Mynder

[akela]

Den som ble sjokkert, var en mor gohjerta som så på whippets som en slags yndig porselenshund - og ikke som den lille jakthunden de faktisk var og er.

Å ha noe "i bånn", et temperament som gjør dem istand til å ture å ta tak i et bytte (noe som endel hunder ikke har, sånn jevnfør jaktgrip i FA og MH), er da vitterligen noe annet enn å ha "gemyttproblemer", og igjen annerledes enn en veik hund uten særlige drifter?

Jeg ville heller hatt en stabil hund med litt dybde, enn de usikre, forsiktige whippetene jeg synes man ser hist og her. Gode whippeter er tøffe de, tøffe nok til å leke med langt større hunder med fullstendig gifaenskap, og kanskje også til å konfrontere en annen hund hvis det trengs; vi kjenner noen slike, og det er flotte hunder uten "dårlig og utypisk temperament".

Og jo... oppdretter til disse hundene var slettes ikke forskrekket eller overrasket eller skremt over dette, og det er vel en av de mer erfarne gjennom tidene, som også har hatt mentalt stødige hunder.

[bardmand]

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil med dette, Akela, annet enn å holde fast på at din og "noen du kjenner" sin personlige erfaring utgjør en slags fasit for det meste som gjelder hund?

Jeg vet ikke hva du legger i "terriertemperament", men jeg har en aning om hva menigmann legger i det, og jeg holder fast ved at det IKKE er ønskelig temperament på en whippet. Det er forskjell på å jakte rev og kanin, for å si det sånn.

[Blondiemamma]

Det der er noe jeg stadig oftere har hørt de siste årene, og det skremmer meg litt. En whippet skal IKKE ha terriertemperament! Det finnes noen relativt dårlig funderte teorier om at terriere ble brukt i dannelsen av rasen, og det virker som om noen bruker denne for å unnskylde det jeg mener er helt utypisk atferd for en mynderase, som whippeten vitterlig er. Den dråpen terrierblod som måtte finnes i rasen er i dag så utvannet at den må regnes som en ren mynderase.

Whippets skal IKKE være aggressive mot verken andre hunder eller folk - det ville gjøre den fullstendig ubrukelig til sitt opprinnelige formål som kanin- og harejeger som gjerne arbeider i par eller flokk, eller til kappløp for den del, som også er en viktig del av rasens historie.

Men tror vel ikke det er ment som at de har terrier aggresivitet. .men mere det at de er mere anvendelige, sosiale og letttrente hunder enn mynder flest kanskje??

[2_ne]

Den som ble sjokkert, var en mor gohjerta som så på whippets som en slags yndig porselenshund - og ikke som den lille jakthunden de faktisk var og er.

Å ha noe "i bånn", et temperament som gjør dem istand til å ture å ta tak i et bytte (noe som endel hunder ikke har, sånn jevnfør jaktgrip i FA og MH), er da vitterligen noe annet enn å ha "gemyttproblemer", og igjen annerledes enn en veik hund uten særlige drifter?

Jeg ville heller hatt en stabil hund med litt dybde, enn de usikre, forsiktige whippetene jeg synes man ser hist og her. Gode whippeter er tøffe de, tøffe nok til å leke med langt større hunder med fullstendig gifaenskap, og kanskje også til å konfrontere en annen hund hvis det trengs; vi kjenner noen slike, og det er flotte hunder uten "dårlig og utypisk temperament".

Og jo... oppdretter til disse hundene var slettes ikke forskrekket eller overrasket eller skremt over dette, og det er vel en av de mer erfarne gjennom tidene, som også har hatt mentalt stødige hunder.

Nå vet ikke jeg hvordan whippet var for 30 årsiden. Men jeg vet rimelig bra hvordan Whippet er i dag. Er jevnlig på utstillinger og andre arrangementer hvor det er gjerne opp til 60 whippet samlet.

At de går godt i flokk vel heheh det er vel jeg den første til å kunne fortelle om, med min flokk. Har også valper her, det ble fø

dt ett kull på 7 stk, etter en uke så lot faktisk moren de andre få tilgang til valpekassen og siden så har valpene vært en naturlig del av flokken...

Leke med andre større hunder? er det der det du måler gemytte deres på? Har du sett whippeter (mynder generelt) leke? Har du sett deres lekesett? Jeg vet at om hadde mine gutter lekt med andre hannhunder slik de leker så hadde det blitt slåsskamp. Her er det brytekamper på høyt nivå..

