Gå til innhold
Hundesonen.no

Mynder


Poter

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar
Forer du hundene dine med gårsddyra, 2_ne ? :hmm:

Ser både daue kaniner, høner og mus på bilder som du lar bikkjene bite i :hmm:

æh?? Det er nok ikke jeg som har skylden der hihihi det er nok Moghrebi det.

Men ja mine har vært på festmåltid der, og gjett hvem som er favoritt tante her i huset

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, selv whippets skal kunne klare seg en dag eller to uten voldsom fysisk aktivitet - i hvert fall som voksne. Det betyr selvsagt ikke at de ikke både har godt av og trenger både mosjon og aktivisering. Jeg tror grunnen til at mange føler behov for å nedtone mosjonsbehovet til mynder er en utbredt misoppfatning om at de trenger så mye mer enn andre hunder på samme størrelse og alder, og det stemmer bare ikke. Får de løpe løse krever det jo dessuten (dessverre?) ganske lite fysisk innsats av eieren.

Mye kommer selvsagt også an på hva man venner hunden til, det tror jeg også gjelder hunder av mange andre raser. Det gjelder vel å finne en balanse mellom å ikke passivisere hunden sin, samtidig som de får tilstrekkelig ro til at de kan klare å roe seg ned (det siste bør ikke være så vanskelig med en mynde, med mindre man aktiviserer og mosjonerer på timesvis hver dag, men da velger man kanskje en annen rase uansett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får de løpe løse krever det jo dessuten (dessverre?) ganske lite fysisk innsats av eieren.

:hmm: :hmm: Ja, livet før myndene var preget av mye trening og daglige besøk på SATS. Nå har jeg superspreke mynder og ikke en like sprek kropp selv ;)

Men så er det nå mye hyggeligere å gå en tur i skogen med myndene susende rundt omkring enn å sitte på en sykkel å spinne til kjipe teknolåter mens en overivrig instruktør roper og skriker entusiastisk at vi må øke motstanden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hmm: :hmm: Ja, livet før myndene var preget av mye trening og daglige besøk på SATS. Nå har jeg superspreke mynder og ikke en like sprek kropp selv ;)

Men så er det nå mye hyggeligere å gå en tur i skogen med myndene susende rundt omkring enn å sitte på en sykkel å spinne til kjipe teknolåter mens en overivrig instruktør roper og skriker entusiastisk at vi må øke motstanden...

Ja, synet av mynder i fri utfoldelse er definitivt noe av det sunneste jeg kan tenke meg for den mentale helsa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry for dobbelposten (har vært snill gutt lenge, så jeg håper moderatorene kan unnskylde det). Hadde ikke tenkt å kommentere denne, men ....

Forøvrig er jeg av den oppfatning at det ER terrier i whippetens gemytt. Det er den minst "myndete" av myndene om man kan si noe sånt.. De kan bite fra seg. De er ikke så veike som de var på 70 og 80-tallet (heldigvis).

Mener du at det ble blandet inn terrier på 1990-tallet? 70-tallet er jeg for ung til å ha opplevd, men de første whippetene jeg ble kjent med var født på 80-tallet og var langt fra "veike" etter min definisjon av ordet. De var heller ikke lettantennelige som en terrier, men stødige, sindige hunder. Det fantes garantert gode og dårlige hunder den gangen som nå. Det som er nytt, er å tilskrive alt av mindre hyggelig atferd "terrierblod". Sorry, men: Tøv! Gjett om enkeltindivider og -linjer av andre mynderaser kan "bite fra seg" som du sier - er det noen som skylder på "terrierblod"? Nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg mener ikke at den er krysset ut på 90-tallet selvfølgelig. Men jeg mener at det skjedde en endring i avlen, ved at man trakk frem tisper med mer drifter (i den grad en whippet har den slags), mer mot og utadvendthet. Jeg sier MER, for å presisere at den fremdeles skiller seg fra andre "tøffe" raser, men likevel er "tøffere" enn den var tidligere.

Vet ikke hva du mener med "mindre hyggelig atferd" forøvrig. Min whippet er flink til å dempe bråk, men han gir seg ikke først om det først skjer noe.

