Gå til innhold
Hundesonen.no

Kortison ved huggormbitt?


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Skrevet

Han skulle ikke få noen piller etter 3 dager, men prednisolon i 3 dager. I stadig mindre doser. Jeg har heldigvis ikke sett noe huggorm i nærheten av valpen min enda, og så redd som jeg er, hadde jeg nok tatt den med til dyrlege likevel. Det jeg forklarte her er ordrett det han sa.

Guest Jonna
Skrevet
Han skulle ikke få noen piller etter 3 dager, men prednisolon i 3 dager. I stadig mindre doser. Jeg har heldigvis ikke sett noe huggorm i nærheten av valpen min enda, og så redd som jeg er, hadde jeg nok tatt den med til dyrlege likevel. Det jeg forklarte her er ordrett det han sa.

Det er helt normalt at man trapper ned etter høye Kortison doser. Årsaken til dette er at kroppen produserer kortison selv, men i for små doser til å bearbeide f.eks huggormbitt. Ved å tilføre kortison så "stopper" kroppen å produsere det, da den mener kroppen har "nok". Defor er nedtrapping viktig for å være sikker på at kroppen igjen produserer Krotison.

At en fagperson uttaler at "det skal fikse seg selv" syns jeg er hårreisene. Ved å legge den inn, gi den kortison, smertestillende og intravinøs veske vil det hjelpe kroppen å bearbeide bittet. Dermed gi hunden er kortere rekonvals tid og mindre slitasje på hunden vitale organer som jobber i høygir ved "forgiftning" (nyrer, hjerte o.l.)

Skrevet

I sverige behandler de huggorm bitt med antihistaminer, ikke kortison... De gjør altså ikke dette i norge? Syns det er hårreisende jeg...

Fikk beskjed av min vet. søster da hun jobbet i sverige, å ringe til veterinæren på forhånd før jeg dro dit om hunden min var blitt bitt, for å sørge for at jeg kom til en som ikke behandlet med kortison, men som behandlet med antihistaminer..

" Huggormgiften er en kompleks blanding av enzymer og polypeptider med både lokale og systemiske virkninger. I tillegg vil giften øke frisettingen av endogene substanser som histamin, bradykinin, prostaglandin og serotonin. Dette kan medvirke til mange av de systemiske effektene som kan oppstå etter et bitt.

Ved bitt uten giftinnsprøytning ("tørre bitt") får man ingen reaksjon. Minst 30 % av bittene er tørre.

Giften blir oftest injisert intrakutant eller subkutant og sprer seg lokalt rundt bittstedet og videre til sirkulasjonen. Det er høyest plasmakonsentrasjon av giften innen ½- 4 timer etter bittet. Deretter synker plasmakonsentrasjonen med en halveringstid på 8 timer.

De systemiske reaksjonene kommer vanligvis raskt, ofte innen 1 time.

Lokale reaksjoner begynner oftest innen noen timer, og kan utvikle seg og over 2-3 døgn. Mange av de alvorlige komplikasjonene sees ofte sent i det akutte forløpet.

Hvis det ikke har oppstått noen lokal eller systemisk reaksjon innen 6-8 timer, antas det å ha vært et tørt bitt.

Personen som er bitt skal holde seg mest mulig i ro, fordi fysisk aktivitet kan bidra til raskere og økt spredning av giften ut i kroppen. Kroppsdelen som er bitt skal holdes høyt og mest mulig i ro. Bittstedet skal være helt i fred. Immobiliser de pasientene som skal til lege/sykehus så godt som mulig under transporten.

Symptomatisk behandling vil være tilstrekkelig i mange tilfeller:

* Hold bittstedet høyt og i ro.

* Væskebehandling med krystalloider og kolloide løsninger er viktig.

* Tilstreb god diurese for å motvirke nyreskade.

* Adrenalin er førstevalg ved betydelig blodtrykksfall og sjokkutvikling.

