Gå til innhold
Hundesonen.no

Mari vurderer valp


Mari

Recommended Posts

Må innrømme at jeg aldri tenkte at jeg skulle sitte å skrive en slik tråd. Men jeg trenger et par nye øyne å se med, slik at jeg ikke går glipp av en emosjonell gullgruve der ute.

Jeg er langt ifra klar enda, men skjønner jo at det må bli en ny hund på et eller annet tidspunkt. Da er det greit å være ute i god tid.

For første gang vurderer jeg noe annet enn en bullehund. :wub: Jeg vet, hvem er vel den Gærne Kamphund Dama uten kamphund?? Men jeg liker ikke helt det jeg ser på utstillingsstaffene, og en fra linjer jeg liker, er veldig vanskelig å få tak i. Amerikansk Bulldog blir det ikke igjen med det første. Jeg er brent og det lukter svidd.

Umiddelbare krav (ingenting er forsåvidt skrevet i stein) er som følger:

* ikke stor. 12-20 kilo er midt i blinken

* korthåret. Jeg kan si, og mene, at jeg kommer til å gjøre pelsstell. Men jeg hater pelsstell, og det er veldig urettferdig mot hunden om jeg utvikler meg til å bli en latsabb på området

* ingen pinglehunder. Nei jeg nevner ikke raser, folk kommer sikkert til å gå i flint.

* jeg har veldig lav toleranse for bjeffing og bråk generelt. En rase som er disponert for det er uaktuell.

Jeg er en aktiv hundeeier, det tør jeg påstå. Går som regel en to timers tur om dagen med hund, og det trives jeg godt med. Noen dager er det mer. Mental stimuli blir det også hver dag, men ikke allverdens. Også er det litt sykling og sånt og. Hunden er med meg overalt så lenge det er mulig. I tillegg er jeg på treningsgruppe annenhver søndag, så endel trening mentalt blir det og.

Jeg har mulighet til å la den løpe løs et par timer om dagen, men jeg kunne tenkt meg at den håndterte et par dager med båndturer/sykkelturer/trekk? Og også kun tisseturdager.

Jeg liker å trene litt forskjellig, egentlig uten ambisjoner om noen konkurranse, og vil derfor ha en potethund som kan brukes til det meste uten å nødvendigvis være best i noe. Blodspor er gøy, agility er gøy, lydighet er gøy sånn innimellom. Halvorganisert er vel nøkkelordet.

En hundesport jeg kanskje kunne tenkt meg å tittet litt nærmere på er RIK, om det finnes et godt miljø i nærområdet.

Jeg kunne tenkt meg en hund som kan være løs også i skogen. Ikke bare på jordet der jeg har full oversikt. Jeg vil ha en hund som ikke stikker av, og som holder seg innenfor synet mitt. Gjerne en hund som med litt trening også kan gå løs på spasérturene på gang- og sykkelstien. Jeg har hatt en slik en før, og det er noe jeg savner. Ikkeno biggie, men det hadde vært en bonus.

Jeg er blitt tørr bak øra, så jeg skjønner selvsagt at bikkja må trenes. Jeg klarte til slutt å få innkalling på Moshi, så innkallingstrening er jeg en racer på. Men jeg vil ikke kjøpe en hund hvor jeg sannsynligvis kommer til å stange hodet mot veggen når det kommer til løsløping om dere skjønner?

Sånn mentalt sett ønsker jeg en hund som har gode forutsetninger for å være miljøsterk. Som sagt liker jeg at bikkja alltid er med meg, så jeg ønsker å ha en hund som klarer å slappe av også i nye miljøer.

Jeg vil også ha en hund som sannsynligvis ikke vil få problemer med andre hunder. Jeg kommer til å ha tispe om det gjør noen forskjell. Selvsagt er det veldig mye jeg kan gjøre for å styre det, og det er noe jeg kommer til å legge mye arbeid i. Litt kort lunte er ikke noen krise, men utageringsproblematikk er en uting (duuh :rolleyes: ).

