Gå til innhold
Hundesonen.no

Risting..


Recommended Posts

Skrevet

Keela valpen min på 11 uker begynte å riste ista, sånn skikklig risting og :S

Er dette normalt? Fikk helt vondt i magen..

Det var i sovende stilling da på gulvet, og det virket ikke som om hun fikk vondt.

Men må bare spør, for jeg syns det var veldig ekkelt.

Skrevet

Hvordan ristet?

Mange hunder drømmer jo når de sover, da rister de gjerne litt, noen ganger "løper" de med potene og begynner å småbjeffe..

Skrevet

Ja, men det var ikke slik, det er jo noe hun gjør hver gang hun drømmer :)

Men det var mer..ehh..."eplepsi" risting :S

Er vansklig å forklare..Men hun prøvde å reise seg litt da hun våknet, å ette noen sek. så gidde det seg.

Skrevet

Skjelver mener du? Det er forskjell på fryse-skjelving og epilepsi-risting. Det første kan man ofte se hos valper, det siste er unormalt. Alle valpene mine har til tider skjelvet (eh, hvordan bøyer man det ordet?), selv om de har sovet, det har vært varmt og andre ting. De kan visst skjelve når de er oppgiret, eller det skjer mye rundt de, og valper har også lettere for å fryse enn voksne hunder.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hun rister litt fremdeles. Og jeg får enda vondt i magen av det.

Det skjer ofte, og da sover hun.

Føler det ikke er å drømme for da ligger hun p småbjeffer og diverse saker.

Hun rister ikke så mye som den gangen da jeg skrev innlegget, men hun rister litt fremdeles.

Øynene er halvåpne og det ser ut som hun ser. Jeg vet ikke om hun er våken eller om hun fortsatt sover.

Å plutselig glir øynene vekk, og jeg ser bare hvitt. Og det friker meg ut! Ser helt forferdelig ut.

Jeg tror ikke det er fordi hun fryser, er helt passelig temperatur, og frisk luft.

(Det kan godt det er drømming, men jeg er så skeptisk til slike ting)

Og det ser ikke ut som om hun får vondt, eller har vondt.

Da jeg vekket henne den en gangen, våknet hun ikke en gang. Jeg kunne snakke, klappe og si navnet flere ganger før hun faktisk våknet. (Jeg vet man ikke skal vekke valen når den sover, men måtte bare)

Og da virket hun helt normal..

Skrevet

Når hunder har REM-søvn er det ofte vanskeligere å vekke de enn ellers. REM-søvn er når øynene går raskt frem og tilbake, og du ser ofte at de drømmer.

Tulla har også øynene litt oppe av og til når hun sover og drømmer, og hun kan være vanskeligere å vekke da enn ellers, men slett ikke umulig. Har du tatt opp dette med en dyrlege?

Skrevet

Bare et lite tips. Dyrleger spør som regel alltid etter film når man forklarer slike ting. Bare sånn du er forberedt på det, og da får du helt sikkert diagnosen stilt fortere også ;)

Skrevet

Tror nok du kan slappe av, det høres ut som REM søvn. Min valp rister/skjelver også når han drømmer (av og til), og jeg kan også noen ganger se øynene hans bevege seg fordi øyelokkene ikke er helt igjen.

En gang drømte han nok at han jaget et dyr eller noe, og beveget hele kroppen så kraftig at han våknet. Det var bare morsomt. Viser vel bare at valpen din har et rikt indre liv at den drømmer så mye. Men for all del, du kan jo spørre veterinær får å høre hva hun sier også ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...