Gå til innhold
Hundesonen.no

Mynder


Poter

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Forer du hundene dine med gårsddyra, 2_ne ? :hmm:

Ser både daue kaniner, høner og mus på bilder som du lar bikkjene bite i :hmm:

æh?? Det er nok ikke jeg som har skylden der hihihi det er nok Moghrebi det.

Men ja mine har vært på festmåltid der, og gjett hvem som er favoritt tante her i huset

Skrevet

Joda, selv whippets skal kunne klare seg en dag eller to uten voldsom fysisk aktivitet - i hvert fall som voksne. Det betyr selvsagt ikke at de ikke både har godt av og trenger både mosjon og aktivisering. Jeg tror grunnen til at mange føler behov for å nedtone mosjonsbehovet til mynder er en utbredt misoppfatning om at de trenger så mye mer enn andre hunder på samme størrelse og alder, og det stemmer bare ikke. Får de løpe løse krever det jo dessuten (dessverre?) ganske lite fysisk innsats av eieren.

Mye kommer selvsagt også an på hva man venner hunden til, det tror jeg også gjelder hunder av mange andre raser. Det gjelder vel å finne en balanse mellom å ikke passivisere hunden sin, samtidig som de får tilstrekkelig ro til at de kan klare å roe seg ned (det siste bør ikke være så vanskelig med en mynde, med mindre man aktiviserer og mosjonerer på timesvis hver dag, men da velger man kanskje en annen rase uansett).

Skrevet
Får de løpe løse krever det jo dessuten (dessverre?) ganske lite fysisk innsats av eieren.

:hmm: :hmm: Ja, livet før myndene var preget av mye trening og daglige besøk på SATS. Nå har jeg superspreke mynder og ikke en like sprek kropp selv ;)

Men så er det nå mye hyggeligere å gå en tur i skogen med myndene susende rundt omkring enn å sitte på en sykkel å spinne til kjipe teknolåter mens en overivrig instruktør roper og skriker entusiastisk at vi må øke motstanden...

Skrevet
:hmm: :hmm: Ja, livet før myndene var preget av mye trening og daglige besøk på SATS. Nå har jeg superspreke mynder og ikke en like sprek kropp selv ;)

Men så er det nå mye hyggeligere å gå en tur i skogen med myndene susende rundt omkring enn å sitte på en sykkel å spinne til kjipe teknolåter mens en overivrig instruktør roper og skriker entusiastisk at vi må øke motstanden...

Ja, synet av mynder i fri utfoldelse er definitivt noe av det sunneste jeg kan tenke meg for den mentale helsa!

Skrevet

Sorry for dobbelposten (har vært snill gutt lenge, så jeg håper moderatorene kan unnskylde det). Hadde ikke tenkt å kommentere denne, men ....

Forøvrig er jeg av den oppfatning at det ER terrier i whippetens gemytt. Det er den minst "myndete" av myndene om man kan si noe sånt.. De kan bite fra seg. De er ikke så veike som de var på 70 og 80-tallet (heldigvis).

Mener du at det ble blandet inn terrier på 1990-tallet? 70-tallet er jeg for ung til å ha opplevd, men de første whippetene jeg ble kjent med var født på 80-tallet og var langt fra "veike" etter min definisjon av ordet. De var heller ikke lettantennelige som en terrier, men stødige, sindige hunder. Det fantes garantert gode og dårlige hunder den gangen som nå. Det som er nytt, er å tilskrive alt av mindre hyggelig atferd "terrierblod". Sorry, men: Tøv! Gjett om enkeltindivider og -linjer av andre mynderaser kan "bite fra seg" som du sier - er det noen som skylder på "terrierblod"? Nei.

Skrevet

Nei, jeg mener ikke at den er krysset ut på 90-tallet selvfølgelig. Men jeg mener at det skjedde en endring i avlen, ved at man trakk frem tisper med mer drifter (i den grad en whippet har den slags), mer mot og utadvendthet. Jeg sier MER, for å presisere at den fremdeles skiller seg fra andre "tøffe" raser, men likevel er "tøffere" enn den var tidligere.

Vet ikke hva du mener med "mindre hyggelig atferd" forøvrig. Min whippet er flink til å dempe bråk, men han gir seg ikke først om det først skjer noe.

Argh..vet ikke om jeg klarer forklare meg på et forum egentlig:-/

Tilbake til mosjon: Syns Moghrebi forklarer ting bra her, og er HELT enig med henne. En lat inne-mynde er en ulykkelig mynde. De trenger å springe, og om en oppdretter sier noe annet tror jeg det kun er for å selge valper dessverre.

Skrevet

Det som skjedde med whippeten på 90-tallet var at det ble importert noen hunder fra Storbritannia, Frankrike og USA, og så avlet man på de som ga de eksteriørmessig peneste og mest "moderne" valpene, og de linjene som allerede eksisterte i Norden ble mer eller mindre utradert. Det er mulig de "tøffeste" valpene også er de som er enklest å få til å vise seg med overbevisning i utstillingsringen, og at det kan ha gitt en slags effekt på hvilket gemytt rasen har utviklet, men det tror jeg er mer en bieffekt av utstillingsavlen enn et resultat av noe bevisst seleksjon på gemytt. Uansett skjønner jeg ikke hva det har med terriere å gjøre, all den tid du innrømmer at whippets var mindre terrieraktige før.

