Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Må innrømme at jeg aldri tenkte at jeg skulle sitte å skrive en slik tråd. Men jeg trenger et par nye øyne å se med, slik at jeg ikke går glipp av en emosjonell gullgruve der ute.

Jeg er langt ifra klar enda, men skjønner jo at det må bli en ny hund på et eller annet tidspunkt. Da er det greit å være ute i god tid.

For første gang vurderer jeg noe annet enn en bullehund. :wub: Jeg vet, hvem er vel den Gærne Kamphund Dama uten kamphund?? Men jeg liker ikke helt det jeg ser på utstillingsstaffene, og en fra linjer jeg liker, er veldig vanskelig å få tak i. Amerikansk Bulldog blir det ikke igjen med det første. Jeg er brent og det lukter svidd.

Umiddelbare krav (ingenting er forsåvidt skrevet i stein) er som følger:

* ikke stor. 12-20 kilo er midt i blinken

* korthåret. Jeg kan si, og mene, at jeg kommer til å gjøre pelsstell. Men jeg hater pelsstell, og det er veldig urettferdig mot hunden om jeg utvikler meg til å bli en latsabb på området

* ingen pinglehunder. Nei jeg nevner ikke raser, folk kommer sikkert til å gå i flint.

* jeg har veldig lav toleranse for bjeffing og bråk generelt. En rase som er disponert for det er uaktuell.

Jeg er en aktiv hundeeier, det tør jeg påstå. Går som regel en to timers tur om dagen med hund, og det trives jeg godt med. Noen dager er det mer. Mental stimuli blir det også hver dag, men ikke allverdens. Også er det litt sykling og sånt og. Hunden er med meg overalt så lenge det er mulig. I tillegg er jeg på treningsgruppe annenhver søndag, så endel trening mentalt blir det og.

Jeg har mulighet til å la den løpe løs et par timer om dagen, men jeg kunne tenkt meg at den håndterte et par dager med båndturer/sykkelturer/trekk? Og også kun tisseturdager.

Jeg liker å trene litt forskjellig, egentlig uten ambisjoner om noen konkurranse, og vil derfor ha en potethund som kan brukes til det meste uten å nødvendigvis være best i noe. Blodspor er gøy, agility er gøy, lydighet er gøy sånn innimellom. Halvorganisert er vel nøkkelordet.

En hundesport jeg kanskje kunne tenkt meg å tittet litt nærmere på er RIK, om det finnes et godt miljø i nærområdet.

Jeg kunne tenkt meg en hund som kan være løs også i skogen. Ikke bare på jordet der jeg har full oversikt. Jeg vil ha en hund som ikke stikker av, og som holder seg innenfor synet mitt. Gjerne en hund som med litt trening også kan gå løs på spasérturene på gang- og sykkelstien. Jeg har hatt en slik en før, og det er noe jeg savner. Ikkeno biggie, men det hadde vært en bonus.

Jeg er blitt tørr bak øra, så jeg skjønner selvsagt at bikkja må trenes. Jeg klarte til slutt å få innkalling på Moshi, så innkallingstrening er jeg en racer på. Men jeg vil ikke kjøpe en hund hvor jeg sannsynligvis kommer til å stange hodet mot veggen når det kommer til løsløping om dere skjønner?

Sånn mentalt sett ønsker jeg en hund som har gode forutsetninger for å være miljøsterk. Som sagt liker jeg at bikkja alltid er med meg, så jeg ønsker å ha en hund som klarer å slappe av også i nye miljøer.

Jeg vil også ha en hund som sannsynligvis ikke vil få problemer med andre hunder. Jeg kommer til å ha tispe om det gjør noen forskjell. Selvsagt er det veldig mye jeg kan gjøre for å styre det, og det er noe jeg kommer til å legge mye arbeid i. Litt kort lunte er ikke noen krise, men utageringsproblematikk er en uting (duuh :rolleyes: ).

