Gneldrebikkje!

[PsychoLynx]

Bridie har utnevnt seg selv til vakthund. HELE tiden. PÅ alt. Og jeg er møkklei!

Om vi er ute i hagen så bjeffer hu på all bevegelse hos naboen, og gjerne litt på den parkerte scootern i tilegg. Hu gauler/hyler og løper mot gjerdet dems, og er det ingen der, så kommer hu tilbake til oss etter en liten stund, stille.

ER de ute derimot, kan hu bli stående midt i hagen å hyle, selv om de roper på henne og vil hilse på. Og sku hu mot all formodning tørre å gå bort til dem, står hu fortsatt å gneldrer dem midt i trynet til vi kommer etter. SELVOM hu får kos, så bjeffer hu altså.

Det samme gjelder når folk går forbi hagen her. Det er mange naboer som kjenner henne nå, så de vil jo kose med henne. Men da står hu å hyler til vi kommer, Da først roer hu seg.

Så slik jeg har tolket det når det ER folk der ute, er at hu hyler for å få oppmerksomhet og vil at vi skal komme å godkjenne eller jage vekk folk.

Tanken MIN er å overse dyret, for engang må den som koser bli lei og gå sin vei, og da opplever jo bikkja at jeg IKKE kommer når hu hyler... Er dette dumt?

Lars derimot orker ikke stå å høre på hylinga hennes, så han kommer med engang hu setter igang. Og han gidder ikke høre på at jeg har bedt han gi seg med det.

Men, så begynner hu innendørs også.. Så fort hu hører en lyd, en bildør, noen som snakker, en bil som bremser, det dunker i noe, så spretter hu opp og løper hylende mot døra. (og jeg bor i sentrum, det er butikker rett over gata, det er fult av folk hos naboen hele tida, vi har toget som går rett bak garasjen, ergo.. det er MYE lyder her, HELE tiden!)

Det eneste jeg har sett som TILDELS roer henne her, er om jeg klarer å stoppe henne FØR hu setter igang med hylinga, det vil si om det begynner med små boff, da kan jeg si "hysj hysj hyssssssssssj..." på en rolig rolig måte, da roer hu seg som regel. Men oftest så spretter hu jo opp totalt uten forvarsel og hyler ut som en tulling, så det er umulig å forutse når det kommer.

What to do??

Vi overser.. Men det hjelper jo ikke.. Å kjefte prøver jeg virkelig å ta i meg, selv om det ikke alltid er like lett når man skvetter så man nesten tisser på seg der man halvsover på sofaen og den 20 kgs pelsdotten på fanget plutselig tar spenntak i brystene og svever hylende langt ut på gulvet.

Jeg har prøvd å ta tak i henne og stenge henne inne på soverommet om hu begynner sånn, men innen jeg har kommet meg opp av sofaen, ut fra kjøkkenet, fra dass eller whatever, så er jo bikkja stille igjen for lengst og jeg ser ikke for meg at dette virker...

Tips??

[Tab07]

Vår valp har også vært sånn. Jeg fikk et råd om hver gang han så noen mennesker så skulle jeg kaste godbiter ned forann han. Før han begynte å bjeffe. Og det hadde sikkert funket fint, hvis jeg hadde rukket det. Men som du sier det er ikke så lett å rekke å komme dem i forkjøpet alltid.

Det jeg har gjort istede er hver gang han ser noen eller jeg ser noen så begynner jeg å snakke til han(det tar ikke like lang tid som å finne fram godbiter og få kastet dem ned forann han), jeg kjefter ikke eller noe. Bare snakker, og det virker som han skjønner at han ikke trenger å bjeffe.

Det tok en liten stund før jeg har begynt å merke forkjell på han, for jeg rekker ikke å komme han i forkjøpet hver gang. Men nå har jeg ihvertfall begynt å merke stor forskjell, så mitt tips er egentlig det du sa selv. Prøv å komme han i forkjøpet så ofte som mulig, det hjalp ihvertfall for oss.

Lykke til:)

[belgerac]

Må først få si at jeg kjenner igjen noe av det her ja. Og det er da også en av grunnene at jeg revurderer om jeg noensinne kommer til å skaffe meg igjen en rase med utpreget vokt/varsling i seg. Alle hunder har litt. Men både du og jeg har raser med potensielt mye av denne egenskapen.