En av de tingene jeg liker aller best med bullehunder er at de er bulletproof med mennesker. De tolererer alt fra alle, selv om det gjør vondt, selv fra de som kan være litt kjipe. Den biten vil jeg gjerne ha med meg videre.

Jeg ha en frisk hund denne gangen. Virkelig. Det har for det meste bare blitt stusselig å ha hund, og jeg trenger å få motivasjonen tilbake. Det skjer ikke med nok en sjukling. Jeg vet det aldri finnes noen garantier, men jeg vil komme nærmest mulig denne gang.

Vel, jeg trenger vel egentlig nye innspill. The good, the bad and the ugly, please.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 407
  • Created
  • Siste svar

Det er sjelden jeg anbefaler min egen rase, men whippet virker jo som et opplagt valg her, da (kanskje med unntak av RIK, men det har jeg for lite peiling om til å si sikkert). Det er egentlig veldig lite forskjell på kjønnene på whippet, så der er det fritt valg. Om du med "pingle" mener spebygd passer jo ikke whippet så godt, men om du med "pingle" mener engstelig, burde det være fullt mulig å finne en solid whippetvalp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boxer tør jeg ikke pga helsa. Dessuten er de store, og jeg vil ha en mer praktisk størrelse denne gangen.

Whippet er noe jeg vurderer. Men den ble satt litt ned på lista da jeg hører av rasefolk at det begynner å bli så som så med gemyttet. At jeg burde importere fra utlandet isåfall. Også at det begynner å poppe opp autoimmun sykdom på de.

Jeg er usikker, men det kommer fra kilder jeg stoler på.

Det er det som er slitsomt med å ikke gå for bullehund. Å sette seg inn i en rase er et storarbeid uten like. Det er en jungel i hver enda en. Med bullehundene kjenner jeg fallgruvene liksom.

Labradoren er jo så lett å anbefale til alle, men har du tenkt på noen av retrieverene? Chesapeak?

Har vurdert Chesapeake faktisk. De er pene, selv om Curly vinner på Retriever-skjønnheten. Negativet er størrelsen, ellers virker den som en hund med mye futt og fart i, og helt klart en rase jeg kunne satt på lista. Men sambo tittet på et bilde og sa: "schtøgg!". Og han har et ord med i laget han og. Iallefall til en viss grad. :wub:

*Dobbelpost, bruk redigeringsfunksjonen. Mod Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En labrador under 20 kilo?

Tispene er ihvertfall ikke langt fra. Aysha veier nå 21,5 kg, og hun er i tillegg halvt golden. Så man skulle tro hun var større. Men jeg tenkte vel mer på Chesapeaken egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På RIK-grunnkurs i vinter så sa instruktøren at det bare var "tjenestehund raser" som fikk konkurrere innen C-arbeid. Andre raser kan godt trene C-arbeid og konkurere i A og B. Jeg finner derimot ikke noe om dette når jeg skummet gjennom reglene på nettet..men kan hende jeg misset det..?

Var det ikke du som så litt på Airedale Terrier? Nå kjenner jeg ikke så godt til rasen forutenom noen flotte eksemplarer som jeg traff i Russland, og en som vi av og til møter på tusletur i nabolaget. Ikke så mye å fortelle av erfaring liksom. I utlandet er det jo litt annen avl på rasen enn i Norge, der er det jo en brukshund i motsetning til avlen her på berget hvor man vill ha alle raser til å være koselige familiehunder.

Red: Eh, AT blir kanskje litt stor siden jeg plutselig kom på at du pratet om 10-20kg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderte Irsk Terrier iallefall. Som du sier blir Airdalen litt for stor igjen. Men jeg må innrømme at jeg har sansen for de. I teorien iallefall, jeg har dessverre bare møtt en live.

Jeg er alikevel litt redd for at det blir for mye pelsstell.

