Gå til innhold
Hundesonen.no

Fransk Bulldog


Zeagle

Recommended Posts

Vi valgte FB etter mye tenking på hvorfor vi ville ha hund og hva vi hadde å tilby. Vi lette i lang tid etter en rase som vi følte kunne passe oss. Så egentlig etter større raser, men så så jeg tilfeldig en nettside med FB. Falt for rasen med en gang... :D Vi fikk også snakket med noen som hadde FB og de gikk med på å treffe oss, så vi kunne se hunden i virkeligheten. Er nemlig ikke så mange slike her i Bergen... :D Da var det gjort, og vi begynte å lete etter oppdretter, og etter å ha ventet i fem mnd er det bare fem dager igjen til vår lille jente kommer!!!! :D:D =D>

http://www.norskbulldogklubb.net/

Fransk Bulldog

Opprinnelsesland / hjemland: Frankrike

Helhetsintrykk:

Typisk molosser i liten størrelse. Kraftfull i forhold til sin lille størrelse, kort og kompakt i alle proposisjoner, glatthåret, kort

ansikt med tilbakelagt snuteparti, opprettstående ører , naturlig kort hale.

Utseende gir inntrykk av en aktiv , intelligent, meget muskuløs hund , med kompakt helhet og en solid benbygning.

Adferd / temperament:

Selvskapelig , livlig , leken , sporty og ivrig. Spesielt hengiven ovenfor sin familie.

Hode: Meget kraftig, bredt og kvadratisk , med hud som danner nesten symmetriske rynker.

Karakteristisk for bulldoggens hode er forkortning av snutelengden, skallen har den bredde som er gått tapt i lengden.

Skalle: Bred , nesten flat , pannen godt rundet. Øyenbrynsbuene godt markert, adskilt av en særdeles godt utviklet fure

mellom øynene. Furen skal ikke fortsette opp over pannen. Nakkeknølen meget lite utviklet.

Stopp: Dypt og godt markert stopp.

Ansiktsregion:

Nesebrusk: Bred , meget kort oppstoppernese. Neseborene godt åpne og symmetriske, rettet skrått bakover.

Neseborenes og oppstoppernesens skråning skal ikke forhindre normal pusting.

Snuteparti: Meget kort og bredt med konsentrisk symmetriske folder som fortsetter nedover

Overleppene ( neseryggens ca 1/6 av hodets totale lengde)

Lepper: Tykke , litt løse og sorte. Overleppen møter underleppen i senter og dekker tennene fullstendig .

Tenner og tunge skal aldri være synlig når munnen er lukket. Overleppens profil er nedhengene og avrundet.

Kjever / tenner: Brede firkantede og kraftfulle. Underkjeven danner en bred kurve og når frem foran underkjeven.

Ved lukket munn virker underbittet moderat pga. underkjevens krumning. Denne krumning er nødvendig for å unngå en altfor utstående underkjeve. Fortennene i underkjeven , som aldri skal befinne seg bak fortennene i overkjeven , er plassert i en jevn bue.

Kinn: Velutviklede , men ikke utposete.

Øyne: Våkent utrykk lavt plasserte, ganske langt fra nesebrusken og spesielt fra ørene.

Mørke , forholdsvis store, runde , noe fremtredende. Det hvite i øyet ikke synlig når blikket rettes fremover. Sort øyelokksrand.

Ører: Middels store , brede ved basis med avrundede spisser. Plassert høyt på hodet, men ikke for tett inntil hverandre, bæres oppretstående. Ytre øreåpninger vender fremover. Skinnet kjennes glatt og mykt.

Hals: Kort , svakt buet , uten halshud.

Forlemmer:

Helhetsintrykk: Loddrette og parallelle sett fra siden og forfra, med god innbyrdes avstand.

Skulder: Kort , massiv med fast og synlig muskulatur.

Overarm: Kort

Albue: Slutter tett til kroppen.

Underarm: Kort, rett og muskuløs.

Mellomhånd: Kraftig og kort.

Poter: Små runde (kattepoter) godt plassert på bakken, lett utoverdreide. Gode kompakte tær. Korte , tykke og godt adskilte negler. Harde tykke og sorte tredeputer. Den tigrete varianten skal ha sorte negler, på den vite og tigrete samt fawn foretrekkes mørke negler , men lyse negler skal ikke påvirke premieringen.