Selv har jeg merket meg at den selvpålagte vaktmesterrollen hos bikkja øker jo mer hun kjeder seg. Har hun vært ekstra understimulert en dag er hun verre med varsling/vokting igjen.

Samme gjelder utfoldelsesmulighetene. Jo større plass hun får patruljere, jo verre. Har derfor avgrenset uteplassen hennes til et minimum. Og den delen hun får til rådighet er avskjermet. Her får hun kun voktet på lyder.

Hun er så å si aldri ute uten full overvåkning slik at jeg får henne inn så fort det "er noe" uansett.

Har lært henne å sladre på visse lyder (hunder som bjeffer). Da kommer hun stort sett styrtende til meg istedet for å gneldre tilbake. Bjeffing på annet "kveler" jeg i startgropa ved å si "shhh" og så ta henne med inn, eller be henne om å komme til meg for å utføre en oppgave eller gjøre noe som avleder henne. Men alt dette krever jo at jeg er der og følger opp da.

Jeg ville ikke gjort noe forsøk på å ignorere varslinga. For det er jo varsling, et rop om hjelp fra flokken. Jeg synes det høres mest fornuftig ut slik Lars gjør. Hun kan heller bare bli verre av at naboene auler henne opp ved å lokke og dille hvis hun blir stående der å gaule. Unger kan også finne god sport i å erte slike bikkjer <_<

Det er mye oppfølging og styr med en slik hund. Blir lite utekos med full avslapning. Derfor overveier jeg en rase med mye mindre anlegg for vokting/varsling neste gang jeg står overfor et rasevalg.

[PsychoLynx]

Bridie er jo aldri ute uten oss, annet enn evnt 10 min på morran om hu får maten sin frosset liksom. Men vi har stor hage, og selv om vi er ute sammen med henne, så er det fortsatt noen meter ekstra å løpe bort å bjeffe på folk og dyr.

Og ja, jeg vet jo at det er MYE vokt/varsling i denne rasen, og ikke minst i Bridie, så det er ikke akkurat slik at jeg vurderer å kvitte meg med bikkja av den grunn liksom. Og å FJERNE problemet ser jeg på som umulig, men hadde håpet å kunne dempe det litt. Slik at hu iallefall kunne forstått at naboer er der og forsvinner ikke, og at det faktisk ER en del lyderi gata her.

Men å komme henne i forkjøpet er beint UMULIG i alle sitiuasjoner.. SER vi naboene ute feks når vi kommer hjem med bil, så er vi jo forberedt, men det er umulig å bli forberedt på et dunk i en bildør på andre siden av veien.

Og ja, er jeg tidlig nok ute, så kan jeg kontrollere hu med stemmen. Men kommer hu først så langt at hu begynner å hyle, så er det bare å kapitulere til hu gir opp. Da når jeg ikke gjennom med noe.

Begynte jo så fint med godbiter når det ringte på døra her, men i dette huset er det jo umulig å ha godbitere stående fremme. Om ikke bikkja selv stjeler boksen på bordet, så dytter kattene den ned, og bikkja overtar jobben Samarbeid på høyt nivå

dessuten klarer Bridie fint å bjeffe MED mat i munnen hu! Det er ikke noe problem! Vi spiser en bit, og bjeffer, spiser en ny og bjeffer, harker og hoster litt, så bjeffer vi mer. Går så det griner! Hu bjeffer jo med ball i kjeften også hu, så...

hmmm...

