Jump to content
Hundesonen.no

Lekaggresjon?


Akita

Recommended Posts

Endelig har eg fått meg en HUND!

Har skreve her inne før om at Akita ikkje kunne være ute uten å få helt dilla på pinner. Var kun pinner som sto

i hode på ho. Men nå har eg fått meg en hund som eg faktisk kan trene med ute. Det tok godt over 1 år, men endelig.

*Litt stolt*

Skrev også om mataggresjon, den er der ennå, men ho har ikkje knurret til meg eller noe. putter litt godbiter i maten.

Men så om dagen var Akita borte hos bestefar min, ho er utenfor og leker i stampen sin. En stamp full av vann.

Ho trur ho er kommet til himmelen.

Eg skal hente ho og går bort til ho, prøver å plaske litt i vannet, eg ønsket jo bare å leke med ho.

Men då får eg igjen et knurr og et glefs.

Kommer ikkje til å ta vekk stampen borte hos moffen, siden det ikkje er stort å gjøre på der. ho står utenfor når han holder på med sitt.

Men går ut i fra at dette er et dårlig tegn..

vil gjerene høre hva slags tanker dere sitter med...

Mvh Anette & Akita

Link to comment
Share on other sites

Slikt kan lett utvikle seg til en slags tvnagshandling. Har sett flere hunder som blir vanngale og helt i transe ved vann og gelfser i vannet og jager bølger etc. Det er ikke sunt for hunden når dette går for langt, akkurat som ved pinnegalskap. Da blir hunden veldig stresset og paralysert av pinnen. Og nå itillegg hun har vist tegn til forsvar mot dette, ¨går det i gal retning.

Det jeg ville ha gjort er å unngå den type lek hunden blir pralysert og stresset av. Ikke la hunden få stå ute i hagen i bassenget og ikke klarer å kontrollere seg selv, men ta hunden vekk(eller aller helst bassenget/baljen så ikke synet av det blir en fustrasjon og skaper stress.)

En aktiv blanding som du har, som har sjangs for å få tvangshandlinger, må man finne andre ting man kan aktivisere med. Mer kontrollert og rolig.

Link to comment
Share on other sites

Kan det være at hunden din har et generelt problem, som gjenspeiler seg når det er ting den virkelig vil og hvor intensiteten er høy? Det høres liksom ut som om den ikke liker at DU "blander deg" eller kommer og forstyrrer den.... slik du beskriver det.

Det er nok av bruks- og lydighetshunder som er nummeret før "galskap" når det kommer til tingene sine, men som likevel er styrbare og klarer å beherske seg.

Kanskje du vil oppleve flere slike situasjoner etterhvert, når hunden din "vil" noe sterkt nok - og ikke tolererer din inngripen eller nærvær, selv om det bare er for å plaske litt i vannet? Om det er stress som slår ut, eller "mani", det er jo umulig for oss å vite - men at det kan bli skummelt, det tror jeg nok, hunder kan bli verre jo eldre de blir og jo mer de "tør" å si fra.

Det er jo umulig å komme med noen råd uten å vite noe om hunden og se den, men nei, slik "eiesyk" atferd er ikke noe godt tegn -det behøver ikke være hunden alene det er noe "galt" med, men kanskje dere er litt på ville eller halvville veier når det gjelder forholdet dere i mellom? Siden hunden din vokter ting mot deg, mener jeg? Jo mer tillit den har til deg, jo bedre - men samtidig så skal du ikke behøve å måtte "lokke" den i enhver situasjon; altså at den "bestemmer", mens du kan få den til å godta ditt nærvær rundt matskålen gjennom "bestikkelser" (det er en balanse der).

Link to comment
Share on other sites

Kan det være at hunden din har et generelt problem, som gjenspeiler seg når det er ting den virkelig vil og hvor intensiteten er høy? Det høres liksom ut som om den ikke liker at DU "blander deg" eller kommer og forstyrrer den.... slik du beskriver det.

Det er nok av bruks- og lydighetshunder som er nummeret før "galskap" når det kommer til tingene sine, men som likevel er styrbare og klarer å beherske seg.

Kanskje du vil oppleve flere slike situasjoner etterhvert, når hunden din "vil" noe sterkt nok - og ikke tolererer din inngripen eller nærvær, selv om det bare er for å plaske litt i vannet? Om det er stress som slår ut, eller "mani", det er jo umulig for oss å vite - men at det kan bli skummelt, det tror jeg nok, hunder kan bli verre jo eldre de blir og jo mer de "tør" å si fra.

Det er jo umulig å komme med noen råd uten å vite noe om hunden og se den, men nei, slik "eiesyk" atferd er ikke noe godt tegn -det behøver ikke være hunden alene det er noe "galt" med, men kanskje dere er litt på ville eller halvville veier når det gjelder forholdet dere i mellom? Siden hunden din vokter ting mot deg, mener jeg? Jo mer tillit den har til deg, jo bedre - men samtidig så skal du ikke behøve å måtte "lokke" den i enhver situasjon; altså at den "bestemmer", mens du kan få den til å godta ditt nærvær rundt matskålen gjennom "bestikkelser" (det er en balanse der).

Men hva skal eg gjøre for å forbedre dette?

Har aldri hatt hund eller vokst opp med noe hund, så er grønn på disse tingen.

Slikt kan lett utvikle seg til en slags tvnagshandling. Har sett flere hunder som blir vanngale og helt i transe ved vann og gelfser i vannet og jager bølger etc. Det er ikke sunt for hunden når dette går for langt, akkurat som ved pinnegalskap. Da blir hunden veldig stresset og paralysert av pinnen. Og nå itillegg hun har vist tegn til forsvar mot dette, ¨går det i gal retning.