Og jeg vet ikke å stabilt /ustbailt du mener det bør være, når man helt uten noe dikke dare kan slippe flere hannhunder (mynder) sammen, om det er inni ei lita hytte å la de få hvert sitt deilig kjøttstykke (rimelig fersk kanin)uten at det er antydning til bråk..

De gangene mine har "lekt" med andre hunder(andre raser), så har det endt med at min Joey ( som elsker å være hare) har blitt jaget på livet... fordi de andre har trigget jaktlysten sin eller at de rett og slett blir forbannet fordi at de ikke får tak på han, man ser at det er ikke lek lenger men døds alvor. Så Nei mine får ikke lov til å "leke" med andre hunder.. spes ikke store hanner.

Men jeg skal være enig med deg, de første gangen jeg så whippet så syntes jeg også at de så ut som pinglete greier, men når man blir kjent med de så er de alt annet enn pinglete..

[Sissi]

Doffen hiver seg gjerne ut i lek med andre hunder han.. men syntes da ikke man kan måle gemyttet etter dette???

Han er veldig tøff på mange måter, og typisk mynde skeptisk på andre måter. Men uansett vil noen som treffer han tenke dakkars hunden med halen mellom beina... så stakkarslig. ( nå tenker jeg på folk som ikke kjenner til whippet/mynder generelt)

[bardmand]

Men tror vel ikke det er ment som at de har terrier aggresivitet. .men mere det at de er mere anvendelige, sosiale og letttrente hunder enn mynder flest kanskje??

Tja, jeg vet ikke. Jeg fikk forklart at en whippet gikk i strupen på en langt større hund i familien fordi hun ville vokte vannet (jepp) sitt med at "det er jo terrier i whippet".

Jeg må med hånda på hjertet si at jeg ikke tror terriere er det første folk flest tenker på som lettrente og sosiale hunder, så hvorfor skulle man akkurat sammenligne med dem, om det er det man mener? Retrievere er sosiale og lettrente.

[2_ne]

Mine hunder tar stadig å går i strupen på hverander når de leker... Og spesielt valpene, kaller de mine små pitbuller:-)) så der kommer nok terrier frem ja..

[bardmand]

Mener du som denne borzoien og schäferen:

http://webzoom.freewebs.com/ishavet/embla%...0tenner%202.jpg ?

... eller disse italienske myndene:

http://www.treasurekennels.ca/Bianca%20and...e%20playing.jpg

... eller disse galgo/greyhound-mixene:

http://farm1.static.flickr.com/109/3121008...2389210.jpg?v=0 ?

Må hunder være terriere for å leke sånn? Da er det jammen terrier i mange flere mynder enn whippeten, gitt.

[2_ne]

Dersom du leser rase presentasjonen som står på Norsk Myndeklubbs nettside hvor det står:

"Det naturlige var å pare små greyhounds med små, lokale terriertyper. Produktet var en lite homogen gruppe hunder, som gav opphav ikke bare til dagens whippet, men også til flere av terrierrasene. Slik fikk en fram en hardfør mynde av moderat størrelse, som var bedre egnet til jakt på kanin enn på greyhoundens tradisjonelle byttedyr, hare."

Så det er jo riktig at det er terrier i whippet...

og ja det er vel ikke umulig at det er terrier i andre raser:-))

[bardmand]

Selvsagt har jeg lest Norsk Myndeklubbs rasepresentasjon. Jeg har også lest hva en god del andre autoriteter, både fra rasens hjemland og ellers har skrevet om rasen opp gjennom tidene, og de er til dels svært uenige om hvor mye terrier det kan være i whippeten. Noen hevder med god grunn at det alltid har eksistert greyhounds av ulike størrelser, og at det å kalle dem "whippets" er det som er nytt.

Noe som er langt bedre dokumentert, er at det ble krysset inn bulldog i greyhounden en gang på 1800-tallet (før det fantes det ikke brindle greyhounds), men det hører man merkelig nok ikke så mye om. Det finnes også teorier om at borzoien har russiske gjeterhunder i blodet, men ingen vil vel hevde at borzoien er noe opplagt valg til å gjete sau.

Jeg tror også at det har blitt krysset inn terriers i whippeten - det gjøres jo fremdeles i England, i form av lurchers. Likevel, jeg tror det er omtrent like mye terrierblod igjen i årene på dagens whippet som det er corgi i dagens stumphalede boxere - altså ikke veldig mye. Vi hører ikke så voldsomt mye om de stumphalede boxernes gjeteregenskaper, så hvorfor skulle det være så mye terriertemperament igjen i whippeten?

