Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan man begynne å gå lengre turer med valpen?


hybris

Recommended Posts

Det sies jo at små valper ikke skal mosjoneres de skal bare luftes. Ikke bra for skjelettet osv. Men når kan man begynne å gå litt lengre turer med valpen? Så lenge den ser glad og fornøyd ut og henger på kan man da rusle? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gå til den er utslitt, det tenker hvertfall jeg. At det er greit å bli med rundt kvartalet og glane på de rare naboene, gressklipperen er spennende og sånt. Hvis dere ikke har langt til skogen, så kan dere også f. eks bære den bort, tusle litt rundt i skogen. Evt. sette dere ned på en stubbe og la hunden utforske i sitt eget tempo. Trenger jo ikke gå så mye for at den skal oppleve noe og bli sliten. Men, vet ikke hvor gammel deres valp er. Min er ca 8 uker, og det er sånn jeg tenker om saken (og gjorde med den eldste).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vår blir 11 uker til helgen, og vi rusler nå typisk et par kvartaler maks, evt til en park og lar den surre rundt der :) Jeg bare lurte på når jeg kan forvente at man kan gå litt lengre turer uten å måtte bære henne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er et vanskelig spørsmål selv. Blir jo også litt hva man legger i ordet "tur". Vil du gå tur for at hun skal bli sliten av det fysisk, eller småturer for at hun skal utforske osv. For noen er jo tur rask marsjering med hunden på plass og ingen tid til å snuse på hverken busker eller skilter langs veien..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurte på akkurat det samme selv, og spurte både instruktøren på valpekurset vi går på og dyrlegen. Instruktøren på valpekurset sa at man skulle være litt forsiktig pga at de er i en vokseperiode og da er det ikke bra for skjelettet med for mye mosjon, men hun sa en halvtime maks. Dyrlegen sa at siden jeg har en såpass liten hund, så er det ikke så nøye. Det er mest de store hundene, siden de vokser jo mer enn de små. Og hun sa også en halvtime ca. Men hun sa også at det var noe man var mer redd for før, og hadde gått litt bort i fra. Men man skulle være litt forsiktig.

Jeg føler egentlig ikke at jeg fikk så mye ut av noen av dem, men jeg prøver å holde meg til rundt en halvtimes tid når vi går i skogen. Noen ganger blir det litt mer, og andre ganger litt mindre. Jeg har han løs, så han bestemmer tempo og sånt selv. Det har jeg gjort fra han var fire måneder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, det er vel ikke bare evt. belastninger dette peiler seg mot? Det har jo også noe med hva en lærer hunden opp til. Altså, hvis en går laaaange turer med en valp, så vil jo denne valpen vokse seg større og kreve enda lengre turer som voksen? Eller er dette bare en myte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke den nødvendigvis vil kreve lenger turer når den blir eldre. Men det skal jo selvfølgelig mere til før de blir slitne hvis de er vandt med lange turer. Men sånn er det jo når de er voksne også. De krever jo lange turer hvis de er vandt til det. Hverken dyrlegen eller intruktøren på valpekurset nevnte noe annet enn det med skjelettet ihvertfall, så jeg tror ikke det er noe annet man også må ta hensyn til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, såklart den takler lenger turer og får bedre kondis om den blir "trent" til det fra den er liten. Hvertfall tror jeg på at det er sånn? :) er vel noe med hva som skjer i hodet til en liten en også, om den blir vant med at den skal fysisk slites ut for å roe seg hver eneste dag. Det ønsker ikke jeg av min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette varierer jeg veldig selv iallefall. Jeg har en aussievalp på 4mnd, og hun har vært med på timeslange turer i skogen allerede. Men vi gjør såklart ikke dette hver dag, det varierer utrolig mye. Vi går også flere tusleturer i nabolaget på ca. 10min, og stopper kanskje i skolegården og er der i et kvarters tid og leker og trener pittelitt.

Jeg tenker sånn at man kan gjerne la valpen bli sliten selv om den er valp, men det er ikke noe som skal gjøres hver dag. Og man tar jo såklart hensyn til at det er en valp, har den mye løs og tar mange pauser underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Anniken at man fint kan ta med en valp på en lang tur innimellom.

