Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan man begynne å gå lengre turer med valpen?


hybris

Recommended Posts

Skrevet

Det sies jo at små valper ikke skal mosjoneres de skal bare luftes. Ikke bra for skjelettet osv. Men når kan man begynne å gå litt lengre turer med valpen? Så lenge den ser glad og fornøyd ut og henger på kan man da rusle? Eller?

Skrevet

Ikke gå til den er utslitt, det tenker hvertfall jeg. At det er greit å bli med rundt kvartalet og glane på de rare naboene, gressklipperen er spennende og sånt. Hvis dere ikke har langt til skogen, så kan dere også f. eks bære den bort, tusle litt rundt i skogen. Evt. sette dere ned på en stubbe og la hunden utforske i sitt eget tempo. Trenger jo ikke gå så mye for at den skal oppleve noe og bli sliten. Men, vet ikke hvor gammel deres valp er. Min er ca 8 uker, og det er sånn jeg tenker om saken (og gjorde med den eldste).

Skrevet

Ja vår blir 11 uker til helgen, og vi rusler nå typisk et par kvartaler maks, evt til en park og lar den surre rundt der :) Jeg bare lurte på når jeg kan forvente at man kan gå litt lengre turer uten å måtte bære henne :D

Skrevet

Syns det er et vanskelig spørsmål selv. Blir jo også litt hva man legger i ordet "tur". Vil du gå tur for at hun skal bli sliten av det fysisk, eller småturer for at hun skal utforske osv. For noen er jo tur rask marsjering med hunden på plass og ingen tid til å snuse på hverken busker eller skilter langs veien..

Skrevet

Jeg lurte på akkurat det samme selv, og spurte både instruktøren på valpekurset vi går på og dyrlegen. Instruktøren på valpekurset sa at man skulle være litt forsiktig pga at de er i en vokseperiode og da er det ikke bra for skjelettet med for mye mosjon, men hun sa en halvtime maks. Dyrlegen sa at siden jeg har en såpass liten hund, så er det ikke så nøye. Det er mest de store hundene, siden de vokser jo mer enn de små. Og hun sa også en halvtime ca. Men hun sa også at det var noe man var mer redd for før, og hadde gått litt bort i fra. Men man skulle være litt forsiktig.

Jeg føler egentlig ikke at jeg fikk så mye ut av noen av dem, men jeg prøver å holde meg til rundt en halvtimes tid når vi går i skogen. Noen ganger blir det litt mer, og andre ganger litt mindre. Jeg har han løs, så han bestemmer tempo og sånt selv. Det har jeg gjort fra han var fire måneder.

Skrevet

Men altså, det er vel ikke bare evt. belastninger dette peiler seg mot? Det har jo også noe med hva en lærer hunden opp til. Altså, hvis en går laaaange turer med en valp, så vil jo denne valpen vokse seg større og kreve enda lengre turer som voksen? Eller er dette bare en myte?

Skrevet

Jeg tror ikke den nødvendigvis vil kreve lenger turer når den blir eldre. Men det skal jo selvfølgelig mere til før de blir slitne hvis de er vandt med lange turer. Men sånn er det jo når de er voksne også. De krever jo lange turer hvis de er vandt til det. Hverken dyrlegen eller intruktøren på valpekurset nevnte noe annet enn det med skjelettet ihvertfall, så jeg tror ikke det er noe annet man også må ta hensyn til.

Skrevet

Ja, såklart den takler lenger turer og får bedre kondis om den blir "trent" til det fra den er liten. Hvertfall tror jeg på at det er sånn? :) er vel noe med hva som skjer i hodet til en liten en også, om den blir vant med at den skal fysisk slites ut for å roe seg hver eneste dag. Det ønsker ikke jeg av min hund.

Skrevet

Dette varierer jeg veldig selv iallefall. Jeg har en aussievalp på 4mnd, og hun har vært med på timeslange turer i skogen allerede. Men vi gjør såklart ikke dette hver dag, det varierer utrolig mye. Vi går også flere tusleturer i nabolaget på ca. 10min, og stopper kanskje i skolegården og er der i et kvarters tid og leker og trener pittelitt.

Jeg tenker sånn at man kan gjerne la valpen bli sliten selv om den er valp, men det er ikke noe som skal gjøres hver dag. Og man tar jo såklart hensyn til at det er en valp, har den mye løs og tar mange pauser underveis.

