Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering


TrudeM

Recommended Posts

Skrevet

Blondie er med meg stort sett dit jeg skal.. Hun er med til butikken, på toget når jeg skal hente/levere sønnen min i Oslo, på bilturer, opp i byen på lørdager og hun har tråkket inne på Oslo S og opp og ned Karl Johan og hun har vært med meg på kafeer og på pub (hun var så liten at hun sov i en kurv med teppe over seg :P ) Og da hun var helt bitteliten lå hun tullet inn i et pledd i kurven under barnevogna :P .. Vi går også på miljøtrening hver uke i den lokale hundeklubben her.. Jeg er av den oppfatning at det er viktig å sosialisere de mye det første året og at det er det første året du legger grunnlaget for hvordan hund du skal leve med de neste 10-15 årene :P

Skrevet

I begynelsen da vi fikk valpen var hun med over alt, uansett hvor vi dro, dro vi på byen var hun med inn. dro vi og handla ble hun med inn ( måtte gjemme hun litt da, så ikke andre så hun, men sosialisering er det jo uansett da hun hører andre lyder :P ) også dabba det litt av, så hun har ikke vært med så mye bort siden hun var 4 mnd ( altså, da mener jeg inn på byen osv osv.. ) og vi ser jo hvordan det endte.. nå når vi er på utstilling hopper hun nesten NED av bordet... så hun må sosialiseres litt mere med ukjente folk og lære å bli håndtert av ukjente mennesker..

Men begynn me en gang du har fått valpen vil jeg si da.

Da Silver var valp, så var han med over alt uansett, da tok vi ikke pause en gang, og han løper rett bort til fremmende folk og koser seg nå :P

Skrevet

Da min var valp hadde jeg med meg hunden dit jeg gikk. Om jeg skulle ut ble henne med meg overalt. Trappet gradvis mer og mere opp i situasjoner for å tilvenne hunden verden i større og større grad. Venne seg til biler,trafikk,andre hunder,mennesker og lyder osv - ja you name it. Brukte lang tid på sosialisering,det er utrolig viktig å bruke mye tid på denne i valestadiet,slik at hunden i senere tid ikke blir en nervæs og usikker hund. Jeg er nå usikker på akkuratt hvor lang tid jeg brukte på det,fordi det hele er en prosess som tar mye tid å trening.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...