikke finnes noe vondt i bikkja. Instruktørene på et kurs vi gikk på mente at dette var ei stødig og fin tispe, finnes ikke skvetten eller redd for noe rundt seg, er svært nysgjerrig og alt skal sjekkes med hodet på skakke.

Det eneste hun er redd, slik vi oppfatter henne, er å bli forlatt.

Hun kan være en bitch mot andre hunder, men har aldri skadet noen av de hundene hun har vært i "klinch" med.

Tenkt på dette med å kontakte adfersterapeut, feks Gry Løberg, men er det da separasjonsangsten det bør jobbes med? For å roe et mer generellt stressnivå?

Vi føler jo ikke at hun har store eller "unormale" problemer, ikke noe gjentagende mønster eller bekymringsverdig adferd ovenfor mennesker.

Bortsett fra denne ene episoden.....

Jeg personlig vurderer veldig om hun bør avlives, men samboer er sterkt i mot det. Han har litt rosa briller og en veldig mye høyere toleranseterskel en meg når det gjelder dyr, spes vår egen hund <_<

På mandag skal hun uansett til full helsesjekk hos vet, håper vi blir litt klokere da...

Edit: skriveleifer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, hvor mye bør man "bortforklare" at bikkja glefset ? Er så himmla vanskelig når det er ens egen hund det gjelder...

Jeg kan tenke meg hvor vanskelig det er å skulle forsøke å være objektiv om noe man er så glad i ja...

Tenkt på dette med å kontakte adfersterapeut, feks Gry Løberg, men er det da separasjonsangsten det bør jobbes med? For å roe et mer generellt stressnivå?

Løberg vil nok se på hele hunden før hun setter sammen et treningsopplegg. Ting henger gjerne sammen, og det er viktig å få all informasjon tilgjengelig i den grad man kan.

Jeg personlig vurderer veldig om hun bør avlives, men samboer er sterkt i mot det. Han har litt rosa briller og en veldig mye høyere toleranseterskel en meg når det gjelder dyr, spes vår egen hund <_<

Samboer bør selvsagt også være med til en evt atferdstime. Noen ganger er det enklere å få høre ting fra folk som står utenifra. Det gjelder selvsagt for dere begge. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt og skrev svar til Mari da Gry Løbrg ringte tilbake. Vi er så heldige at vi har fått time til helsesjekk og adferdskonsultasjon hos Hanna Klinkenberg, Manimal, allerede i morgen kl 14 :whistle:

Blir spennende.... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får du det "snille" svaret, vil jeg tippe - rettet mot hvordan trene denne hunden.

Men når det først har vært et barn involvert og glefset til, så tror jeg personlig at jeg ville "kryssjekket" med en som har sett flere schäferhunder enn de fleste av oss - Terje Østlie på Østlies Hundesenter på Elverum. Kanskje svaret blir mer ubarmhjertig, men med en schäfer med litt ukjent bakgrunn og litt issues... vel, så tror jeg at jeg hadde lagt veien dit for en test og en evaluering.

Alle hunder har noe godt i seg, men å ha en hund som ikke tåler barn er en utfordring - det krever mye av dere, og et realistisk forhold til dette. Ja, det var en advarsel. Kanskje hunden var varm, kanskje er den ikke helt i form og har en lavere terskel, men den brukte tennene såpass at brillene ble ødelagt, forstod jeg, og jenta fikk en skrape.

Hvis hunden er frisk: Jeg ville kanskje tenkt litt sånn at denne hunden har misset ut på noe vesentlig, nemlig at man ikke kan bruke hundespråk - litt brutalt også, hvis dette hadde vært en valp den "tok" - til å ta for seg folk. Hunder har ofte et langt spekter med mer eller mindre "usynlige" varsler; har selv stått med hjertet i halsen når jeg har sett hunder få "blikket" mens hundebegeistrede folk kaster seg over dem... og tenkt "nå var du jaggu nær å bli bitt". En annen hund ville fått med seg dette, og fått tid til å reagere - men det virker dårlig på mennesker, derfor virker mange bitt "overraskende og plutselige". Og derfor må hunder tidlig lære at "sånn snakker man ikke med folk"...

Kanskje bør ikke denne hunden få omgås barn noe særlig mer, kanskje ikke nabojenta kan få ha samme frie omgang rundt deres hus som det er nå. Vil dere det? Kan - klarer - dere det?

