Gå til innhold
Hundesonen.no

hvordan er reglene for hund på kolektiv transport ?


ipadda

Recommended Posts

Hei, jeg lurte på hvordan reglene er for å ha med hund på kolektiv transport ?

Jeg vet om noen som kjøpte valp, og bilden de kjørte gikk i stykker.

Disse folkene måtte ta buss, tog og fly for å komme seg hjem etter å ha hentet valpen.

De var først nødt til å ta buss for å komme på tog, å da de skulle ta hunden med i bussen, fikk de beskjed om at dette ikke var mulig. :lol: Hunden, altså en valp på 8 uker, ble plasert i lasterommet på bussen, noe jeg og de nye eierne syns var meget rart/idiotisk.

På toget ble de kastet fra en vogn til en annen under hele reisen...

Hva er egentli reglene, kan de virkelig sette en valp på 8uker i et lasterom på en buss ?!?!

Valpen hadde hylt hele veien, og var redd da de fikk den ut igjen!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt på trynet å nekte på bussen, men Nor-Way Bussekspress driver visstnok med slik regler.

Levende dyr ikke tillatt inn på bussen! (så døde er helt i orden?? :lol: )

Litt regler fra andre steder,

Ruter / Oslo Sporveier

NSB

TimesEkspressen har ingen info på sine sider om hva de tillater, men ettersom den andre store ekspressbuss opperatøren i norge har slike idiotiske regler, ville i hvertfall jeg undersøkt med de før jeg bestillte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nor-Way har slike regler ja.

Reglene er i og for seg greie nok de, men det må jo kunne gå ann å vise litt skjønn..

Stakkars lille valpen!

Her fra Kristiansand går det to andre selskaper med rute til Oslo: Lavprisexpressen og Konkurrenten.

Begge disse tillater dyr, men du må være klar over at dersom en allergiker krever at hunden må gå av så må du det!

Tror ikke det skjer så ofte da. Jeg har tatt buss med Rocky fra Kristiansand til Oslo, og de eneste kommentarene jeg fikk var på hvor stille han var.

Ellers så skal du vel kunne få sitte på samme plass på toget, men lurer på om det betyr at du må bestille på forhånd og opplyse om at du har med hund.

Det skjer jo noenganger at man blir flyttet rundt fra vogn til vogn uansett hund eller ikke hvis du kommer på toget uten plass, og det er veldig fullt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg syns dette er helt idiotisk! Eg bur i bergen og skal eg heim til på familie på Sunnmøre så blir det kaos uten like. Ingen busser oppover vi kan ta med hund på(eller vi kan jo ha ho under med bagasjen, men der ville no dei aldri bedt ett menneske sitte!). Vi kan heldigvis ta hurtigbåten opp til Måløy, men da må familien kjøre en time(+15 minutt med ferge) for å hente oss.

Syns dette er fryktelig urettferdig for oss som har en hund og vil bruke kollektivtransport. Der hadde helt sikkert gått ann å finne ei løysing der både hundeeiere og allergikere kan ta buss sammen.

Hadde eg fått ta buss fra Måløy til Volda så hadde eg vore kjempefornøgd(måtte i tillegg ha bytta buss halveis så det ville berre blitt en halvtime på kvar buss). Båten tar eg gjerne, og der er ofte fleire hunder på samtidig og aldri har eg hørt noken klage.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som virkelig er idiotisk, er å legge ut på en lang reise med kollektivtransport uten å sjekke hvilke regler det er for hunder. Sånt sjekker man naturligvis FØR man reiser, og planlegger reisen deretter. Hunder er ikke like velkomne over alt i dette landet, og det må vi faktisk bare ta hensyn inntil det eventuelt skjer et mirakel.

Og ja, jeg er enig i at det i mange tilfeller burde være bedre tilrettelagt for hundeeiere som reiser kollektivt, siden det gjelder en ganske stor del av befolkningen i dette landet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ting skjer, å da burde det være mulig og komme seg noen vei, uten og omtrent dø av dårlig samvitighet.

Jeg hadde aldri klart å sette hunden min i et lasterom, men har du ingen annen utvei så må du jo...

Men det er helt sykt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så rart! Jeg har aldri hatt noe problem med å kjøre med kolumbus med hund, nå er hunden min så liten at jeg tar henne under armen, men jeg ser ofte hunder i alle størrelser på bussen og har aldri oppfattet at det skulle være ett problem... Synes forresten det er helt uakseptabelt å kreve at hunden skal sitte i lasterommet, og spesielt en så liten valp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tog kan du ha med hund, men da kan du ikke bestille på internett. Du må enten ringe inn eller bestille på automat eller på stasjonen, og si at du skal ha plass hvor det er tillatt med dyr. På regiontog (lengre strekninger) går alle hunder under 40cm gratis, og du blir plassert i en vogn hvor det er tillatt med dyr. Hunder over 40cm er det barnepris for.

Nor-way tillatter ikke noen dyr nei, men de fleste andre busselskaper tillater det. Men som sagt over blir hunden kastet av dersom noen er allergiske. Husk at noen som bare misliker hund kan påstå at de er dette for å slippe å ha hunden på bussen... Er du uheldig nok blir du kastet av på Hardangervidden hvor det er en mil til neste bensinstasjon liksom (selv om jeg tviler på at de fleste er så slemme, men det har faktisk hendt). På fly kan du ha små hunder med inn i flyet, da i en veske som flyselskapet tillater. Den skal være vanntett osv... Noen flyselskap kan være litt vrange her, så møt opp i god tid og ring i forveien for å høre hvordan reglene er der. Dersom hunden er for stor, må den gå som spesialbagasje i et flybur (som du selv må bringe med, det går ikke an å låne på flyplassen). Tror de fleste vari-kennel burene er tillatt for fly. Her må du også møte opp i god tid og levere hunden minst 30 min før avgang. Når jeg har flydd med hund opplevde jeg at SAS ikke ville tillate mitt flybur, som oppfyller alle krav (det ER et flybur). Venninnen min sitt vari-kennel bur gikk derimot, selv om det bare var den ansatte som var dum og teit. Jeg fikk til slutt kranglet meg til å få bli med, og produsenten av flyburet mitt sa at SAS var det eneste selskapet som egentlig ikke hadde noen konkrete regler for hvordan flyburene skulle se ut, og kunne være litt vrange...

Min erfaring er at tog er det tryggeste og letteste, da blir du hvertfall aldri nektet å reise eller blir kastet av på veien..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ting skjer, å da burde det være mulig og komme seg noen vei, uten og omtrent dø av dårlig samvitighet.

Jeg hadde aldri klart å sette hunden min i et lasterom, men har du ingen annen utvei så må du jo...

Men det er helt sykt!

Ja, jeg synes også det er drøyt å sette hunden i et lasterom, men hva er alternativet liksom, bortsett fra å blånekte å ta med hunden? Skal bussjåføren godta å ha hunder på bussen når det er imot reglene bare fordi "ting skjer"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...