Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan man begynne å gå lengre turer med valpen?


hybris

Recommended Posts

Det sies jo at små valper ikke skal mosjoneres de skal bare luftes. Ikke bra for skjelettet osv. Men når kan man begynne å gå litt lengre turer med valpen? Så lenge den ser glad og fornøyd ut og henger på kan man da rusle? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gå til den er utslitt, det tenker hvertfall jeg. At det er greit å bli med rundt kvartalet og glane på de rare naboene, gressklipperen er spennende og sånt. Hvis dere ikke har langt til skogen, så kan dere også f. eks bære den bort, tusle litt rundt i skogen. Evt. sette dere ned på en stubbe og la hunden utforske i sitt eget tempo. Trenger jo ikke gå så mye for at den skal oppleve noe og bli sliten. Men, vet ikke hvor gammel deres valp er. Min er ca 8 uker, og det er sånn jeg tenker om saken (og gjorde med den eldste).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vår blir 11 uker til helgen, og vi rusler nå typisk et par kvartaler maks, evt til en park og lar den surre rundt der :) Jeg bare lurte på når jeg kan forvente at man kan gå litt lengre turer uten å måtte bære henne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er et vanskelig spørsmål selv. Blir jo også litt hva man legger i ordet "tur". Vil du gå tur for at hun skal bli sliten av det fysisk, eller småturer for at hun skal utforske osv. For noen er jo tur rask marsjering med hunden på plass og ingen tid til å snuse på hverken busker eller skilter langs veien..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurte på akkurat det samme selv, og spurte både instruktøren på valpekurset vi går på og dyrlegen. Instruktøren på valpekurset sa at man skulle være litt forsiktig pga at de er i en vokseperiode og da er det ikke bra for skjelettet med for mye mosjon, men hun sa en halvtime maks. Dyrlegen sa at siden jeg har en såpass liten hund, så er det ikke så nøye. Det er mest de store hundene, siden de vokser jo mer enn de små. Og hun sa også en halvtime ca. Men hun sa også at det var noe man var mer redd for før, og hadde gått litt bort i fra. Men man skulle være litt forsiktig.

Jeg føler egentlig ikke at jeg fikk så mye ut av noen av dem, men jeg prøver å holde meg til rundt en halvtimes tid når vi går i skogen. Noen ganger blir det litt mer, og andre ganger litt mindre. Jeg har han løs, så han bestemmer tempo og sånt selv. Det har jeg gjort fra han var fire måneder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, det er vel ikke bare evt. belastninger dette peiler seg mot? Det har jo også noe med hva en lærer hunden opp til. Altså, hvis en går laaaange turer med en valp, så vil jo denne valpen vokse seg større og kreve enda lengre turer som voksen? Eller er dette bare en myte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke den nødvendigvis vil kreve lenger turer når den blir eldre. Men det skal jo selvfølgelig mere til før de blir slitne hvis de er vandt med lange turer. Men sånn er det jo når de er voksne også. De krever jo lange turer hvis de er vandt til det. Hverken dyrlegen eller intruktøren på valpekurset nevnte noe annet enn det med skjelettet ihvertfall, så jeg tror ikke det er noe annet man også må ta hensyn til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, såklart den takler lenger turer og får bedre kondis om den blir "trent" til det fra den er liten. Hvertfall tror jeg på at det er sånn? :) er vel noe med hva som skjer i hodet til en liten en også, om den blir vant med at den skal fysisk slites ut for å roe seg hver eneste dag. Det ønsker ikke jeg av min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette varierer jeg veldig selv iallefall. Jeg har en aussievalp på 4mnd, og hun har vært med på timeslange turer i skogen allerede. Men vi gjør såklart ikke dette hver dag, det varierer utrolig mye. Vi går også flere tusleturer i nabolaget på ca. 10min, og stopper kanskje i skolegården og er der i et kvarters tid og leker og trener pittelitt.

Jeg tenker sånn at man kan gjerne la valpen bli sliten selv om den er valp, men det er ikke noe som skal gjøres hver dag. Og man tar jo såklart hensyn til at det er en valp, har den mye løs og tar mange pauser underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med Anniken at man fint kan ta med en valp på en lang tur innimellom.