[Moghrebi]

Er det kanskje slik at myndene har rykte på seg for å være vanskelig å trene pga mer tradisjonelle treningsmetoder som ble brukt før og at de er enklere å motivere for trening med positive metoder?

Ja, jeg vil tro at tradisjonelle treningsmetoder er rimelig bortkastede på mynder. Selv har jeg to sloughis, og eldstemann på 3 år ble klikkertrent da han var liten. Det fungerte faktisk veldig bra - så lenge jeg ikke forventet mange repetisjoner av en og samme øvelse. Mynder ser ingen hensikt i å terpe og pugge og repetere, og man dreper innsatsviljen deres ved å mase.

Ellers om mynder:

Mine to gutter er übersosiale overfor andre hunder, og det er visstnok ikke helt uvanlig for sloughis. De er veldig flokkorienterte. De er også helt latterlig begeistret for å få besøk av folk, og hyler og bærer seg når de ser en bil trille inn på tunet. Men når de har hilst seg ferdig, så er de da også ferdige med kleng og kos. De kan gjerne komme bort og snuse og få litt klø bak øret, men de er ikke innpåslitne (slik naboens golden retiever er - han er en igle!).

Jaktinstinktet trigges først og fremst av hva mynder SER - ikke av hva de lukter. Det er veldig praktisk når man er på tur og har myndene løse. Heromdagen jaget sloughiene mine og naboens golden retriever et rådyr over en kornåker, men sloughiene løp kun til skogskanten. Naboens golden løp derimot etter rådyret inn i skogen. Jeg ruslet hjemover med sloughiene hakk i hæl, mens naboens golden drøyde 10-15 minutter før han kom etter oss.

Katter er IKKE trygge her på småbruket, men sloughiene løper ikke over til naboene (200 meter unna) for å jage deres katter. Gutta går løse på tunet, hvor de aktiviserer seg med å speide etter kaninene mine (som har rømt, formert seg, og tatt tilhold under husene). Nest etter katter er kaniner det som trigger jaktinstinktet deres sterkest. Det samme gjelder andre mynder som kommer på besøk. De synes at hønsene mine virker interessante, men det blir massehysteri hvis de får øye på gressende kaniner i hagen utenfor stuevinduene. Det er et under at vinduene fremdeles er hele.

Jeg ville aldri brukt sloughis til kløv. De har ikke underhudsfett, og de har tynn hud og pels. En kløv med litt vekt vil fort bli vond for "tørre" myndetyper. Whippets og greyhounds er nok bedre egnet - og irsk ulvehund også.

Mynder sover gjerne i stabel. Spesielt italienske mynder liker å stable seg i høyden når de sover (jeg har sett tre igger sovende oppå hverandre - den nederste stønnet litt, men fant seg i det). Mynder er generelt glade i å ha kroppskontakt når de sover. Jeg deler senga med mine to stankelbein, og jeg har etterhvert blitt noe av en ekspert på å slange meg i helt usannsynlige stillinger for å få plass innimellom åtte lange bein. Å be en mynde om å sove på gulvet er en majestetsforbrytelse som ifølge myndene fortjener dødsstraff. De forventer også, som en total selvfølge, å få ligge under dyna.

Mynder stjeler ikke mat - de bare forsyner seg. Hvis mat er innen rekkevidde, så betyr det at den tilhører myndene. Min eldste sloughi, Azaar, stjeler ikke, men han er rimelig unik i så måte. Yngstemann, Bahij, stjeler ALT som kanskje kan være spiselig. Å surfe på kjøkkenbenken er en skikkelig myndekunst. Det er stort sett bare italienske mynder som ikke stjeler fra kjøkkenbenken, og det er kun fordi de ikke rekker opp. Men, smarte som de er, så har de i stedet utviklet tigging til en kunstform. Å prøve å motstå en tiggende igge er omtrent like lett som å stå oppreist i en tornado. Dette vet jeg av egen erfaring, for jeg har hatt en hel åsgårdsrei av tiggende igger på kjøkkenet mitt. Jeg hadde knapt noe spiselig igjen i huset da de var ferdige med meg.

Mynder er utpreget late og bedagelige innendørs. Du kan ha 5-6 store mynder i stua uten problemer, så lenge du har nok sofaer og stoler hvor de kan ligge. Mynder forventer som den største selvfølge at mennesker skal overlate møblene til dem. Er det ingen ledig plass, så kommer de og legger hodet i fanget ditt og *ser* på deg. Et myndeblikk kan smelte granitt. Før du overhodet vet hva som skjer, har du flyttet deg og gitt plassen til en fornøyd mynde, som sukker lykkelig og klapper sammen i møbelet. Mynder legger seg ikke - de kollapser: Dunk! Alle beina bare klapper sammen under dem, omtrent som en skutt sjiraff.

