Jump to content
Hundesonen.no

Slåssing mellom tisper


Elinhe

Recommended Posts

Hver tirsdag har vi et lite hundetreff i en stor skolegård. Det er da bare hannhunder, vår Toller-tispe Enya som er 22 måneder og en Golden på ca. 4 år. Det har stort sett gått helt fint med alle og de går veldig bra sammen. Men i går så gikk det ikke så bra. De braket sammen med en gang vi kom og ble skilt av de som var der. Så gikk alt fint og det virket som de var ferdige med slåssingen. Så etter en times tid begynte Enya å oppføre seg merkelig. Hun fulgte etter Golden tispa hele tiden og la haka oppå ryggen hennes når hun stoppet. Hun la labben oppå et par ganger også. Jeg tolket dette som at Enya prøvde å dominere Golden. Noen tanker rundt dette?

Det endte med at de begynte å slåss igjen, og denne gangen varte det lenger. Samboeren min kom mellom dem og skilte dem, og fikk seg et saftig kutt i beinet fra en av hundene. Måtte sy og greier, men det gikk bra:)

Kan vi få disse 2 tispene til å komme overens eller vil de fortsette?

Skal man skille hunder når de slåss som dette? Ingen av dem hadde sår eller noe. De slåss vel egentlig ikke for å skade hverandre.. Men det høres og ser veldig brutalt ut..

Enya er godt sosialisert og har aldri vært noen problemhund hvertfall.. I tilfelle noen skulle spørre :wub:

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville vertfall holdt de unna hverandre fra nå av. Jeg tror ikke akkurat de kommer til å slutte med det, for det må jo være noe som "utløser" slossingen, siden det skjer sånn plutselig?

Hadde en lignende episode med to flat tisper. Hvis den ene gikk inn på "grensa" til den andre ble det slossing, eller hvis jeg hadde med godbiter. Den ene skulle også vokte meg, så hvis den andre kom bort å skulle hilse på meg så ble det også slossing. Vi prøvde å forhindre alle disse situasjonene, slik at det ikke ble noen slossing. Det så ut til å virke veldig bra. Men om det ikke er noe spesielt som utløser slossinga er det vel ikke så mye dere får gjort med det. Håper det ordner seg :wub:

Link to comment
Share on other sites

Jeg har to tisper som for en stund siden var igjennom noe liknende. Da den yngste fikk sin første løpetid ble hun plutselig mere sjølsikker og prøvde tydelig å "ta makta"! Dette resulterte i en del småknuffing, helt til de plutselig røk sammen i en skikkelig slosskamp! Masse bråk og styr! Småknuffingen som hadde vært før hadde jeg oversett, og det prøvde jeg denne gangen også. Men til slutt ble det såpass voldsomt at jeg bestemte meg for å gjøre noe! Ikke snakk om at jeg tok sjansen på å stikke hendene ned i den bruduljen, så jeg hentet en bøtte kaldt vann og tømte over dam! Det hjalp!

Jeg fikk forståelsen av at det var den eldste som "vant" kampen, og i ettertid har det vært fred og ro. I dette tilfellet er jeg helt sikker på at det var snakk om en kamp om å være sjefen. Jeg har hørt, men vet ikke om det stemmer, at hvis de ikke får gjort opp og blitt enige om hvem som er den dominante, så vil det ikke bli slutt på knuffingen. Da menes det vel at man ikke skal skille dem, men det må da være vanskelig hvis kampen ser voldsom ut?

Min oppfatning er iallefall at denne slosskampen resulterte i at rangordningen ble fastsatt, gamlemor er fortsatt sjef.

Men det er jo selvsakt en litt annen situasjon du opplevde, ettersom mine bikkjer bor sammen. Men det høres jo ut som om Enya prøvde å dominere.

Link to comment
Share on other sites

Frøkenen din begynner å nærme seg to år, og er vel klar til å prøve seg på "litt mer"? Jeg synes jeg ser mer av denne atferden på hannhunder enn på tispene jeg har hatt, men noen er vel små "klatremus" - for det er en slags klatring dette vel er et forsøk på, litt sånn "nå ser jeg hvordan dette går".

Avhengig av "mottager", så kan dette enten bare bli oversett, feid vekk uten at det blir noe, eller - dersom din hund prøver seg på en som ikke har så stor selvtillit og/eller har så kort lunte - det kan bli bråk som du beskriver.

Jeg hadde vel nektet all slik atferd, kalt inn hunden med en gang den prøver seg med hodet på nakken til noen. Iallfall noen som den ikke skal dele hus med. To tisper som bor sammen "må" etter min mening finne ut av ting, ellers kan man kanskje risikere at det aldri tar slutt. Men "fremmede" hunder som dette... tja, du får vurdere. Men det er jo sympatisk iallfall at ingen lager hull da, det er jo kjekt å vite. At dere tobeinte får hull er jo deres egen skyld... å rydde opp i hundeslagsmål er ofte farligst for folk.