Kjente en hund som reagerte negativt på familiens yngste barn når det løp, dog uten at det kom i nærheten av noe glefs eller verre; den ble omplassert tvert - til et barnløst ektepar og ble en gammel hund der. Men ingen tok noen sjanser, det krever at du følger med med falkeblikk. Og da kan det gå "bra", hunden kan ha det utmerket, og det kan barn også - fordi de to aldri møtes liksom...

Hvis hunden viser seg å være syk: Var selv borti en hund som glefset en gang til en som hilste da den hadde lagt seg i et kjent miljø, der den ofte var. Det ble et kutt som måtte plastres på mennesket som hadde "lagt seg over" hunden, og det viste seg at hunden hadde livmorbetennelse og var ganske påkjent av det. Den ble kastrert, humøret stabiliserte seg såvel som den fysiske formen, og den viste i resten av livet sitt aldri tegn til noe som helst lignende.

På den annen side er det mange hunder som kan være så syke som helst, uten at de glefser eller biter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får du det "snille" svaret, vil jeg tippe - rettet mot hvordan trene denne hunden.

Du mener Manimal? Isåfall skal du ikke være så sikker på det. :whistle: Manimal kan være brutalt ærlige de også, jeg kjenner personlig folk som har blitt anbefalt avlivning av redde/usikre hunder som har vist aggressive tendenser.

Jeg tipper at de ser an både individer og eiere jeg, akkurat slik jeg tror Østlie også gjør. Helheten liksom. :ahappy:

Lykke til på konsultasjon i morgen, Landy! Håper dere finner den beste løsningen for dere alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt forandring, timen hos manimal ble flyttet til førstkommende onsdag, da fikk vi time hos Gry Løberg og helsesjekken blir tatt i morgen hos vet.

Jeg personlig heller som sagt mot avlivning, en hund skal ikke bite, tilsynelatende, uprovosert, ferdig med det. Men, samboeren mener jeg hauser dette opp og at det ikke haster med å få sjekket bikkja :whistle:

Uansett, det blir veterinærsjekk i morgen og GryL på onsdag.

Så får vi ta det derfra :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får du det "snille" svaret, vil jeg tippe - rettet mot hvordan trene denne hunden.

Men når det først har vært et barn involvert og glefset til, så tror jeg personlig at jeg ville "kryssjekket" med en som har sett flere schäferhunder enn de fleste av oss - Terje Østlie på Østlies Hundesenter på Elverum. Kanskje svaret blir mer ubarmhjertig, men med en schäfer med litt ukjent bakgrunn og litt issues... vel, så tror jeg at jeg hadde lagt veien dit for en test og en evaluering.

Skal først ta den sjekken hos GryL og så får jeg vurdere om hun bør sjekkes videre, av feks Østlie

Alle hunder har noe godt i seg, men å ha en hund som ikke tåler barn er en utfordring - det krever mye av dere, og et realistisk forhold til dette. Ja, det var en advarsel. Kanskje hunden var varm, kanskje er den ikke helt i form og har en lavere terskel, men den brukte tennene såpass at brillene ble ødelagt, forstod jeg, og jenta fikk en skrape.

Ikke helt sikker på om jeg vil si at bikkja ikke tåler barn, hun har da gladelig "tålt" nabojenta i ett år nå. Viser det seg at hun har fått en altfor lav terskel på barn avlives hun.

Hvis hunden er frisk: Jeg ville kanskje tenkt litt sånn at denne hunden har misset ut på noe vesentlig, nemlig at man ikke kan bruke hundespråk - litt brutalt også, hvis dette hadde vært en valp den "tok" - til å ta for seg folk. Hunder har ofte et langt spekter med mer eller mindre "usynlige" varsler; har selv stått med hjertet i halsen når jeg har sett hunder få "blikket" mens hundebegeistrede folk kaster seg over dem... og tenkt "nå var du jaggu nær å bli bitt". En annen hund ville fått med seg dette, og fått tid til å reagere - men det virker dårlig på mennesker, derfor virker mange bitt "overraskende og plutselige". Og derfor må hunder tidlig lære at "sånn snakker man ikke med folk"...