[Huldra]

Jeg må nesten le litt, selv om det kanskje er litt stygt gjort. Kjenner meg (eh, Tulla) dessverre igjen i noe (kanskje ikke det mest ekstreme med å sparke fra i puppen, hylende i lufta, men dog). Hun kan også bjeffe med godis i munnen, no problemo, det! Selv om vakt/vokt/varsling (kall det hva du vil) ikke ligger SÅ til min rase som til andre raser, så har Tulla likevel en god del i seg. Mulig påvirkning fra hund hun bodde med noen mnd kan kanskje også ha sitt å si. Men poenget er at jeg har akseptert at jeg rett og slett MÅ godta NOE vokting. Spørsmålet er hva jeg kan leve med, og hva vil jeg ha bort? Ringeklokka får hun bjeffe på, og jeg antar lille kråkebolle kommer til å ta etter der også (selv om det ikke ligger til hennes gener merkelig nok), mens bjeffing i hagen vil jeg ha bort. Så fokuserer jeg på det jeg vil trene på, og bare biter i meg ønsket om en ikke-voktende hund, og tenker at det får komme en annen gang (lurer på om jeg må starte helt på nytt, slik at ikke en ny valp lærer det av den voksne hunden? mao ha en tid uten hund, men det blir jo lenge til uansett).

Jeg lagde jo en tråd om dette nettopp, er kanskje noen tips der også? Ellers følger jeg spent med på tråden, dette er nyttig for oss også, det!

[belgerac]

Og ja, jeg vet jo at det er MYE vokt/varsling i denne rasen, og ikke minst i Bridie, så det er ikke akkurat slik at jeg vurderer å kvitte meg med bikkja av den grunn liksom. Og å FJERNE problemet ser jeg på som umulig, men hadde håpet å kunne dempe det litt. Slik at hu iallefall kunne forstått at naboer er der og forsvinner ikke, og at det faktisk ER en del lyderi gata her.

Men å komme henne i forkjøpet er beint UMULIG i alle sitiuasjoner.. SER vi naboene ute feks når vi kommer hjem med bil, så er vi jo forberedt, men det er umulig å bli forberedt på et dunk i en bildør på andre siden av veien.

Skjønner

Altså, hadde det kun vært enkelte lyder som trigget henne ville jeg anbefalt å lære inn sladring på disse. Men jeg tror det kan bli håpløst prosjekt å bedrive sladretrening på ALT av stimuli. Du må dessuten komme hunden noe i forkjøpet for å kunne trene effektivt på dette, dvs ha mulighet til å kontrollere triggerne littegrann.

Min var nok veldig på hugget tidlig i vår da det ble litt mer liv og røre rundt i hagene igjen etter vinterdvalen. Men nå har hun vennet seg til det og det meste av vanlige lyder ignorerer hun nå. Tror du ikke det er en mulighet for Bridie også?

Har hun vært like ille før?

[PsychoLynx]

Huldra: hehe ja jeg kan jo ikke annet enn å le av Bridie som regel jeg heller, men i sekundet der puppen min blir flat, hjertet hopper over 20 slag og ørene mine dør på seg, så ler jeg IKKE. 20 sek etterpå derimot, så kommer jo bikkja tilbake som et spørsmålstegn og lurer på hvorfor jeg hylte, og hvorfor det ikke kom noen. Da må man jo le

Altså, det er vel egentlig ikke noe jeg på død og liv MÅ til livs dette, for jeg har vel strengt tatt aldri hatt bikkje som ikke varsler hele nabolaget om at "nå!! NÅ kommer det noen!!". (buffy var jo likeens da det ringte på). Så jeg er vel ikke vandt med stillhet.

Problemet er at med dette pelsdyret her så skjer ting i LITT større tempo enn med Buffy! Buffy kunne jeg stoppe. Hu var jo bare treg. Med Bridie så skjer ALT før jeg har rukket å begynne å tenke tanken liksom. Snakker om å være forutseg selv! hehe.

Belgerac: joda, hu har vært sånn hele tida... Men med nye naboer som har besøk HELE tida, så er det liksom LITT værre enn med gamle naboen som var på forretningsreise i 2 uker om gangen Derfor mye mer plagsomt for oss også.

Skylder nok mye av dette på at Bridie har bodd VELDIG avsides til (slik jeg har forstått), og at hvis det var noe å varsle på der, så var det VIRKELIG noe av betydning! I motsetning til her liksom... Her har hu mye som må jages vekk fra tomta og holdes styr på.

Sukk... får vel bare godta det kanskje

[xxx12345]

Hmm.. Hun er ikke stressa da? Synes ikke det høres helt ut som vakt å hyle på en parkert scooter.