Kropp:

Overlinje: Stiger gjevnt mot lenden for deretter avrunde brått ned mot halefestet.

Denne formen som må etterstrebes, er en følge av kort lend.

Rygg: Bred og muskuløs.

Lend: Kort og kompakt.

Kryss: Skrånende.

Bryst: Rund og dyp brystkasse, tønneformet , med godt buede ribben.

Underlinje/buk: Godt opptrukket uten overdrivelse.

Hale: Kort , lavt ansatt , tykk ved roten , naturlig korketrekkerformet, avsmalende mot spissen. Bæres alltid under horisontallinjen , også under bevegelse. En forholdsvis lang hale (dog ikke lenger en haseleddet) knekk og avsmalning er akseptert , men ikke ønskelig.

Baklemmer:

Helhetsintrykk: Sterke og muskuløse , noe lengre enn forbena , hever på dette viset bakparten.

Velstilte og parallelle sett både fra siden og bakfra.

Lår: Muskuløse og faste , men ikke for runde.

Haser: Forholdsvis lavt plasserte , ikke for vinklede og fremfor alt ikke for steile.

Mellomfot: Sterk og kort , skal være født uten sporer på bakbena.

Poter: Kompakte:

Bevegelser: Fine parallelle bevegelser.

Pels:

Hårlag: Pen , glatt , skinnende og myk.

Farge: Ensfarget fawn , tigret , med eller uten begrensede hvite flekker. Hvit med eller uten middelstore til store fawn eller tigrete flekker. Alle nyanser av fawn er tillatt , fra rød til lys beige (cafe au lait). Dersom hvite hunder av for øvrig utmerket kvalitet har meget mørk nese og mørke øyne med helt mørke øyelokksrender , kan en hvis pigmentmangel i ansiktet unntagelsesvis tolereres.

Størrelse/vekt:

Ikke under 8 kg eller over 14 kg for en hund i god kondisjon. Høyde og vekt Harmonerer.

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.

Hvor alvorlig feilen er skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Feil:

Gjenknepne nesebor som gir pustevanskeligheter.

Lepper som ikke møter hverandre i senter.

Lyse øyne.

Halshud.

Utoverdreide albuer.

For dårlig vinklet.

Hale for høyt båret , for lang eller unormalt kort.

Små fargeflekker i hvit bunnfarge (ticking).

For lang pels , dårlig pigmentering på leppene.

Feilaktige bevegelser.

Alvorlige feil:

Synlige fortenner når munnen er lukket.

Viser tunge når munnen er lukket.

Stive forbensbevegelser.

Upigmenterte flekker i ansiktet.

Over eller undervektig.

Diskvalifiserende feil:

Ulik øynefarge.

Nesebrusk annet enn sort.

Hareskår kløvet overleppe.

Annet bitt enn beskrevet. For stort underbitt , viser også gjørnetenner når munnen er lukket.

Ikke opprettstående ører.

Operative inngrep på ører , hale eller sporer.

Sporer på bakbena.

Fargen sort/tann , musegrå eller brun.

Medfødt haleløshet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
    • Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.
    • Altså hvorfor har ikke jeg tenkt på dette?!  Så genialt med AI altså👏🏻  Har snakket med vetrinær igjen i går, og vi skal forsøke med Hills sitt allergifor:) Vi startet overgang i går og lillemann ELSKET det og «sorterte» maten i skåla for han skulle spise Hills-bitene først🤣  Det som var et kjempepluss var at foret har godbiter med samme ingredienser, så de kunne han få 4 stk av om dagen, selv om han er på eliminasjonsdiett. Så GJETT om det ble fest hjemme i går. Første godbit på mer enn syv uker.  Fikk også sove natta gjennom uten magetrøbbel og i morres var avføring fast og fin!    Har skikkelig tro på at dette skal bli bra🫶🏻 OG når vi forhåpentligvis starter provokasjonsdiett om noen uker så skal vi starte med VOM fra taste!    Tusen takk for gode råd folkens👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻 Dere er helt supre som tar dere tid til å svare, og nå er vi såå lykkelige i heimen😍    
    • Takk! 🥰 Jeg glemte at det finnes en verden av små butikker utenom gigantene. Du reddet dagen og uka og måneden, og potensielt hele sommeren min. Nettopp vært på kurstime med råfor klabb og klæss og isj, og så ikke veldig lyst på fremtiden. Får hamstre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...