Bikkja har aldri vist tegn til agresivitet ovenfor mennesker, ikke ved lek, matsituasjoner osv. Det har virket som om bikkja vet hvordan hun "snakker med folk". Ovenfor oss og andre kjente er bikkja tydelig underdanig, viser med hele seg at hun ikke "utfordrer" noen. Lav kroppsholdning, ørene bakover og lav, logrende hale, løper litt rundt med noe i munnen og når hun får løpt av seg litt kommer hun for å hilse, med normalt, oppreist kroppsholdning. Ukjente mennesker er hun uinteressert i, snuser kjapt på dem og ferdig med det.

Kanskje bør ikke denne hunden få omgås barn noe særlig mer, kanskje ikke nabojenta kan få ha samme frie omgang rundt deres hus som det er nå. Vil dere det? Kan - klarer - dere det?

Fri omgang...tja, jentungen sykler fra sitt hus og mot vårt, bikkja tusler rundt her og holder seg greit innenfor tomtegrensa. Vi bor 10-15 m fra hverandre og tilbringer mye tid sammen ute. De er som sagt aldri alene og de pusler oftest med sitt, både bikkja og jentungen. Om bikkja går vekk fra nabojenta følger ikke jentungen etter, legger bikkja seg i skråningen får hun ligge i fred. Vært nøye på slike ting og de er aldri ute alene.

Kjente en hund som reagerte negativt på familiens yngste barn når det løp, dog uten at det kom i nærheten av noe glefs eller verre; den ble omplassert tvert - til et barnløst ektepar og ble en gammel hund der. Men ingen tok noen sjanser, det krever at du følger med med falkeblikk. Og da kan det gå "bra", hunden kan ha det utmerket, og det kan barn også - fordi de to aldri møtes liksom...

Hvis hunden viser seg å være syk: Var selv borti en hund som glefset en gang til en som hilste da den hadde lagt seg i et kjent miljø, der den ofte var. Det ble et kutt som måtte plastres på mennesket som hadde "lagt seg over" hunden, og det viste seg at hunden hadde livmorbetennelse og var ganske påkjent av det. Den ble kastrert, humøret stabiliserte seg såvel som den fysiske formen, og den viste i resten av livet sitt aldri tegn til noe som helst lignende.

På den annen side er det mange hunder som kan være så syke som helst, uten at de glefser eller biter...

Bikkjer bør ikke glefse eller bite, men det er som sagt ikke noe mønster her, hun har aldri reagert noe verre på nabojenta når hun ikke vil leke mer enn at hun har gått og lagt seg i skråningen og der har hun fått være i fred. Ikke noe tegn eller forvarsler. I alle fall ikke som vi har fått med oss. Man blir så satt ut når noe slikt skjer og veien videre er et vanskelig valg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg synes det høres ut som om hunden rett og slett har vondt. Om en hund som narmalt er stødig og grei med barn plutselig gir en sånn advarsel bør jo det tyde på at det var noe spesielt med situasjonen. Sånn som du forklarer det høres det ikke ut som om jenta plutselig har stappet en pinne inn i øyet hennes eller noe, så da er my guess at et eller annet gjør fysisk vondt. Få vet'en til å ta en skikkelig grundig sjekk da, gjerne med røntgen av rygg/nakke, og lykke til :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aya

Håper i grunn at det er noe fysiskt som ligger bak dette, har bestilt en full sjekk hos vet`n. Er det noe fysiskt er det lettere å forstå det som skjedde :whistle:

Synes som sagt at hun har blitt fortere sliten og enkelte dager er "lite med" så den sjekken var uansett planlagt.

Ved siden av er hun tydelig preget av varmen samt at det er tiden for en ny runde med innbildt svangerskap.

Meeen, er redd for å bortforklare det som har skjedd også, det ER alvorlig, uansett grunn...

Takk for lykkeønskninger !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du mener Manimal? Isåfall skal du ikke være så sikker på det. :whistle: Manimal kan være brutalt ærlige de også, jeg kjenner personlig folk som har blitt anbefalt avlivning av redde/usikre hunder som har vist aggressive tendenser.

Jeg tipper at de ser an både individer og eiere jeg, akkurat slik jeg tror Østlie også gjør. Helheten liksom. :ahappy:

Lykke til på konsultasjon i morgen, Landy! Håper dere finner den beste løsningen for dere alle.