[akela]

Jo mer usikker hund av en rase med "innlagt vakt", jo mer varsling - varsling er jo både for å "skræm" den potensielle inntrengeren, samt å tilkalle hjelp. Det er jo slike forskjeller du kan se på MH-tester og FA og slikt også; noen hunder oppløfter ikke stemmen før de VIRKELIG mener det er fare på ferde, mens andre gneller og bjeffer for det minste. Og det henger sammen med andre egenskaper.

Lars Fält sa vel noe om at hunder måtte få lov til det ene bjeffet.

Men hvis man som eier ikke får hunden til å ti stille når den først har satt i gang... da hadde jeg nok tenkt litt på hva som er galt. Om det er hunden som mangler litt avreagering, siden den aldri venner seg til nye lyder, om den fikk for dårlig miljøtrening i viktige år - og om den rett og slett ikke er lydig, for å si det slik. Lydighet innebærer å kunne nå inn i alle situasjoner, også de mer kinkige - men gjør hunder noe av frykt og redsel, så er det mye vanskeligere enn i andre, mindre "overlevelsesavhengige" situasjoner der hunden kan virke riktig så lydig.

Det er, som jeg ser andre også stusser ved, det at hun reagerer også på en scooter - slike ting - som gjør at jeg undres? Og også det at hun ikke blir "ferdig" med folk, men blir stående der på oppheng...

Om det ligger til rasen? Vel, kjenner en med flere av samme rase som ikke sier et pip...

Kanskje er det akkurat ditt individ, at hun har sine genetiske svakheter; kanskje er det starten hun fikk hos noen andre, kanskje har dette dukket opp med alderen, at hun tør å si fra mer og ikke "hører" på dere i samme grad om dette.

En god hund bør lære seg til å kjenne igjen nabolagets normallyder. Jeg bor med hunder med mye vakt i byen, i leilighet, og de kjenner alle naboenes skritt og "hjemmelyder", og gatelydene også. Kun når det er noe veldig annerledes og unormalt reageres det... og det er forsåvidt greit nok.

[deermountain]

Kanskje dumt å be deg ignorere bikkja, for det er ikke alltid det funker. Det som kan fungere er hvis du "poker" (trykker lett på ryggen/skulderen/hoftemuskelen) hver gang bikkja åpner munnen for å bjeffe og si "ssssh" RETT FØR BIKKJA BJEFFER. Evnt. avbryte den. Det kan fungere dersom du er konsekvent. Er du ikke rask nok med å avbryte den, så må den ikke bli kjeftet på - da er det for seint. Jeg ville ikke vært hard mot hunden, men vist den klart at jeg ikke godtar det.

[ella.sh]

Bridie er jo aldri ute uten oss, annet enn evnt 10 min på morran om hu får maten sin frosset liksom. Men vi har stor hage, og selv om vi er ute sammen med henne, så er det fortsatt noen meter ekstra å løpe bort å bjeffe på folk og dyr.

Og ja, jeg vet jo at det er MYE vokt/varsling i denne rasen, og ikke minst i Bridie, så det er ikke akkurat slik at jeg vurderer å kvitte meg med bikkja av den grunn liksom. Og å FJERNE problemet ser jeg på som umulig, men hadde håpet å kunne dempe det litt. Slik at hu iallefall kunne forstått at naboer er der og forsvinner ikke, og at det faktisk ER en del lyderi gata her.

Men å komme henne i forkjøpet er beint UMULIG i alle sitiuasjoner.. SER vi naboene ute feks når vi kommer hjem med bil, så er vi jo forberedt, men det er umulig å bli forberedt på et dunk i en bildør på andre siden av veien.

Og ja, er jeg tidlig nok ute, så kan jeg kontrollere hu med stemmen. Men kommer hu først så langt at hu begynner å hyle, så er det bare å kapitulere til hu gir opp. Da når jeg ikke gjennom med noe.

Begynte jo så fint med godbiter når det ringte på døra her, men i dette huset er det jo umulig å ha godbitere stående fremme. Om ikke bikkja selv stjeler boksen på bordet, så dytter kattene den ned, og bikkja overtar jobben Samarbeid på høyt nivå

dessuten klarer Bridie fint å bjeffe MED mat i munnen hu! Det er ikke noe problem! Vi spiser en bit, og bjeffer, spiser en ny og bjeffer, harker og hoster litt, så bjeffer vi mer. Går så det griner! Hu bjeffer jo med ball i kjeften også hu, så...

hmmm...

