Gå til innhold
Hundesonen.no

Mammografi


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Man kan godt ha fryktelig mye kreft i familien uten å ha genetisk kreft. I min familie har alle kvinnene over 35 på morssiden hatt brystkreft/livmorskreft, min mor fikk det når hun var bare 26 år og siste gangen for ca 2 år siden. Hadde det ikke vært for at hun var gravid første gangen ville det ikke blitt merket før det var litt for sent, for på den tiden var det ikke vanlig å ta GU av gud og enhver. Nå har det blitt tatt blodprøver av oss på radiumhospitalet og prøvene viser ikke- genetisk kreft. Allikevel har - etter legens anbefalinger - det eneste jentebarnet i familien vår allerede fått vaksine mot underlivskreft i en alder av 10 år for det ER ingen tvil om at enkelte familier er fryktelig mer utsatt uansett om genprøven er negativ eller ei.

GU og mammografi har vi mått dra på jevnlig siden vi ble seksuellt aktive, og heldigvis er det bare meg det har blitt funnet svulst hos, (de to andre er småbarnsmødre) men det var en snill og god en..

Jeg er den sløveste i familien på å følge opp slike ting, fikk en rekvisisjon til mammografi i februar som fortsatt ligger i skuffen :lol: Søstrene mine sjekker alt hvert annet år eller noe..

Ta det fra en som har gjort det noen ganger: mammografi er ikke vondt, bare litt ubehagelig. Jeg har fryktelig runde og små pupper med mye kjertler som liksom ikke kan strekkes noe særlig, men jeg har aldri fått vondt. Å ta vevsprøve av en svulst med en sprøyte på tykkelsen med en spiker derimot: DET er vondt.

Samme med gynekolog, det er egentlig ikke særlig vondt - bare ubehagelig pga situasjonen. Den eneste gangen jeg har kjent antydningen til smerte var når jeg hadde celleforandringer som de klippet av med en saks. Jeg vet ikke om smerten egentlig var noe å bemerke eller om det var synet av alt blodet under ingrepet som gjorde at jeg ble mer oppmerksom på at han faktisk klippet vekk deler av underlivet mitt og derfor forsterket smerten. Hadde jeg kikki i taket hadde det sikkert ikke gjort noe vondt, men jeg er så nysgjerrig *flir'

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
det som er vondt er den saken som skal filme..

I en vanlig GU undersøkelse hos fastlegen er det ikke vanlig å ha innvendig ultralyd. Det er mer hos gynekolger med egnet utstyr. Personlig syns jeg ikke det er noe som helst vondt! Det er som en lang tynn dildo :lol: Og for å være svært privat så har jeg da hatt større ting enn det der i meg :rolleyes:

Er mer enig med Mari at spekulumet inn og åpningen av det er litt fønky følelse. Spesielt om det er kaldt!

Celleprøven syns jeg faktisk ikke er no særlig vond. Kjenner lite og ingenting til den, men får av og til en liten blødning etterpå!

Ett tips er å ha på seg skjørt når man skal til GU. Da slipper man å måtte gå "the walk of shame" naken på underlivet, fra der man kler av seg og opp i stolen. Man føler seg ikke så naken når man bare vipper opp skjørtet oppå der heller! :)

Skrevet
Huff nei, kommer nok ikke til å ta noen slags form for sånne undersøkelser før noen tvinger meg dit ;)

Det er absolutt å anbefale. Jeg hadde celleforandringer når jeg var 17 år.

Måtte fjerne cyste på livmortappen når jeg var 18.

Kunne fort utviklet seg til noe verre hvis de ikke hadde oppdaget det.

I tillegg har jeg en knall dialog med min forrige fastlege (jeg sier har, siden jeg fortsatt er velkommen tilbake når som helst), og vi skravlet og lo selv om han satt begravd der nede i ..erhm.. Lille Myr (...? :lol: ). Fastleger kan være vel så bra som en gynekolog.

Veldig bra beskrivelse Mari men..... Lille Myr? :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tenkte jeg skulle oppdatere og si at jeg har nettopp vært på GU. Eller, kanskje miniGU? :ahappy: Han tok hvertfall bare celleprøve. Det gikk fort, og jeg syns ikke det var noe flaut, faktisk! Celleprøven kjentes ut som akutte menssmerter, men det gikk jo veldig fort over.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...