Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan man begynne å gå lengre turer med valpen?


hybris

Recommended Posts

Skrevet

Det sies jo at små valper ikke skal mosjoneres de skal bare luftes. Ikke bra for skjelettet osv. Men når kan man begynne å gå litt lengre turer med valpen? Så lenge den ser glad og fornøyd ut og henger på kan man da rusle? Eller?

Skrevet

Ikke gå til den er utslitt, det tenker hvertfall jeg. At det er greit å bli med rundt kvartalet og glane på de rare naboene, gressklipperen er spennende og sånt. Hvis dere ikke har langt til skogen, så kan dere også f. eks bære den bort, tusle litt rundt i skogen. Evt. sette dere ned på en stubbe og la hunden utforske i sitt eget tempo. Trenger jo ikke gå så mye for at den skal oppleve noe og bli sliten. Men, vet ikke hvor gammel deres valp er. Min er ca 8 uker, og det er sånn jeg tenker om saken (og gjorde med den eldste).

Skrevet

Ja vår blir 11 uker til helgen, og vi rusler nå typisk et par kvartaler maks, evt til en park og lar den surre rundt der :) Jeg bare lurte på når jeg kan forvente at man kan gå litt lengre turer uten å måtte bære henne :D

Skrevet

Syns det er et vanskelig spørsmål selv. Blir jo også litt hva man legger i ordet "tur". Vil du gå tur for at hun skal bli sliten av det fysisk, eller småturer for at hun skal utforske osv. For noen er jo tur rask marsjering med hunden på plass og ingen tid til å snuse på hverken busker eller skilter langs veien..

Skrevet

Jeg lurte på akkurat det samme selv, og spurte både instruktøren på valpekurset vi går på og dyrlegen. Instruktøren på valpekurset sa at man skulle være litt forsiktig pga at de er i en vokseperiode og da er det ikke bra for skjelettet med for mye mosjon, men hun sa en halvtime maks. Dyrlegen sa at siden jeg har en såpass liten hund, så er det ikke så nøye. Det er mest de store hundene, siden de vokser jo mer enn de små. Og hun sa også en halvtime ca. Men hun sa også at det var noe man var mer redd for før, og hadde gått litt bort i fra. Men man skulle være litt forsiktig.

Jeg føler egentlig ikke at jeg fikk så mye ut av noen av dem, men jeg prøver å holde meg til rundt en halvtimes tid når vi går i skogen. Noen ganger blir det litt mer, og andre ganger litt mindre. Jeg har han løs, så han bestemmer tempo og sånt selv. Det har jeg gjort fra han var fire måneder.

Skrevet

Men altså, det er vel ikke bare evt. belastninger dette peiler seg mot? Det har jo også noe med hva en lærer hunden opp til. Altså, hvis en går laaaange turer med en valp, så vil jo denne valpen vokse seg større og kreve enda lengre turer som voksen? Eller er dette bare en myte?

Skrevet

Jeg tror ikke den nødvendigvis vil kreve lenger turer når den blir eldre. Men det skal jo selvfølgelig mere til før de blir slitne hvis de er vandt med lange turer. Men sånn er det jo når de er voksne også. De krever jo lange turer hvis de er vandt til det. Hverken dyrlegen eller intruktøren på valpekurset nevnte noe annet enn det med skjelettet ihvertfall, så jeg tror ikke det er noe annet man også må ta hensyn til.

Skrevet

Ja, såklart den takler lenger turer og får bedre kondis om den blir "trent" til det fra den er liten. Hvertfall tror jeg på at det er sånn? :) er vel noe med hva som skjer i hodet til en liten en også, om den blir vant med at den skal fysisk slites ut for å roe seg hver eneste dag. Det ønsker ikke jeg av min hund.

Skrevet

Dette varierer jeg veldig selv iallefall. Jeg har en aussievalp på 4mnd, og hun har vært med på timeslange turer i skogen allerede. Men vi gjør såklart ikke dette hver dag, det varierer utrolig mye. Vi går også flere tusleturer i nabolaget på ca. 10min, og stopper kanskje i skolegården og er der i et kvarters tid og leker og trener pittelitt.

Jeg tenker sånn at man kan gjerne la valpen bli sliten selv om den er valp, men det er ikke noe som skal gjøres hver dag. Og man tar jo såklart hensyn til at det er en valp, har den mye løs og tar mange pauser underveis.