En av de tingene jeg liker aller best med bullehunder er at de er bulletproof med mennesker. De tolererer alt fra alle, selv om det gjør vondt, selv fra de som kan være litt kjipe. Den biten vil jeg gjerne ha med meg videre.

Jeg ha en frisk hund denne gangen. Virkelig. Det har for det meste bare blitt stusselig å ha hund, og jeg trenger å få motivasjonen tilbake. Det skjer ikke med nok en sjukling. Jeg vet det aldri finnes noen garantier, men jeg vil komme nærmest mulig denne gang.

Vel, jeg trenger vel egentlig nye innspill. The good, the bad and the ugly, please.

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Det er sjelden jeg anbefaler min egen rase, men whippet virker jo som et opplagt valg her, da (kanskje med unntak av RIK, men det har jeg for lite peiling om til å si sikkert). Det er egentlig veldig lite forskjell på kjønnene på whippet, så der er det fritt valg. Om du med "pingle" mener spebygd passer jo ikke whippet så godt, men om du med "pingle" mener engstelig, burde det være fullt mulig å finne en solid whippetvalp.

Skrevet

Boxere er ikke videre kjent for god helse, dessverre. Det er litt delte meninger om det skyldes mye testing eller faktiske problemer, men helt sykdomsfrie er de i hvert fall ikke.

Skrevet

Boxer tør jeg ikke pga helsa. Dessuten er de store, og jeg vil ha en mer praktisk størrelse denne gangen.

Whippet er noe jeg vurderer. Men den ble satt litt ned på lista da jeg hører av rasefolk at det begynner å bli så som så med gemyttet. At jeg burde importere fra utlandet isåfall. Også at det begynner å poppe opp autoimmun sykdom på de.

Jeg er usikker, men det kommer fra kilder jeg stoler på.

Det er det som er slitsomt med å ikke gå for bullehund. Å sette seg inn i en rase er et storarbeid uten like. Det er en jungel i hver enda en. Med bullehundene kjenner jeg fallgruvene liksom.

Labradoren er jo så lett å anbefale til alle, men har du tenkt på noen av retrieverene? Chesapeak?

Har vurdert Chesapeake faktisk. De er pene, selv om Curly vinner på Retriever-skjønnheten. Negativet er størrelsen, ellers virker den som en hund med mye futt og fart i, og helt klart en rase jeg kunne satt på lista. Men sambo tittet på et bilde og sa: "schtøgg!". Og han har et ord med i laget han og. Iallefall til en viss grad. :wub:

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod Miriam*

Skrevet
En labrador under 20 kilo?

Tispene er ihvertfall ikke langt fra. Aysha veier nå 21,5 kg, og hun er i tillegg halvt golden. Så man skulle tro hun var større. Men jeg tenkte vel mer på Chesapeaken egentlig.

Skrevet

Jeg stinker på raseforslag, men gleder meg å se at du er "i gang" igjen - selv om det er på sikt. :wub:

Skrevet

På RIK-grunnkurs i vinter så sa instruktøren at det bare var "tjenestehund raser" som fikk konkurrere innen C-arbeid. Andre raser kan godt trene C-arbeid og konkurere i A og B. Jeg finner derimot ikke noe om dette når jeg skummet gjennom reglene på nettet..men kan hende jeg misset det..?

Var det ikke du som så litt på Airedale Terrier? Nå kjenner jeg ikke så godt til rasen forutenom noen flotte eksemplarer som jeg traff i Russland, og en som vi av og til møter på tusletur i nabolaget. Ikke så mye å fortelle av erfaring liksom. I utlandet er det jo litt annen avl på rasen enn i Norge, der er det jo en brukshund i motsetning til avlen her på berget hvor man vill ha alle raser til å være koselige familiehunder.

Red: Eh, AT blir kanskje litt stor siden jeg plutselig kom på at du pratet om 10-20kg...

Skrevet

Jeg vurderte Irsk Terrier iallefall. Som du sier blir Airdalen litt for stor igjen. Men jeg må innrømme at jeg har sansen for de. I teorien iallefall, jeg har dessverre bare møtt en live.