Om dere skal la dem holde på... igjen tja. Nei, de lager ikke hull, men de har heller ikke noe valg i om de vil omgås - det er jo dere som tar dem dit, og ingen hund forlater jo eieren sin. Det vi så på et digert frislepp av hund en gang for mange år siden, var at hundene "delte seg" - nærmest porsjonerte seg ut - så de som ikke hadde helt tonen, gikk først og sist, noen trakk ut på sidene, etc.

Jeg forstod ikke helt hvem som slåss først - om det var de andre hundene, eller om det var din hund involvert da også? For var det blant hannhundene det braket sammen, så kan det ha ført til en viss "opphisset stemning" hos din også. Man ser det i blant i parkene, at når noen først begynner å slåss, så kan andre iblant bestemme seg for å få ut noe gruff med noen de har skult litt på også... når stemningen først er krigsstien liksom.

Men når det blir så mye bråk, så tror jeg ikke det høres ut som et passende treffsted for en hund som din - som kanskje er i ferd med å "finne seg sjæl". Jeg antar nemlig at dere står mer eller mindre stille, og så skal hundene "leke" og omgås? Det er sjelden verdens beste oppskrift, vil dere møtes der - antar det er på grunn av båndtvang, så bli enige om for eksempel å vandre rundt i samme retning i sakte marsj, hvis det er plass nok.

"Stålufting" er sjeldent det ideelle, og disse hundene har vel vist at de ikke er verdens fredeligste nå, og da er det ikke nødvendig å "be" om det heller. Men kanskje kan det gå bra dersom dere går litt istedet.

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar.. Jeg tror også hun prøvde å dominere. Og det blir jo litt annerledes når det ikke er to hunder som bor sammen. Jeg kan jo da velge om de skal treffes igjen eller ikke. Føler jeg er på et felt her som jeg ikke har noen erfaring med.. Enya var jo flink som liten til å underkaste seg, men har blitt skikkelig sjefete nå.. Er det alderen? Hun skal snart ha løpetid nr. 3. Kan det ha noe med saken å gjøre?

Nå spør jeg mye her, men det er vel derfor man lager forum :wub:

Link to comment
Share on other sites

Vel... Nå har jo jeg søstera til Enya, og Josie har også begynt å bli mer voksen. Hun har ikke prøvd å dominere noen enda (i hvertfall ikke det jeg har sett), men hun har begynt å forsvare tingene sine mer. Jeg for min del synes det er positivt at hun endelig er begynt å si ifra til Lilla om at "den der er min, og den tar du ikke" så lenge hun er rettferdig.

Det er en stund siden sist jeg snakket med Jeanette som har Phoebe (en annen kullsøster av Josie og Enya, for de av dere som ikke visste det), men jeg vet fra de gangene jeg har passet Phoebe og det jeg har sett av henne ellers at hun gjerne vil dominere, og gjør mye likt det du beskriver at Enya gjorde.

Når det gjelder hva du/dere bør gjøre, så er jeg veldig enig med Akela, særlig i det med at "stillestående turer" ofte kan føre til bråk.

Link to comment
Share on other sites

Rakk ikke å svare på akela sitt innlegg her..

Takk for ærlig og "rett frem" - svar, akela..

Er veldig greit når man får det beskrevet sånn, men jeg føler jeg må rette på et par ting her..

Samboer sto, 10 minutter før slåssinga begynte, å prate om hvor dumt det er å gå mellom to hunder som slåss. Likevel, når det er ens egen hund som holder på, tenkte han visst ikke så logisk. Så da ble det sånn, og han er helt klar på at det er hans egen skyld..

Det var ingen av de andre hundene som slåss. Kun de to tispene, og det var nok min som begynte med denne domineringen.

Dette er snakk om 6 hunder som treffes hver tirsdag. Er bare oss der og alle kjenner hverandre. Vi er en liten vennegjeng med hunder som synes det er koselig å treffes litt.. Står ikke bare å glaner.. Vi sparker fotball, kaster ball og trener lydighet (perfekt forstyrrelse å ha to mopsegutter flyende rundt).

Er vel egentlig ikke pga. båndtvangen vi møtes der for vi klarer da fint å gå tur sammen også. Gjør det ofte også, men da alltid med hannhunder. For det er stort sett det vennene våre har. Og da er det aldri noe problem..

Vi begynte å treffes der for litt sosialisering for hundene sin del og vi trente samtidig på hundeklubben like ved.

Så det ble bare sånn...

