Jump to content
Hundesonen.no

Når kan man begynne å gå lengre turer med valpen?


hybris

Recommended Posts

Posted

Det sies jo at små valper ikke skal mosjoneres de skal bare luftes. Ikke bra for skjelettet osv. Men når kan man begynne å gå litt lengre turer med valpen? Så lenge den ser glad og fornøyd ut og henger på kan man da rusle? Eller?

Posted

Ikke gå til den er utslitt, det tenker hvertfall jeg. At det er greit å bli med rundt kvartalet og glane på de rare naboene, gressklipperen er spennende og sånt. Hvis dere ikke har langt til skogen, så kan dere også f. eks bære den bort, tusle litt rundt i skogen. Evt. sette dere ned på en stubbe og la hunden utforske i sitt eget tempo. Trenger jo ikke gå så mye for at den skal oppleve noe og bli sliten. Men, vet ikke hvor gammel deres valp er. Min er ca 8 uker, og det er sånn jeg tenker om saken (og gjorde med den eldste).

Posted

Ja vår blir 11 uker til helgen, og vi rusler nå typisk et par kvartaler maks, evt til en park og lar den surre rundt der :) Jeg bare lurte på når jeg kan forvente at man kan gå litt lengre turer uten å måtte bære henne :D

Posted

Syns det er et vanskelig spørsmål selv. Blir jo også litt hva man legger i ordet "tur". Vil du gå tur for at hun skal bli sliten av det fysisk, eller småturer for at hun skal utforske osv. For noen er jo tur rask marsjering med hunden på plass og ingen tid til å snuse på hverken busker eller skilter langs veien..

Posted

Jeg lurte på akkurat det samme selv, og spurte både instruktøren på valpekurset vi går på og dyrlegen. Instruktøren på valpekurset sa at man skulle være litt forsiktig pga at de er i en vokseperiode og da er det ikke bra for skjelettet med for mye mosjon, men hun sa en halvtime maks. Dyrlegen sa at siden jeg har en såpass liten hund, så er det ikke så nøye. Det er mest de store hundene, siden de vokser jo mer enn de små. Og hun sa også en halvtime ca. Men hun sa også at det var noe man var mer redd for før, og hadde gått litt bort i fra. Men man skulle være litt forsiktig.

Jeg føler egentlig ikke at jeg fikk så mye ut av noen av dem, men jeg prøver å holde meg til rundt en halvtimes tid når vi går i skogen. Noen ganger blir det litt mer, og andre ganger litt mindre. Jeg har han løs, så han bestemmer tempo og sånt selv. Det har jeg gjort fra han var fire måneder.

Posted

Men altså, det er vel ikke bare evt. belastninger dette peiler seg mot? Det har jo også noe med hva en lærer hunden opp til. Altså, hvis en går laaaange turer med en valp, så vil jo denne valpen vokse seg større og kreve enda lengre turer som voksen? Eller er dette bare en myte?

Posted

Jeg tror ikke den nødvendigvis vil kreve lenger turer når den blir eldre. Men det skal jo selvfølgelig mere til før de blir slitne hvis de er vandt med lange turer. Men sånn er det jo når de er voksne også. De krever jo lange turer hvis de er vandt til det. Hverken dyrlegen eller intruktøren på valpekurset nevnte noe annet enn det med skjelettet ihvertfall, så jeg tror ikke det er noe annet man også må ta hensyn til.

Posted

Ja, såklart den takler lenger turer og får bedre kondis om den blir "trent" til det fra den er liten. Hvertfall tror jeg på at det er sånn? :) er vel noe med hva som skjer i hodet til en liten en også, om den blir vant med at den skal fysisk slites ut for å roe seg hver eneste dag. Det ønsker ikke jeg av min hund.

Posted

Dette varierer jeg veldig selv iallefall. Jeg har en aussievalp på 4mnd, og hun har vært med på timeslange turer i skogen allerede. Men vi gjør såklart ikke dette hver dag, det varierer utrolig mye. Vi går også flere tusleturer i nabolaget på ca. 10min, og stopper kanskje i skolegården og er der i et kvarters tid og leker og trener pittelitt.

Jeg tenker sånn at man kan gjerne la valpen bli sliten selv om den er valp, men det er ikke noe som skal gjøres hver dag. Og man tar jo såklart hensyn til at det er en valp, har den mye løs og tar mange pauser underveis.