Argh..vet ikke om jeg klarer forklare meg på et forum egentlig:-/

Tilbake til mosjon: Syns Moghrebi forklarer ting bra her, og er HELT enig med henne. En lat inne-mynde er en ulykkelig mynde. De trenger å springe, og om en oppdretter sier noe annet tror jeg det kun er for å selge valper dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som skjedde med whippeten på 90-tallet var at det ble importert noen hunder fra Storbritannia, Frankrike og USA, og så avlet man på de som ga de eksteriørmessig peneste og mest "moderne" valpene, og de linjene som allerede eksisterte i Norden ble mer eller mindre utradert. Det er mulig de "tøffeste" valpene også er de som er enklest å få til å vise seg med overbevisning i utstillingsringen, og at det kan ha gitt en slags effekt på hvilket gemytt rasen har utviklet, men det tror jeg er mer en bieffekt av utstillingsavlen enn et resultat av noe bevisst seleksjon på gemytt. Uansett skjønner jeg ikke hva det har med terriere å gjøre, all den tid du innrømmer at whippets var mindre terrieraktige før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger ikke henge deg sånn opp i "terrieraktig"-begrepet tror jeg. For min del er det hvertfall mer humoristisk ment, enn at jeg faktisk TROR det er terrierblod i årene til whippeten min, fordi de ble krysset ut for 3-400 år siden.

Akkurat som når jeg kaller bikkja pitbull om han brummer seg for en annen hund.. det betyr ikke at jeg tror det er pit i han, eller at "sånn er en pit", men det er mer en intern taleform.. Skjønner du litt hva jeg mener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror jeg skjønner hva du mener, men jeg er ærlig talt urolig for om alle andre gjør det, og om alle legger det samme i "terrier" som deg. Hva som finnes av temperament på whippets rundt omkring tror jeg varierer, og har gjort det i alle år. Det jeg er opptatt av, er hva idealet skal være, og det er langt unna det jeg mener menigmann oppfatter som "terriertemperament". "Vennlig, hengiven og stabil" står det i rasestandarden, og den synes jeg man bør ha som rettesnor - i tillegg til et øye til rasens opprinnelige funksjon(er) som jeger og kappløpshund - der er det ikke plass for kranglete hunder. En terrier som skal takle grevling og rev må være modig, kamplysten og nådeløs - en whippet trenger ikke bekymre seg for at kaninen skal ta igjen.

At whippeten kanskje skiller seg litt fra sine større slektninger når det gjelder aktivitetsnivå og tilgjengelighet, tror jeg handler mer om at det er en mindre hund. Italienerne, som er enda mindre, er også jevnt over mer aktive og interaktive enn whippeten. Også innen andre rasegrupper er det vel ikke uvanlig at man har tålt mer liv og røre blant "småttingene" - hvem ville klart med en chihuahua på 50 kilo, liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer på en ting ang dette med at mynder må få "løpe fra seg". Hvor lang tid tar det før de er fornøyde? Jeg har jo passet noen borzoier noen ganger, og latt de løpe på en svær gresseng, og da løper de som noen tullinger med skikkelig høy intensitet i noen minutter, for så å bare luffe videre etterpå. Er vi veldig lenge ute kan de få enda et løpekick som også varer noen minutter. Med andre ord; holder det at de får løpe av seg sånn i noen minutter bare? Syns det høres litt lite ut, jeg.. Jeg mener ikke at de skal være inne og sove hele dagene og så løpe tulling i tre minutter og så inn og sove igjen, men i løpet av en tur så løper de jo ikke bananas hele tiden (som andre raser kan gjøre, bla gjeterhunder osv). Men det å gå en tur (i bånd) og så slippe de til de har løpt fra seg (som har tatt noen minutter hos de jeg har passet) for så å gå videre i bånd igjen, er det nok for en mynde? Eller trenger de mer? (Håper noen skjønte hva jeg mente nå, ble litt surrete forklart..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer et minst like surrete svar: Når mynder virkelig setter inn det siste giret, er det ganske enorme krefter i sving, og da tar det ikke lang tid før de er utladet. De henter seg fort inn igjen, men de trenger ikke timevis med "full pinne" - men gjerne en times tur eller mer hver dag med ett eller flere innlagte "tuilltak" som vi kaller det her. Det varierer litt med dagsformen hvor gira de er på å springe, har jeg funnet ut. Har de vært i ro lenge, trenger de gjerne litt mer, andre dager kan de godt mest bare lunte uten å gi full gass.

Nå snakker jeg om voksne mynder - valper og unghunder kan av og til synes å ha endeløst med energi, spesielt om de møter en likesinnet - da har det faktisk hent at jeg har avbrutt leken, rett og slett for å gi dem en sjanse til å roe seg ned. Men det ligger vel i sakens natur at de ikke har samme, langvarige intensitet som en gjeterhund - de må spare litt på kreftene til et ekte bytte forhåpentligvis (ikke...) dukker opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer et minst like surrete svar: Når mynder virkelig setter inn det siste giret, er det ganske enorme krefter i sving, og da tar det ikke lang tid før de er utladet. De henter seg fort inn igjen, men de trenger ikke timevis med "full pinne" - men gjerne en times tur eller mer hver dag med ett eller flere innlagte "tuilltak" som vi kaller det her. Det varierer litt med dagsformen hvor gira de er på å springe, har jeg funnet ut. Har de vært i ro lenge, trenger de gjerne litt mer, andre dager kan de godt mest bare lunte uten å gi full gass.

