Gå til innhold
Hundesonen.no

Lite matlyst


Cloudberry

Recommended Posts

Hadde aldri trodd at den glupske lille mopsen min ikke ville ha maten sin, men slik er det nå.

Det begynte i løpetida, hun hoppa gjerne over et av dagens to måltider ei god stund. Jeg regna med at det var nettopp på grunn av løpetida, og brydde meg ikke med det. Så spiste hun med god apetitt ei stund, men nå har hun begynt å tulle igjen. Enten spiser hun ikke noe, eller så spiser hun bare litt, halvparten eller alt. Men den tiltenkte dagsmengden har hun ikke spist en eneste dag denne uka tror jeg.

Vi prøver å la være å dulle med henne når det gjelder maten, har ikke på masse greier for at hun skal spise det eller noe. Men jeg forstår godt at folk gjør det, synes det er kjedelig å se at hun ikke vil ha mat..

Vi skal begynne å gå over til voksenfor, men har såpass mye valpefor igjen enda at det blir ei stund til med bare det. Men vi tenker jo å gå over til royal canine´s light, som er beregnet på mopser og andre som har lett for å legge på seg. Ser ikke helt for meg at det skal være så mye mer spennende å spise enn valpeforet?

Hun er hverken tynn eller tjukk, men er rimelig aktiv, så vi merker fort at hun går opp og ned i vekt.

Noen som har tanker rundt dette med matlyst og fórtype?

(Og om dere blir lei av nybegynnerspørsmålene jeg stadig kommer med må jeg bare beklage det, men dere er så flinke til å svare :lol:)

Edit: hun er forresten straks 9mnd gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å prøve et for for hunder med liten appetitt?

Bosse har og vært litt sånn i perioder at han ikke vil ha maten sin, så nå står maten hans fremme hele dagsn så han kan spise når han vil pluss at han er litt bortskjemt å får diverse middagsrester osv i tillegg. Det bynte vi med fordi han spiste null niks mat.

Etter at han bynnte med å få litt andre ting og så fpisste han valpeforet mye bedre og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke akkurat skryte på meg å være veldig erfaren innenfor dette, men har nå en valp på snart 6 måneder som spiste veldig lite da vi fikk han. Han spiste et par kuler hver gang han fikk mat. På en bra dag kunne han spise halvparten en av gangene han fikk mat, ellers bare et par kuler de andre gangene. Og jeg er nok en av de som blir litt stresset da, og prøvde en del ting for å få han til å spise. Men ikke mye fungerte.

Nå har jeg begynt å gi han litt(bare bitte bitte bitte litt) av provit vom sammen med maten, og det fungerer veldig bra. Jeg gir han bare litt for smaken. Tror de kan legge på seg lett hvis de får for mye. Begynte med det for en måned siden, og han har spist hvert eneste måltid siden. Han er faktisk blitt veldig matglad, noe han overhode ikke var i utgangspunktet.

Så det kan jo være et tips :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Victoria: jeg har vurdert å la maten stå fremme, men jeg føler ikke at jeg har like god kontroll da over hvor mye hun spiser, og jeg er veldig obs på dette med at de blir så lett overvektige. Nå tror jeg Sita er i mer aktivitet enn en gjennomsnittsmops, men likevel. Skjønt er ikke overvekt det jeg er mest redd for nå som hun ikke spiser. Hehe.

Smokey07: Jo, det kunne vi gjort, men jeg har som sagt ikke veldig lyst å "dulle" så mye med maten, og gjøre henne ekstra kresen..

Huldra: nei, det sto ikke så tydelig. Hun ble ferdig med løpetida for 3-4 uker siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja skjønner.

Bosse er av den slanke typen :)

Jeg måler også opp hver morgen hva han får så jeg har en viss kontroll :lol:

Tror kanskje ikke vomm er det beste.

For det legger de vel fort på seg av?

Løsningen vår ble værtfall at det ble litt variert. Hadde heller ikke spist hvis jeg fikk tørr cornfklesk vær dag..