Skrevet

Du trenger ikke henge deg sånn opp i "terrieraktig"-begrepet tror jeg. For min del er det hvertfall mer humoristisk ment, enn at jeg faktisk TROR det er terrierblod i årene til whippeten min, fordi de ble krysset ut for 3-400 år siden.

Akkurat som når jeg kaller bikkja pitbull om han brummer seg for en annen hund.. det betyr ikke at jeg tror det er pit i han, eller at "sånn er en pit", men det er mer en intern taleform.. Skjønner du litt hva jeg mener?

Skrevet

Ja, jeg tror jeg skjønner hva du mener, men jeg er ærlig talt urolig for om alle andre gjør det, og om alle legger det samme i "terrier" som deg. Hva som finnes av temperament på whippets rundt omkring tror jeg varierer, og har gjort det i alle år. Det jeg er opptatt av, er hva idealet skal være, og det er langt unna det jeg mener menigmann oppfatter som "terriertemperament". "Vennlig, hengiven og stabil" står det i rasestandarden, og den synes jeg man bør ha som rettesnor - i tillegg til et øye til rasens opprinnelige funksjon(er) som jeger og kappløpshund - der er det ikke plass for kranglete hunder. En terrier som skal takle grevling og rev må være modig, kamplysten og nådeløs - en whippet trenger ikke bekymre seg for at kaninen skal ta igjen.

At whippeten kanskje skiller seg litt fra sine større slektninger når det gjelder aktivitetsnivå og tilgjengelighet, tror jeg handler mer om at det er en mindre hund. Italienerne, som er enda mindre, er også jevnt over mer aktive og interaktive enn whippeten. Også innen andre rasegrupper er det vel ikke uvanlig at man har tålt mer liv og røre blant "småttingene" - hvem ville klart med en chihuahua på 50 kilo, liksom?

Skrevet

Jeg bare lurer på en ting ang dette med at mynder må få "løpe fra seg". Hvor lang tid tar det før de er fornøyde? Jeg har jo passet noen borzoier noen ganger, og latt de løpe på en svær gresseng, og da løper de som noen tullinger med skikkelig høy intensitet i noen minutter, for så å bare luffe videre etterpå. Er vi veldig lenge ute kan de få enda et løpekick som også varer noen minutter. Med andre ord; holder det at de får løpe av seg sånn i noen minutter bare? Syns det høres litt lite ut, jeg.. Jeg mener ikke at de skal være inne og sove hele dagene og så løpe tulling i tre minutter og så inn og sove igjen, men i løpet av en tur så løper de jo ikke bananas hele tiden (som andre raser kan gjøre, bla gjeterhunder osv). Men det å gå en tur (i bånd) og så slippe de til de har løpt fra seg (som har tatt noen minutter hos de jeg har passet) for så å gå videre i bånd igjen, er det nok for en mynde? Eller trenger de mer? (Håper noen skjønte hva jeg mente nå, ble litt surrete forklart..)

Skrevet

Her kommer et minst like surrete svar: Når mynder virkelig setter inn det siste giret, er det ganske enorme krefter i sving, og da tar det ikke lang tid før de er utladet. De henter seg fort inn igjen, men de trenger ikke timevis med "full pinne" - men gjerne en times tur eller mer hver dag med ett eller flere innlagte "tuilltak" som vi kaller det her. Det varierer litt med dagsformen hvor gira de er på å springe, har jeg funnet ut. Har de vært i ro lenge, trenger de gjerne litt mer, andre dager kan de godt mest bare lunte uten å gi full gass.

Nå snakker jeg om voksne mynder - valper og unghunder kan av og til synes å ha endeløst med energi, spesielt om de møter en likesinnet - da har det faktisk hent at jeg har avbrutt leken, rett og slett for å gi dem en sjanse til å roe seg ned. Men det ligger vel i sakens natur at de ikke har samme, langvarige intensitet som en gjeterhund - de må spare litt på kreftene til et ekte bytte forhåpentligvis (ikke...) dukker opp.

Skrevet
Her kommer et minst like surrete svar: Når mynder virkelig setter inn det siste giret, er det ganske enorme krefter i sving, og da tar det ikke lang tid før de er utladet. De henter seg fort inn igjen, men de trenger ikke timevis med "full pinne" - men gjerne en times tur eller mer hver dag med ett eller flere innlagte "tuilltak" som vi kaller det her. Det varierer litt med dagsformen hvor gira de er på å springe, har jeg funnet ut. Har de vært i ro lenge, trenger de gjerne litt mer, andre dager kan de godt mest bare lunte uten å gi full gass.