Link to comment
Share on other sites

Okay, så mens dere var samme sted så fikk hunden din anledning til å slåss TRE ganger?

Jeg ville nok gått etter gang én jeg, nettopp for å unngå at slike ting gjentok seg, og i hvert fall etter gang to...

Jeg ser det ikke sjelden rundt om i parker, når vi er innom; eierne blir stående, og til slutt "rekker" hundene å barke sammen opptil flere ganger, og det hjelper lite mot noe.

Man skal slutte når leken er god, kanskje dere skulle gitt dere og gått hjem når hundene etter første runde hadde vært vel forlikt en stund - og når din hund begynte å "pirke". Kanskje den andre hunden ble litt sliten og lei, kanskje din hund så sitt snitt da, eller kanskje din ble litt "hyper" av aktivitet over tid - så lunten ble kortere?

Det høres jo koselig ut, men jeg har selv gjort ting jeg i ettertid synes har vært teite - fordi vi eierne har trivdes så godt sammen... Kanskje må dere ta litt pause i ting en viss periode, eller være steinharde og at en av dere overvåker - og kaller inn - deres hund det sekundet hun begynner å SE på den andre tispen. Kanskje vil ikke disse to hundene kunne interagere på en stund, ja, da får dere bytte på å ha dem løs eller noe slikt - eller kanskje heller gå en vanlig tur sammen. Kanskje de bare må lære at de må forholde seg til hverandre uten å "leke" eller drive med ting sammen, bare at den andre ER der - det er jo nok hannhunder for dem å leke med ellers.

Hunder får ofte "territoriegreier" for seg, selv på et stort område. Og det er jo et "livat" kull du har hund fra, høres det ut som, så man får bare ta konsekvensene. Når dere treffes jevnlig, så kan jo din hund få et større behov for å finne ut av ting - hunder kan lage seg "venneflokk" også, der det er litt interesse for hvem som er hva.

Jeg har ingen interesse av hva du "retter" på, jeg prøver bare å svare utfra din egen beskrivelse. Vil du gå i forsvar, er det jo greit - da har du neppe behov for flere råd fra meg heller :)

Link to comment
Share on other sites

Der er hannhundene litt lettere, de braker sammen og gjør opp engang for alle, mens tispene blir "aldri" ferdig med det.

Enya prøver selvsagt å dominere den andre, Sara kan være slik i perioder hun også, legge haka, labber eller hele forkroppen over andre hunder. Men hun stopper med det.. dersom den andre hunden gjør det samme mot henne så er også det greit.

Har aldri havnet i slosskamp, for jeg har hele tiden vært flink til å tatt det i tide, før det kunne utvikle seg til noe mere. Er ikke alle tisper ( hannhunder for den sak skyld) som liker at den andre hunden prøver å dominere de, har selv sett flere hunder som har gått til angrep med engang en annen hund prøver seg i dominans.

Enig med Akela om at du bør kalle inn med engang det skjer, ha rett og slett nulltolleranse på det, så fort ho prøver seg på det så sier du strengt ifra.

Link to comment
Share on other sites

Et av de beste tipsene jeg fikk av Akela for et par år siden, eller slik, var at hundetreff ofte er best i bevegelse. Fotball og annen ballek, kan fort bli en sånn forsvarsgreie for enkelte hunder, det også. Må dere absolutt være sammen med disse hundene og den tispa spesiellt, så gå tur. Vær i bevegelse. Ikke bare aktiviser hundene, eller overlat dem til å aktivisere seg selv, mens dere står stille selv. Hva er det godt for, egentlig?

Link to comment
Share on other sites

Akela: Skjønner ikke helt hvor du finner at de slåss "TRE" ganger. Jeg skrev at de hadde en fight da vi kom og det ordnet seg raskt. Også var det gang to. Og da gikk vi. Det var ingen gang 3.. Må jo få lov til å rette på ting som er feil og når du selv stiller spørsmål i ditt innlegg må jeg jo få lov å svare på det uten at det er å sette seg i forsvar. Føler ikke at jeg gjør det, men jeg må få lov til å forklare hvis noe blir enten misforstått eller litt feil formulert..

Link to comment
Share on other sites

Jeg slenger meg på de andre, for det ser ikke helt ut til at du legger merke til det: Vær i bevegelse! Min erfaring er definitivt at det blir minst bråk om man holder seg i bevegelse, dvs går langs en tursti eller noe. Hundene kan for all del være løse om det passer sånn, men forskjellen fra når dere står stille er at når dere går tur kan de ikke bruke hele tiden på å "kjede" seg og begynne å knuffe - da må de også følge med på hvor det blir av eierne, samt at en del gjerne også vil undersøke de nye luktene som stadig vekk kommer.

