Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

Åh, dere er så flinke til å svare mens jeg svarer!

Jeg kommer plutselig og ivrig tilbake. Må bare hive i meg noen trøstevafler først. Det er blitt en daglig greie for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar
Utifra "kravene" dine er det jo liten tvil om at du egentlig ønsker deg en bullehund...

Jeg vet. Jeg er håpløs...

På de er det kun hundeaggresjonen som teller nedover. (Men jeg har jo vært veldig heldig med mine tre!)

Jeg syns nå at om du tar bullehund minus hundeaggresjon, så sitter du igjen med noe som ligner mye på en labrador :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aktivitets nivå ditt fysisk med litt innlagt mentaltrening så hadde det nok ikke vært en umulighet. Men jeg hadde vært litt forsiktig med å trene for mye mentalt med dem som ung. Ikke at det er feil, men dem blir fort "avhengige" om du forstår hva jeg mener :blink: Om du ikke har planer om å bruke dem mye aktivt, så bør dem ikke "dras-opp" i ung alder.

Men dem kan fint holdes som aktive familliehunder av folk med hundeerfaring. (Krevende første året!)

Muskuløse og korthåret er dem (jeg er vel en av dem få som har fått ropt "kamphund" etter meg med gjerterhund når jeg har gått i Oslo (valp som overfalt folk av glede) :wub:

Bjeff-Bjeffbjeff-bjeff-bjeff. Ellers så passer den fint i kriteriene :) (trener bruks med en Lapphund mann med Lapsk og svensk)

Men å lese om deg uten Bullehund blir jo helt feil?! Hvorfor ikke vente og følge med om det dukker opp noe "riktig"?

Jeg tenkte også straks australsk kelpie faktisk... korthåret og muskuløs, allsidig og med passe størrelse, med gjeterhundens førerorientering som gjør at de mye lettere kan løpe løse enn mange andre raser med mye jakt i seg (som mange alaskan huskies).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med ei lita belgertispe? Lettlært, lydig, miljøsterk (iallefall hvis du er litt nøye), potethunder deluxe (kanskje potethunden over alle, for de KAN jo virkelig brukes til absolutt alt). Eventuelt en AK, det er og flotte hunder som jeg synes passer dine krav. En annen mulighet er jo en Riesen, kanskje fra svenske "bruks"linjer.

(jeg rakk bare å skumme gjennom tråden, så hvis du har sagt at du ikke liker belger, så beklager jeg :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Teite trøsterøra er ikke ferdig!

Boerboel er for stor, den er plaget med HD, vaginalprolaps og alskens. Og den har for mye vakt. En gang skal jeg ha, men ikke nå.

Mulig jeg sitter igjen med en Labrador. Men Labradoren, flotte som de er, har ingen POW!-faktor. Og en rase jeg vurderer må ha litt POW! Jeg må ha lyst på en, om du skjønner? :)

En Australsk Kelpie? Virkelig? Der hadde jeg definitivt vært redd for å ikke gitt den nok... Jeg vet jo hvor mye du holder på med dine, Jeanette! Sånn helt ærlig, hvor mye trenger de egentlig?

Den eneste jeg kjenner er fryktelig nervøs av seg da, er det typisk for dem?

Finnes den i Black & Tan, eller er det bare Working Kelpie? :wub:

KampKelpie altså? :blink: Det er så rart det! For meg er de bare søte. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med ei lita belgertispe? Lettlært, lydig, miljøsterk (iallefall hvis du er litt nøye), potethunder deluxe (kanskje potethunden over alle, for de KAN jo virkelig brukes til absolutt alt). Eventuelt en AK, det er og flotte hunder som jeg synes passer dine krav. En annen mulighet er jo en Riesen, kanskje fra svenske "bruks"linjer.

(jeg rakk bare å skumme gjennom tråden, så hvis du har sagt at du ikke liker belger, så beklager jeg :wub: )

Jeg tenkte litt på det samme. Lite pelsstell er det og(på belgeren altså).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med ei lita belgertispe? Lettlært, lydig, miljøsterk (iallefall hvis du er litt nøye), potethunder deluxe (kanskje potethunden over alle, for de KAN jo virkelig brukes til absolutt alt). Eventuelt en AK, det er og flotte hunder som jeg synes passer dine krav.

Langhåret... Er ikke så begeistret for langhåret. De er vel avhengig av å børstes skulle jeg tro? De er vakre å se på, spesielt Groenendael (rawr!), men jeg klarer bare ikke se for meg at de passer for meg? Uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det.

En annen mulighet er jo en Riesen, kanskje fra svenske "bruks"linjer.

For stor, og for mye pelsstell. Men ja, en sånn hadde passet veldig godt tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sambo sier urk... Jeg liker de røde selv, men de jeg har hatt på kurs har vært bråkmakere! Altså sånn lydmessig. Det plager meg ikke på andres hunder, men jeg kan ikke ha en selv.

Har ikke intrykk av dem som så ille bråkete, men skjønner godt at du ikke vil ha en gneldrer. Mitt intrykk av pinschere er at de er et par hakk mindre reserverte enn schnauzeren, og litt mer "will to please" enn de egne schnauzerdyra har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med ei grønlandstispe?

Mye pels vel? Hvordan er det å gå mange timer med en sånn i solsteiken da?

Hvordan er de å trene i hundesport?