Man kan konkurrere i RIK med alle NKK raser, så lenge de er chippet og registrert. :wub:

Det er et stort pluss at det er futt og fart i rasen. Det må være litt hund, liksom. Men jeg skal ikke ha Malle-kaliberet heller om dere skjønner. hehe

Keep'em coming! Dere er til stor hjelp allerede! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med dine ønsker ihht sosialitet, røffhet til miljø - og ikke minst helse: hva med en nett tispe av Alaskan Husky? "Noe" er det med alle raser... Det er dog noe mer usikkerhet knyttet til biten om å la et individ av en slik rase løpe løs. Det berømmelige jaktinstinktet! :rolleyes: Men med kunnskap om individets genetiske bakgrunn (sjekk linjer bakover vedr jaktlyst) og med litt bagasje om hva god hundetrening innebærer, er det sikkert ikke umulig å ha en sånn en løs heller

:-)

Gemyttet på alaska husky er også viktig i avlen, aggressive og gretne hunder blir ofte selektert ut, dermed er de fleste grei mot andre hunder og mennesker. Det at den er grei og utholden gjør den til en utrolig fin å bruke til friluftsliv, både til bruk med sele og kløv. At pelsen er litt tynn i forhold til andre polarhunder gjør ingen ting, et dekken som kan beskytte utsatte områder og halm og/eller et ullpledd til å ligge på gjør at de holder varmen. Alaska Husky er en veldig frisk hundetype og har bedre helse en de aller fleste registrerte hunderaser. Det er sjelden at en AH har hofte- eller albuefeil, allergiproblemer eller andre sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Whippet er noe jeg vurderer. Men den ble satt litt ned på lista da jeg hører av rasefolk at det begynner å bli så som så med gemyttet. At jeg burde importere fra utlandet isåfall. Også at det begynner å poppe opp autoimmun sykdom på de.

Jeg er usikker, men det kommer fra kilder jeg stoler på.

Det beste materialet jeg har funnet om helse på whippet er på Svenska whippetklubbens hjemmeside (se under "RAS"): http://www.whippetklubben.nu - autoimmune lidelser er på ingen måte vanlige hos whippets (rammer et sted mellom 1,3-4,2 prosent av hundene), men er kanskje den lidelsen som har fått mest oppmerksomhet innen rasen. Ingen rase er fri for arvelige sykdommer, men whippeten er temmelig frisk, det tror jeg at jeg tør påstå.

Gemyttet varierer, ja, og jeg tror også det har skjedd en forandring siden jeg fikk min første for 20 år siden. Dagens whippets er mer utadvendte, men jeg har også hørt om og sett hunder som ikke er like greie med andre hunder - om enn ikke med samme intensitet som en bullehund, så er det ikke noe jeg er veldig glad for å se.

Om du er oppriktig interessert i rasen, synes jeg dog ikke du skal la deg skremme med en gang - det finnes massevis av trivelige whippets rundt omkring. Bruk tid på å snakke med folk og bli kjent med hundene deres, så finner du sikkert whippeten du leter etter.

Ellers er galgo espanol også en rase jeg får mer og mer sansen for - har ikke møtt så mange, men de jeg har møtt har appellert veldig til meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk-svensk gårdshund?

Mulig. Altså, de er sikkert supre hunder. Men jeg har ikke møtt en eneste en med sjarm. En som snakker til meg om du skjønner? Samme med Jacker. Jeg vet ikke helt hva det er, men de appellerer bare ikke.

Jeg tror jeg må møte noen flere.

Jaktlabrador?

Nei.

hva med en nett tispe av Alaskan Husky?

Jøss! Den har jeg ikke tenkt på i det hele tatt!

Jakten er det første jeg tenker på også, men det var folk i Oslo som hadde sine AHer løse, ikke med altfor god innkalling riktignok. De er jo unektelig vakre, men hvordan er det å trene en sånn en? Der har jeg nemlig hørt lite positivt i hundesportforstand.

Vil den dra som et ******* i bånd? Skjønner jo at det er trening der og, men det er jo helt rettferdig å skulle tøyle all dens genetiske ivrighet.

