Gå til innhold
Hundesonen.no

Demonstrere for klubben


Huldra

Recommended Posts

Jeg er medlem av en klubb som skal vise frem agility på et arrangement. Jeg er blitt spurt om å være med å vise frem hvordan en "god" ekvipasje er - i motsetning til helt ferske nybegynnere, som også skal være med og vise hvordan man lærer inn agility. I treningsgruppa er det tre stk, deriblant jeg/Tulla, som er "gode" (dvs alle er kl1), og alle vi er blitt spurt om å være med å demonstrere. Jeg/Tulla er en, om ikke den beste av oss.

Det høres jo morsomt ut å være med å vise seg litt frem, og vi kan jo ta det som god konkurransetrening (sånn midt oppi alle andre konkurranser), og det er sikkert generelt gøy å være med og være litt sosial. Problemet er at de skal vise frem ferskingene, og hvordan agility trenes inn, noe a la "sånn gjør vi det i klubben vår". Det er et problem fordi jeg slett ikke har trent på den måten, OVERHODET, og jeg ville ALDRI trent på den måten og ei heller kommet så langt som jeg har om jeg hadde trent sånn. Det er mot hele min overbevisning å trene på den måten de gjør.

Eksempelvis skulle en veik utstillingsgolden lære seg vippa. På med helstrup og føre hunden bort til vippa. Den går ikke opp frivillig, så da er det to stk (eier + hjelper/instruktør) som løfter hunden opp på vippa etter skinnet på baken/lårene, og etter halsbåndet og nakkeskinnet. Hunden nekter selvsagt å gå, så de "humper" hunden bortover vippa på denne måten; hunden har halen så langt under seg som overhodet mulig, bakkroppen prøver å krølle seg innunder og hunden er livredd. Vippa vipper, og hunden får gå av; veldig lettet, logrer og er glad for å være ferdig. Men så skal dette gjøres en gang til, samme skjer denne gangen. Også en tredje gang skal hunden "lære seg" vippa, og nå skjønner den hva som skal skje, så den prøver å flykte, noe som resulterer i at den snurrer seg rundt og rundt i helstrupen sin, som nå er helt strupet. Men eier+hjelper drar/løfter hunden opp på vippa igjen, hunden holder på å falle av fordi den kaver sånn fordi den er redd, og når den endelig har blitt heiset bortover vippa og er ferdig for denne gangen, er ikke hunden så tydelig "lettet" mer; nå er den livredd for at dette skal skje igjen. (Etterpå diskuteres det mellom de to som "trente" hunden; var den redd? nei, det virket da ikke helt sånn.. den var nok bare litt usikker, den visste ikke hvem som var sjefen.. eller noe i den dur.) Ja, så står jeg der og holder på å bite av meg tåen for ikke å si noe.. som den "klikkertreneren" jeg er..

Så; hva vil folk tenke når de ser hvordan de trener nybegynnere, og så kommer jeg og viser frem et flott resultat med Tulla? Jo, at det blir resultatet av slik trening. Og det stemmer jo overhodet ikke! Et utrent øye vil ikke se hvordan Tulla er trent, og dette er et arrangement for "folk flest", ikke spesielt interesserte.

Jeg har veldig lyst å bidra med noe i klubben, men føler at dette ikke blir helt "moralsk" rett, eller noe i den dur. Det blir også feil om jeg skulle proklamere hvordan JEG trener på denne oppvisningen, selv om jeg alltids kan håpe på at noen kommer og spør i etterkant.. Så hva bør jeg gjøre? Ta sjansen og få konkurransetrening, være litt sosial og "hjelpsom" i klubben? Eller er det mer riktig å ikke "støtte" denne formen for trening som de driver med, ved å vise frem en flink hund som IKKE er trent på den måten, med den illusjon at hun er det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du skal gjøre, må nok magefølelsen din bestemme. Men jeg kan nå ta utifra mitt ståsted. Hvis nå jeg og hunden var et stjerneeksempel på fvf og kontakt, (noe vi absolutt ikke er men vi jobber på). Så hadde jeg aldri i livet gått med på å holdt oppvisning i det for en klubb som skal vise frem metodene sine for nybegynnere og relatere de til min oppvisning.

Men hvis jeg syntes jeg hadde noe å vise frem så kunne det vært greit og gjort det som et sidenummer med egen presentasjon: "Og nå får vi se belle og hennes fantastiske lydighetshund fido! De skal vise eliteutførelsen av fvf, og vi kan opplyse om at hunden er kun trent positvt." Se og nyt! Og så kommer vi inn på arenaen og..... OOh Drømmer er deilige :lol:

Hvis du skal vise det du kan og reklamere for en klubb som du ikke har lært noe av, så blir det vel omtrent som om Nordenstam skulle reklamert for klikkermetoden det?

