Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering


TrudeM

Recommended Posts

Skrevet

Blondie er med meg stort sett dit jeg skal.. Hun er med til butikken, på toget når jeg skal hente/levere sønnen min i Oslo, på bilturer, opp i byen på lørdager og hun har tråkket inne på Oslo S og opp og ned Karl Johan og hun har vært med meg på kafeer og på pub (hun var så liten at hun sov i en kurv med teppe over seg :P ) Og da hun var helt bitteliten lå hun tullet inn i et pledd i kurven under barnevogna :P .. Vi går også på miljøtrening hver uke i den lokale hundeklubben her.. Jeg er av den oppfatning at det er viktig å sosialisere de mye det første året og at det er det første året du legger grunnlaget for hvordan hund du skal leve med de neste 10-15 årene :P

Skrevet

I begynelsen da vi fikk valpen var hun med over alt, uansett hvor vi dro, dro vi på byen var hun med inn. dro vi og handla ble hun med inn ( måtte gjemme hun litt da, så ikke andre så hun, men sosialisering er det jo uansett da hun hører andre lyder :P ) også dabba det litt av, så hun har ikke vært med så mye bort siden hun var 4 mnd ( altså, da mener jeg inn på byen osv osv.. ) og vi ser jo hvordan det endte.. nå når vi er på utstilling hopper hun nesten NED av bordet... så hun må sosialiseres litt mere med ukjente folk og lære å bli håndtert av ukjente mennesker..

Men begynn me en gang du har fått valpen vil jeg si da.

Da Silver var valp, så var han med over alt uansett, da tok vi ikke pause en gang, og han løper rett bort til fremmende folk og koser seg nå :P

Skrevet

Da min var valp hadde jeg med meg hunden dit jeg gikk. Om jeg skulle ut ble henne med meg overalt. Trappet gradvis mer og mere opp i situasjoner for å tilvenne hunden verden i større og større grad. Venne seg til biler,trafikk,andre hunder,mennesker og lyder osv - ja you name it. Brukte lang tid på sosialisering,det er utrolig viktig å bruke mye tid på denne i valestadiet,slik at hunden i senere tid ikke blir en nervæs og usikker hund. Jeg er nå usikker på akkuratt hvor lang tid jeg brukte på det,fordi det hele er en prosess som tar mye tid å trening.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...