Gå til innhold
Hundesonen.no

6 mnd og markerer inne.


Lollipopp

Recommended Posts

Skrevet

Ja. det bynte for noen uker siden da han markerte inn hos en venninde av meg som også har hund.

Jeg tok han skikkelig for det og siden har han ikke gjort det verken hos andre eller hjmme.

Men så lørdag kveld markerte han inne.

Jeg tok han selvfølgelig da og og han sluttet igjen.

Men nå idag bynte det igjen.

Jeg blir skikkelgi frustrert. Kan absolutt ikke ha en hund som holder på sånn.

Vi har ingen andre dyr, og vi har alltid vært klare på hvem som er sjefen.

Han markerer ute og har fått lov til det, men nå begynner han og å markere på våre ting ute.

Hva skal jeg gjøre??

Skrevet
Ang hundne eller tråden?

Folk svarer når de har mulighet, det hjelper sjelden å bumpe tråden når det ikke har gått et døgn siden du la den ut.

Skrevet

Nei, men siden "folk" har tid til å svare på andre tråder å jeg er temmelig desperat etter hjelp og råd her så plager plager det vel ingen at jeg bumper tråden?

Skrevet
Jeg tok han skikkelig for det og siden har han ikke gjort det verken hos andre eller hjmme.

Hva mener du med det? Ristet han etter nakken?

Når skvetter han inne og hvordan?

Vis han inne skvetter uten å løfte på beinet, men hele hunden trykker seg så kan det være nervøs skvetting. Da gjerne fordi man "tar han skikkelig".

Tror du burde begynne med lang line både inne å ute. Ta tak i lina før han tisser på ting, hunder viser jo ofte tydelige tegn før de løfter på poten. Er dere inne så går dere ut. Er dere ute går dere til "lovlig" område.

PS:Det hjelper bedre å praktisere klikker prinsipper når man vil ha svar her inne tror jeg :icon_clapping:

Bare sitt å vent på ønsket atferd.

Skrevet

Jeg ser lett på min hund om han skal til å markere. Han går frem og tilbake tett inntil det han skal markere på, og først etter noen sekunder løfter han beinet. Heldigvis har han aldri markert inne da... Vet ikke om du kan se sånt på din hund, men i så fall har du jo mulighet til å stoppe det og ta ham med ut. Eller så kan du prøve langline som ms.dyrego sier.

Skrevet

http://dyresonen.no/forum/index.php?showto...hl=markere+inne

Her diskuterte man faktisk en mops som tisset inne, riktignok med en litt annen innfallsvinkel - altså at en veterinær hadde anbefalt kastrering/hormonsprøyte, og at det ble diskutert litt rundt det.

Det handler vel mest om at hannhunden din har litt mye som skjer oppi hodet sitt nå, og at det bokstavelig talt kommer ut på en viss måte... Det beste er nok å forebygge, tror det er T&T som skriver litt om det - at du hele tiden "overvåker" ham, samt at du får ta en solid rundvask på utsatte steder. Skal du ta ham "på fersken", så gjelder det å se i det han begynner å "tenke" på å gjøre det - altså bestemmer seg for det; ikke etter at han forlengst er i gang - det tror jeg ikke blir like effektivt, de har ikke alltid "klisterhjerner".

Og så kan det jo nytte å begynne å bestemme litt over tissingen hans ute også - når det er lov, når det ikke er lov; har eldstemann sett seg ut noe passende, så går det utmerket at jeg kremter et "e-e", så dropper han tissingen. Det kan jo være nyttig å ha.

Men ellers er det å prøve å ha full kontroll i denne perioden fremover, og ikke la det skje.

Skrevet

Takk for svar :icon_clapping:

Han gir absolutt ingen forvarsel.

Og ja han løfter benet og markerer for å markere, to absolutt ikke det handler om noe nervøs skvetting.

En av problemene er at han gjør dte når han er alene hjmme og. Og da blir det litt vanskelig å¨overvåke det.

Har liksom ikke mulighet til å være over han 110% av tiden jeg er hjemme helller.

Når jeg sier at jeg tar han skikkelgi mener jeg ikke at jeg rister nhan etter nakkeskinnet,

men jeg forteller han at det ikke er akseptebelt.

Tingen er det at det virker som om det går inn det ene øret og ut det andre, noe det sikkert gjør i den alderen han er i nå..

Men jeg skal gjøre som du sier akela å prøve å kontrolere over tissingen hans ute og.

Skrevet

Den "minste" hunden jeg har hatt, er en ekstremmarkør - men han har aldri vært i nærheten av å tisse inne, jo, en gang, på et treffsted der jeg tror ørten småhundhanner hadde vært før ham på et utsatt hjørne...

Derfor er jeg litt usikker på dette med hvorfor det virker som om flere små hannhunder lettere letter på beinet inne. For det er jo like mange "nybegynnere" som har store hannhunder, men hvor det aldri er en greie liksom!

Jeg lurer litt på om det kan ha med... kall det stress, eller at det koker litt fortere over? At noen av de mindre hannhundene blir så intense? Samtidig er jo de mindre hundene raser hvor man ikke jobber spesielt med mentalitet. Husker fra min forrige oppdretter, av en stor brukshundrase, hvor vedkommende beskrev at de og de linjene var mer "tissete" enn andre - noe man blant annet så på MH-testing, sånn veldig røfft beskrevet. Kanskje man ikke selekterer vekk slikt i avl på mindre hunder, fordi det ikke regnes som noe "stort" problem?

Tenk litt på å jobbe med det jeg kanskje ville kalt "selvbeherskelse" og med ro. Det er festlig med små vimebasser som styrer og ordner og løper og puster og girer seg, men at man når inn med "nå er det nok, nå skal det være rolig".

Det er det beste forslaget jeg har ellers... i tillegg til "overvåkning" og rosing for det som er bra.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...