Også lurer jeg litt på hvorfor du trener i en klubb som så tydelig gjør tingene annerledes enn hva du gjør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg hadde med en høflig frase avslått forslaget til klubben og sagt noe sånt som at det har jeg ikke noe særlig lyst til, men jeg kan steke vafler i steden.. Bidra med noe for klubben din, for det er det som gjør en klubb, men det trenger ikke å være hunderelatert. Det viktigste er at man følger magefølelsen sin. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også lurer jeg litt på hvorfor du trener i en klubb som så tydelig gjør tingene annerledes enn hva du gjør?

For å gjette så antar jeg det har med antall klubber i området og gjøre.

Jeg hadde med en høflig frase avslått forslaget til klubben og sagt noe sånt som at det har jeg ikke noe særlig lyst til, men jeg kan steke vafler i steden.. Bidra med noe for klubben din, for det er det som gjør en klubb, men det trenger ikke å være hunderelatert. Det viktigste er at man følger magefølelsen sin. Lykke til!

Enig. Ikke demonstrer hvis du føler det er feil. Tilby å gjøre noe annet isteden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for råd, folkens. Jeg tror jeg heller mot å ikke være med å vise frem..

Også lurer jeg litt på hvorfor du trener i en klubb som så tydelig gjør tingene annerledes enn hva du gjør?

Som Linkr sier; antall klubber i området. Jeg er med i flere klubber, og grunnen til at jeg er med i denne er for å ha agilitybane nært tilgjengelig for trening (uten å snylte på den ved å ikke være medlem). Alternativet er å dra flere mil unna for å trene ag. Det er svært sjelden jeg trener med denne klubben, det har kun hendt noen få ganger at jeg har vært med på fellestreninger (oftere i det siste), men jeg har alltid gjort ting på min måte uansett hva de har sagt.

Men for å spore over på noe litt annet og i stedet for å starte ny tråd (trådstarters makt, haha); hvordan trener deres klubber? Jeg er som sagt med i flere klubber, deriblant to "hundetreningsklubber" (ikke raseklubber), og de ligger i hver sin ende av skalaen; denne jeg skrev om i denne tråden, og en annen som er så å si klikkersk. Men de fleste ligger vel et sted imellom her? Lokke frem atferd med godis, belønne i innlæringen. Stille mer krav senere, korrigere med et lite rykk/nei. Er det sånn det fungerer andre steder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis klubbens treningsmetoder er så tvangsbasert som du beskriver (jeg forutsetter at du ikke overdriver i beskrivelsen), så hadde jeg nok med ditt moralske ståsted vurdert å melde meg ut av denne klubben. En sånn klubb ville ikke jeg støttet <_< Dessuten hadde jeg irritert meg grønn over å se stakkars skjelvne hundeskrotter bli dradd over hindre. Så totalt unødvendig, da!

I min klubb er det ikke spesielt klikkersk, men man er opptatt av at agility (og annen hundtrening) skal være gøy. Innlæring skal alltid være positivt. Jeg har aldri sett en hund bli dradd med makt gjennom et hinder her hos oss, og tror nok man ville fått på pukkelen om man tvang en skitredd hund med makt gjennom et ag-hinder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis klubbens treningsmetoder er så tvangsbasert som du beskriver (jeg forutsetter at du ikke overdriver i beskrivelsen), så hadde jeg nok med ditt moralske ståsted vurdert å melde meg ut av denne klubben. En sånn klubb ville ikke jeg støttet <_< Dessuten hadde jeg irritert meg grønn over å se stakkars skjelvne hundeskrotter bli dradd over hindre. Så totalt unødvendig, da!

I min klubb er det ikke spesielt klikkersk, men man er opptatt av at agility (og annen hundtrening) skal være gøy. Innlæring skal alltid være positivt. Jeg har aldri sett en hund bli dradd med makt gjennom et hinder her hos oss, og tror nok man ville fått på pukkelen om man tvang en skitredd hund med makt gjennom et ag-hinder her hos oss.

Dessverre er dette standarden i denne klubben.. :lol: Jeg mener jeg ikke overdriver, og prøvde å forklare det jeg så, rent objektivt om du vil. Dette med at hunden var redd, diskuterte de jo etterpå; noe jeg syns var litt rart siden man lett kunne se at den var livredd. JEG mener i alle fall at en hund med halen mellom beina og oppunder magen er redd, og det tror jeg mange andre ville ment også.

Da jeg begynte med agility i fjor, var jeg med på et par slike fellestreninger i ag, og fikk instrukser om hvordan trene inn hopp: løp mot hinderet (full høyde, men dette varierer med instruktøren), idet du mener hunden skal hoppe - rykk i halsbåndet i en oppoverbevegelse som "oppmuntrer" hunden til å hoppe.

