Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippeten Doffen (Courtborne sir Denzel)


Recommended Posts

Skrevet

:blink: snakk om og glemme bort en trå..

På tide kanskje og skryte litt av doffegutten min :wub:

Han har fått seg en ny bestekompis, disse sover hele tiden sammen og virker som dem liker hverandre godt, Pus er til tider LITT plagsom da.. men jeg tror nok Doffen liker han :ahappy: Sissi er ikke like fornøyd så holder seg heller unna..

Pus er 4 mnd nå, så tror han blir en stor gutt :)

http://www.youtube.com/watch?v=p8SPYltlEkE

Skrevet

Rak: tusen takk! :wub:

Joda vi har selvsagt Trulsepus! Men mannen(!) ønsket seg en katt til.. så etter litt leting dukket denne gutten opp, er noe mainecoon i blodet hans, så kanskje er det litt av de genene som dukker frem, han er iallefall rundt 3.5 kg så spent hvor stor han blir :)

Skrevet

Fine hunden! (og katten!)

Kan ikke du sende den pusen til oss da? Hermes må lære seg at katter er venner, og trenger hundevandte katter på besøk :)

Skrevet

Svææær pus! Naboen vår har en langhåret maine coon/ skogkattblanding, og haaan er svær. Lillepusegutt til huseier er liten, men har whiskystemme når han mjauer. Den store, oransje til naboen, høres ut som en kattunge.

Og fine Doffen, ja!

  • 3 years later...
Skrevet

Tenk for 12 år siden fikk jeg verdens søteste whippet valp i hus, nå er han ikke mer. Heller er ikke hans "storesøster" Sissi.... Et kapittel er avsluttet. Det er godt og vondt , og alt på en gang. Godt pga alle de gode årene og alle minnene, vondt fordi jeg har hatt de begge der hele mitt voksne liv. De har vært der sammen med oss, som nygift, på flyttelasset til alle de stedene vi har leid, når vi kjøpte vårt hus,på turer og ferier, gjennom sorger og gleder, de har sett barna mine vokse opp fra mageboere til skolebarn som skal begynne i 5. og 2 klasse... Nå er plassen deres tom, huset kjennes tomt ut.

Har ikke vært så aktiv her inne de siste årene... men følte jeg måtte inn igjen nå, for og snuse på dette med hund igjen, for savnet er der, men ikke klar for det enda.

Doffen og Sissi, fikk sovne inn sammen 10 juni.. Sissi(13) hadde mye kreft nå og var dårlig. Doffen var sliten enkelte dager, men i egentlig i god form også mye av tiden. Men de hørte så sammen de to, de var jo nesten aldri alene, eller uten hverandre.. Vi ville ikke skille dem nå. Nå ligger dem sammen gravlagt i hagen. Det føltes veldig riktig ut la dem forlate oss sammen, men det kjennes forsatt uvirkelig at dem er borte. Og savnet er veldig stort!

Noen bilder fra vår siste dag sammen..

sistedag3.jpg

farvel8.jpg

farvel7.jpg

farvel6.jpg

farvel4.jpg

farvel.jpg

Vi var så heldig med og få årets første skikkelige sommerdag den dagen de dro.... og den passet vi på og nyte masse!

sistedag2.jpg

sistedag.jpg

Takk for minnene kjære søte hundene mine..

gullene.jpg

Skrevet

Hei og velkommen tilbake får vi vel si. :)

Så trist å lese om Doffen og Sissi. Det må ha vært tungt å miste dem begge på samme tid. Flotte bilder av deres siste dag sammen.

Skrevet

Åååh :cry: Fineste fineste Doffen og Sissi. :cry: Fryktelig trist å lese at de er borte begge to, men høres ut som de fikk en verdig avsluttning av et fint og langt liv. :wub:

Skrevet

Hei og velkommen tilbake får vi vel si. :)

Så trist å lese om Doffen og Sissi. Det må ha vært tungt å miste dem begge på samme tid. Flotte bilder av deres siste dag sammen.

Takk! Det var og kjennes tungt ut fortsatt,men de var jo som erteris.. Doffen&Sissi var nesten et ord. Så på en annen måte føltes det bedre ut slik, og ta farvel samtidig. :icon_cry:

Åååh :cry: Fineste fineste Doffen og Sissi. :cry: Fryktelig trist å lese at de er borte begge to, men høres ut som de fikk en verdig avsluttning av et fint og langt liv. :wub:

Ja , det er kjempe trist de ikke er mer. Man savner alle de små tingene. Alle de irriterende, plagsomme uvanene.. som Doffens piping og Sissi sin tigging ved bordet. Alle de små hverdagslige detaljene som man tar for gitt når de er der. Bare det at det er ingen som rensker gulvet på kjøkkenet når ungene har spist! Lyden av hundene som drikker fra dusjen på badet. Tassingen over gulvet og klør som klikker mot parketten. Knirkingen av stolen til Doffen og snorkingen til Sissi, og slik kan man fortette..

Men skal ikke klage,vi fikk jo ha dem lenge her hos oss! :wub:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...