Fotballgal hund...

[Boubou]

Kaos som alltid har vært mammas vidunderbarn begynner å bli stor... og nye problemstillinger dukker opp...

Han er veldig glad i å leke, og noen ganger går det litt over styr når han ikke kan det...Problemet om dagen er at det spilles fotball på aller løkker og kroker og gresspletter som er rundt her, og selv om vi av og til kan være med, er det jo ikke så ofte det passer Hans reaksjon er å trekke i båndet, noe voldsomt, å hoppe og leke gal, og så å bjeffe vilt når han ikke kommer noen vei (og mor ikke har klart å avlede med kommando, godbit, tennisball...). Det er ikke alltid jeg har med godbit eller ball heller, men det hjelper uansett lite

Vi kan ikke lenger følge til skolen som vi pleide, der går han bananas og vil være med på alt, med det resultat at noen av barna ler og andre gråter (vi har rett og slett snudd før vi kom så langt, reaksjonene fra barna er noe jeg kan tenke meg dersom vi gikk inn i skolegården med en overopphisset gærning i bånd). Det får så være, men det er jo barn og baller andre steder også, og jeg ser at mine forsøksvis avledningsmanøvre og overseelser ikke hjelper, så: Hva kan jeg gjøre??

Håper noen har gode råd, dette er ikke dramatisk, men kjedelig nok, så vi må finne en løsning!

[Aussieglis]

*kjenne seg igjen*

Vi har jo en aussievalp på 4mnd, og hun syns jo ALT som rører på seg er råååkult og leker med ALT. Samboeren min fant raskt ut at hun syntes fotballer var morsomme, og han kom inn fra luftetur med henne en 2-3 ganger og fortalte at han og My hadde spilt fotball Anyway, en uke senere kom finværet igjen og samboeren min begynte på jobb igjen etter langhelg. Jeg skulle lufte hundene en tidlig morgen og vi skulle passere skolegården på tur hjem igjen fra skogen... Der var det mange barn og 3 fotballer utpå en grusbane, og My gikk bananas. Hun lagde ikke lyd annet enn å pipe litt, men hun hoppet nesten salto i båndet og var helt jo-jo klinkokos og det som værre er.

Nå går jeg gjerne forbi unger som spiller fotball, men jeg prøver å kontrollere henne så godt jeg kan. Roser og belønner med lek eller godbiter når hun gir meg oppmerksomhet et lite sekund, og jeg ser at det virker for hun tar faktisk oftere og oftere kontakt med meg i de settingene. Men hun må jo stirre litt på ballen også, er jo gjeterhund må vite...

Uansett, poenget mitt er, jeg tror det er lurt å oppsøke fotballspillende unger, men man må være litt kontrollert selv og tenke igjennom det man gjør. Tenk over hva som er forsterkning for hunden din der og da, og hva som blir negativ forsterkning. (noe fjernes, f.eks dere går bak en husvegg hvis hunden bryter et kriterie.)

I begynnelsen kan det hende du må stå et godt stykke unna og ha mulighet for å kunne løpe vekk med hunden og stille dere en plass hvor han ikke kan se og fokusere på fotballen. Ikke ha for høye kriterier i begynnelsen, siden han "klikker" såppass som han gjør kan du ikke kreve at han skal stå rolig å se på som om ingenting skjer - Enda. Først kan du jo prøve å fjerne lyden, så kan du nekte han å sprelle i båndet, også kan dere kanskje begynne dere å nærme dere ungene med fotballen sakte men sikkert.

En annen ting jeg tror er veldig viktig er å bruke en kjempe god belønning. Man skal jo lære inn en alternativ atferd, og når hunden er veldig glad i fotballer så må belønningen din være kjempe god.

[akela]

Jeg har gjort samme sak med to hunder med relativt stor - i realiteten svært stor! - jaktlyst, og det har funket. Da har jeg først bygd opp en "supergjenstand", som de kun har fått leke med i korte perioder når de har "utrettet noe". Jeg bruker pipeleker med en nokså moderat pipelyd, som begge har vært villige til å gjøre det meste for. De får aldri beholde leken mer enn et øyeblikk, og må komme tilbake til meg med den også - det er også noe man lærer inn, og jeg har også hatt den fordelen at jeg har hatt en annen hund som de konkurrerer med om leken, noe som også innvirker.

Så har vi gått i nærheten av fotballbaner, og når hunden har sett på ballen de sparker, så har jeg gitt pipeleken et lite trykk så det sier "pip", og kastet den andre veien - med hunden i bånd. Det tar bare noen få ganger, så begynner hunden å snu på hodet når de ser ballen - og så kommer pipeleken frem etterpå (altså har vi gått fra lett lokking og over til belønning for en slags "sladreatferd").