Posted

Jeg er enig med Anniken at man fint kan ta med en valp på en lang tur innimellom.

Man må jo se ann valpen (og størrelsen.. ikke klatre i fjellet med en stor tung rase f.eks) selvfølgelig.

Men aller viktigst tror jeg det er at man følger valpens tempo.

Altså gå gjerne en lang tur i skogen, men ikke peis på i ditt tempo med valpen i bånd og forvent at den skal følge etter. La den styre tempoet, ta masse pauser og ta livet med ro! :)

Posted

Jeg også har lurt på dette.

Keela er 12 uker nå på fredag, og hun får tur på rundt en halvtime, løpe rundt i hagen fritt (er stor plass), + andre turer.

Men viss jeg ikke går noen skikkelig tur en dag så er hun helt i 100! Å hun springer jo frem og tilbake, og skal bare tulle.

Så jeg har begynt å gå lengre med henne.

Men bør jeg vente forde? :S

Guest Snusmumrikk
Posted

Valpen er vandt til masse aktivitet før du får den hjem til sin nye eier. Den leker og herjer med søsknene sine i timesvis hver dag. Så om den ikke får tur i det hele tatt når den kommer til den nye eieren som 8 uker gammel aktiv og spenningssøkende valp... da kan man fort få en hyper valp som ikke får utløp for energien sin som den er vandt til fra leken og herjinga med søsknene sine. Men tenk litt på hvordan denne herjinga mellom søsken foregår. Det er full lek en stund, så blir de slitne og sover litt. Så vokner de og herjer litt til. Kanskje de "drar" og utforsker noe spennende og nytt, så leker de litt til, sover osv. Altså de er mye i aktivitet, men i sitt eget tempo og legger seg bare ned og sover når de er slitne. Det er ganske stor forskjell fra det til å skulle følge med eieren og GÅ tur. Derfor må det å gå tur bygges opp gradvis ettersom valpen blir eldre, men valper trenger å få være ute å herje og leke, slappe av litt, utforske den store spennende skogen osv. Jeg tror ikke folk skal stresse så fryktelig med å gjøre alt riktig, men bli kjent med sin egen valp og lær seg hvor mye av hva som er greit for den. Valper har godt av å være i aktivitet. I aktivitet utvikler de fysikk og balanse og får utløp for energien og utforskertrangen.

Nå syns jeg man skal være forsiktig med å si at valper tåler lengre turer uten å pressisere det nøyere, for en noen som leser på sånne forum har en tendens til å ta alt bokstavelig. Dette betyr ikke at man skal dra med seg valpen på gåturer som man gjør med en voksen hund. Men å være ute å leke med den, utforske, ta en pause på en fin plass i skogen sammen osv. Det er ikke gåinga som er poenget når man er ute med en valp.

Posted

Denne tråden fikk meg til å tenke bakover til hva vi gjorde når vi hadde valp sist. Alt er relativt, så det får være ungt nok med en ca fem måneder som Scilos var da vi fant ham. Han hadde "sitt område" avgrenset i begge ender og oppover av der det bodde andre hunder. På den ene siden gikk en hovedvei som en grense. Hanholdt seg med andre ord innen en strekning langs hovedveien på ca trehundremeter og ca tjue meter oppover veiensom tok av hovedveien. Dette ble det jo ikke mye mosjon av, men han hadde iallfall lært at man ikke skulle krysse en trafikkert vei, eller passere hager med "skumle" hunder i. Han var også livredd vann og holdt god avstand til bassenget, hageslangen og utedusjen. Dessuten hadde han masse erfaring på å bli jagd, så han turte ikke å gå inn noe som helst sted. Da vi etter tre dager bestemte oss for å koble ham på og gjøre det vi kunne for å få ham hjem (og det klarte vi jo), var det disse utfordringene vi måtte jobbe med. Den første gangen han trippet over veien istedenfor å bli båret, var en seier. (Samtidig var vi klar over at fra nå av var han prisgitt vår kontroll på trafikken og avlært noe som egentlig er lurt når man skal overleve på egenhånd.) Nå har vi en hund som skjener like bevisstløst i trafikken som enhver annen dustehund :) . Så tuslet vi turer forbi de "skumle" hagene og overlevde jammen meg det også! :D Slik har vi vel sakte men sikkert formet en ganske normal tamhund, som overlater det meste av tankearbeidet til sine mennesker og bruker egne krefter på å nyte livet.