* Ved respirasjonspåvirkning kan det være aktuelt å gi adrenalin, antihistaminer og steroider.

* For de lokale symptomene er det utelukkende antivenin som er effektivt.

* Gi smertelindring ved behov.

* Følg blod- og urinstatus, syre/base- og elektrolyttbalanse (1).

* Tetanusprofylakse etter gjeldende retningslinjer.

Behandling med antivenin

Indikasjonener for antiveninbehandling

* Sjokkutvikling (1)

* Sirkulasjonspåvirkning som svarer dårlig på symptomatisk behandling eller som kommer tilbake (1).

* Vedvarende eller tilbakevendende gastrointestinale symptomer (1).

* Tydelig progresjon av lokale symptomer med fare for stor utbredelse i løpet av de tre første døgnene.

* Angioneurotisk ødem med risiko for utvikling av respirasjonshemming (1).

* Mindre alvorlige sirkulatoriske forstyrrelser eller rask ødemutvikling (kraftig progredierende lokalreaksjon) med ett eller flere av de følgende symptomer: Uttalt leukocytose, omfattende hemolyse, koagulopati, metabolsk acidose, forhøyet CK eller EKG-forandringer (6).

* Antivenin er særlig indisert ved forgiftningsreaksjoner hos småbarn, eldre og gravide (7).

Antivenin bør gis når en av indikasjonene for antiveninbehandling er oppfylt. Dersom lokalreaksjonen er svært omfattende, har behandling med antivenin usikker effekt på eventuelle alvorlige komplikasjoner som ARDS (4). Man skal likevel gi antivenin i disse tilfellene. "

Dette gjelder mennesker, men går ut i fra at det er en viss sammenheng når det gjelder hunder, bortsettfra at det selvsagt er mye farligere for hunder pga størrelsen på hundene.

http://www.helsebiblioteket.no/Forgiftning...linger/4825.cms

Guest Jonna
Skrevet

Alle mine svenske venner får Kortison på lik linje som vi gjør hos veterinær. Altså som akutt behandling før dem kommer seg fram.

Jeg skal ikke si sikkert hva vetrinærene faktisk gir når dem kommer på klinikk i Norge. (jeg har heldigvis ikke fått noe bitt på mine hunder)

Men årsaken til at man gir Kortison er jo for å unngå hevelse, lettere å transportere hunden som ikke får den smerte hevelsen som ett tillegg. Og du unngår at vev dør pga sore hevelser om det tar lang tid å komme fram.

Det høres jo mye bedre å gi antihistamin, men jeg vet ikke hva forskningen sier på hund og virkningen der i forhold til folk?

Men at hunder blir sendt hjem uten å få noen form for intravinøs veske, det syns jeg er mest hårreisende! Ser med skrekk nyreskvikten komme.

Anngående det med "tørre bitt" så kommer det mest ann på om ormen har fanget ett bytte i det siste eller ikke... Er ikke alttis dem har bygget opp fulldose igjen. Men det er ikke noe jeg ville sjangset på at et var om jeg fant ett bitt på dyret...

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå har jeg funnet en ganske informativ artikkel av veterinær Christophe Bujon. Se et par sider ned, så står det om "ormbett". Her er artiklen.

Her er en artikkel om behandling av huggormbitt som ligger på sidene til svenske veterinärförening. Der står det både om behandling før man kommer veterinær og hos veterinær.

Som jeg kan se er det aller, aller viktigste å holde hunden i ro (glad jeg skal få meg hund som er liten nok til å kunne bæres nå) og få den til veterinær så fort som mulig.

Jeg kommer nå fortsatt til å ha med kortison i tilfelle hunden blir bitt i halsregionen pga faren for at hevelsen skal hindre luftveiene eller hvis jeg er langt til skogs eller fjells og vil bruke lang tid på å komme meg til veterinær. Men det virker jo som man heller mer og mer mot at kortison stort sett har liten effekt ved huggormsbitt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...