Skrevet

Jeg er enig med Anniken at man fint kan ta med en valp på en lang tur innimellom.

Man må jo se ann valpen (og størrelsen.. ikke klatre i fjellet med en stor tung rase f.eks) selvfølgelig.

Men aller viktigst tror jeg det er at man følger valpens tempo.

Altså gå gjerne en lang tur i skogen, men ikke peis på i ditt tempo med valpen i bånd og forvent at den skal følge etter. La den styre tempoet, ta masse pauser og ta livet med ro! :)

Skrevet

Jeg også har lurt på dette.

Keela er 12 uker nå på fredag, og hun får tur på rundt en halvtime, løpe rundt i hagen fritt (er stor plass), + andre turer.

Men viss jeg ikke går noen skikkelig tur en dag så er hun helt i 100! Å hun springer jo frem og tilbake, og skal bare tulle.

Så jeg har begynt å gå lengre med henne.

Men bør jeg vente forde? :S

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Valpen er vandt til masse aktivitet før du får den hjem til sin nye eier. Den leker og herjer med søsknene sine i timesvis hver dag. Så om den ikke får tur i det hele tatt når den kommer til den nye eieren som 8 uker gammel aktiv og spenningssøkende valp... da kan man fort få en hyper valp som ikke får utløp for energien sin som den er vandt til fra leken og herjinga med søsknene sine. Men tenk litt på hvordan denne herjinga mellom søsken foregår. Det er full lek en stund, så blir de slitne og sover litt. Så vokner de og herjer litt til. Kanskje de "drar" og utforsker noe spennende og nytt, så leker de litt til, sover osv. Altså de er mye i aktivitet, men i sitt eget tempo og legger seg bare ned og sover når de er slitne. Det er ganske stor forskjell fra det til å skulle følge med eieren og GÅ tur. Derfor må det å gå tur bygges opp gradvis ettersom valpen blir eldre, men valper trenger å få være ute å herje og leke, slappe av litt, utforske den store spennende skogen osv. Jeg tror ikke folk skal stresse så fryktelig med å gjøre alt riktig, men bli kjent med sin egen valp og lær seg hvor mye av hva som er greit for den. Valper har godt av å være i aktivitet. I aktivitet utvikler de fysikk og balanse og får utløp for energien og utforskertrangen.

Nå syns jeg man skal være forsiktig med å si at valper tåler lengre turer uten å pressisere det nøyere, for en noen som leser på sånne forum har en tendens til å ta alt bokstavelig. Dette betyr ikke at man skal dra med seg valpen på gåturer som man gjør med en voksen hund. Men å være ute å leke med den, utforske, ta en pause på en fin plass i skogen sammen osv. Det er ikke gåinga som er poenget når man er ute med en valp.

Skrevet

Denne tråden fikk meg til å tenke bakover til hva vi gjorde når vi hadde valp sist. Alt er relativt, så det får være ungt nok med en ca fem måneder som Scilos var da vi fant ham. Han hadde "sitt område" avgrenset i begge ender og oppover av der det bodde andre hunder. På den ene siden gikk en hovedvei som en grense. Hanholdt seg med andre ord innen en strekning langs hovedveien på ca trehundremeter og ca tjue meter oppover veiensom tok av hovedveien. Dette ble det jo ikke mye mosjon av, men han hadde iallfall lært at man ikke skulle krysse en trafikkert vei, eller passere hager med "skumle" hunder i. Han var også livredd vann og holdt god avstand til bassenget, hageslangen og utedusjen. Dessuten hadde han masse erfaring på å bli jagd, så han turte ikke å gå inn noe som helst sted. Da vi etter tre dager bestemte oss for å koble ham på og gjøre det vi kunne for å få ham hjem (og det klarte vi jo), var det disse utfordringene vi måtte jobbe med. Den første gangen han trippet over veien istedenfor å bli båret, var en seier. (Samtidig var vi klar over at fra nå av var han prisgitt vår kontroll på trafikken og avlært noe som egentlig er lurt når man skal overleve på egenhånd.) Nå har vi en hund som skjener like bevisstløst i trafikken som enhver annen dustehund :) . Så tuslet vi turer forbi de "skumle" hagene og overlevde jammen meg det også! :D Slik har vi vel sakte men sikkert formet en ganske normal tamhund, som overlater det meste av tankearbeidet til sine mennesker og bruker egne krefter på å nyte livet.