Tja, hva hadde dette med saken å gjøre? Jo, hvor lange turer han skulle ha i forhold til alder og utvikling, kom laaaangt ned på lista over ting vi fokuserte på. Dessuten måtte han lære å leke med leker. Det er igrunnen en morsom ting å drive med og hadde jeg hatt en liten valp, ville jeg ganske snart ha lagt inn små dralekøkter. Tuslet litt, trent litt innkalling, draleke litt, hvile litt, ta imot litt leketilbud fra kurante hundelekkompiser, men ikke mye.

Posted

Her kommer det jo mye an på størrelse på hunden OG hvilke muligheter man har i nærområdet. Vi tuslet bare rundt i hagen de første 3-4 mnd, hvis vi skulle lenger tok vi han med så han fikk sitte på armen og kikke. Rundt 6 mnd alder begynte vi med små turer på 15- 20 minutter i sakte tempo så han fikk snuse litt rundt. Man merker som regel godt når valpen får nok. Knerten her stoppet og ville opp på armen når han ble sliten, så det var et sikkert tegn på at vi skulle avslutte turen. Nå er han 11 mnd og går gode lange turer på times tid i skogen :)

Posted

Kan ikke huske at jeg gikk noe særlig tur med Knøttis jeg da hun var lita. Men hun var med på jobb 3 dager i uka, og vi hadde stor hage til rådighet, samt at hun hadde "storebror" å bryne seg på. Hun var selvsagt med på turer til byen, butikker, ned til fjorden og slike ting, men jeg gikk vel ikke rene mosjonsturer med henne før hun var over 6 mnd.

Hvordan jeg skal gjøre det med neste valp, det vet jeg ikke. Blir vel noe lignende der. Det blir en større rase som utvikler senere i kroppen, eventuelt har mer å utvikle, så det blir vel en vurderingssak.

Posted

Viktig som Tijon skriver; valpene er vant til mye aktivitet før de kommer til den nye eieren. Noen dager "bodde" Aynï ute med de andre valpene - når det var fint vær, var de ute i hagen/gårdsplassen fra ti om morgenen til åtte om kvelden; de sov og lekte og utforsket og fikk måltidene ute.

Jeg tenker som så at det er kanskje ikke så himla viktig med disse "turene"; dvs gå og gå og gå, men det som er viktig med små valper er at de får oppleve ting; at vi tar dem med rundt om og lar de få utforske på egen hånd. Variert - en dag i skogen, en annen dag i nabolaget, en tredje i byen, en fjerde på en gård, en femta langs elva osv.

Ikke må de bare "bli slitne" av opplevelsene, men de må også "rekke" å gjøre seg kjent med de; habituere/"avreagere" litt til miljøet vi tar de med i. Sånn at man ikke bare pøser på med nye inntrykk, men lar valpen få tid til å bli kjent med de og finne ut at ting ikke er så skummelt, eller at den tør å utforske litt på egenhånd uten å klenge i beina til eieren. At de kan slappe av, og leke litt i det nye miljøet, spise godis og kanskje trene litt kontakt og innkalling, alt ettersom hvor man er. Det er forskjell på det, og på å nærmest "løpe" gjennom byen; valpen må få tid på seg til å se på ting, stoppe opp og snuse, vi må ikke bare dra den med oss. For eksempel var jeg i går i en ny skog med Aynï; hvis jeg bare gikk, fulgte hun selvsagt etter, men hvis jeg stoppet stoppet hun også. Ble jeg stående en liten stund der uten å gjøre noe, begynte hun å utforske på egen hånd; hun følte seg da såpass trygg på meg og miljøet at hun kunne ta noen avstikkere og undersøke, og ikke bare gå og klenge på meg. Når valpen da gjør det, benytter jeg anledningen til å trene litt innkalling når hun kommer tilbake. Valper løper jo stort sett ikke så langt unna, så det er jo en flott mulighet til å trene litt! Hadde jeg derimot bare gått og gått og gått gjennom skogen, hadde ikke hun fått tid til å snuse på stubber og mose, og hadde ikke blitt så godt kjent med miljøet hun var i da.

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...