Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippeten Doffen (Courtborne sir Denzel)


Recommended Posts

Skrevet

:blink: snakk om og glemme bort en trå..

På tide kanskje og skryte litt av doffegutten min :wub:

Han har fått seg en ny bestekompis, disse sover hele tiden sammen og virker som dem liker hverandre godt, Pus er til tider LITT plagsom da.. men jeg tror nok Doffen liker han :ahappy: Sissi er ikke like fornøyd så holder seg heller unna..

Pus er 4 mnd nå, så tror han blir en stor gutt :)

http://www.youtube.com/watch?v=p8SPYltlEkE

Skrevet

Rak: tusen takk! :wub:

Joda vi har selvsagt Trulsepus! Men mannen(!) ønsket seg en katt til.. så etter litt leting dukket denne gutten opp, er noe mainecoon i blodet hans, så kanskje er det litt av de genene som dukker frem, han er iallefall rundt 3.5 kg så spent hvor stor han blir :)

Skrevet

Fine hunden! (og katten!)

Kan ikke du sende den pusen til oss da? Hermes må lære seg at katter er venner, og trenger hundevandte katter på besøk :)

Skrevet

Svææær pus! Naboen vår har en langhåret maine coon/ skogkattblanding, og haaan er svær. Lillepusegutt til huseier er liten, men har whiskystemme når han mjauer. Den store, oransje til naboen, høres ut som en kattunge.

Og fine Doffen, ja!

  • 3 years later...
Skrevet

Tenk for 12 år siden fikk jeg verdens søteste whippet valp i hus, nå er han ikke mer. Heller er ikke hans "storesøster" Sissi.... Et kapittel er avsluttet. Det er godt og vondt , og alt på en gang. Godt pga alle de gode årene og alle minnene, vondt fordi jeg har hatt de begge der hele mitt voksne liv. De har vært der sammen med oss, som nygift, på flyttelasset til alle de stedene vi har leid, når vi kjøpte vårt hus,på turer og ferier, gjennom sorger og gleder, de har sett barna mine vokse opp fra mageboere til skolebarn som skal begynne i 5. og 2 klasse... Nå er plassen deres tom, huset kjennes tomt ut.

Har ikke vært så aktiv her inne de siste årene... men følte jeg måtte inn igjen nå, for og snuse på dette med hund igjen, for savnet er der, men ikke klar for det enda.

Doffen og Sissi, fikk sovne inn sammen 10 juni.. Sissi(13) hadde mye kreft nå og var dårlig. Doffen var sliten enkelte dager, men i egentlig i god form også mye av tiden. Men de hørte så sammen de to, de var jo nesten aldri alene, eller uten hverandre.. Vi ville ikke skille dem nå. Nå ligger dem sammen gravlagt i hagen. Det føltes veldig riktig ut la dem forlate oss sammen, men det kjennes forsatt uvirkelig at dem er borte. Og savnet er veldig stort!

Noen bilder fra vår siste dag sammen..

sistedag3.jpg

farvel8.jpg

farvel7.jpg

farvel6.jpg

farvel4.jpg

farvel.jpg

Vi var så heldig med og få årets første skikkelige sommerdag den dagen de dro.... og den passet vi på og nyte masse!

sistedag2.jpg

sistedag.jpg

Takk for minnene kjære søte hundene mine..

gullene.jpg

Skrevet

Hei og velkommen tilbake får vi vel si. :)

Så trist å lese om Doffen og Sissi. Det må ha vært tungt å miste dem begge på samme tid. Flotte bilder av deres siste dag sammen.

Skrevet

Åååh :cry: Fineste fineste Doffen og Sissi. :cry: Fryktelig trist å lese at de er borte begge to, men høres ut som de fikk en verdig avsluttning av et fint og langt liv. :wub:

Skrevet

Hei og velkommen tilbake får vi vel si. :)

Så trist å lese om Doffen og Sissi. Det må ha vært tungt å miste dem begge på samme tid. Flotte bilder av deres siste dag sammen.

Takk! Det var og kjennes tungt ut fortsatt,men de var jo som erteris.. Doffen&Sissi var nesten et ord. Så på en annen måte føltes det bedre ut slik, og ta farvel samtidig. :icon_cry:

Åååh :cry: Fineste fineste Doffen og Sissi. :cry: Fryktelig trist å lese at de er borte begge to, men høres ut som de fikk en verdig avsluttning av et fint og langt liv. :wub:

Ja , det er kjempe trist de ikke er mer. Man savner alle de små tingene. Alle de irriterende, plagsomme uvanene.. som Doffens piping og Sissi sin tigging ved bordet. Alle de små hverdagslige detaljene som man tar for gitt når de er der. Bare det at det er ingen som rensker gulvet på kjøkkenet når ungene har spist! Lyden av hundene som drikker fra dusjen på badet. Tassingen over gulvet og klør som klikker mot parketten. Knirkingen av stolen til Doffen og snorkingen til Sissi, og slik kan man fortette..

Men skal ikke klage,vi fikk jo ha dem lenge her hos oss! :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...