Gå til innhold
Hundesonen.no

Mammografi


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Det er rimelig vondt å få puppen dratt og klemt flat mellom to plater, men det er til å leve med, når man vet alternativet.... Det tar et par minutter.

Skrevet

Personlig, så ville jeg selv ikke fått foretatt en slik undersøkelse med mindre jeg nærmet meg den alderen hvor man nærmest får innkalling til dem (er ikke det kutymet nå?). Grunnen? Jo fordi jeg møtte en jente som utdannet seg til lege i Canada og hun var av den mening at effekten av denne "puppeskvisen" som Silje så pent kalte det (*ler*) kunne i værste fall lede til spredning hvis det var forekomst... Aner ikke om det er noe i det, men foretrekker heller å drive med egne undersøkelser før jeg lar meg overtale til noe sånt.

Så nei, jeg vil ikke skvises jeg :P

Skrevet

Jeg hadde mammografi for noen år siden og jeg synes absolutt ikke det var noen big deal...

Gruet meg fryktelig (man hører jo litt av hvert) men det var ikke vondt i det hele tatt synes jeg. Bare litt spessielt å se helt flate pupper, hehe men heldigvis blir de helt normale igjen etterpå :rolleyes:

Skrevet

Syns det er bedre å sjekke ut, enn å gå og lure. Har fått henvisning av legen, så tenkte jeg skulle forhøre meg litt. Om det faktisk er så GRUSOMT ( :P ) som mange får det til å virke som. Sikkert ikke regelrett deilig, men men.

Skrevet
Syns det er bedre å sjekke ut, enn å gå og lure. Har fått henvisning av legen, så tenkte jeg skulle forhøre meg litt. Om det faktisk er så GRUSOMT ( :P ) som mange får det til å virke som. Sikkert ikke regelrett deilig, men men.

Men hvorfor når du er så ung?? Jeg kan forstå det hvis det er store anløp i genene, men hvis ikke- så ville jeg ikke gjort det selv.

Skrevet

Jeg tok mammografi før jeg fylte 30 fordi jeg hadde en del klumper som de ikke helt visste hva var. Det viste seg heldigvis bare å være noe hormonelle forstyrrelser.

Men jeg kan si èn ting: å få puppene valsa flate er IKKE godt :P Jeg trodde nesten ikke at de skulle sige tilbake i normale former etterpå hihi.

Skrevet
Jeg tok mammografi før jeg fylte 30 fordi jeg hadde en del klumper som de ikke helt visste hva var. Det viste seg heldigvis bare å være noe hormonelle forstyrrelser.

Men jeg kan si èn ting: å få puppene valsa flate er IKKE godt :PJeg trodde nesten ikke at de skulle sige tilbake i normale former etterpå hihi.

Sorry, men jeg ler og ler her! Ja, det er noe av den tanken jeg selv har og som jeg sikkert kommer til å tenke når jeg endag sjekker dem selv. Kanskje en burde filme det hele? Hvor lang tid det tar før de liksom hmm.. poffer seg opp til "normal" størrelse? Det hadde jo vært innmari kjipt om de ble stående rett ut, flate til evig tid liksom..

*ekstremt overtrøtt her*

Mammografi er noe en bør ta hvis en har mistanke om noe. Ikke noe jeg selv vil ta for å roe meg selv ned.

Skrevet
Men hvorfor når du er så ung?? Jeg kan forstå det hvis det er store anløp i genene, men hvis ikke- så ville jeg ikke gjort det selv.

Det er jo ikke akkurat for gøy. Og egentlig et relativt privat spm :P

Bestemoren min døde av kreft, nærmeste familie har hatt forstadium til kreft i underlivet, så det er jo i familien. Hvis alt hadde vært helt normalt så hadde jeg ikke tatt turen (tenker jo som de fleste at dette er det bare voksne damer som gjør).

Skrevet
:P Jeg har alltid trodd at mammografi bare var å ta noen kjappe og enkle bilder av puppene jeg, og hadde møtt opp hos legen uvitende om noe annet. Kunne dere ikke latt meg få leve i lykkelig uvitenhet litt lengere? MÅTTE dere stikke hull på min naive lille rosa tyggisboble?
Skrevet
:P Jeg har alltid trodd at mammografi bare var å ta noen kjappe og enkle bilder av puppene jeg, og hadde møtt opp hos legen uvitende om noe annet. Kunne dere ikke latt meg få leve i lykkelig uvitenhet litt lengere? MÅTTE dere stikke hull på min naive lille rosa tyggisboble?