Jeg er alikevel litt redd for at det blir for mye pelsstell.

Man kan konkurrere i RIK med alle NKK raser, så lenge de er chippet og registrert. :wub:

Det er et stort pluss at det er futt og fart i rasen. Det må være litt hund, liksom. Men jeg skal ikke ha Malle-kaliberet heller om dere skjønner. hehe

Keep'em coming! Dere er til stor hjelp allerede! :)

Skrevet

Med dine ønsker ihht sosialitet, røffhet til miljø - og ikke minst helse: hva med en nett tispe av Alaskan Husky? "Noe" er det med alle raser... Det er dog noe mer usikkerhet knyttet til biten om å la et individ av en slik rase løpe løs. Det berømmelige jaktinstinktet! :rolleyes: Men med kunnskap om individets genetiske bakgrunn (sjekk linjer bakover vedr jaktlyst) og med litt bagasje om hva god hundetrening innebærer, er det sikkert ikke umulig å ha en sånn en løs heller

:-)

Gemyttet på alaska husky er også viktig i avlen, aggressive og gretne hunder blir ofte selektert ut, dermed er de fleste grei mot andre hunder og mennesker. Det at den er grei og utholden gjør den til en utrolig fin å bruke til friluftsliv, både til bruk med sele og kløv. At pelsen er litt tynn i forhold til andre polarhunder gjør ingen ting, et dekken som kan beskytte utsatte områder og halm og/eller et ullpledd til å ligge på gjør at de holder varmen. Alaska Husky er en veldig frisk hundetype og har bedre helse en de aller fleste registrerte hunderaser. Det er sjelden at en AH har hofte- eller albuefeil, allergiproblemer eller andre sykdommer.

Skrevet
Whippet er noe jeg vurderer. Men den ble satt litt ned på lista da jeg hører av rasefolk at det begynner å bli så som så med gemyttet. At jeg burde importere fra utlandet isåfall. Også at det begynner å poppe opp autoimmun sykdom på de.

Jeg er usikker, men det kommer fra kilder jeg stoler på.

Det beste materialet jeg har funnet om helse på whippet er på Svenska whippetklubbens hjemmeside (se under "RAS"): http://www.whippetklubben.nu - autoimmune lidelser er på ingen måte vanlige hos whippets (rammer et sted mellom 1,3-4,2 prosent av hundene), men er kanskje den lidelsen som har fått mest oppmerksomhet innen rasen. Ingen rase er fri for arvelige sykdommer, men whippeten er temmelig frisk, det tror jeg at jeg tør påstå.

Gemyttet varierer, ja, og jeg tror også det har skjedd en forandring siden jeg fikk min første for 20 år siden. Dagens whippets er mer utadvendte, men jeg har også hørt om og sett hunder som ikke er like greie med andre hunder - om enn ikke med samme intensitet som en bullehund, så er det ikke noe jeg er veldig glad for å se.

Om du er oppriktig interessert i rasen, synes jeg dog ikke du skal la deg skremme med en gang - det finnes massevis av trivelige whippets rundt omkring. Bruk tid på å snakke med folk og bli kjent med hundene deres, så finner du sikkert whippeten du leter etter.

Ellers er galgo espanol også en rase jeg får mer og mer sansen for - har ikke møtt så mange, men de jeg har møtt har appellert veldig til meg.

Skrevet
Dansk-svensk gårdshund?

Mulig. Altså, de er sikkert supre hunder. Men jeg har ikke møtt en eneste en med sjarm. En som snakker til meg om du skjønner? Samme med Jacker. Jeg vet ikke helt hva det er, men de appellerer bare ikke.

Jeg tror jeg må møte noen flere.

Jaktlabrador?

Nei.

hva med en nett tispe av Alaskan Husky?

Jøss! Den har jeg ikke tenkt på i det hele tatt!