Man må jo se ann valpen (og størrelsen.. ikke klatre i fjellet med en stor tung rase f.eks) selvfølgelig.

Men aller viktigst tror jeg det er at man følger valpens tempo.

Altså gå gjerne en lang tur i skogen, men ikke peis på i ditt tempo med valpen i bånd og forvent at den skal følge etter. La den styre tempoet, ta masse pauser og ta livet med ro! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også har lurt på dette.

Keela er 12 uker nå på fredag, og hun får tur på rundt en halvtime, løpe rundt i hagen fritt (er stor plass), + andre turer.

Men viss jeg ikke går noen skikkelig tur en dag så er hun helt i 100! Å hun springer jo frem og tilbake, og skal bare tulle.

Så jeg har begynt å gå lengre med henne.

Men bør jeg vente forde? :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Valpen er vandt til masse aktivitet før du får den hjem til sin nye eier. Den leker og herjer med søsknene sine i timesvis hver dag. Så om den ikke får tur i det hele tatt når den kommer til den nye eieren som 8 uker gammel aktiv og spenningssøkende valp... da kan man fort få en hyper valp som ikke får utløp for energien sin som den er vandt til fra leken og herjinga med søsknene sine. Men tenk litt på hvordan denne herjinga mellom søsken foregår. Det er full lek en stund, så blir de slitne og sover litt. Så vokner de og herjer litt til. Kanskje de "drar" og utforsker noe spennende og nytt, så leker de litt til, sover osv. Altså de er mye i aktivitet, men i sitt eget tempo og legger seg bare ned og sover når de er slitne. Det er ganske stor forskjell fra det til å skulle følge med eieren og GÅ tur. Derfor må det å gå tur bygges opp gradvis ettersom valpen blir eldre, men valper trenger å få være ute å herje og leke, slappe av litt, utforske den store spennende skogen osv. Jeg tror ikke folk skal stresse så fryktelig med å gjøre alt riktig, men bli kjent med sin egen valp og lær seg hvor mye av hva som er greit for den. Valper har godt av å være i aktivitet. I aktivitet utvikler de fysikk og balanse og får utløp for energien og utforskertrangen.

Nå syns jeg man skal være forsiktig med å si at valper tåler lengre turer uten å pressisere det nøyere, for en noen som leser på sånne forum har en tendens til å ta alt bokstavelig. Dette betyr ikke at man skal dra med seg valpen på gåturer som man gjør med en voksen hund. Men å være ute å leke med den, utforske, ta en pause på en fin plass i skogen sammen osv. Det er ikke gåinga som er poenget når man er ute med en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden fikk meg til å tenke bakover til hva vi gjorde når vi hadde valp sist. Alt er relativt, så det får være ungt nok med en ca fem måneder som Scilos var da vi fant ham. Han hadde "sitt område" avgrenset i begge ender og oppover av der det bodde andre hunder. På den ene siden gikk en hovedvei som en grense. Hanholdt seg med andre ord innen en strekning langs hovedveien på ca trehundremeter og ca tjue meter oppover veiensom tok av hovedveien. Dette ble det jo ikke mye mosjon av, men han hadde iallfall lært at man ikke skulle krysse en trafikkert vei, eller passere hager med "skumle" hunder i. Han var også livredd vann og holdt god avstand til bassenget, hageslangen og utedusjen. Dessuten hadde han masse erfaring på å bli jagd, så han turte ikke å gå inn noe som helst sted. Da vi etter tre dager bestemte oss for å koble ham på og gjøre det vi kunne for å få ham hjem (og det klarte vi jo), var det disse utfordringene vi måtte jobbe med. Den første gangen han trippet over veien istedenfor å bli båret, var en seier. (Samtidig var vi klar over at fra nå av var han prisgitt vår kontroll på trafikken og avlært noe som egentlig er lurt når man skal overleve på egenhånd.) Nå har vi en hund som skjener like bevisstløst i trafikken som enhver annen dustehund :) . Så tuslet vi turer forbi de "skumle" hagene og overlevde jammen meg det også! :D Slik har vi vel sakte men sikkert formet en ganske normal tamhund, som overlater det meste av tankearbeidet til sine mennesker og bruker egne krefter på å nyte livet.