På yngstemann her bruker jeg samme metode på bakkespaserende fugler... og det fører til at bare han ser en fugl på bakken, så bråsnur han og kommer i full galopp mot - pipipene må være på et par meters hold før jaktlysten "tar" ham, testet vi igår.

Dette er egentlig den sladreleken som Eva Bodfäldt skriver om i denne artikkelen

http://www.hundkonsulten.se/artikelsida.asp?intArticleID=9

Dermed kanaliserer man hundens lekelyst inn i noe man sjøl styrer, og hvis man også jobber litt i forhold til selvbeherskelse etterhvert - at hunden faktisk kan SE favorittleken, uten å gå bananas (da forsvinner den igjen), og må vente på et "ja!" eller "værsågod" før den kan stikke etter, litt som det beskrives her, under kapitlet lek som forsterker

http://www.klickerklok.se/timing-kriterier-forstarkning.php

Den bjeffingen og herjingen i båndet er frustrasjon som hunden lar komme fritt til utløp, og der tror jeg at jeg hadde prøvd å nådd inn med å styrt det - lære den til å klare å roe seg selv, eventuelt med hjelp. Bodfäldt toucher litt innpå det i en annen artikkel,

http://www.hundkonsulten.se/artikelsida.asp?intArticleID=12 under tittelen "Förstärkning av aktivitet och passivitet", selv om det ikke er så mye hun skriver.

Jeg tror ikke alt kan avledes eller oversees, ikke minst av atferd som av denne typen. Så lenge det "bare" er snakk om glede eller jaktlyst, så tror jeg man kan få til ganske mye ved å kanalisere og styre.

[Boubou]

Takker og neier...

Det tar altså bare litt tid, og med litt ekstra vinkling på sakene får jeg det nok til...

Dert er helt riktig som du sier Akela at det er uttrykk for frustrasjon når han bjeffer og styrer, det ligger jo tykt utenpå, men han klarer å roe seg hvis jeg går ned på kne og sitter der sammen med ham og "roer"... men kan jo ikke fortsette sånn, vi må komme videre. Har gjort det noen ganger hvis det har vært barn som er "litt for nær" dvs hvis de er på vei mot oss på fortauet mens de spretter en fotball f. eks...jeg gidder altså ikke snu for å unngå å møte dem, men da har jeg en liten bombe i bånd, og den bør ikke gå av... (det går greit, har sett det flere ganger nå, så han klarer det...med hjelp). Skal pugge fru Bodfäldt

[Synne N]

Du har fått masse gode råd her, men jeg kan jo komme med mine erfaringer som kanskje kan hjelpe.

Helt siden Kali var 2mnd har hun fått lov å leke med fotballer, noe som har vist seg å vært en stor tappe. Hun utviklet seg til å bli skikkelig ballgal. Når hun så en ball som hun ikke fikk mulighet til å leke med, kunne hun finne på å snu seg og nappe i beina på den som var så uheldig å holde båndet, da helst på innsiden av låret. Med skarpe valpetenner, så ble det et smertefullt resultat.

Jeg forsto at dette kunne bli ganske katastrofalt når hun ble voksen, så jeg begynte å trene for å få vekk frustrasjonen hennes. Det er flere fotballbaner i nærheten der vi bor, og jeg begynte å trene her hver dag på en av de ledige banene, mens barn spilte fotball på de andre banene. Jeg holdt meg et stykke borte når jeg begynte treningen slik at hun ikke gikk helt bananas og klarte å konsentrere seg. Jeg trente rolige kontaktøvelser slik at hun ikke ble gira på noen måte. Vi hadde dager hvor jeg kun klarte å få kontakt 1 eller 2 ganger i løpet av en halv time fordi hun kun så på de som spilte, men etterhvert ble det bedre og bedre. Jeg kunne bevege meg nærmere og nærmere de som spilte. Slik fortsatte jeg i flere måneder, og nå kan jeg ha henne løs og trene lydighet på nabobanen til de som spiller.

Med en gang hun ser en fotball som ligger i ro, er det døden for den, men jeg har kontroll på henne rundt unger som spiller. Da vet hun at hun ikke får ta ballen, og hun biter ikke lengre heller. Kali er en ektrem versjon av en ballgal hund, og ut i fra det du forteller så tror jeg ikke at hunden din er så ekstrem. Det blir kanksje lettere for deg å trene det vekk.

De rådene jeg kan gi deg er at du må være veldig tålmodig og ikke la hunden gire seg opp rundt unger som leker, da går du heller et stykke fra. Jeg vil ikke anbefale å belønne med en annen ball når du skal trene dette vekk, bruk helst godbiter. Hold god avstand når du begynner å trene slik at det er lettere for hunden din å konsentrere seg om deg.