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Victoria: jeg har vurdert å la maten stå fremme, men jeg føler ikke at jeg har like god kontroll da over hvor mye hun spiser, og jeg er veldig obs på dette med at de blir så lett overvektige. Nå tror jeg Sita er i mer aktivitet enn en gjennomsnittsmops, men likevel. Skjønt er ikke overvekt det jeg er mest redd for nå som hun ikke spiser. Hehe.

Hvis du måler opp foret om morgenen og lar det stå fremme så kan dere måle hvor mye som er igjen på kvelden. Vi gjorde dette med Freya når hun var alenehund, for da var matlysten lavere. Helt til vi skiftet over til V&H, da gikk alt ned så fort det ble servert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og hørt at de lett kan legge på seg av vom. Men virker som det er mye smak i det for han får bare veldig veldig veldig lite, og det gjør stor forskjell på om han spiser eller ikke. Og han har ikke lagt på seg mer enn hva han burde i den perioden han er i nå.

Skjønner veldig godt at dere ikke vil gjøre det samme som jeg har gjort, jeg ville egentlig ikke det selv heller, men så kom jeg til et punkt hvor jeg ble litt desperat og svak. Hehe :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du måler opp foret om morgenen og lar det stå fremme så kan dere måle hvor mye som er igjen på kvelden. Vi gjorde dette med Freya når hun var alenehund, for da var matlysten lavere. Helt til vi skiftet over til V&H, da gikk alt ned så fort det ble servert.

Ja, det kan jeg jo gjøre. Jeg har fått for meg at det ikke er noe særlig å ha maten stående fremme, men jeg vet ikke helt hvorfor jeg synes det :lol:

Hun har svinga opp og ned i vekt siden løpetida, altså hun gikk først ned en halvkilo, så opp igjen litt mer, og så ned igjen. Dette med næring er vel kanskje ikke så farlig med så lenge hun får valpefor, men jeg vil ikke at hun skal legge seg til uvaner. Om man kan kalle dårlig matlyst uvane da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vært beinhard en stund til, jeg. Hun er nå inne i den "innbilte" perioden, og tisper varierer veldig med tanke på hvordan de er da. Noen får mer matlyst, andre mindre, noen blir daffe, andre får melk, noen merker man ingenting på. Denne perdioden varer ca to mnd fra løpetiden. Gjør som du har gjort; mål opp det hun skal ha, server det, spiser hun ikke, fjernes det etter en viss tid. Det er bedre om de er litt for tynne enn litt for tykke, så ikke bekymre deg for det. Det er ingen hunder som sulter seg foran matfatet, men i perioder kan de spise mindre.

Kanskje har aktivitetsnivået sunket litt i det siste? Kanskje kjenner hun at hun ikke trenger så mye akkurat nå av andre grunner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var bra du sa det Huldra, for det er sånn jeg også tenker. Altså å være streng på det ei stund til, for å understreke at hun ikke får spesialbehandling når hun tuller, uansett grunnen til at hun tuller. Det må jo være en grunn til at de skriver på pakken at hun skal ha mat to ganger om dagen? Ikke småspise innimellom når hun får lyst.

Jeg ser ikke noen spesielle grunner til at matlysten skal ha gått ned, annet enn det du sier om innbilt-periode. Det er kanskje logisk at hun reagerer med dårlig matlyst når det var slik hun ble i selve løpetida også?

Ellers er hun jo så og si ferdig utvokst i kroppen, kanskje hun rett og slett ikke har behov for like mye av valpeforet som er stappfullt av næring?

Nivået på aktiviteten er omtrent som før, kanskje littegrann mindre nå. Men så har hun også blitt trøttere. Sover mer og tyngre enn hun har pleid. Har sikkert med løpetidssyklusen det også?