Tja, hva hadde dette med saken å gjøre? Jo, hvor lange turer han skulle ha i forhold til alder og utvikling, kom laaaangt ned på lista over ting vi fokuserte på. Dessuten måtte han lære å leke med leker. Det er igrunnen en morsom ting å drive med og hadde jeg hatt en liten valp, ville jeg ganske snart ha lagt inn små dralekøkter. Tuslet litt, trent litt innkalling, draleke litt, hvile litt, ta imot litt leketilbud fra kurante hundelekkompiser, men ikke mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer det jo mye an på størrelse på hunden OG hvilke muligheter man har i nærområdet. Vi tuslet bare rundt i hagen de første 3-4 mnd, hvis vi skulle lenger tok vi han med så han fikk sitte på armen og kikke. Rundt 6 mnd alder begynte vi med små turer på 15- 20 minutter i sakte tempo så han fikk snuse litt rundt. Man merker som regel godt når valpen får nok. Knerten her stoppet og ville opp på armen når han ble sliten, så det var et sikkert tegn på at vi skulle avslutte turen. Nå er han 11 mnd og går gode lange turer på times tid i skogen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke huske at jeg gikk noe særlig tur med Knøttis jeg da hun var lita. Men hun var med på jobb 3 dager i uka, og vi hadde stor hage til rådighet, samt at hun hadde "storebror" å bryne seg på. Hun var selvsagt med på turer til byen, butikker, ned til fjorden og slike ting, men jeg gikk vel ikke rene mosjonsturer med henne før hun var over 6 mnd.

Hvordan jeg skal gjøre det med neste valp, det vet jeg ikke. Blir vel noe lignende der. Det blir en større rase som utvikler senere i kroppen, eventuelt har mer å utvikle, så det blir vel en vurderingssak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig som Tijon skriver; valpene er vant til mye aktivitet før de kommer til den nye eieren. Noen dager "bodde" Aynï ute med de andre valpene - når det var fint vær, var de ute i hagen/gårdsplassen fra ti om morgenen til åtte om kvelden; de sov og lekte og utforsket og fikk måltidene ute.

Jeg tenker som så at det er kanskje ikke så himla viktig med disse "turene"; dvs gå og gå og gå, men det som er viktig med små valper er at de får oppleve ting; at vi tar dem med rundt om og lar de få utforske på egen hånd. Variert - en dag i skogen, en annen dag i nabolaget, en tredje i byen, en fjerde på en gård, en femta langs elva osv.

Ikke må de bare "bli slitne" av opplevelsene, men de må også "rekke" å gjøre seg kjent med de; habituere/"avreagere" litt til miljøet vi tar de med i. Sånn at man ikke bare pøser på med nye inntrykk, men lar valpen få tid til å bli kjent med de og finne ut at ting ikke er så skummelt, eller at den tør å utforske litt på egenhånd uten å klenge i beina til eieren. At de kan slappe av, og leke litt i det nye miljøet, spise godis og kanskje trene litt kontakt og innkalling, alt ettersom hvor man er. Det er forskjell på det, og på å nærmest "løpe" gjennom byen; valpen må få tid på seg til å se på ting, stoppe opp og snuse, vi må ikke bare dra den med oss. For eksempel var jeg i går i en ny skog med Aynï; hvis jeg bare gikk, fulgte hun selvsagt etter, men hvis jeg stoppet stoppet hun også. Ble jeg stående en liten stund der uten å gjøre noe, begynte hun å utforske på egen hånd; hun følte seg da såpass trygg på meg og miljøet at hun kunne ta noen avstikkere og undersøke, og ikke bare gå og klenge på meg. Når valpen da gjør det, benytter jeg anledningen til å trene litt innkalling når hun kommer tilbake. Valper løper jo stort sett ikke så langt unna, så det er jo en flott mulighet til å trene litt! Hadde jeg derimot bare gått og gått og gått gjennom skogen, hadde ikke hun fått tid til å snuse på stubber og mose, og hadde ikke blitt så godt kjent med miljøet hun var i da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...