Gå til innhold
Hundesonen.no

Meitemark som føde


Recommended Posts

Skrevet

Denne kunne sikkert ligget både under trening/atferd og fôring/ernæring, hehe, men den passer kanskje best her?

Aynï er jo terrier, og som terriere ofte gjør, graver hun i hagen. Greit nok det, jeg skal alltids klare å finne et fast sted hun får lov å grave hvis hun "trenger" det. Men problemet er at hun graver frem meitemark! Og det er skikkelig ekkelt, fordi hun spiser de. Jepp, det er kvalmt. :ahappy: Det jeg lurer på, er om det er farlig? Det er jo ikke denne type mark de får når de får mark, men kan de "bosette" seg i magen hennes som andre mark? Jeg er ikke så sikker på hvor døde de er når de forsvinner ned, for å si det sånn. Har ikke sett noe i bajsen hennes (enda). Hun spiser også døde, inntørka mark hun finner på veien (det er overraskende mange av de har jeg funnet ut), men de er vel ikke så farlige sånn sett. Hun blir ikke dårlig i magen av det, men ekkelt er det jo uansett. Så; er det farlig å spise levende mark?

Hun holdt på i hagen i dag, og da jeg gikk mot henne for å få henne over på andre tanker, var marken allerede oppe fra jorden, og hun løp stolt bort fra meg med den dinglende i kjeften. Fikk tak i henne da hun stoppet, og løftet henne opp for å få henne bort fra marken, som hang og sprellet ut av munnen hennes. Lite trivelig. :ahappy:

Skrevet

Unnskyld meg, men jeg må le! :ahappy: Gled deg til hun begynner å jakte på humler og bier, du! Jeg er sikker på at My kommer til å spise en homle før sommeren er over og få seg en skikkelig overraskelse. :ahappy:

Og du, det skal vel en god del til før en makk før. De lever jo selv om man deler dem i to?? :wub:

Skrevet
Unnskyld meg, men jeg må le! :ahappy: Gled deg til hun begynner å jakte på humler og bier, du! Jeg er sikker på at My kommer til å spise en homle før sommeren er over og få seg en skikkelig overraskelse. :ahappy:

Og du, det skal vel en god del til før en makk før. De lever jo selv om man deler dem i to?? :wub:

Begynner? Hun har da vel begynt! :rolleyes: For ikke å snakke om disse svære svarte billene; de har hun begynt å leke med allerede, og veps som sitter fast i gresset er gøy! <_< Kanskje hun syns det er gøy med noe på hennes størrelse..? :lol:

Meitemark lever ikke som endoparasitter, så de dør nok fort i magesyren tenker jeg.

Ah! Betryggende å høre! :)

Skrevet

Jeg må si det er ganske mye mer ekkelt med dinglende meitemarker enn homler å bier...

Uansett, skikkelig ekkelt å putte hele hånda inn i kjeften på hunden sin for å dra ut uønskede ting, her i huset går det mest i tyggis på gata :S utrolig ekkelt, har sluttet å bry meg nå, da mamma engang skulle ta ut en tyggis og tenna ble litt for skarpe og hun begynte å blø på fingern, men sånn har man vell gått av når man stikker henda i munn på en tyggende hun :wub:

Skrevet
Jeg må si det er ganske mye mer ekkelt med dinglende meitemarker enn homler å bier...

Uansett, skikkelig ekkelt å putte hele hånda inn i kjeften på hunden sin for å dra ut uønskede ting, her i huset går det mest i tyggis på gata :S utrolig ekkelt, har sluttet å bry meg nå, da mamma engang skulle ta ut en tyggis og tenna ble litt for skarpe og hun begynte å blø på fingern, men sånn har man vell gått av når man stikker henda i munn på en tyggende hun :wub:

Bare husk at hvis hunden får for mye tyggis i seg (med xylitol i) kan det være skadelig, og i verste fall dødelig. Tror det skal ganske mange tyggiser til, men det er uansett ikke bra for hunden.

edit: Beklager OT.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...