Mynder elsker sine mennesker. De er ikke klengete og overøsende kjærlige, så det føles desto sterkere når en mynde legger seg med hodet i fanget ditt. Hvis en mynde først elsker deg, så elsker den deg virkelig. Det er derfor man ikke føler seg som "hundeeier" når man deler sitt liv med mynder: det er mynden som eier deg, ikke omvendt.

[Sissi]

Moghrebi: en kjempe god beskrivelse av mynden!! du fikk virkelig satt ord på det!

[tm100021]

Du får virkelig sagt det!

[Zoey]

Genialt Moghrebi

Ellers må jeg jo bare si at mynder må oppleves! Jeg må si at jeg elsker alt ved de, på godt og vondt!

Det er i hvertfall ingen andre hunder jeg har vært borti som kan få meg så grenseløst forbannet over en totalt usaklig ting (feks: stå opp om morgenen.. Whippeten må slepes (bokstavelig talt) ut av dyna!) Og hun kunne ikke gitt meg et surere tryne om hun spiste sitron engang! Særheten kan få meg til å gå på veggen av og til! Og det er heller ingen hund jeg har vært borti som virkelig klarer å få en møkkadag til å bli perfekt! (nevner hypergla mynde når du kommer hjem fra jobb, som krøller seg til en ball i fanget ditt å sukker henrykt over at "kløpinnen" endelig er hjemme igjen)

Og så har de en utrolig personlghet.. Dette er jo også individuelt fra hund til hund.

Min missforstår man ikke, selv ikke bestemor på 80 missforstår zoey.. Er soey sur, så synes det, og er hu gla, så høres det:)

Ang treningsmetoder så er jeg også helt klar på at positivt er edt eneste man kommer noe vei med med mynder..

Jeg kjeftet på min under trening engang (hun gikk ut av fri ved fot, og fikk et hardt NEI, PÅ PLASS") Da ble hu sur, og gikk å satt seg i bilen,(døra sto oppe) og nektet å komme ut igjen!

Jeg føler whippeten og jeg er mer som søsken enn hund-eier.. Vi er som regel superglade i hverandre, men av og til er vi så sure på hverandre at vi bare må furte!

[Marius0412]

Hei sann!

Føler for å skrive inn et lite svar her..

Jeg har for tiden to whippettisper, som er verdens herligste hunder. Selv om begge er samme rase er de to rake motsettninger. Den eldste er veldig rolig, lite intens i noe som helst, hater vann, spiser lite, reservert ovenfor fremmede og har ekstrem separasjonsangst. Den yngste er hyper når det trengs, veldig intens i alt hun gjør, ELSKER vann, spiser masse og elsker frammede (både hunder og mennesker).

Whippeten er nok en "safe" rase for unge og uerfarne folk, og er en hund man kan lære mye av, men er nok ikke den hunden du velger om du vil opp i klassene, selv om ingen ting er umulig.

Mine hunder går lydighet på klasse en nivå begge to, hu eldste har bronsjemerket i LP og AG og begge to starter i LP1 i juni.

De går løs på tur begge to, men kan være litt døve iblandt. Det hender vi møter en hare eller et rådyr når vi er på tur, dette er superspennende, men de klarer som regel ikke å ta igjen dyret med mindre det er på store åpne områder.

Hvis noen er interessert i å se bilder av hundene mine ligger det noen på hjemmesiden min: www.mariusmyndene.moo.no

[mara]

Mye fint som er sagt her:-)

Slenger bare inn at min whippet bærer kløv av og til. Han er ung, så det blir ikke så mye, men han koser seg med oppgaven!

Forøvrig er jeg av den oppfatning at det ER terrier i whippetens gemytt. Det er den minst "myndete" av myndene om man kan si noe sånt.. De kan bite fra seg. De er ikke så veike som de var på 70 og 80-tallet (heldigvis). Har diskutert dette også med folk som virkelig kan rasen, og er enig. Men for all del. Den er mer mynde enn terrier likevel så det blir vel litt feil å si uansett..