Tihi, det er stygt å le, er bare at jeg kjenner det igjen så altfor godt! Her kan vi stå og gneldre med en diger bamse i kjeften eller mens han sitter og trøkker og bæsjer for den saks skyld Det er ingen hindring! Knerten varsler og hyler når han blir litt overrasket av lyden/folka/ etc., og han er etter min mening ikke videre observant. Så vi har begynt å gjøre han oppmerksom på ting som kommer ved å snakke til han eller sette oss ned ved siden av han og kikke og rose så lenge han forholder seg rolig. Da vet han at vi er der og at vi tar "ansvar" for situasjonen, så slipper han å ta på seg "jeg er stor og sterk og varsler og passer på mamma rollen sin". Ellers hender det at det bare koker over hos meg når han er dritkul og "jager" mopeder og syklister, så da får han et "nei",og deretter ros når han vender fokus mot meg og roer seg...

Men fy søren så irritert jeg blir på dumme lille fisen noen ganger ass... Kan han ikke bare skjønne at jeg driter i om naboen har besøk??

[TonjeM]

Stakkars pupper da.. kunne kanskje leie ut Bridie til sånn en kosmetikk klinikk? "Brystreduksjon uten kirurgi"!

Nei, jeg skjønner problemet. Er det først igang, så er de igang - og slik adferd kan man egentlig ikke ignorere for det er visstnok en selvforsterkende greie det der.

Et forslag - kan Bridie gi hals på kommando? Lær henne "hals/bjeff" på kommando for da får du også lært inn "ti still"/"hysj" slik at hunden skjønner hva du mener. Dette med å si hysj og kakke borti er jo en øyeblikkelig løsning for hunden tier jo for å finne ut hva du vil - men jeg er sannelig ikke sikker på at de skjønner at det er voffingen det dreier seg om. Så å lære inn ti still ordentlig hadde jeg ihvertfall gjort. Så har man kanskje håp om å få slutt på lurvelevenet når det først er igang.

Andre ting du kan begynne med, er når hun setter igang inne feks så kommander henne tilbake og så går du og "liksom" sjekker mens hun ser på. Så sier du "det er greit" eller noe slikt. Etterhvert kan du si "det er greit" uten å måtte gå og sjekke. Forhåpentligvis vil hun da skjønne at de "vanlige" lydene, er bare det - vanlige lyder.

Er du ute og ser at nå kommer naboene eller noe sånt som hun pleier å bjeffe på, rop henne inn og gi henne noe godt - som skissert ovenfor. Det er første trinn på veien til rapportering, da vil hun etterhvert komme til deg og forvente en godbit når slikt dukker opp (altså "rapportere" at nå kommer det noen).

Jeg hadde absolutt ikke godtatt at hun kunne styrte bort bjeffende til naboene. Ha på henne langline ute til hun er blitt "bedre". Er hun usikker på naboene, så hold henne unna og la henne hilse og bli ordentlig kjent med dem under "kontrollerte" forhold, dvs bjeffer hun så går man vekk - gjerne før hun er kommet igang (hvis mulig..)

Parkerte ting etc. Tja.. jeg synes også det tyder på en ganske stor engstelse at hun reagerer så veldig på ting utenom det vanlige. Tror at hun simpelthen må jobbes med generelt rundt slike ting. La henne oppleve uvante ting minst 2 ganger i uka eller noe slikt..

[Raksha]

Du er jo på riktig spor allerede med at hun aldri er alene ute. Det neste må være å lære henne at vaktoppgaven faktisk ikke strekker seg utover et par tre bjeff. Men hylbjeffing er allerede mer enn vakt, er hun engstelig? Stressa? Spesielt det du sier med at hun kan finne på å bjeffe på den parkerte scooteren - er det noe hun gjør av seg selv, eller er det noe hun gjør når hun allerede er i gang med å hyle på noe annet, og så ser hun scooteren og fortsetter å bjeffe på den? Ser det på ene hunden på kurset jeg er med på nå - en nydelig liten JRT - han ser noe han bare MÅ bjeffe på, og da fortsetter han gjerne med å bjeffe på alt han ser en stund, jeg regner med det er en form for overslagshandling for å få ut stress. Gjerne ting han ikke egentlig bryr seg om å bjeffe på i utgangspunktet. Kanskje det er noe av det samme med Bridie?