Jakten er det første jeg tenker på også, men det var folk i Oslo som hadde sine AHer løse, ikke med altfor god innkalling riktignok. De er jo unektelig vakre, men hvordan er det å trene en sånn en? Der har jeg nemlig hørt lite positivt i hundesportforstand.

Vil den dra som et ******* i bånd? Skjønner jo at det er trening der og, men det er jo helt rettferdig å skulle tøyle all dens genetiske ivrighet.

Dette må jeg tygge mer på. :wub:

Skrevet
Aussie? :) Bare barbere den ned, så blir den så fiiin, Mari :wub:

Jeg tenkte også aussie, egentlig.. Og det er jo faktisk ikke så himla mye pelsstell på dem da. Bridie har ikke sett ei børste på 3 uker nå tror jeg, til tross for gjørmebad, fjordbad, elvebad, gressrulling osv, og pelsen er like fin den. (om enn litt gråere enn normalt :blink:)

Skrevet

På de første punktene dine virket det som om en Basenji var midt i blinken (10-12 kg, korthåret, bjeffer ikke, miljøsterk, frisk, tøff og selvstendig)

Men den fallt litt igjennom når du ønsket en som du bekymringsfrirtt kan slippe løs, og som går uproblematisk med de fleste hunder. For selv om Basenjien kan være både lydig, snill og sosial er nok ikke dette "standard". Det er en særing det må jobbes med :rolleyes:

Tja... Australsk Kelpie, kanskje?

Eller -som jeg ser allerede er foreslått- Alaska Husky?

Skrevet

Basenji :wub: Der finner du hvertfall mer enn nok av sjarmbiten.

Kjenner du til Parson Russel da? De er noget mer langbeinte, og jeg liker dem bedre enn jacken og dsg'en.

Skrevet
På de første punktene dine virket det som om en Basenji var midt i blinken (10-12 kg, korthåret, bjeffer ikke, miljøsterk, frisk, tøff og selvstendig)

Men den fallt litt igjennom når du ønsket en som du bekymringsfrirtt kan slippe løs, og som går uproblematisk med de fleste hunder. For selv om Basenjien kan være både lydig, snill og sosial er nok ikke dette "standard". Det er en særing det må jobbes med :rolleyes:

Tja... Australsk Kelpie, kanskje?

Eller -som jeg ser allerede er foreslått- Alaska Husky?

Synes ikke det var et dumt forslag med Basenji nei!

Selv skjønner jeg ikke hvorfor ikke alle mennesker vil ha en mops :wub::)

Skrevet
Jeg tenkte også aussie, egentlig.. Og det er jo faktisk ikke så himla mye pelsstell på dem da. Bridie har ikke sett ei børste på 3 uker nå tror jeg, til tross for gjørmebad, fjordbad, elvebad, gressrulling osv, og pelsen er like fin den. (om enn litt gråere enn normalt :wub:)

Det er vel forsåvidt ikke noe STELL med den, som det er med en krøllepels, eller pelser som veldig lett floker seg..

Skrevet
Jøss! Den har jeg ikke tenkt på i det hele tatt!

Jakten er det første jeg tenker på også, men det var folk i Oslo som hadde sine AHer løse, ikke med altfor god innkalling riktignok. De er jo unektelig vakre, men hvordan er det å trene en sånn en? Der har jeg nemlig hørt lite positivt i hundesportforstand.

Vil den dra som et ******* i bånd? Skjønner jo at det er trening der og, men det er jo helt rettferdig å skulle tøyle all dens genetiske ivrighet.

Dette må jeg tygge mer på. :)

AH er jo ingen rasehund som sådan. Den er og blir en blandingshund med ditto varierende egenskaper. Så her gjelder det å sjekke rundt veldig kritisk. Personlig har jeg generelt et veldig sympatisk inntrykk av "rasen", sånn sosialt og helsmessig sett iallefall. En fin byhund, hvis man er kar om å gjøre en innsats for å gi hunden et aktivt liv ved siden av kafebesøk etc :wub:

Hvis du seriøst vil vurdere AH, så sjekk med de som har grundig kjennskap til rasen. Det finnes jo en rekke flotte AH som kasseres grunnet for dårlige trekkegenskaper (les:jaktlyst??). Kanskje perfekt for deg?