Jeg tror jeg holder på dette såfremt hun ikke plutselig raser ned i vekt. Samboeren min synes imidlertid det er veldig kjedelig, så imorges hadde han lagt tre godbiter nederst i skåla og så maten oppå mens hunden så på. Hun spiste opp alt :lol: Tulling etter godis, hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var bra du sa det Huldra, for det er sånn jeg også tenker. Altså å være streng på det ei stund til, for å understreke at hun ikke får spesialbehandling når hun tuller, uansett grunnen til at hun tuller. Det må jo være en grunn til at de skriver på pakken at hun skal ha mat to ganger om dagen? Ikke småspise innimellom når hun får lyst.

Jeg ser ikke noen spesielle grunner til at matlysten skal ha gått ned, annet enn det du sier om innbilt-periode. Det er kanskje logisk at hun reagerer med dårlig matlyst når det var slik hun ble i selve løpetida også?

Ellers er hun jo så og si ferdig utvokst i kroppen, kanskje hun rett og slett ikke har behov for like mye av valpeforet som er stappfullt av næring?

Nivået på aktiviteten er omtrent som før, kanskje littegrann mindre nå. Men så har hun også blitt trøttere. Sover mer og tyngre enn hun har pleid. Har sikkert med løpetidssyklusen det også?

Jeg tror jeg holder på dette såfremt hun ikke plutselig raser ned i vekt. Samboeren min synes imidlertid det er veldig kjedelig, så imorges hadde han lagt tre godbiter nederst i skåla og så maten oppå mens hunden så på. Hun spiste opp alt :lol: Tulling etter godis, hehe!

Høres ut som om hun er innbilt, ja. Min hund får ingen fysiske symptomer i form av melk i pattene osv, men mer psykiske, som å være daff og trøtt og "deppa". Det er ganske vanlig at de blir litt slappe etter løpetiden.

Min hund får økt matlyst under løpetiden, noe som varer ut innbiltperioden. Hun har også generelt god matlyst hele tiden, men under løpetiden/innbilten kan hun finne på å stjele mat fra kjøkkenbenken, noe hun aldri gjør ellers. Din hund er kanskje motsatt der; den mister matlysten under løpetiden/innbilten. Så jo, jeg ville ventet, vært streng og ikke skjemt henne bort.

Du sier hun virker trøttere, og hun har kanskje fått en tanke mindre mosjon i det siste. Dette kan, som du er inne på, påvirke matlysten. Hun bruker mindre energi enn til vanlig (sover sikkert mer siden hun er trøtt, i tillegg til litt mindre mosjon), og da er det naturlig at hun ikke trenger så mye energi, og dermed regulerer noen hunder dette selv, andre (som min) gjør det ikke (og har kanskje lettere for å bli feite).

Vent henne ut til hun er ferdig med innbiltperioden, og en stund etterpå sånn at hun får stabilisert seg i hormonene, og så kan du heller ta det derfra. Kanskje skal du bytte til voksenfôr, kanskje hun rett og slett er en type som ikke trenger så mye, eller kanskje hun går tilbake til det normale. Hos min hund går innbiltperioden over helt plutselig; det er forandring fra en dag til den andre, og vips er hun "normal" igjen. Men jeg pleier å regne perioden fra den midterste uken i løpetiden (altså den uken de står og evt ville blitt parret), og to mnd (ca 60 dager) fra den tiden (altså tiden de ville gått drektige). Du kan jo sjekke opp i det, så har du litt mer kontroll på når hun bør være tilbake i normalen igjen, og så kan du sammenligne litt. Kanskje trenger hun en uke etter innbilten til å bli normal på, eller kanskje hun blir normal like plutselig som min; dette varierer veldig fra tispe til tispe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Huldra (og alle andre som har svart, selvfølgelig), nå ble det hele litt mer logisk i hodet mitt :lol: Jeg hadde misforstått dette med innbilt-periode litt, jeg trodde den startet fra 2mnd etter løpetid. Men nå skjønner jeg jo at hun egentlig oppfører seg helt "normalt" iforhold til syklus og sånn.

Jeg lærer stadig vekk nye ting her inne, flotte greier! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...