Overse bjeffing er somregel veldig lite effektivt, det er i veldig stor grad selvforsterkende for hunden. Det er vel flere ting du kan gjøre, er det kun vaktinstinktet som spiller inn, så må du lære henne en akseptabel måte å varsle på og kunne gå inn med et signal der du forteller henne at "ok, nå er det nok, jeg har hørt det." På Abby, som også var av en rase hvor det er tildels mye varsling nedarvet i genene, så starta jeg med DAP her, og var konsekvent på å rope henne til meg om hun begynte å bjeffe på lyder, kom hun ikke så gikk jeg og henta henne, ikkeno kjeft eller noe, bare prata rolig og greit og fikk henne med meg bort fra døra. Det funka veldig bra, en mnd med dap og konsekvent på å kalle henne til meg, så varslet hun stort sett bare med et par bjeff før hun titta på meg for å sjekke om jeg hadde fått det med meg.

Brodern trente bort gneldring i hagen på Rexie de siste åra, *kremt* han er litt mindre "snillist" enn meg - så han brukte mitt tips om å hive henne konsekvent inn hver gang hun åpna kjeften (hadde bånd på) og hageslange, det det resultat at hun tilslutt faktisk ikke bjeffa, glemte hun seg så holdt det med å be henne gå inn, hang hun seg helt opp så holdt det å ta i hageslangen, så pilte hun inn av seg selv. Jeg skal ikke anbefale hageslangemetoden, men det funka på henne.

Det kan vel tenkes at det er en kombinasjon av vakt (for det er det jo utvilsomt i rasen) og at hun er litt stressa og eller litt engstelig, i så fall så kan du kanskje hjernevaske henne på sladretrening på ting hun er usikker på. Gi henne jobben å varsle at "du muttern, nå altså, nå er det no fali no ved gjerdet" også kan dere i starten sjekke ut ting sammen, og gradvis fade ut at dere sjekker det ut, men opprettholde at hun kommer til deg og blir hos deg. Bestem deg for hvor mye varsling som er ok, og begynn å jobbe derfra.

[Aussieglis]

Jeg (og mange andre med aussie) tror at bjeffing og vokting generellt øker drastisk i omfang hvis den aktuelle hunden er understimulert og kjeder seg. Man leser overalt at aussier burde ha noe å gjøre ellers finner de sine egne jobber i huset... Som å passe på hage og hjem.

Bridie har jo en litt heftig stamtavle og jeg kan se for meg at hun er mye hund og at hun er ganske "typisk aussie" på mange områder, samtidig så virker det som om hun kanskje ikke er HELT trygg på alt rundt seg: og at det er noe dere også "lurer på" ang. tiden før hun kom til dere? Hva hun egentlig har opplevd og sånn?

Jeg tror kanskje det er en sjangs for at bjeffeproblemer kan bli adskillig mye enklere å jobbe med om man prøver å slite ut hunden litt først. Jeg merker det på Emma til og med: har hun fått lite tur og trening over lengre tid så bjeffer hun utrolig mye mer når det ringer på døra. Hun kan også vokte My utendørs, og vokte bilen. Men det gidder hun ikke når hun har hatt andre ting å bruke tiden sin på.. Da lar hun meg få den oppgaven og tar ikke over selv.

Du kunne jo prøvd noen søksoppgaver eller å gå noen spor av og til. Kast maten hennes utover et større område (utendørs) slik at hun må jobbe lenge for å få spist. Spor og slike oppgaver hvor hunden må bruke nese og hode er veldig utmattende for alle hunder og også for en aussie. Oppdretteren min syns at aussier har veldig godt av å trene bruks og slike ting for det utfordrer hunden hele tiden og hun mener en aussie trenger å bli utfordret.

