Gå til innhold
Hundesonen.no

Oversosialisering?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Ja, i alle fall etter mitt ringe skjønn. Den vil kunne få vansker med å roe seg, bli lettstresset, hyper. Kanskje også usikker fordi den ikke får nok ro. Men jeg har ingen fasit altså, det bare virker logisk for meg.

Edit: men det skal nok seriøst mye til før det blir slik, valper er jo tilpasningsdyktige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det skal godt gjøres, men det er sikkert andre som kan tenke seg flere fallgruber enn meg.

Man kan nok gå for fort fram, og man kan jo selvsagt fort slite ut en liten valp om den hele tida skal være med på noe nytt. Det viktigste tror jeg er å lese valpen og la den få gå fram i sitt eget tempo i nye situasjoner.

En liten fare er at valpen alltid får leke med allt av snille hunder den møter. Det kan være viktig å lære den at nye hunder ikke alltid betyr lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Klart det er viktig med ro og at man må se an valpen man har. Men tenkte på at valpen får møte mange nye mennesker nesten hver dag og blir håndtrert av folk og løftet på, tatt på osv. La barn og ulike mennesker få hilse og kose med valpen, møte mange ulike dyr, og at man er ganske aktiv med dette den første tiden/månedene. Om dette kan bli negativt i fremtiden, at meningen med å sosialisere med folk og få den trygg på folk, gjør at valpen istedet får for mye at den blir "lei" folk og oplever det negativt eller noe sånnt. Det hele blir mot sin hensikt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Klart det er viktig med ro og at man må se an valpen man har. Men tenkte på at valpen får møte mange nye mennesker nesten hver dag og blir håndtrert av folk og løftet på, tatt på osv. La barn og ulike mennesker få hilse og kose med valpen, møte mange ulike dyr, og at man er ganske aktiv med dette den første tiden/månedene. Om dette kan bli negativt i fremtiden, at meningen med å sosialisere med folk og få den trygg på folk, gjør at valpen istedet får for mye at den blir "lei" folk og oplever det negativt eller noe sånnt. Det hele blir mot sin hensikt. :P

Altså, hvis vi sammenligner med en voksen hund: en voksen hund som vennes på at to timers tur i skogen hver dag pluss en times lydighetstrening, ispedd noen andre turer og aktiviteter gjennom dagen er normen vil ofte bli stresset når dette mønsteret brytes. På samme måte vennes da valpen til at det skal skje noe hele dagen, hver dag. Mange vil si dette blir overstimulerte hunder som har problemer med å roe seg, som lett blir stresset osv. Jeg ser ikke at det skal gjelde mindre for valper enn for voksne hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ikke leser valpen godt nok og valpen blir redd/usikker mens man er i et miljø eller sosialiserer valpen på noe (mennesker, dyr osv) så kan man nok gjøre mer skade enn "nytte"

Litt OT: Hva om man har en valp som er veldig trygg i de aller fleste miljøer? Må man finne nye og vanskeligere miljøer å dra til, eller skal man bare være glad for at valpen er som den er og begynne å trene ro og enkle kommandoer i de miljøene man har "ferdigtrent" valpen til å takle (uten å måtte ta særlig i) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NEI, mener jeg bestemt - en valp kan ikke få for mye sosialtrening!

Vi må da først bli enig om hva som er sosialtrening og hva er ikke? Det blir nevnt at en valp kan bli stresset og hyper hvis det skjer ting rundt den 24 timer i døgnet. Ja, klart! Men det er å overaktivisere, ikke sosialisere. Det er en vesentlig forskjell på å sosialisere og aktivisere, iallfall i min verden.

Når det gjelder min ene rase, pyrre (berger des pyrenees poil long), er det en rase som trenger MYE sosialtrening, og jo mere den blir introdusert for i tidlig alder jo tryggere blir den som individ. Jeg begynner selv tidlig med sosialisering av valpene, og har et kull i dag som er 6 uker som allerede har vært med i stall og hilst på hester og andre dyr...Det ble vel kanskje litt i overkant da ene valpen begynte bite hesten i hovskjegget!? :lol::ahappy:

Så det at valpen tidlig blir introdusert for forskjellige mennesker, dyr, forkjellige settinger, lyder etc hver dag, er etter min erfaring bare positivt! :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uenig med deg, Linepip. Sosialisering og miljøtrening utgjør absolutt en form for aktivisering, og kan ikke ses atskilt fra hverandre. Hunder og valper bruker mye av sine tankeressurser når de omgås og lærer av andre hunder og folk og opplever nye ting, uavhengig av om vi definerer det som det ene eller det andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uenig med deg, Linepip. Sosialisering og miljøtrening utgjør absolutt en form for aktivisering, og kan ikke ses atskilt fra hverandre. Hunder og valper bruker mye av sine tankeressurser når de omgås og lærer av andre hunder og folk og opplever nye ting, uavhengig av om vi definerer det som det ene eller det andre.

Nå var det vel ikke akkurat det Linepip sa heller? Hun sa at sosialisering døgnet rundt er overaktivisering? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...