Skrevet

Border terrier er kanskje litt liten? En annen langbent terrier er Manchester Terrieren, har bare møtt en, men den gjorde inntrykk. :)

Spansk vannhund er en rase som liker å bli brukt, og til tross for utseendet er det lite pelsstell å tenke på.

Men en curly coated er desidert penest av disse fire (for tenk.. :wub:) og de egenskapen du beskrives høres unektelig retriveraktig ut..?

Skrevet

De AH jeg har møtt har vært meget behagelige,rolige,kjærlige...De virker litt skjøre om du forstår meg?

Litt forsiktige,spesielt tisper.

Men det er mitt inntrykk av dem,men det finnes vell de som er mere frempå der også.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når dere er med andre valper, har dere gått litt tur sammen først uten å hilse, eller bare sluppet de sammen for lek? Det er ofte litt voldsomt for dem, og bedre om de får bli vant til hverandre på trygg avstand og tid til å lese hverandre først, før de leker.  Ellers er det nok bare å være konsekvent og holde ut, siden tannfellingen knapt har startet.
    • Takk for svar. han har to trygge eldre hunder som han har lekt med noen ganger. vi har prøvd oss med andre valper, men han er ikke intendert i å leke med de, legger seg kun ned og ruller seg sammen som en ball. Virker utrygg, redd, så det har vi sluttet med.han er at typen som blir mer giret av å hyle, så det fungerer ikke.  han har ikke begynt å miste tenner enda, men har begynt å få noen. Får både tyggebein, fryser klut fra fryseren og fryste gullerøtter/ men når de intense periodene kommer så fungerer ingen ting. Time out er det eneste som fungerer, men det er jo et mareritt å få han i valpebingen fordi han bokstaveligtalt  sitter fast i deg.    vi krysser jo fingrene for at dette er en fase, for ellers er han lydig. Kan både sitt, ligg og bli. Men ikke når dette kikker inn
    • Sosialiserer dere noe med andre hunder? Bitehemming er noe de lærer veldig mye bedre i lek med andre hunder enn fra mennesker. Prøv å finne noen trygge hunder i nærområder eller bland kjente og gå en kort tur i bånd uten hilsing, før de får leke litt. Prøv å klynke til når han biter, og snu dere bort. For noen funker det, andre blir med gira av det. Vri opp filler og tauknuter i vann og frys dem. Isen demper smerte og klør i tennene. Nå er det vel litt tidligste laget med tannfelling, men kan være starten på en periode med MYE biting. 
    • Du kan anmelde eier/fører med beskrivelse og tidspunkt/sted til politiet, men det er lite sannsynlig at de vil ha kapasitet til å gjøre noe med det. Hvis du har mulighet til å finne ut hvem det er kan du sende en bekymringsmelding til Mattilsynet, men så lenge hunden får mat, vann og tak over hodet er det lite de kan gjøre også, så lenge de ikke ser faktisk alvorlig mishandling. Det er lovpålagt å ha kontroll på hunden enten den er i bånd eller ikke, men i realiteten veldig vanskelig å håndheve.
    • Hei! valpen vår på 14 uker har egentlig vært eksemplarisk, bortsett fra litt utfordringer på natt og med bur. Men nå har det virkelig blitt ekstremt mye biting. Vi fører dagbok og ser at det sammenheng mellom overstimulering og lite søvn som gjør at han får disse bite periodene. Det går ikke an å avlede han med gobiter, bein eller ignorering og vi må sette han i timeout for å roe han.    noen som har noen tips til å håndtere dette? Han biter oss til blods og sikter fast når han skal følges i timeout eller ut for å gå på do. Vi vet vi skal prøve å unngå overstimulering og at han må få mer søvn. Men enn så lenge har vi slitt litt med å få han til å roe seg alene på dag og kveldstid 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...