Gå til innhold
Hundesonen.no

Mammografi


Mirai

Recommended Posts

Man kan godt ha fryktelig mye kreft i familien uten å ha genetisk kreft. I min familie har alle kvinnene over 35 på morssiden hatt brystkreft/livmorskreft, min mor fikk det når hun var bare 26 år og siste gangen for ca 2 år siden. Hadde det ikke vært for at hun var gravid første gangen ville det ikke blitt merket før det var litt for sent, for på den tiden var det ikke vanlig å ta GU av gud og enhver. Nå har det blitt tatt blodprøver av oss på radiumhospitalet og prøvene viser ikke- genetisk kreft. Allikevel har - etter legens anbefalinger - det eneste jentebarnet i familien vår allerede fått vaksine mot underlivskreft i en alder av 10 år for det ER ingen tvil om at enkelte familier er fryktelig mer utsatt uansett om genprøven er negativ eller ei.

GU og mammografi har vi mått dra på jevnlig siden vi ble seksuellt aktive, og heldigvis er det bare meg det har blitt funnet svulst hos, (de to andre er småbarnsmødre) men det var en snill og god en..

Jeg er den sløveste i familien på å følge opp slike ting, fikk en rekvisisjon til mammografi i februar som fortsatt ligger i skuffen :lol: Søstrene mine sjekker alt hvert annet år eller noe..

Ta det fra en som har gjort det noen ganger: mammografi er ikke vondt, bare litt ubehagelig. Jeg har fryktelig runde og små pupper med mye kjertler som liksom ikke kan strekkes noe særlig, men jeg har aldri fått vondt. Å ta vevsprøve av en svulst med en sprøyte på tykkelsen med en spiker derimot: DET er vondt.

Samme med gynekolog, det er egentlig ikke særlig vondt - bare ubehagelig pga situasjonen. Den eneste gangen jeg har kjent antydningen til smerte var når jeg hadde celleforandringer som de klippet av med en saks. Jeg vet ikke om smerten egentlig var noe å bemerke eller om det var synet av alt blodet under ingrepet som gjorde at jeg ble mer oppmerksom på at han faktisk klippet vekk deler av underlivet mitt og derfor forsterket smerten. Hadde jeg kikki i taket hadde det sikkert ikke gjort noe vondt, men jeg er så nysgjerrig *flir'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
det som er vondt er den saken som skal filme..

I en vanlig GU undersøkelse hos fastlegen er det ikke vanlig å ha innvendig ultralyd. Det er mer hos gynekolger med egnet utstyr. Personlig syns jeg ikke det er noe som helst vondt! Det er som en lang tynn dildo :lol: Og for å være svært privat så har jeg da hatt større ting enn det der i meg :rolleyes:

Er mer enig med Mari at spekulumet inn og åpningen av det er litt fønky følelse. Spesielt om det er kaldt!

Celleprøven syns jeg faktisk ikke er no særlig vond. Kjenner lite og ingenting til den, men får av og til en liten blødning etterpå!

Ett tips er å ha på seg skjørt når man skal til GU. Da slipper man å måtte gå "the walk of shame" naken på underlivet, fra der man kler av seg og opp i stolen. Man føler seg ikke så naken når man bare vipper opp skjørtet oppå der heller! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff nei, kommer nok ikke til å ta noen slags form for sånne undersøkelser før noen tvinger meg dit ;)

Det er absolutt å anbefale. Jeg hadde celleforandringer når jeg var 17 år.

Måtte fjerne cyste på livmortappen når jeg var 18.

Kunne fort utviklet seg til noe verre hvis de ikke hadde oppdaget det.

I tillegg har jeg en knall dialog med min forrige fastlege (jeg sier har, siden jeg fortsatt er velkommen tilbake når som helst), og vi skravlet og lo selv om han satt begravd der nede i ..erhm.. Lille Myr (...? :lol: ). Fastleger kan være vel så bra som en gynekolog.

Veldig bra beskrivelse Mari men..... Lille Myr? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tenkte jeg skulle oppdatere og si at jeg har nettopp vært på GU. Eller, kanskje miniGU? :ahappy: Han tok hvertfall bare celleprøve. Det gikk fort, og jeg syns ikke det var noe flaut, faktisk! Celleprøven kjentes ut som akutte menssmerter, men det gikk jo veldig fort over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...