Litt motiverende må det være å trene nestemann, selv om ikke jeg har de store konkurransebehovene. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langhåret... Er ikke så begeistret for langhåret. De er vel avhengig av å børstes skulle jeg tro? De er vakre å se på, spesielt Groenendael (rawr!), men jeg klarer bare ikke se for meg at de passer for meg? Uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det.

Tja, det kommer jo an på. Jeg har tispe og hun børster jeg når jeg føler for det, dvs. et par ganger i måneden. Hun har aldri floker. Nå er hun riktignok ikke den best pelsede, men...

http://www.montmorenja.com/chili1105084.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg sitter igjen med en Labrador. Men Labradoren, flotte som de er, har ingen POW!-faktor. Og en rase jeg vurderer må ha litt POW! Jeg må ha lyst på en, om du skjønner? :wub:

Jo jo jo, bare ikke velg en som er 200% utstillingsavlet med dachs-korte bein og rottweilerhode. Denne her, og 99% av alle som er jaktavlet har mer POW faktor enn de fleste. Passe størrelse, lettvekter (20kg), finnes ikke pelsstell, utrooolig førerorienterte, lettlærte og morsomme hunder. Har ikke jaktinstinkt slik som stående fuglehunder, det jaktinstinktet retrieveren har går på å markere seg nedfallssteder og memorisere dette, samt å bære. Ikke sånn løpe til skogs fordi den kanskje så noe som kan minne om et dyr. Se her, barsk og pen:

IMG_2121_500PXL.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke intrykk av dem som så ille bråkete, men skjønner godt at du ikke vil ha en gneldrer. Mitt intrykk av pinschere er at de er et par hakk mindre reserverte enn schnauzeren, og litt mer "will to please" enn de egne schnauzerdyra har.

Vi setter den på lista over mulige. Iallefall verdt å sjekke mer om. Sykdom på Pinschere? Anyone?

http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=247

Bare å kjøre den et par ganger i vaskemaskinene å håpe at den krymper :??

Vakre å se på, nesten for vakre. Men altfor sære. Jeg kjenner flere RRs, helt klart nok til å si at de ikke passer for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kommer jo an på. Jeg har tispe og hun børster jeg når jeg føler for det, dvs. et par ganger i måneden. Hun har aldri floker. Nå er hun riktignok ikke den best pelsede, men...

http://www.montmorenja.com/chili1105084.jpg

Ok! Fortell mer om rasen. Hvilken person passer til en belger?

Jo jo jo, bare ikke velg en som er 200% utstillingsavlet med dachs-korte bein og rottweilerhode. Denne her, og 99% av alle som er jaktavlet har mer POW faktor enn de fleste. Passe størrelse, lettvekter (20kg), finnes ikke pelsstell, utrooolig førerorienterte, lettlærte og morsomme hunder. Har ikke jaktinstinkt slik som stående fuglehunder, det jaktinstinktet retrieveren har går på å markere seg nedfallssteder og memorisere dette, samt å bære. Ikke sånn løpe til skogs fordi den kanskje så noe som kan minne om et dyr. Se her, barsk og pen:

Ok, bor du ikke så langt unna Lang(e)vann i Re? For Lisa minner så inni hampen om ei bikkje jeg og Charlie gikk forbi i går når vi forvilla oss vekk i et patetisk forsøk på å finne Re-løypa...

For om det var Lisa som boffet på oss, så vil jeg gjerne møte henne og se hva en slik Jakt labbis har å bidra med. :wub: Det høres jo unektelig litt interessant ut. Selv om jeg fortsatt ikke synes de har POW!. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tiltredes (om nå ikke Mari innser at Sverige bare er en norsk provins og lander i gruppe 10! :wub:)

Har faktisk vurdert rasen selv, jeg...

Jommen, jeg vil gjerne at jeg ikke skal synes at hunden min er avskrekkende liksom. Det eneste sjarmerende som jeg har sett av Collies er Rakshas Aro. Men han var autisk, og surfet litt på det. :)

Det blir både Whippet og Greyhound før det blir Collie. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jommen, jeg vil gjerne at jeg ikke skal synes at hunden min er avskrekkende liksom. Det eneste sjarmerende som jeg har sett av Collies er Rakshas Aro. Men han var autisk, og surfet litt på det. :)

Det blir både Whippet og Greyhound før det blir Collie. :blink:

:wub: Han var vel neppe representativ for kortisen, selv om Cecilie mente han var en fin representant for langhårsen. Vet ikke om det er bra eller dårlig for rasen jeg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, bor du ikke så langt unna Lang(e)vann i Re? For Lisa minner så inni hampen om ei bikkje jeg og Charlie gikk forbi i går når vi forvilla oss vekk i et patetisk forsøk på å finne Re-løypa...

For om det var Lisa som boffet på oss, så vil jeg gjerne møte henne og se hva en slik Jakt labbis har å bidra med. :wub: Det høres jo unektelig litt interessant ut. Selv om jeg fortsatt ikke synes de har POW!. :blink:

Bor i nabokommunen, Andebu. Men var ikke i nærheten av Re i går altså :) Selvom det høres ut som henne, hun pleier å boffe en gang og logre så halen nesten detter av. Er masse bilder og stuff på jakt-labben.no og hun stiller seg frivillig til å bli beskuet hvis det er ønsket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med verdens beste allroundhund? En korthåra god, frisk, snill og nydelig schäfer. Det er potethund det!

OT:

HVOR finner man sånne??? *håpefull* Jeg digger Schäferens vesen på mange måter *sukk* :wub: ....hadde det ikke vært for alskens sjukdom og uhumskheter.... *meeeget mistenksom* <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...