Skrevet

Jeg er enig med Anniken at man fint kan ta med en valp på en lang tur innimellom.

Man må jo se ann valpen (og størrelsen.. ikke klatre i fjellet med en stor tung rase f.eks) selvfølgelig.

Men aller viktigst tror jeg det er at man følger valpens tempo.

Altså gå gjerne en lang tur i skogen, men ikke peis på i ditt tempo med valpen i bånd og forvent at den skal følge etter. La den styre tempoet, ta masse pauser og ta livet med ro! :)

Skrevet

Jeg også har lurt på dette.

Keela er 12 uker nå på fredag, og hun får tur på rundt en halvtime, løpe rundt i hagen fritt (er stor plass), + andre turer.

Men viss jeg ikke går noen skikkelig tur en dag så er hun helt i 100! Å hun springer jo frem og tilbake, og skal bare tulle.

Så jeg har begynt å gå lengre med henne.

Men bør jeg vente forde? :S

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Valpen er vandt til masse aktivitet før du får den hjem til sin nye eier. Den leker og herjer med søsknene sine i timesvis hver dag. Så om den ikke får tur i det hele tatt når den kommer til den nye eieren som 8 uker gammel aktiv og spenningssøkende valp... da kan man fort få en hyper valp som ikke får utløp for energien sin som den er vandt til fra leken og herjinga med søsknene sine. Men tenk litt på hvordan denne herjinga mellom søsken foregår. Det er full lek en stund, så blir de slitne og sover litt. Så vokner de og herjer litt til. Kanskje de "drar" og utforsker noe spennende og nytt, så leker de litt til, sover osv. Altså de er mye i aktivitet, men i sitt eget tempo og legger seg bare ned og sover når de er slitne. Det er ganske stor forskjell fra det til å skulle følge med eieren og GÅ tur. Derfor må det å gå tur bygges opp gradvis ettersom valpen blir eldre, men valper trenger å få være ute å herje og leke, slappe av litt, utforske den store spennende skogen osv. Jeg tror ikke folk skal stresse så fryktelig med å gjøre alt riktig, men bli kjent med sin egen valp og lær seg hvor mye av hva som er greit for den. Valper har godt av å være i aktivitet. I aktivitet utvikler de fysikk og balanse og får utløp for energien og utforskertrangen.

Nå syns jeg man skal være forsiktig med å si at valper tåler lengre turer uten å pressisere det nøyere, for en noen som leser på sånne forum har en tendens til å ta alt bokstavelig. Dette betyr ikke at man skal dra med seg valpen på gåturer som man gjør med en voksen hund. Men å være ute å leke med den, utforske, ta en pause på en fin plass i skogen sammen osv. Det er ikke gåinga som er poenget når man er ute med en valp.

Skrevet

Denne tråden fikk meg til å tenke bakover til hva vi gjorde når vi hadde valp sist. Alt er relativt, så det får være ungt nok med en ca fem måneder som Scilos var da vi fant ham. Han hadde "sitt område" avgrenset i begge ender og oppover av der det bodde andre hunder. På den ene siden gikk en hovedvei som en grense. Hanholdt seg med andre ord innen en strekning langs hovedveien på ca trehundremeter og ca tjue meter oppover veiensom tok av hovedveien. Dette ble det jo ikke mye mosjon av, men han hadde iallfall lært at man ikke skulle krysse en trafikkert vei, eller passere hager med "skumle" hunder i. Han var også livredd vann og holdt god avstand til bassenget, hageslangen og utedusjen. Dessuten hadde han masse erfaring på å bli jagd, så han turte ikke å gå inn noe som helst sted. Da vi etter tre dager bestemte oss for å koble ham på og gjøre det vi kunne for å få ham hjem (og det klarte vi jo), var det disse utfordringene vi måtte jobbe med. Den første gangen han trippet over veien istedenfor å bli båret, var en seier. (Samtidig var vi klar over at fra nå av var han prisgitt vår kontroll på trafikken og avlært noe som egentlig er lurt når man skal overleve på egenhånd.) Nå har vi en hund som skjener like bevisstløst i trafikken som enhver annen dustehund :) . Så tuslet vi turer forbi de "skumle" hagene og overlevde jammen meg det også! :D Slik har vi vel sakte men sikkert formet en ganske normal tamhund, som overlater det meste av tankearbeidet til sine mennesker og bruker egne krefter på å nyte livet.