Man må jo se ann valpen (og størrelsen.. ikke klatre i fjellet med en stor tung rase f.eks) selvfølgelig.

Men aller viktigst tror jeg det er at man følger valpens tempo.

Altså gå gjerne en lang tur i skogen, men ikke peis på i ditt tempo med valpen i bånd og forvent at den skal følge etter. La den styre tempoet, ta masse pauser og ta livet med ro! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også har lurt på dette.

Keela er 12 uker nå på fredag, og hun får tur på rundt en halvtime, løpe rundt i hagen fritt (er stor plass), + andre turer.

Men viss jeg ikke går noen skikkelig tur en dag så er hun helt i 100! Å hun springer jo frem og tilbake, og skal bare tulle.

Så jeg har begynt å gå lengre med henne.

Men bør jeg vente forde? :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Valpen er vandt til masse aktivitet før du får den hjem til sin nye eier. Den leker og herjer med søsknene sine i timesvis hver dag. Så om den ikke får tur i det hele tatt når den kommer til den nye eieren som 8 uker gammel aktiv og spenningssøkende valp... da kan man fort få en hyper valp som ikke får utløp for energien sin som den er vandt til fra leken og herjinga med søsknene sine. Men tenk litt på hvordan denne herjinga mellom søsken foregår. Det er full lek en stund, så blir de slitne og sover litt. Så vokner de og herjer litt til. Kanskje de "drar" og utforsker noe spennende og nytt, så leker de litt til, sover osv. Altså de er mye i aktivitet, men i sitt eget tempo og legger seg bare ned og sover når de er slitne. Det er ganske stor forskjell fra det til å skulle følge med eieren og GÅ tur. Derfor må det å gå tur bygges opp gradvis ettersom valpen blir eldre, men valper trenger å få være ute å herje og leke, slappe av litt, utforske den store spennende skogen osv. Jeg tror ikke folk skal stresse så fryktelig med å gjøre alt riktig, men bli kjent med sin egen valp og lær seg hvor mye av hva som er greit for den. Valper har godt av å være i aktivitet. I aktivitet utvikler de fysikk og balanse og får utløp for energien og utforskertrangen.

Nå syns jeg man skal være forsiktig med å si at valper tåler lengre turer uten å pressisere det nøyere, for en noen som leser på sånne forum har en tendens til å ta alt bokstavelig. Dette betyr ikke at man skal dra med seg valpen på gåturer som man gjør med en voksen hund. Men å være ute å leke med den, utforske, ta en pause på en fin plass i skogen sammen osv. Det er ikke gåinga som er poenget når man er ute med en valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden fikk meg til å tenke bakover til hva vi gjorde når vi hadde valp sist. Alt er relativt, så det får være ungt nok med en ca fem måneder som Scilos var da vi fant ham. Han hadde "sitt område" avgrenset i begge ender og oppover av der det bodde andre hunder. På den ene siden gikk en hovedvei som en grense. Hanholdt seg med andre ord innen en strekning langs hovedveien på ca trehundremeter og ca tjue meter oppover veiensom tok av hovedveien. Dette ble det jo ikke mye mosjon av, men han hadde iallfall lært at man ikke skulle krysse en trafikkert vei, eller passere hager med "skumle" hunder i. Han var også livredd vann og holdt god avstand til bassenget, hageslangen og utedusjen. Dessuten hadde han masse erfaring på å bli jagd, så han turte ikke å gå inn noe som helst sted. Da vi etter tre dager bestemte oss for å koble ham på og gjøre det vi kunne for å få ham hjem (og det klarte vi jo), var det disse utfordringene vi måtte jobbe med. Den første gangen han trippet over veien istedenfor å bli båret, var en seier. (Samtidig var vi klar over at fra nå av var han prisgitt vår kontroll på trafikken og avlært noe som egentlig er lurt når man skal overleve på egenhånd.) Nå har vi en hund som skjener like bevisstløst i trafikken som enhver annen dustehund :) . Så tuslet vi turer forbi de "skumle" hagene og overlevde jammen meg det også! :D Slik har vi vel sakte men sikkert formet en ganske normal tamhund, som overlater det meste av tankearbeidet til sine mennesker og bruker egne krefter på å nyte livet.