Tja, hva hadde dette med saken å gjøre? Jo, hvor lange turer han skulle ha i forhold til alder og utvikling, kom laaaangt ned på lista over ting vi fokuserte på. Dessuten måtte han lære å leke med leker. Det er igrunnen en morsom ting å drive med og hadde jeg hatt en liten valp, ville jeg ganske snart ha lagt inn små dralekøkter. Tuslet litt, trent litt innkalling, draleke litt, hvile litt, ta imot litt leketilbud fra kurante hundelekkompiser, men ikke mye.

Skrevet

Her kommer det jo mye an på størrelse på hunden OG hvilke muligheter man har i nærområdet. Vi tuslet bare rundt i hagen de første 3-4 mnd, hvis vi skulle lenger tok vi han med så han fikk sitte på armen og kikke. Rundt 6 mnd alder begynte vi med små turer på 15- 20 minutter i sakte tempo så han fikk snuse litt rundt. Man merker som regel godt når valpen får nok. Knerten her stoppet og ville opp på armen når han ble sliten, så det var et sikkert tegn på at vi skulle avslutte turen. Nå er han 11 mnd og går gode lange turer på times tid i skogen :)

Skrevet

Kan ikke huske at jeg gikk noe særlig tur med Knøttis jeg da hun var lita. Men hun var med på jobb 3 dager i uka, og vi hadde stor hage til rådighet, samt at hun hadde "storebror" å bryne seg på. Hun var selvsagt med på turer til byen, butikker, ned til fjorden og slike ting, men jeg gikk vel ikke rene mosjonsturer med henne før hun var over 6 mnd.

Hvordan jeg skal gjøre det med neste valp, det vet jeg ikke. Blir vel noe lignende der. Det blir en større rase som utvikler senere i kroppen, eventuelt har mer å utvikle, så det blir vel en vurderingssak.

Skrevet

Viktig som Tijon skriver; valpene er vant til mye aktivitet før de kommer til den nye eieren. Noen dager "bodde" Aynï ute med de andre valpene - når det var fint vær, var de ute i hagen/gårdsplassen fra ti om morgenen til åtte om kvelden; de sov og lekte og utforsket og fikk måltidene ute.

Jeg tenker som så at det er kanskje ikke så himla viktig med disse "turene"; dvs gå og gå og gå, men det som er viktig med små valper er at de får oppleve ting; at vi tar dem med rundt om og lar de få utforske på egen hånd. Variert - en dag i skogen, en annen dag i nabolaget, en tredje i byen, en fjerde på en gård, en femta langs elva osv.

Ikke må de bare "bli slitne" av opplevelsene, men de må også "rekke" å gjøre seg kjent med de; habituere/"avreagere" litt til miljøet vi tar de med i. Sånn at man ikke bare pøser på med nye inntrykk, men lar valpen få tid til å bli kjent med de og finne ut at ting ikke er så skummelt, eller at den tør å utforske litt på egenhånd uten å klenge i beina til eieren. At de kan slappe av, og leke litt i det nye miljøet, spise godis og kanskje trene litt kontakt og innkalling, alt ettersom hvor man er. Det er forskjell på det, og på å nærmest "løpe" gjennom byen; valpen må få tid på seg til å se på ting, stoppe opp og snuse, vi må ikke bare dra den med oss. For eksempel var jeg i går i en ny skog med Aynï; hvis jeg bare gikk, fulgte hun selvsagt etter, men hvis jeg stoppet stoppet hun også. Ble jeg stående en liten stund der uten å gjøre noe, begynte hun å utforske på egen hånd; hun følte seg da såpass trygg på meg og miljøet at hun kunne ta noen avstikkere og undersøke, og ikke bare gå og klenge på meg. Når valpen da gjør det, benytter jeg anledningen til å trene litt innkalling når hun kommer tilbake. Valper løper jo stort sett ikke så langt unna, så det er jo en flott mulighet til å trene litt! Hadde jeg derimot bare gått og gått og gått gjennom skogen, hadde ikke hun fått tid til å snuse på stubber og mose, og hadde ikke blitt så godt kjent med miljøet hun var i da.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...