Nå snakker jeg om voksne mynder - valper og unghunder kan av og til synes å ha endeløst med energi, spesielt om de møter en likesinnet - da har det faktisk hent at jeg har avbrutt leken, rett og slett for å gi dem en sjanse til å roe seg ned. Men det ligger vel i sakens natur at de ikke har samme, langvarige intensitet som en gjeterhund - de må spare litt på kreftene til et ekte bytte forhåpentligvis (ikke...) dukker opp.

Takk for svar! Tror jeg skjønte hva du mente. :( Tenker selvsagt på voksne hunder, unghunder og valper er jo en egen sjanger uansett rase.. :rolleyes:

  • 3 years later...
Skrevet
Det der er noe jeg stadig oftere har hørt de siste årene, og det skremmer meg litt. En whippet skal IKKE ha terriertemperament! Det finnes noen relativt dårlig funderte teorier om at terriere ble brukt i dannelsen av rasen, og det virker som om noen bruker denne for å unnskylde det jeg mener er helt utypisk atferd for en mynderase, som whippeten vitterlig er. Den dråpen terrierblod som måtte finnes i rasen er i dag så utvannet at den må regnes som en ren mynderase.

Whippets skal IKKE være aggressive mot verken andre hunder eller folk - det ville gjøre den fullstendig ubrukelig til sitt opprinnelige formål som kanin- og harejeger som gjerne arbeider i par eller flokk, eller til kappløp for den del, som også er en viktig del av rasens historie.

Drar opp en gammel tråd her, men bardman og flere andre er fortsatt aktive, så håper det er greit.

Jeg har vært en av de som har gått rundt og sagt at Hermes oppfører seg som en terrier i blant. Med det mener jeg ikke at han er aggressiv, selvsagt ikke, men at han kan være ganske så tøff og sprelsk i lek med andre hunder. Han bodde med cairn terrier den første måneden etter vi fikk han, og lærte nok noen "knep" av ham, så mye kan være innlært.

Uansett, de fleste whippeter jeg kjenner kan være rimelig "tøffe" i lek med andre. Hermes har dessuten lekt veldig godt med andre hunder med høy intensitet, og kanskje spesielt terriere (staffer, bostonterrier, samt en del bulledyr, boxer, schæfer, osv.). Han kan overkjøre mer forsiktige hunder (spesielt kunne han dette som valp og unghund, men har blitt mer voksen nå, skal det sies).

Jeg er helt enig med deg at en mynde ikke skal vise aggresjon, spesielt ikke mot andre hunder (eller mennesker) - kjente eller ukjente. Men jeg tror ikke dette med terrierblod i whippeten kun er en myte. De var en rekke oppdrettere av de engelske myndene som på 1700- og 1800-tallet ønsket noe tøffere hunder. Leser du siste Hundesport, leser du at greyhound ble blandet med bulldog av Lord Orford på 1700-tallet (for mer kraft og utholdenhet), og at alle dagens greyhounds kan føre sine stamtavler tilbake til denne krysningen.

Whippeten var lenge kjent som "snap dog". Dette er nok avlet ut av rasen nå, men en teori er at whippeten var kjent - til tross for sitt litt spede ytre - å kunne bruke kjeften sin på en ganske kraftig måte. Her fra en hundebok fra 1907:

Too fragile in his anatomy for fighting, in the ordinary sense of the word, when molested, he will "snap" at his opponent with such celerity as to take even the most watchful by surprise; while his strength of jaw, combined with its comparatively great length, enables him to inflict severe punishment at the first grab. It was probably owing to this habit, which is common to all Whippets, that they were originally known as Snap-Dogs.

Som sagt, jeg tror dette så godt som er avlet ut av whippeten i dag, men utifra dette sitatet virker det å ha vært et kjennetegn ved rasen tidligere. Whippet var, som greyhounden, en hund for sport og tipping, og de som avlet frem disse hundene på 1800-tallet og tidligere var nok mindre opptatt av å skape familiehunden og utstillingshunden vi kjenner i dag. Jeg tror nok whippeten tidligere måtte tåle et røffere liv enn de normalt har i dag.

Skrevet

Nææh, så arti. Jeg hadde ikke fått Nitro da denne tråden kom. :) Nå er jeg selv myndeier og er så fornøyd. Jeg syns min greyhound har ekstremt mye energi iforhold til dobberen. Jeg venter jo på at han skal bli voksen og "rolig", og venter fortsatt. :P Jeg syns greyhound er en skikkelig" hund", iforhold til det pinglete, skjøre bildet mange kan ha av mynder. Nå kan jo Nitro være spesiell da, han har en utrolig stor personlighet og humor, ja han er så livlig og glad hele tiden. Jeg kommer sikkert ikke til å få en ny Nitro. Men gleder meg til å oppleve andre individer i fremtiden.

Skrevet

Jeg har alltid vært så betatt av skotsk hjortehund - er det noen her som har noe erfaring med rasen?

Er ei i hundeklubben som har det her, den verkar så roleg og er kjempefin :D

Skrevet

Er ei i hundeklubben som har det her, den verkar så roleg og er kjempefin :D

Hvis jeg skal ha en maskothund, så må det bli hjortehund. Litt stor til å sitte på fanget, da, som maskothunder kanskje skal. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...