Link to comment
Share on other sites

Jo, jeg har fått med meg den delen:)

Er jo nok av turterreng å ta av her i nærheten så da prøver vi det istedet for å treffes på en plass.

Skjønner at de får litt annet å tenke på når vi går tur.

Takk for tips, folkens :)

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Jeg har mine tvil om det er noen sterke forsvarere av straff og dominans som treningsmetode her på forumet. Det pleide å være en håndfull brukere som ikke utelukket fysisk korreksjon i noen situasjoner og ikke "dillet med godbiter for alt", men fortsatt i all hovedsak positive, og heller ikke aktive lengre. Jeg ser ingen god grunn til å diskutere det for å være ærlig, for svært få er villige til å se den andre siden sitt standpunkt eller endre mening. Det beste folk kan gjøre er å vise til reell forskning, og selv være et godt eksempel for metodene man mener er best.
    • E gidder rett og slett ikke. Jeg holder meg til forskning og fakta- ikke hva man tror og føler.
    • Lite biting i dag. Utover cranky toddler trøtt var eneste situasjonen med normal valp krokodillekjeft da jeg gjorde klart for å gå tur mens han var uthvilt og energisk på topp i midtpartiet av våken syklus, midt på lyse dagen og gira av mat på benken, noe som vanligvis betyr masse oppmerksomhet og oppgaver og servering, så det girer ham veldig opp — men så var jeg så teit at jeg skiftet pels istedenfor å mate ham, etter å ha satt maten på benken. Insanity. World gone mad. Selvsagt måtte den adferden der korrigeres. På den mer seriøse siden, så fortoner nok tekstilene i bevegelse under et hamskifte seg som smågnagere, harer og rådyr. ..og muligens elg når det skiftes sengetøy. Utløser mer byttedrift i ham jo større det er.  Kan hende han var sur fordi han gjenkjenner turklær også, og prøvde drepe dem for å slippe bli møkkete på labbene. Han liker ikke gå tur i området her. Vil helst bare være hjemme. Må lokke ham med godbiter og leker for å få ham med bort fra heimen på egne bein. Når han forstår at vi er på tur hjem igjen, så er han super happy og vi jogger pent og pyntelig sammen uten at han stiller noen krav om godtgjørelse per meter.  Årsaken er sammensatt, tror jeg. Begynte skrive om det, men innså det ble for mye tekst og jeg vil sove.  Point being: Bare helt vanlig valpebiting på ting og klær og møbler i dag, heldigvis. Tror ikke vi kommer til å få så store utfordringer som jeg ble litt redd for i går. Fikk snøre skoene mine i fred ved å stappe et vanlig tyggebein i munnen hans og fikk stoppet drakamp om buksene mine ved å sette opp et trist og såret ansikt. Helt normalt sammenskrudd empatisk valp. ..i dag. Hvem hadde gjettet at det er mat på den benken, rett utenfor bildet? Ede argumenterer for at vi kan følge reglene fra Uffa/Blitz: Så lenge han rekker over bardisken, da skal han få servert.  Øver på impulskontroll
    • Jeg vokste opp på 80- og 90-tallet. Den gang hundetrening gikk ut på å banke, klype, filleriste, strupe, kjefte og brøle hundene til passivitet. Lydig hund var hund som hadde fått hard nok juling til å ikke våge prøve seg på annet enn den fikk beskjed om. Helt vanlig måte å trene gå pent i bånd var med rykk og røsk og helstrup, og om det ikke virket - prong collar - som ikke bare var lovlige back then, det var typisk hva rottweilere gikk med by default, derav navnet jeg kjente det som i barndommen: "Rottweilerhalsbånd" Fra en høy trendbølge av pure positiv trening influert av tilgang til informasjon på internettet ser det ut til at old school fysiske korreksjoner - for å kalle spaden en spade: bruk av vold - igjen trender. Ikke så ille som i gamle dager, de fleste blander nå med positiv trening slik at hele kvadranten av +/- belønning og straff brukes. Det er steile fronter mellom tilhengere og brukere av moderne og tradisjonelle metoder, så jeg åpner tråden i Debattkjelleren, fordi jeg håper på en alvorlig slosskamp mellom leirene, selvsagt med gode argumenter og real life konkrete eksempler på failures og suksesser med ulike metoder. Hundetrening er praktisk, ikke teoretisk, så de konkrete eksemplene er viktige.  Til inspirasjon for å forsvare standpunkt til den ene leiren og en provokasjon for angrep fra den andre peker jeg på eiernes og Fredrik Steens håndtering av Harley og Ciska i Hundcoachen Sesong 1, fordi de typisk er "den typen hund" den ene leiren driver med og hevder at moderne metoder alene kommer til kort på.               
    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...