Gå til innhold
Hundesonen.no

Mammografi


Mirai

Recommended Posts

Man kan godt ha fryktelig mye kreft i familien uten å ha genetisk kreft. I min familie har alle kvinnene over 35 på morssiden hatt brystkreft/livmorskreft, min mor fikk det når hun var bare 26 år og siste gangen for ca 2 år siden. Hadde det ikke vært for at hun var gravid første gangen ville det ikke blitt merket før det var litt for sent, for på den tiden var det ikke vanlig å ta GU av gud og enhver. Nå har det blitt tatt blodprøver av oss på radiumhospitalet og prøvene viser ikke- genetisk kreft. Allikevel har - etter legens anbefalinger - det eneste jentebarnet i familien vår allerede fått vaksine mot underlivskreft i en alder av 10 år for det ER ingen tvil om at enkelte familier er fryktelig mer utsatt uansett om genprøven er negativ eller ei.

GU og mammografi har vi mått dra på jevnlig siden vi ble seksuellt aktive, og heldigvis er det bare meg det har blitt funnet svulst hos, (de to andre er småbarnsmødre) men det var en snill og god en..

Jeg er den sløveste i familien på å følge opp slike ting, fikk en rekvisisjon til mammografi i februar som fortsatt ligger i skuffen :lol: Søstrene mine sjekker alt hvert annet år eller noe..

Ta det fra en som har gjort det noen ganger: mammografi er ikke vondt, bare litt ubehagelig. Jeg har fryktelig runde og små pupper med mye kjertler som liksom ikke kan strekkes noe særlig, men jeg har aldri fått vondt. Å ta vevsprøve av en svulst med en sprøyte på tykkelsen med en spiker derimot: DET er vondt.

Samme med gynekolog, det er egentlig ikke særlig vondt - bare ubehagelig pga situasjonen. Den eneste gangen jeg har kjent antydningen til smerte var når jeg hadde celleforandringer som de klippet av med en saks. Jeg vet ikke om smerten egentlig var noe å bemerke eller om det var synet av alt blodet under ingrepet som gjorde at jeg ble mer oppmerksom på at han faktisk klippet vekk deler av underlivet mitt og derfor forsterket smerten. Hadde jeg kikki i taket hadde det sikkert ikke gjort noe vondt, men jeg er så nysgjerrig *flir'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
det som er vondt er den saken som skal filme..

I en vanlig GU undersøkelse hos fastlegen er det ikke vanlig å ha innvendig ultralyd. Det er mer hos gynekolger med egnet utstyr. Personlig syns jeg ikke det er noe som helst vondt! Det er som en lang tynn dildo :lol: Og for å være svært privat så har jeg da hatt større ting enn det der i meg :rolleyes:

Er mer enig med Mari at spekulumet inn og åpningen av det er litt fønky følelse. Spesielt om det er kaldt!

Celleprøven syns jeg faktisk ikke er no særlig vond. Kjenner lite og ingenting til den, men får av og til en liten blødning etterpå!

Ett tips er å ha på seg skjørt når man skal til GU. Da slipper man å måtte gå "the walk of shame" naken på underlivet, fra der man kler av seg og opp i stolen. Man føler seg ikke så naken når man bare vipper opp skjørtet oppå der heller! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff nei, kommer nok ikke til å ta noen slags form for sånne undersøkelser før noen tvinger meg dit ;)

Det er absolutt å anbefale. Jeg hadde celleforandringer når jeg var 17 år.

Måtte fjerne cyste på livmortappen når jeg var 18.

Kunne fort utviklet seg til noe verre hvis de ikke hadde oppdaget det.

I tillegg har jeg en knall dialog med min forrige fastlege (jeg sier har, siden jeg fortsatt er velkommen tilbake når som helst), og vi skravlet og lo selv om han satt begravd der nede i ..erhm.. Lille Myr (...? :lol: ). Fastleger kan være vel så bra som en gynekolog.

Veldig bra beskrivelse Mari men..... Lille Myr? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tenkte jeg skulle oppdatere og si at jeg har nettopp vært på GU. Eller, kanskje miniGU? :ahappy: Han tok hvertfall bare celleprøve. Det gikk fort, og jeg syns ikke det var noe flaut, faktisk! Celleprøven kjentes ut som akutte menssmerter, men det gikk jo veldig fort over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...