Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippeten Doffen (Courtborne sir Denzel)


Sissi
 Share

Recommended Posts

:blink: snakk om og glemme bort en trå..

På tide kanskje og skryte litt av doffegutten min :wub:

Han har fått seg en ny bestekompis, disse sover hele tiden sammen og virker som dem liker hverandre godt, Pus er til tider LITT plagsom da.. men jeg tror nok Doffen liker han :ahappy: Sissi er ikke like fornøyd så holder seg heller unna..

Pus er 4 mnd nå, så tror han blir en stor gutt :)

http://www.youtube.com/watch?v=p8SPYltlEkE

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rak: tusen takk! :wub:

Joda vi har selvsagt Trulsepus! Men mannen(!) ønsket seg en katt til.. så etter litt leting dukket denne gutten opp, er noe mainecoon i blodet hans, så kanskje er det litt av de genene som dukker frem, han er iallefall rundt 3.5 kg så spent hvor stor han blir :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Tenk for 12 år siden fikk jeg verdens søteste whippet valp i hus, nå er han ikke mer. Heller er ikke hans "storesøster" Sissi.... Et kapittel er avsluttet. Det er godt og vondt , og alt på en gang. Godt pga alle de gode årene og alle minnene, vondt fordi jeg har hatt de begge der hele mitt voksne liv. De har vært der sammen med oss, som nygift, på flyttelasset til alle de stedene vi har leid, når vi kjøpte vårt hus,på turer og ferier, gjennom sorger og gleder, de har sett barna mine vokse opp fra mageboere til skolebarn som skal begynne i 5. og 2 klasse... Nå er plassen deres tom, huset kjennes tomt ut.

Har ikke vært så aktiv her inne de siste årene... men følte jeg måtte inn igjen nå, for og snuse på dette med hund igjen, for savnet er der, men ikke klar for det enda.

Doffen og Sissi, fikk sovne inn sammen 10 juni.. Sissi(13) hadde mye kreft nå og var dårlig. Doffen var sliten enkelte dager, men i egentlig i god form også mye av tiden. Men de hørte så sammen de to, de var jo nesten aldri alene, eller uten hverandre.. Vi ville ikke skille dem nå. Nå ligger dem sammen gravlagt i hagen. Det føltes veldig riktig ut la dem forlate oss sammen, men det kjennes forsatt uvirkelig at dem er borte. Og savnet er veldig stort!

Noen bilder fra vår siste dag sammen..

sistedag3.jpg

farvel8.jpg

farvel7.jpg

farvel6.jpg

farvel4.jpg

farvel.jpg

Vi var så heldig med og få årets første skikkelige sommerdag den dagen de dro.... og den passet vi på og nyte masse!

sistedag2.jpg

sistedag.jpg

Takk for minnene kjære søte hundene mine..

gullene.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen tilbake får vi vel si. :)

Så trist å lese om Doffen og Sissi. Det må ha vært tungt å miste dem begge på samme tid. Flotte bilder av deres siste dag sammen.

Takk! Det var og kjennes tungt ut fortsatt,men de var jo som erteris.. Doffen&Sissi var nesten et ord. Så på en annen måte føltes det bedre ut slik, og ta farvel samtidig. :icon_cry:

Åååh :cry: Fineste fineste Doffen og Sissi. :cry: Fryktelig trist å lese at de er borte begge to, men høres ut som de fikk en verdig avsluttning av et fint og langt liv. :wub:

Ja , det er kjempe trist de ikke er mer. Man savner alle de små tingene. Alle de irriterende, plagsomme uvanene.. som Doffens piping og Sissi sin tigging ved bordet. Alle de små hverdagslige detaljene som man tar for gitt når de er der. Bare det at det er ingen som rensker gulvet på kjøkkenet når ungene har spist! Lyden av hundene som drikker fra dusjen på badet. Tassingen over gulvet og klør som klikker mot parketten. Knirkingen av stolen til Doffen og snorkingen til Sissi, og slik kan man fortette..

Men skal ikke klage,vi fikk jo ha dem lenge her hos oss! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...