Tja, hva hadde dette med saken å gjøre? Jo, hvor lange turer han skulle ha i forhold til alder og utvikling, kom laaaangt ned på lista over ting vi fokuserte på. Dessuten måtte han lære å leke med leker. Det er igrunnen en morsom ting å drive med og hadde jeg hatt en liten valp, ville jeg ganske snart ha lagt inn små dralekøkter. Tuslet litt, trent litt innkalling, draleke litt, hvile litt, ta imot litt leketilbud fra kurante hundelekkompiser, men ikke mye.

Skrevet

Her kommer det jo mye an på størrelse på hunden OG hvilke muligheter man har i nærområdet. Vi tuslet bare rundt i hagen de første 3-4 mnd, hvis vi skulle lenger tok vi han med så han fikk sitte på armen og kikke. Rundt 6 mnd alder begynte vi med små turer på 15- 20 minutter i sakte tempo så han fikk snuse litt rundt. Man merker som regel godt når valpen får nok. Knerten her stoppet og ville opp på armen når han ble sliten, så det var et sikkert tegn på at vi skulle avslutte turen. Nå er han 11 mnd og går gode lange turer på times tid i skogen :)

Skrevet

Kan ikke huske at jeg gikk noe særlig tur med Knøttis jeg da hun var lita. Men hun var med på jobb 3 dager i uka, og vi hadde stor hage til rådighet, samt at hun hadde "storebror" å bryne seg på. Hun var selvsagt med på turer til byen, butikker, ned til fjorden og slike ting, men jeg gikk vel ikke rene mosjonsturer med henne før hun var over 6 mnd.

Hvordan jeg skal gjøre det med neste valp, det vet jeg ikke. Blir vel noe lignende der. Det blir en større rase som utvikler senere i kroppen, eventuelt har mer å utvikle, så det blir vel en vurderingssak.

Skrevet

Viktig som Tijon skriver; valpene er vant til mye aktivitet før de kommer til den nye eieren. Noen dager "bodde" Aynï ute med de andre valpene - når det var fint vær, var de ute i hagen/gårdsplassen fra ti om morgenen til åtte om kvelden; de sov og lekte og utforsket og fikk måltidene ute.

Jeg tenker som så at det er kanskje ikke så himla viktig med disse "turene"; dvs gå og gå og gå, men det som er viktig med små valper er at de får oppleve ting; at vi tar dem med rundt om og lar de få utforske på egen hånd. Variert - en dag i skogen, en annen dag i nabolaget, en tredje i byen, en fjerde på en gård, en femta langs elva osv.

Ikke må de bare "bli slitne" av opplevelsene, men de må også "rekke" å gjøre seg kjent med de; habituere/"avreagere" litt til miljøet vi tar de med i. Sånn at man ikke bare pøser på med nye inntrykk, men lar valpen få tid til å bli kjent med de og finne ut at ting ikke er så skummelt, eller at den tør å utforske litt på egenhånd uten å klenge i beina til eieren. At de kan slappe av, og leke litt i det nye miljøet, spise godis og kanskje trene litt kontakt og innkalling, alt ettersom hvor man er. Det er forskjell på det, og på å nærmest "løpe" gjennom byen; valpen må få tid på seg til å se på ting, stoppe opp og snuse, vi må ikke bare dra den med oss. For eksempel var jeg i går i en ny skog med Aynï; hvis jeg bare gikk, fulgte hun selvsagt etter, men hvis jeg stoppet stoppet hun også. Ble jeg stående en liten stund der uten å gjøre noe, begynte hun å utforske på egen hånd; hun følte seg da såpass trygg på meg og miljøet at hun kunne ta noen avstikkere og undersøke, og ikke bare gå og klenge på meg. Når valpen da gjør det, benytter jeg anledningen til å trene litt innkalling når hun kommer tilbake. Valper løper jo stort sett ikke så langt unna, så det er jo en flott mulighet til å trene litt! Hadde jeg derimot bare gått og gått og gått gjennom skogen, hadde ikke hun fått tid til å snuse på stubber og mose, og hadde ikke blitt så godt kjent med miljøet hun var i da.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...