[PsychoLynx]

Bare for å svare sånn kjapt ang naboer, scooter osv.

Grunnen til at hu aldri roer seg ang naboene på DEN siden, er at det er nye folk der hele tiden, forskjellige folk, fulle folk, mye bråk, mas, rop og skrik (de ER blitt kastet ut, men må desverre bo ut oppsigelsestida). Og de gangene hu har reagert på scootern, er om vinduet står opp så hu hører bråk derfra, og tror det beveger seg utenfor. (iallefall kan det se sånn ut på henne). Har aldri sett hu har reagert på "døde" ting ellers liksom.

I tilegg så driver naboene å bjeffer tilbake på henne osv når de er der, så det er ganske så plagsomt.

Er bare en av dem som har vært der som virkelig vil hilse på Bridie og kose med henne, men han er jo aldri der alene.

Men, Bridie har jo alltid vært sånn med folk.. Hu gauler og bjeffer, løper mot folk og slenger seg på rygg for å få kos, eller hopper opp på dem for kos.. (dette er noe jeg har gitt opp å få skikk på, tidligere eier hadde jobbet med det samme i alle år og gitt opp dem også). Sånn får hu bare være.

Men å boffe på alle lyder hu hører når hu er inne, kan hu gi seg med. Og hu bjeffer forøvrig like mye om hu er sliten eller ikke. Men det ble mye værre etter de dagene vi hadde med flott vær så vi var ute hele dagen. (de dagene var hu forøvrig mer sliten enn x antall timer med løping i skogen, bare av å ha vært løs i hagen her en hel dag).

[ingervildesaua]

Hmm.. Hun er ikke stressa da? Synes ikke det høres helt ut som vakt å hyle på en parkert scooter.

Arwen er nesten helt lik.. Jeg tror ikke han er stressa. Men papillon har det vel i seg å bjeffe. Før bjeffet han på trær,busker,sykler,store steiner hehe.. Det har gått litt over nå, men han er fortsatt bjeffete vis folk kommer eller lignende.. ganske irriterende ..

[ida]

Drittnaboer. Må hun være ute når de er ute? Hvis hun får sine turer, trening og stimuli andre steder, så må hun vel ikke eksponeres for disse folka hele tiden. Jo, flere erfaringer hun får på at denne bjeffinga lønner seg (på en eller annen måte gjør hun jo det), jo værre blir det, vet du. Jeg hadde nok tatt meg en tur over og sagt at vi trener på å slutte å bjeffe, så vær så snill å ignorer hunden min. Flere ganger om nødvendig. Er de ikke tilsnakkende, ville jeg holdt bikkja unna.

[PsychoLynx]

Ida: Er det fint vær så er det fullt hagen der av folk HELE tiden. Gjerne fulle folk. Og vi våkner gjerne til full hagen av søppel her etter de har hatt en fest. De er vel strengt tatt egentlig ute om det ikke er fint vær også. Ellers så står vindu deres opp på vidt gap, og folk som beveger seg innenfor. For da røyker de inne, noe de ikke har lov til.

Bridie er aldri ute i hagen her om vi ikke er ute med henne (annet enn de tidligere nevnte kanskje 10 min en morgen innimellom, men da sover naboen uansett). Ellers går vi jo turer andre steder. Det er evnt om det er fint vær, og vi gjerne vil være ute selv, at Bridie er med. Eller til kveldsluftinga, der jeg slipper hu ut så hu får tisse og inn igjen. Men dette er nok. Bråk og folk er det hos naboen uansett. Det er liksom ikke mulig å skjerme hu for dem. De er der om vi kommer fra butikken og bare skal gå fra bilen og inn også.

Og det nytter ikke å snakke med dem. De eier ikke respekt for NOE, (dette er det vel nok bevis på med tanke på at huseier har anmeldt dem osv for å få dem ut av huset), og de gjør hva de vil, når de vil, uavhengig av hva andre mener om det. (ja, vi har anmeldt dem selv for fyll og bråk). (ååååå DU som jeg gleder meg til de flytter!!).