Dette må jeg tygge mer på. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie? :) Bare barbere den ned, så blir den så fiiin, Mari :wub:

Jeg tenkte også aussie, egentlig.. Og det er jo faktisk ikke så himla mye pelsstell på dem da. Bridie har ikke sett ei børste på 3 uker nå tror jeg, til tross for gjørmebad, fjordbad, elvebad, gressrulling osv, og pelsen er like fin den. (om enn litt gråere enn normalt :blink:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de første punktene dine virket det som om en Basenji var midt i blinken (10-12 kg, korthåret, bjeffer ikke, miljøsterk, frisk, tøff og selvstendig)

Men den fallt litt igjennom når du ønsket en som du bekymringsfrirtt kan slippe løs, og som går uproblematisk med de fleste hunder. For selv om Basenjien kan være både lydig, snill og sosial er nok ikke dette "standard". Det er en særing det må jobbes med :rolleyes:

Tja... Australsk Kelpie, kanskje?

Eller -som jeg ser allerede er foreslått- Alaska Husky?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de første punktene dine virket det som om en Basenji var midt i blinken (10-12 kg, korthåret, bjeffer ikke, miljøsterk, frisk, tøff og selvstendig)

Men den fallt litt igjennom når du ønsket en som du bekymringsfrirtt kan slippe løs, og som går uproblematisk med de fleste hunder. For selv om Basenjien kan være både lydig, snill og sosial er nok ikke dette "standard". Det er en særing det må jobbes med :rolleyes:

Tja... Australsk Kelpie, kanskje?

Eller -som jeg ser allerede er foreslått- Alaska Husky?

Synes ikke det var et dumt forslag med Basenji nei!

Selv skjønner jeg ikke hvorfor ikke alle mennesker vil ha en mops :wub::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også aussie, egentlig.. Og det er jo faktisk ikke så himla mye pelsstell på dem da. Bridie har ikke sett ei børste på 3 uker nå tror jeg, til tross for gjørmebad, fjordbad, elvebad, gressrulling osv, og pelsen er like fin den. (om enn litt gråere enn normalt :wub:)

Det er vel forsåvidt ikke noe STELL med den, som det er med en krøllepels, eller pelser som veldig lett floker seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss! Den har jeg ikke tenkt på i det hele tatt!

Jakten er det første jeg tenker på også, men det var folk i Oslo som hadde sine AHer løse, ikke med altfor god innkalling riktignok. De er jo unektelig vakre, men hvordan er det å trene en sånn en? Der har jeg nemlig hørt lite positivt i hundesportforstand.

Vil den dra som et ******* i bånd? Skjønner jo at det er trening der og, men det er jo helt rettferdig å skulle tøyle all dens genetiske ivrighet.

Dette må jeg tygge mer på. :)

AH er jo ingen rasehund som sådan. Den er og blir en blandingshund med ditto varierende egenskaper. Så her gjelder det å sjekke rundt veldig kritisk. Personlig har jeg generelt et veldig sympatisk inntrykk av "rasen", sånn sosialt og helsmessig sett iallefall. En fin byhund, hvis man er kar om å gjøre en innsats for å gi hunden et aktivt liv ved siden av kafebesøk etc :wub:

Hvis du seriøst vil vurdere AH, så sjekk med de som har grundig kjennskap til rasen. Det finnes jo en rekke flotte AH som kasseres grunnet for dårlige trekkegenskaper (les:jaktlyst??). Kanskje perfekt for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border terrier er kanskje litt liten? En annen langbent terrier er Manchester Terrieren, har bare møtt en, men den gjorde inntrykk. :)

Spansk vannhund er en rase som liker å bli brukt, og til tross for utseendet er det lite pelsstell å tenke på.

Men en curly coated er desidert penest av disse fire (for tenk.. :wub:) og de egenskapen du beskrives høres unektelig retriveraktig ut..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...