[Margrete]

Har ikke filla peiling på mynder, men at de ikke leker/går godt med andre raser synes jeg er rart. De eneste hundene Faro kunne leke med var mynder av alle slag. Merklig nok... To italienere lekte sisten med han, det var stort sett de som inviterte han til lek og han bikket aldri over i "nå tar jeg deg modus", stoppet de forsøkte han å stoppe. Det var ett utrolig festlig syn å se den digre farlige schæferen leke med de to bitesmå grå som knapt var større enn hodet hans. Ble faro sliten og varm, så la han seg stort sett ved mine bein og da lekte de stikkehodetinnischæferkjeft leken... Andre kaller det fekte tenner leken...

Z'n også har en greie med mynder, det er ALDRI trøbbel rundt mynder og han.

Flotte dyrene!

Edit; redigert litt på skriveleifer

[mara]

HVem har sagt de ikke kan leke med andre raser? Har jeg oversett noe? Min whippet er meget lite "rasekritisk", for å si det sånn.. En hund er en hund:-D

[greyhound]

Nå har du sikkert fått masse fine svar på mynder osv.

Men jeg slenger meg allikevel på og kan si at vi har to greyhounder. En tispe på 7 og en hannhund på 2 1/2.

De springer masse løs og har liten radius (holder seg rundt oss). Ingen av dem har sterkt jaktinstinkt, men dette varierer mye.

Jeg kunne gjerne lagt ut bilder av mine herlige vofser, men de har egen blogg. Link finner du under her

ps. det med å leke med andre hunder. Mine går godt sammen med alt av hunder, hannhunden min elsker å leke med alle raser. Problemet ligger hos de andre rasene. (dvs. ikke-mynder) De gidder rett og slett ikke fordet min springer for raskt for dem. De gir opp da de ikke klarer å holde følge, og Tiger (hannhunden min) går også lei etter en liten stund.

[Sissi]

Tiger: nydelige hunder du har!

[Decarabia]

Jeg har 2 greyhounder og 1 whippet. Det er utrolig stooooooor forskjell på dem. Whippeten min har vannvittig jaktinstinkt og jakter biler når vi er ute å går. Men hun har ikke sånn jaktinstinkt at hun ikke hører når jeg kaller henne inn.

Greyhoundene er som natt og dag. Den ene har mye mer jaktinstinkt enn den andre. Den ene er fra amerikanske linjer og hører akkurat det hun vil høre. Og hun er mer urolig og vil det skal skje mye før hun kjeder seg. Vet ikke om dette har noe med linjene å gjøre da.

Den andre greyhounden er mye roligere, og ikke av den som stikker av først. Men blir gjerne med hvis den andre stikker. Puma er en hund som tar til takke med det hun får. Trenger ikke å skje mye rundt henne og hun kjeder seg utrolig skjelden. Men glad i mennesker og dyr er de begge 2. Hopper gjerne dommeren ned i ringen, til min fortvilelse. Og hilser gjerne på alt av hunder.

Inne er de utrolig late. Ligger bare å sover hele dagen. Men ettersom det er så fint være ute så er de også mye ute og koser seg.

Masse bilder finner du i bloggen min og noen få bilder på hjemmesiden:)

Forøvrig kjøpte jeg begge mine greyhounder i fjor så mye erfaring har jeg desverre ikke. ikke annet enn at det er noen herlige vesner.

Ute på tur holder de seg alltid rundt meg. Det er morsomt å se når whippeten jakter greyhoundene. Hun snur på en 5øring og tar igjen greyhoundene lett som ingenting.Greyhoundene bruker større svingraduis og må derfor svinge oftere når whippeten jakter på dem. I begynnelsen av turen er whippeten den raskeste av dem alle, men etterhvert som hun blir sliten tar greyhoundene over. De er mye mer utholdende enn whippeten selv om whippeten faktisk er raskere.

En greyhound og whippet trenger ikke så mye trim egentlig. De synes det er helt greit å dra seg i sofaen eller hundesengen om dagen. Spesielt hvis det regner eller snør eller er kaldt ute. Mine løper løse hver dag, men greyhounden og whippeten synes det er greit at de ikke løper fra seg mer enn 2-3 ganger pr uke.

De er jo overlegne overfor mennesker ute, men hjemme er det helt andre hunder. Greyhoundene tror de er veldig småe og mener de har god plass ifanget. Jadda...... Ene greyhounden min er såpass stor at hun ikke får plass i stolen så hun bruker beinstøtten til å ha resten på Eller noe hun ligger i fanget har hun resten på bordet. Greyhound og whippet passer til veldig aktive folk, og de som ikke er så aktive igjen. Man kan bruke greyhound og whippet både til ag og lp om man ønsker det. Litt mer jobbing såklart, men man får det til;) Med godbiten i hånden har hunden god motivasjon.