Men uansett.. Har jeg godbiter eller leke innen rekkevidde, så hører hu jo på meg da. Og vi kan både trene og alt i hagen. Men er jo ikke alltid jeg har det heller, når jeg går med armene fulle av poser etter en butikk tur eller annet...

[Poter]

Åh, det der er bare så j... irriterende Du vet jo jeg er plaget med mye av det samme på vår lille hottentott. Utendørs synes jeg at det er enklere å trene på det, siden jeg kan stappe i ham godbiter når vi ser folk. Innendørs er det vanskeligere siden jeg ikke ser og hører det han hører. Det løste seg heldigvis mye av seg selv når vi flyttet i ei leilighet med bedre lydisolering

Du har sikkert lest tipsene jeg fikk angående å stappe inn godbiter utendørs? Tror de var basert på ei bok eller en film som het noe som Cujo meets... ett eller annet.

Jeg tror ruff love kan være bra for Bridie. Les boka, Marit

Innendørs tror jeg at jeg ville hatt Bridie i bånd, slik at hun ikke har hele huset å passe på. Bjeffer hun, er det bort (enten i bur eller inn på et annet rom). I ruff love læres jo buret inn som et trivelig sted å være. Man henger et teppe over om hunden bjeffer og tar opp teppet og belønner når den er stille. Les i boka mer om hva det står, jeg husker bare sånn høvelig akkurat nå hvordan opplegget var. Bjeff, inn i bur, teppe over. Stille, teppe opp, belønn. Gjør det enklere å få tak i henne og putte henne vekk om hun er i bånd.

Noen bruker også grime på hunden, både inne og ute. Dette for å kontrollere hodet til hunden. Bjeffer den, strammes grimen litt og hodet holdes opp mot deg. Hold det der til hun er stille. Forlang kontakt i noen sekunder, belønn. Kjenner jeg Bridie rett, greier hun fint å bjeffe selv om grimen strammes...

Men les boka, du Marit!

[Mailin]

Vel, som jeg har nevnt til deg så vil jeg anbefale deg å få testet henne.. Hun er vel egentlig for gammel til FA, men hvis noen har plass og vil ta med en litt gammel hund (noen dommere sier det er greit) så kan det vurderes, hvis ikke så ta en mentalbeskrivelse (MH). Styr unna k-test, den gir deg lite.

Jeg er enig i det blant annet Akela skriver. For hunder med mye vakt som også er gode mentalt så er vakt skjeldent et stort problem, de lærer seg fort at det er mye bråk i nabohuset (selv om de også kan bjeffe om folk bjeffer på de... ). Hunder som av en eller annen grunn er litt usikker, kanskje mentalt eller bare usikre på reglene i huset kan godt bikke over å bli "panisk voktere". Ved å få en test på hunden din så kan du jo se hvordan hun er mentalt, også får du kanskje noe å jobbe videre med.

[kittykatt]

Hmm.. Hun er ikke stressa da? Synes ikke det høres helt ut som vakt å hyle på en parkert scooter.

hmm stress, eller kanskje spøkelsesaldern?

Ikke lest hele tråden, og vet ikke hvor gammel bikja er.. Men tenkte litt på den andre pubertetsperioden og kanskje når de går igjennom det psykiske.. merker dette på min bc som nå er 19 mnd, at hu bjeffer på folk som kommer "overaskende" på, spesielt mannfolk.. bjeffer og på søppelbøtter o.l. som har stått her hele tiden.. bjeffer og på vedstabbel om nabon pluttselig har lagt en haug der mens vi har vært ute å gjort andre ting.. varsler veldig mye i fra på ja da nye ting som hu ikke har sett der før. Og slik har a blitt nå rundt den siste mnd...

[Poter]

Bridie er 4 år

[kittykatt]

Bridie er 4 år

hihi obs

[netteliten]

Når Peico bjeffer i hagen sier jeg NEI, hjelper ikke det, roper jeg han inn.

Så nå er det lite bjeffing.

men kjeder han seg eller er sliten så bjeffer han lettere. Så da legger jeg han eller vi går en tur i stedet.

Jeg lar han heller ikke være i hele hagen når han bjeffer på nabohund, en traktor osv. Da er han i band eller på terassen og slapper bedre av.

Vet ikke om det er noe her du kan bruke?