Gå til innhold
Hundesonen.no

Annonsere kull på f.eks Finn


charlotte

Recommended Posts

Jeg synes ikke finn er et useriøst sted å annonsere på. Jeg har faktisk funnet begge hundene jeg har hatt gjennom finn. Synes at det er oppdretters oppgave å finne rette eiere,å med det så må man jo annonsere for å få folk som viser interesse for valpene. Det har jo ingenting med at finn driver kjøp og salg at det er de som står bak de som er useriøse som selgere/kjøpere. Men en oppdretter burde ta seg såpass tid med å finne rett hund til rett eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke skjønne hvorfor noen tror at man nødvendigvis selger til hvem-som-helst bare fordi man annonserer på Finn.no, jeg. Hvorfor tror man at DET har en sammenheng??

Man MÅ ikke selge sine produkter bare fordi man har annonsert de til salg der - enten det er en bil, kjøleskap eller en hund.

Susanne

Helt og absolutt enig :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu litt på det; jeg hadde ikke droppa å kjøpe av en oppdretter, hvis jeg hadde funnet ut at h*n annonserte på finn, liksom. Avstamningen på hunden blir ikke verre av å legge ut kull der, og den blir neimen ikke bedre av å IKKE gjøre det.

Nettopp. Jeg synes heller ikke oppdretterne blir mer "useriøse" av å legge ut sine kull på Finn. Om man tar springeren som eksempel; dette er en rase som har "eksplodert" de siste årene, både i antall kull og i antall interesserte. Enkelte oppdrettere er "større" og har holdt på lenger enn andre, og for dem holder det gjerne bare å annonsere kullene sine på sin egen hjemmeside. Andre kan være nyoppstartede, men likevel seriøse. For disse blir det gjerne "vanskelig" å annonsere kun gjennom hjemmesiden, rett og slett fordi de er vanskeligere å finne. Da kan Finn være et alternativ, men det betyr jo likevel ikke at oppdretteren velger de første og beste kjøperne....

Edit: hjelpes, for et rotete innlegg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hva jeg tenker om oppdrettere som annonserer på finn. Først og fremst tar man jo selve annonsen i betraktning, dersom den ser grei ut er det klart at man får et bedre inntrykk av oppdretteren sånn umiddelbart. Jeg ser også an hvilken rase det er snakk om. Det er klart at dersom en Schäferhundoppdretter annonserer på finn, ser ikke jeg den som rart eller dumt. Det er så mange av denne rasen, at etterspørselen ikke kan dekke salget for alle valpekjøpere. Ikke alle kan få solgt alle valpene før de er født liksom. Men når det gjelder min egen rase derimot, ser jeg med litt andre øyne på oppdrettere som annonserer valper på nett/i avisen. Grunnen er at dette ofte er oppdrettere som ikke får solgt valpene av en årsak - for å si det sånn, alle oppdretterne av rasen min som er seriøse og følger alle retningslinjer osv. får solgt valpene sine omtrent før de er født. De fleste har milelange ventelister, så å få solgt valpene er det minste problemet de har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv brukt finn.no to ganger, en gang for å hjelpe til med å finne en hund til mora mi og den siste gangen for å finne Harley (må innrømme at jeg også kontaktet 6 oppdrettere - med miiiilelange ventelister, noe som gjorde Finn.no ganske uimotståelig)

Finn funker, men vær konsekvent. PRAT med selgeren, vær sikker på at bikkja er frisk og at den har stamtavle. Kommunikasjon og kontakt er veeeeldig viktig. Dra og hils på valpen før du bestemmer deg (hvis det er muligheter til det). Still spørsmål, vær pirkete med svarene oppdretteren gir. Valpen skal tross alt bli turkameraten din de neste 12 årene (forhåpentligvis).

Det fins mye bra der, og mye som ikke er verdt å nevne. Vær kritisk, så skal det gå bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Tibia

Som potensiell valpekjøper så må jeg innrømme at en av oppdrettrene jeg hadde på "listen" min ramlet nedover når jeg så at de annonserte et helt kull på finn. Har fulgt med på raseklubbens valpeliste og har fått inntrykk av det er svært få valper tilgjengelig. Derfor ble jeg overrasket over at kull dukker opp på finn i stede.

Trenger ikke å ha noen betydning. Men når det dukker opp kull/raser på finn som kunne vært annonsert på raseklubben sine sider, så indikerer det for mange valper eller et kull som ikke er helt "kurrant" for min del.

Når det er sagt så er det som mange nevner en grei måte å komme i kontakt med mange potensielle kjøpere, og det kan jo være positivt for selger som dermed kanskje får flere "gode" kjøpere å velge mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er nok kanskje slik at mange oppdrettere holder til i områder hvor det er begrenset hvor mange valper en kan selge lokalt, slik at da må en nødvendigvis ut av skogen, ned fra fjellet, ut av dalen osv for å få solgt disse valpene. Når en først da skal annonsere eksternt, er nok Finn.no et sted hvor en når fryktelig mange mennesker, og er ikke egentlig poenget at en skal gjør nettopp det?

Hos Finn.no får en der i mot ikke lov til å linke videre til sin hjemmeside, slik at en må nødvendigvis legge ut fryktelig mye informasjon, i stedenfor å gi den korte versjonen og oppfordre mennesker til å ta en tur innom en hjemmeside dersom de er interessert.

Hvor en annonserer er av mindre interesse, det som betyr noe er kvaliteten på valpene. Og det er neppe noen sammenheng mellom Finn.no og valpenes psykiske/fysiske arvemateriale :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...