Det jeg ville ha gjort er å unngå den type lek hunden blir pralysert og stresset av. Ikke la hunden få stå ute i hagen i bassenget og ikke klarer å kontrollere seg selv, men ta hunden vekk(eller aller helst bassenget/baljen så ikke synet av det blir en fustrasjon og skaper stress.)

En aktiv blanding som du har, som har sjangs for å få tvangshandlinger, må man finne andre ting man kan aktivisere med. Mer kontrollert og rolig.

Grunnen for at eg ikkje ønsker å ta vekk stampen er enkelt å greit fordi då er det ingenting annet borte hos moffen å gjøre.

Akita leker aldri med seg selv, og då ser eg på dette som positivt også, siden ho klarer å aktivisere seg selv.

Men ser jo også den negatvie delen av det...

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Link to comment
Share on other sites

Grunnen for at eg ikkje ønsker å ta vekk stampen er enkelt å greit fordi då er det ingenting annet borte hos moffen å gjøre.

Akita leker aldri med seg selv, og då ser eg på dette som positivt også, siden ho klarer å aktivisere seg selv.

Men ser jo også den negatvie delen av det...

Du bør nok ta bort denne stampen uansett.

Hva med å finne andre leker til henne?

Hunder har heller ikke vondt av å slappe av uten å ha ting som trigger driftene rundt seg.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror denne stampen bare er ETT utslag, og at du kan se at dette dukker opp på flere ting kanskje.

Jeg tror jeg ville prøvd å jobbet opp et bedre tillitsforhold til denne hunden, kanskje den er litt "skrudd" og "manisk" så det fort koker oppi toppen på den. Vet ikke om det bare er "normal" atferd (til en bc) som er kommet ut av lage, eller noe mer? Vet ikke om noen border collie-eiere her inne kjenner igjen noe atferd her? Anyone?

Hva er blandingen ellers for noe? Det kan jo også spille inn, at man får litt intensitet fra ene parten mikset med litt mer "tyngde" fra den andre...

Har du lest noen bøker om hund? Jeg anbefaler gjerne "Kontakt" av Eva Bodfäldt, den er veldig bra. Det er noe med å få hunden til å forbinde deg med noe positivt - rund baut - at du er den som har noe gjevt å komme med, og at all din inngripen forbindes med at "nå skjer det noe ENDA bedre". Veldig vanskelig å forklare på noen linjer her...

Har du noen i nærmiljøet du kan spørre litt til råds, og få til å observere deg og hunden sammen?

Link to comment
Share on other sites

Du bør nok ta bort denne stampen uansett.

Hva med å finne andre leker til henne?

Hunder har heller ikke vondt av å slappe av uten å ha ting som trigger driftene rundt seg.

Hva slags leke kunne dette være da? Føler eg har prøvd det meste...

Jeg tror denne stampen bare er ETT utslag, og at du kan se at dette dukker opp på flere ting kanskje.

Jeg tror jeg ville prøvd å jobbet opp et bedre tillitsforhold til denne hunden, kanskje den er litt "skrudd" og "manisk" så det fort koker oppi toppen på den. Vet ikke om det bare er "normal" atferd (til en bc) som er kommet ut av lage, eller noe mer? Vet ikke om noen border collie-eiere her inne kjenner igjen noe atferd her? Anyone?

Hva er blandingen ellers for noe? Det kan jo også spille inn, at man får litt intensitet fra ene parten mikset med litt mer "tyngde" fra den andre...

Har du lest noen bøker om hund? Jeg anbefaler gjerne "Kontakt" av Eva Bodfäldt, den er veldig bra. Det er noe med å få hunden til å forbinde deg med noe positivt - rund baut - at du er den som har noe gjevt å komme med, og at all din inngripen forbindes med at "nå skjer det noe ENDA bedre". Veldig vanskelig å forklare på noen linjer her...

Har du noen i nærmiljøet du kan spørre litt til råds, og få til å observere deg og hunden sammen?

Tenker veldig på at eg ein dag vil få unger, Akita er ellers tvers igjennom snill. men sliter kanskje litt med dette...

Vet at faren er ren BC, mens moren har eg ikkje aning på hva er. de som eier ho veit ikkje, og eg fikk ikkje sett ho.

Så det har slått meg at ho er ren BC... Ikkje veit eg.

Har et par bøker men ikkje om kontakt. skal absolutt få tak i boken du anbefaler.

Men noe som har slått meg og som eg ikkje liker tanken på å fortell er at meg og Akita er ganske så likestilt..

Vi går ut av døren samtidig.

Vi deler is.

Vi deler seng.

Vi spiser samtidig.

Men ho gjør som ho får beskjed om.

Kan dette ha en sammenheng? At gjerne vi blir litt for likestillt?

syns dette funker bra for oss,

men etter at dette har kommet så funker det kanskje ikkje så bra alikevell?

Anette & Akita.

*Dobbelpost, mod Nina*

Link to comment
Share on other sites

Men noe som har slått meg og som eg ikkje liker tanken på å fortell er at meg og Akita er ganske så likestilt..

Vi går ut av døren samtidig.

Vi deler is.

Vi deler seng.

Vi spiser samtidig.

Men ho gjør som ho får beskjed om.

Kan dette ha en sammenheng? At gjerne vi blir litt for likestillt?

syns dette funker bra for oss,

men etter at dette har kommet så funker det kanskje ikkje så bra alikevell?

Anette & Akita.

Det gjør da jeg og hundene også, er ikke noe problem for oss det. Tror hunden skal være noe ganske ekstra før dette ikke skal gå bra. Jeg tror ikke det er slike ting akela tenker på når det gjelder forholdet mellom dere, men hvordan du behandler hunden, og hunden behandler deg. At dere er "venner" og "partnere" heller enn at du er "sjef" og hun er "underordnet". Skjønner du?

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...