Enig med deg her, Mari. Var hos Gry L. med den forrige belger'n og hun ga oss ikke mye håp. Selvfølgelig fikk vi masse råd og et treningsopplegg som vi kunne jobbe med, men hun var ganske klar på at han hadde dårlige odds.

Ønsker deg lykke til, Landy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det slik... selv om hunden er syk, så har den nå en gang for alle vist at når det butter, så glefser eller biter den. Noen hunder bruker ALDRI tennene, andre er raske, og det innebærer at selv om man får en medisinsk diagnose så bør man ikke tro at "nå er alt bra", og slappe av igjen.

Det er ikke snakk om "enten eller", men at man må være bevisst på hva man har. Er nabojenta så viktig, at du vil avlive en kjær hund - eller kan du passe ekstra på noen år fremover for eksempel?

Slik du beskriver hunden, høres den vel mer usikker ut - for eksempel i hilsesituasjoner. Å være "uinteressert" i fremmede, når den er litt underkastende mot dere som den kjenner, er vel heller å reservere seg litt mot "påtrengende" interesse som kan oppfattes som skummel? Slike hunder pleier vel da å være riktig "glad" i dem de først kjenner, de er liksom erklært "trygge".

Ikke noe galt i det, det er jo vanlig hos mange hunder det, men det gjelder å lære å kjenne en slik hund og vite NÅR den kan reagere - da kommer ting litt mindre sjeldent som en overraskelse, da klarer man å ligge i forkant og forebygge at noe skjer.

Angående hvor og hva: Treningsopplegg etc... handler i varierende grad om hva man skal gjøre for å gjøre hunden "bra" eller "bedre", noe som kanskje kan være litt håpløst - men dersom man aksepterer at "slik er den", så kan man jobbe derfra i forhold til å skåne den fra visse situasjoner, forebygge etc, hvis man ønsker, også i form av å være veldig tydelig og klar overfor hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela

Vi har i allefall fått oss en vekker, hunden blir fulgt med argusøyne og holdt unna nabojenta foreløbig.

Var hos vet`n i dag, og hun oppfattet hunden som stabil og fin. Vet`n kunne ikke finne noe som tilsa sykdom, svar på alle prøvene får vi etterhvert.

Men, om bikkja er stabil og fin 99% av tiden hjelper det lite.

Vil fortsatt ikke ha en hund som jeg ikke kan stole på og derfor må leve et begrenset liv. Hunder er enkle vesener, når frøkna her har funnet ut at hun får folk unna ved å bruke tenna kan det fort skje igjen.

Litt kaos i hodet for øyeblikket, må la ting synke litt, diskutere mer med samboer og så ta en endelig beslutning i løpet av dagen/morgendagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vala

Nei, hun ble ikke røntget. Det ble tatt en del blodprøver, urinprøve, ultralyd av bla livmor samt en omfattende klinisk undersøkelse. Myk og fin i alle ledd, overhode ikke noen negativ reaksjon uansett hvor vet`n klemte og vred.

Fikk svar på de fleste prøvene nå i kveld, null funn.

Vi har kommet til den tunge beslutningen om å avlive fremfor å gi frøkna et begrenset liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vala

Nei, hun ble ikke røntget. Det ble tatt en del blodprøver, urinprøve, ultralyd av bla livmor samt en omfattende klinisk undersøkelse. Myk og fin i alle ledd, overhode ikke noen negativ reaksjon uansett hvor vet`n klemte og vred.

Fikk svar på de fleste prøvene nå i kveld, null funn.

Vi har kommet til den tunge beslutningen om å avlive fremfor å gi frøkna et begrenset liv.

Jeg misunner dere overhodet ikke, men vil nok tro at det var en korrekt avgjørelse å ta.

God klem til dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vala

Nei, hun ble ikke røntget. Det ble tatt en del blodprøver, urinprøve, ultralyd av bla livmor samt en omfattende klinisk undersøkelse. Myk og fin i alle ledd, overhode ikke noen negativ reaksjon uansett hvor vet`n klemte og vred.

Fikk svar på de fleste prøvene nå i kveld, null funn.

Vi har kommet til den tunge beslutningen om å avlive fremfor å gi frøkna et begrenset liv.

Så trist, men det var jo for det beste.. :P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...