Og en mynde er skjelden den som oppsøker bråk hos andre hunder. Og skjelden man i det hele tatt hører noe bråk rundt mynderingen.

[mara]

Litt oppgitt over at folk presiserer at myndene ikke trenger så mye mosjon. Min whippet går på veggen om han ikke får løpt fra seg daglig. En hviledag maks, ellers blir det raptus innendørs.. Absolutt ikke en hund som med glede sover hele dagen! (Men dyne er grusomt deilig, da;-))

Har møtt en haug whippeter som er likedan, så man bør absolutt regne med en del fysisk mosjon om man skaffer mynde. Mener jeg.

[Moghrebi]

Litt oppgitt over at folk presiserer at myndene ikke trenger så mye mosjon. Min whippet går på veggen om han ikke får løpt fra seg daglig. En hviledag maks, ellers blir det raptus innendørs.. Absolutt ikke en hund som med glede sover hele dagen! (Men dyne er grusomt deilig, da;-))

Har møtt en haug whippeter som er likedan, så man bør absolutt regne med en del fysisk mosjon om man skaffer mynde. Mener jeg.

Mynder som ikke får løpe har det ikke godt. Da jeg bodde i Oslo måtte jeg vri hjernen for å finne steder hvor Azaar kunne løpe løs. Da jeg fikk Bahij, var det kroken på døra for Oslo-livet: jeg flyttet ut på landet i stedet. Her bor jeg med kornåkre og beitemarker rundt meg, og her kan guttaboys spole omkring rimelig fritt.

Merkelig nok (?) får jeg til stadighet besøk av myndevenner fra Oslo. De legger turen opp hit til Nannestad for at hundene deres også skal få spole fra seg. Eller (hvis hundene er av stikke-av-sorten) de får sose rundt i hagen, som har 2 meter høyt gjerde. Så sitter vi menneskene og griller og koser oss imens.

Når det gjelder "rase-rasisme" - mynder virker som om de stort sett leker best med mynder, eventuelt med raser som liker å løpe og leke jaktleker. Sloughiene mine elsker forøvrig gjeterhunder: "Ædda bædda, dere klarer ikke å ta oss!" Guttaboys synes det er utrolig morsomt å bli jaget omkring av kjempefrustrerte gjetere.

Rox

PS: Jeg har akkurat lagt ut endel nye bilder i fotoalbumet vårt: http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSloughiLiv

[2_ne]

Litt oppgitt over at folk presiserer at myndene ikke trenger så mye mosjon. Min whippet går på veggen om han ikke får løpt fra seg daglig. En hviledag maks, ellers blir det raptus innendørs.. Absolutt ikke en hund som med glede sover hele dagen! (Men dyne er grusomt deilig, da;-))

Har møtt en haug whippeter som er likedan, så man bør absolutt regne med en del fysisk mosjon om man skaffer mynde. Mener jeg.

Ja valper og unghunder går omtrent på veggen dersom de ikke får "rast" fra seg hver dag. Og selvsagt en lykkelig mynde er en mynde som får løpe rundt i fri utfoldelse.

Voknse whippet synes jeg ikke er så ille, de klarer fint og holde seg i ro i noen dager. Merket det veldig da jeg var utrolig syk og lå utstlått på sofaen i nesten 3 uker, og da bare klarte å lufte hundene morgen og kveld rett på utsiden av døren. Mulig de merket at jeg var syk, men de lå tålmodig på sofaen sammen med meg:-))

Og mine er vanligvis vant til mye mosjon, vi går min 2 timer på skogen hver dag.

En annen ting, har man flere whippet's eller andre mynder, så trenger man egentlig ikke å mosjonere så veldig selv..

Man tar de med seg på ett jordet eller dertil egnet sted, slipper de løs.. og bare nyter synet:-))

[Decarabia]

Hmm synes jo det da er merkelig at opdrettere av greyhounder og whippet sier de godt kan tilpasse seg et rolig liv OG at det er slik jeg har erfart mine hunder. Selvfølgelig er jo unghunder mer spretne og mer aktive. Mine løper jo løse hver dag de og, men de synes det er greit å få sove en dag uten noe spesielt sprinting.

Jeg trekker tilbake: Mine hunder synes det er greit å ikke MÅ spirnte fra seg hver eneste dag, selv om de har mulighet til det. Hva andre mynder gjør eller ikke aner jeg ikke.