Nå snakker jeg om voksne mynder - valper og unghunder kan av og til synes å ha endeløst med energi, spesielt om de møter en likesinnet - da har det faktisk hent at jeg har avbrutt leken, rett og slett for å gi dem en sjanse til å roe seg ned. Men det ligger vel i sakens natur at de ikke har samme, langvarige intensitet som en gjeterhund - de må spare litt på kreftene til et ekte bytte forhåpentligvis (ikke...) dukker opp.

Takk for svar! Tror jeg skjønte hva du mente. :( Tenker selvsagt på voksne hunder, unghunder og valper er jo en egen sjanger uansett rase.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...
Det der er noe jeg stadig oftere har hørt de siste årene, og det skremmer meg litt. En whippet skal IKKE ha terriertemperament! Det finnes noen relativt dårlig funderte teorier om at terriere ble brukt i dannelsen av rasen, og det virker som om noen bruker denne for å unnskylde det jeg mener er helt utypisk atferd for en mynderase, som whippeten vitterlig er. Den dråpen terrierblod som måtte finnes i rasen er i dag så utvannet at den må regnes som en ren mynderase.

Whippets skal IKKE være aggressive mot verken andre hunder eller folk - det ville gjøre den fullstendig ubrukelig til sitt opprinnelige formål som kanin- og harejeger som gjerne arbeider i par eller flokk, eller til kappløp for den del, som også er en viktig del av rasens historie.

Drar opp en gammel tråd her, men bardman og flere andre er fortsatt aktive, så håper det er greit.

Jeg har vært en av de som har gått rundt og sagt at Hermes oppfører seg som en terrier i blant. Med det mener jeg ikke at han er aggressiv, selvsagt ikke, men at han kan være ganske så tøff og sprelsk i lek med andre hunder. Han bodde med cairn terrier den første måneden etter vi fikk han, og lærte nok noen "knep" av ham, så mye kan være innlært.

Uansett, de fleste whippeter jeg kjenner kan være rimelig "tøffe" i lek med andre. Hermes har dessuten lekt veldig godt med andre hunder med høy intensitet, og kanskje spesielt terriere (staffer, bostonterrier, samt en del bulledyr, boxer, schæfer, osv.). Han kan overkjøre mer forsiktige hunder (spesielt kunne han dette som valp og unghund, men har blitt mer voksen nå, skal det sies).

Jeg er helt enig med deg at en mynde ikke skal vise aggresjon, spesielt ikke mot andre hunder (eller mennesker) - kjente eller ukjente. Men jeg tror ikke dette med terrierblod i whippeten kun er en myte. De var en rekke oppdrettere av de engelske myndene som på 1700- og 1800-tallet ønsket noe tøffere hunder. Leser du siste Hundesport, leser du at greyhound ble blandet med bulldog av Lord Orford på 1700-tallet (for mer kraft og utholdenhet), og at alle dagens greyhounds kan føre sine stamtavler tilbake til denne krysningen.

Whippeten var lenge kjent som "snap dog". Dette er nok avlet ut av rasen nå, men en teori er at whippeten var kjent - til tross for sitt litt spede ytre - å kunne bruke kjeften sin på en ganske kraftig måte. Her fra en hundebok fra 1907:

Too fragile in his anatomy for fighting, in the ordinary sense of the word, when molested, he will "snap" at his opponent with such celerity as to take even the most watchful by surprise; while his strength of jaw, combined with its comparatively great length, enables him to inflict severe punishment at the first grab. It was probably owing to this habit, which is common to all Whippets, that they were originally known as Snap-Dogs.

Som sagt, jeg tror dette så godt som er avlet ut av whippeten i dag, men utifra dette sitatet virker det å ha vært et kjennetegn ved rasen tidligere. Whippet var, som greyhounden, en hund for sport og tipping, og de som avlet frem disse hundene på 1800-tallet og tidligere var nok mindre opptatt av å skape familiehunden og utstillingshunden vi kjenner i dag. Jeg tror nok whippeten tidligere måtte tåle et røffere liv enn de normalt har i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nææh, så arti. Jeg hadde ikke fått Nitro da denne tråden kom. :) Nå er jeg selv myndeier og er så fornøyd. Jeg syns min greyhound har ekstremt mye energi iforhold til dobberen. Jeg venter jo på at han skal bli voksen og "rolig", og venter fortsatt. :P Jeg syns greyhound er en skikkelig" hund", iforhold til det pinglete, skjøre bildet mange kan ha av mynder. Nå kan jo Nitro være spesiell da, han har en utrolig stor personlighet og humor, ja han er så livlig og glad hele tiden. Jeg kommer sikkert ikke til å få en ny Nitro. Men gleder meg til å oppleve andre individer i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...