Seriøst?? Ville du foretrukket å ha tatt en slik undersøkelse uten å vite hva de faktisk gjør med puppene? Tror du ikke at du hadde fått litt panikk i det puppene sitter dønn fast og du har lyst til å løpe ut døren? *fniser ondskapsfullt*

Neida, fra spøk til revolver. Det er jo alltid greit å vite hva en går til? Det føler jeg iallefall.

Skrevet
:P Jeg har alltid trodd at mammografi bare var å ta noen kjappe og enkle bilder av puppene jeg, og hadde møtt opp hos legen uvitende om noe annet. Kunne dere ikke latt meg få leve i lykkelig uvitenhet litt lengere? MÅTTE dere stikke hull på min naive lille rosa tyggisboble?

Da er vi to :P

Skrevet

mammografi.jpg

Joda Ingvild.... bare noen enkle kjappe bilder.... MENS DE HOLDER PUPPEN SKVIIIIIST MELLOM TO PLEXIEGLASS!

Skrevet
*klippe vekk bilde*

Joda Ingvild.... bare noen enkle kjappe bilder.... MENS DE HOLDER PUPPEN SKVIIIIIST MELLOM TO PLEXIEGLASS!

Men... Hva med oss med knøttepupper da? Mine kan ikke klemmes sånn, de er altfor små til det :P

Skrevet
Men... Hva med oss med knøttepupper da? Mine kan ikke klemmes sånn, de er altfor små til det :ahappy:

Det finnes jo egne mammografipinsetter da! :rolleyes:

Skrevet
Det finnes jo egne mammografipinsetter da! :rolleyes:

:lol::):P

:ahappy: Når jeg tenker meg om så burde jeg vel strengt tatt ikke le... jeg får vel ta dem i nærmere øyesyn når jeg kommer dithen :yes:

Skrevet
Det er jo ikke akkurat for gøy. Og egentlig et relativt privat spm :ahappy:

Bestemoren min døde av kreft, nærmeste familie har hatt forstadium til kreft i underlivet, så det er jo i familien. Hvis alt hadde vært helt normalt så hadde jeg ikke tatt turen (tenker jo som de fleste at dette er det bare voksne damer som gjør).

Er det ikke bedre at få foretaget en gentest istedetfor, så de kan finde ud af om det ligger i familien med aggessive cancer typer og hvilke slags det er?

Så kan man tage sine foholdsregler derefter.

Guest Belgerpia
Skrevet
Men... Hva med oss med knøttepupper da? Mine kan ikke klemmes sånn, de er altfor små til det :ahappy:

Jeg ler så jeg nesten ikke ser skjermen - himmel og hav....... oooooo hahahahahahaha..........

*ler enda mer* og får i grunnen ikke sagt noe...... Men altså, min mamma har nesten innoverpupper - dvs. de er sånn

cirka 3 x - A eller noe sånt, hun er i alle fall skyldig pupper. Men de får skvusja dem også, dvs. de gjennomlyser vel da hunden på bryskassa eller noe......... Derfor kan du antagelig ikke ta mammografi før du har blitt gammel og Newton har jobbet litt med hud og sånn - sånn at de har noe å dra ut...... (skinnet blir jo mer fleksibelt med alderen)

Skrevet
Det finnes jo egne mammografipinsetter da! :rolleyes:

Man føler seg virkelig kvinnelig om de må bruke pinsett :ahappy:

Jeg ler så jeg nesten ikke ser skjermen - himmel og hav....... oooooo hahahahahahaha..........

*ler enda mer* og får i grunnen ikke sagt noe...... Men altså, min mamma har nesten innoverpupper - dvs. de er sånn

cirka 3 x - A eller noe sånt, hun er i alle fall skyldig pupper. Men de får skvusja dem også, dvs. de gjennomlyser vel da hunden på bryskassa eller noe......... Derfor kan du antagelig ikke ta mammografi før du har blitt gammel og Newton har jobbet litt med hud og sånn - sånn at de har noe å dra ut...... (skinnet blir jo mer fleksibelt med alderen)

Da er det bare å glede seg til tyngekraften inntrer for alvor med andre ord *flir*

Skrevet
Man føler seg virkelig kvinnelig om de må bruke pinsett :ahappy:

Vel, kvinner kan vel overleve. Tror menn ville fått det verre hvis noen tok frem en pinsett i ehem.. legeøyemed.

Da er det bare å glede seg til tyngekraften inntrer for alvor med andre ord *flir*

Ja, det tror jeg nok de fleste som er sånn "tjuetjuetini" gleder seg til *ler*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...