Tja, hva hadde dette med saken å gjøre? Jo, hvor lange turer han skulle ha i forhold til alder og utvikling, kom laaaangt ned på lista over ting vi fokuserte på. Dessuten måtte han lære å leke med leker. Det er igrunnen en morsom ting å drive med og hadde jeg hatt en liten valp, ville jeg ganske snart ha lagt inn små dralekøkter. Tuslet litt, trent litt innkalling, draleke litt, hvile litt, ta imot litt leketilbud fra kurante hundelekkompiser, men ikke mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer det jo mye an på størrelse på hunden OG hvilke muligheter man har i nærområdet. Vi tuslet bare rundt i hagen de første 3-4 mnd, hvis vi skulle lenger tok vi han med så han fikk sitte på armen og kikke. Rundt 6 mnd alder begynte vi med små turer på 15- 20 minutter i sakte tempo så han fikk snuse litt rundt. Man merker som regel godt når valpen får nok. Knerten her stoppet og ville opp på armen når han ble sliten, så det var et sikkert tegn på at vi skulle avslutte turen. Nå er han 11 mnd og går gode lange turer på times tid i skogen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke huske at jeg gikk noe særlig tur med Knøttis jeg da hun var lita. Men hun var med på jobb 3 dager i uka, og vi hadde stor hage til rådighet, samt at hun hadde "storebror" å bryne seg på. Hun var selvsagt med på turer til byen, butikker, ned til fjorden og slike ting, men jeg gikk vel ikke rene mosjonsturer med henne før hun var over 6 mnd.

Hvordan jeg skal gjøre det med neste valp, det vet jeg ikke. Blir vel noe lignende der. Det blir en større rase som utvikler senere i kroppen, eventuelt har mer å utvikle, så det blir vel en vurderingssak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig som Tijon skriver; valpene er vant til mye aktivitet før de kommer til den nye eieren. Noen dager "bodde" Aynï ute med de andre valpene - når det var fint vær, var de ute i hagen/gårdsplassen fra ti om morgenen til åtte om kvelden; de sov og lekte og utforsket og fikk måltidene ute.

Jeg tenker som så at det er kanskje ikke så himla viktig med disse "turene"; dvs gå og gå og gå, men det som er viktig med små valper er at de får oppleve ting; at vi tar dem med rundt om og lar de få utforske på egen hånd. Variert - en dag i skogen, en annen dag i nabolaget, en tredje i byen, en fjerde på en gård, en femta langs elva osv.

Ikke må de bare "bli slitne" av opplevelsene, men de må også "rekke" å gjøre seg kjent med de; habituere/"avreagere" litt til miljøet vi tar de med i. Sånn at man ikke bare pøser på med nye inntrykk, men lar valpen få tid til å bli kjent med de og finne ut at ting ikke er så skummelt, eller at den tør å utforske litt på egenhånd uten å klenge i beina til eieren. At de kan slappe av, og leke litt i det nye miljøet, spise godis og kanskje trene litt kontakt og innkalling, alt ettersom hvor man er. Det er forskjell på det, og på å nærmest "løpe" gjennom byen; valpen må få tid på seg til å se på ting, stoppe opp og snuse, vi må ikke bare dra den med oss. For eksempel var jeg i går i en ny skog med Aynï; hvis jeg bare gikk, fulgte hun selvsagt etter, men hvis jeg stoppet stoppet hun også. Ble jeg stående en liten stund der uten å gjøre noe, begynte hun å utforske på egen hånd; hun følte seg da såpass trygg på meg og miljøet at hun kunne ta noen avstikkere og undersøke, og ikke bare gå og klenge på meg. Når valpen da gjør det, benytter jeg anledningen til å trene litt innkalling når hun kommer tilbake. Valper løper jo stort sett ikke så langt unna, så det er jo en flott mulighet til å trene litt! Hadde jeg derimot bare gått og gått og gått gjennom skogen, hadde ikke hun fått tid til å snuse på stubber og mose, og hadde ikke blitt så godt kjent med miljøet hun var i da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...