På fellestreninger i lydighet er det samme opplegg hver gang: alle går på en rekke, og følger kommando fra "instruktør", som kommanderer fremmad marsj, høyre holdt osv og andre vanlige LP-kommandoer. Ingen bruker belønning annet enn muligens litt klapp i ny og ne. Skal man lære hunden noe, presses den inn i den stillingen den skal være, fx sitt i utgangsstilling. Rykk hvis den ikke gjør riktig. Resultatet er 10-15 hunder med eiere som går frem og tilbake på en grusbane, hundene dingler en halv meter etter eier, og i beste fall lærer de å følge etter eier samtidig som det er andre hunder i nærheten. Innkalling trenes ved at "instruktøren" holder hunden mens eier går tilbake til "startlinjen" og kommanderer på plass. De hundene jeg har sett, har hatt ymse "følelser" ang det å bli holdt fast av en ukjent person, og slett ikke alle har likt det. De som har kommet så langt, kan sette hunden igjen i sitt og bli og kalle inn derfra. Hundene traver inn mot fører, hvor de da ofte blir dyttet inn på plass (siden de ikke kan det).

"Kontakt" læres inn på denne måten (fikk jeg høre nylig): få hunden til å komme på din venstre siden, stryk den nedover ryggen så den setter seg. Si sitt. Gå ett skritt til siden og gå tilbake, ros. Etterhvert økes avstanden. I mine øyne er dette "sitt og bli", men dette er visstnok kontakt.. Ellers kunne man i tillegg trene kontakt ved å få hunden til å sitte og få versågod før den spiste maten sin, eller man kunne få den til å gå slakt i båndet og følge eier når denne snudde (noe som skal skje ofte). Man rykker i båndet idet man snur for å "vekke" hunden til å følge med. Når man har alt dette inne, har man kontakt med hunden og man kan begynne å trene agility. :)

De få gangene jeg har vært der oppe (med andre folk, jeg er der som oftest alene siden jeg ikke liker måten det blir trent på), får jeg alltid kommentarer på hvor oppmerksom hund jeg har, og hvor god kontakt jeg har. Da sier jeg takk, og forteller at jeg har godbiter som hunden vil ha (og noen ganger får). Og så sier jeg at hunden min er veldig glad i mat, noe som gjør henne lett å trene. En gang beveget jeg meg inn på "klikkerdiskusjonen", men den var ikke akkurat godt mottat..! ;) Så jeg har funnet ut at det enkleste (dog kanskje ikke lureste?) er å nikke og smile, og heller fortelle litt enkelt og "folkelig" om hva jeg gjør, når de selv tar initiativet til slik prat. Skulle ofte ønske jeg hadde kunnet instruere noen, for jeg tror de fleste ville kommet lengre med en ekstra godbit (som de ofte har med seg men ikke bruker), men siden vi faktisk er så heldige å ha en skikkelig agilityinstruktør der på fellestreningene, som også er ag-dommer, så føler jeg det blir feil om jeg kommer og skviser h*n ut. :rolleyes:

Jeg vil helst ikke melde meg ut av klubben, siden det er eneste mulighet jeg har til å trene agility (som er en av to ting vi satser på), uten å måtte reise veldig langt for å få trent. Jeg trener flere ganger i uka, men da alene eller med en venninne som deler mitt syn på trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I klubben jeg trener er det veldig mye forskjellig. Vi trener sånn som vi vil,og instruktøren kommer med tips om han/hun synes det er på sin plass.Om man velger å følge rådene og tipsene man får,er jo opp til hver enkelt,men de fleste gjør det.

Man gjør ikke noe med hunden sin som man ikke vil.

På et kurs jeg var på(ikke i denne klubben) ble også en hund tvunget over hindre.Den ville rett og slett ikke hoppe,så da ble den båret over. Hva den lærer av det vet ikke jeg.. Jeg ble også bedt om å gå etter bikkja å klype han i øret etter at han hadde løpt ut,men jeg ignorerte dette totalt og fortsatte med det jeg gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke vært med, jeg heller. Men selv om du ikke er med, er vel noen av de andre flinke med, og da sitter vel folk igjen med det samme intrykket alikevell. Med mindre de vet bedre da. Vanskelig problemstilling...men jeg ville ikke vært med fordi jeg ikke ville at folk skulle trudd du har trent på den måten også.

Keitete forklart :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jo ikke hva de har tenkt å vise på den oppvisninga. Mulig de bare hopper noen hinder og tar mønet eller bommen, og at de ikke tar vippa. Det er jo ikke noe koselig for de heller å vise frem en hund som ikke går vippa overhodet.. eller? Vil liksom ikke spørre hva de har tenkt å vise frem heller, for så å komme i ettertid og si nei. Det blir jo litt vel dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at jeg ville vært med.

Demonstrert at vi var flinke og håpet at folk som startet evt ville spørre meg om hvordan jeg fikk til eks vippa. Man kan bruke det til noe positivt. Vise at man har klart ting selv en ikke har brukt tvang.

Men det spørs jo litt hvordan miljøet ellers er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...