Gå til innhold
Hundesonen.no

Mammografi


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Det er rimelig vondt å få puppen dratt og klemt flat mellom to plater, men det er til å leve med, når man vet alternativet.... Det tar et par minutter.

Skrevet

Personlig, så ville jeg selv ikke fått foretatt en slik undersøkelse med mindre jeg nærmet meg den alderen hvor man nærmest får innkalling til dem (er ikke det kutymet nå?). Grunnen? Jo fordi jeg møtte en jente som utdannet seg til lege i Canada og hun var av den mening at effekten av denne "puppeskvisen" som Silje så pent kalte det (*ler*) kunne i værste fall lede til spredning hvis det var forekomst... Aner ikke om det er noe i det, men foretrekker heller å drive med egne undersøkelser før jeg lar meg overtale til noe sånt.

Så nei, jeg vil ikke skvises jeg :P

Skrevet

Jeg hadde mammografi for noen år siden og jeg synes absolutt ikke det var noen big deal...

Gruet meg fryktelig (man hører jo litt av hvert) men det var ikke vondt i det hele tatt synes jeg. Bare litt spessielt å se helt flate pupper, hehe men heldigvis blir de helt normale igjen etterpå :rolleyes:

Skrevet

Syns det er bedre å sjekke ut, enn å gå og lure. Har fått henvisning av legen, så tenkte jeg skulle forhøre meg litt. Om det faktisk er så GRUSOMT ( :P ) som mange får det til å virke som. Sikkert ikke regelrett deilig, men men.

Skrevet
Syns det er bedre å sjekke ut, enn å gå og lure. Har fått henvisning av legen, så tenkte jeg skulle forhøre meg litt. Om det faktisk er så GRUSOMT ( :P ) som mange får det til å virke som. Sikkert ikke regelrett deilig, men men.

Men hvorfor når du er så ung?? Jeg kan forstå det hvis det er store anløp i genene, men hvis ikke- så ville jeg ikke gjort det selv.

Skrevet

Jeg tok mammografi før jeg fylte 30 fordi jeg hadde en del klumper som de ikke helt visste hva var. Det viste seg heldigvis bare å være noe hormonelle forstyrrelser.

Men jeg kan si èn ting: å få puppene valsa flate er IKKE godt :P Jeg trodde nesten ikke at de skulle sige tilbake i normale former etterpå hihi.

Skrevet
Jeg tok mammografi før jeg fylte 30 fordi jeg hadde en del klumper som de ikke helt visste hva var. Det viste seg heldigvis bare å være noe hormonelle forstyrrelser.

Men jeg kan si èn ting: å få puppene valsa flate er IKKE godt :PJeg trodde nesten ikke at de skulle sige tilbake i normale former etterpå hihi.

Sorry, men jeg ler og ler her! Ja, det er noe av den tanken jeg selv har og som jeg sikkert kommer til å tenke når jeg endag sjekker dem selv. Kanskje en burde filme det hele? Hvor lang tid det tar før de liksom hmm.. poffer seg opp til "normal" størrelse? Det hadde jo vært innmari kjipt om de ble stående rett ut, flate til evig tid liksom..

*ekstremt overtrøtt her*

Mammografi er noe en bør ta hvis en har mistanke om noe. Ikke noe jeg selv vil ta for å roe meg selv ned.

Skrevet
Men hvorfor når du er så ung?? Jeg kan forstå det hvis det er store anløp i genene, men hvis ikke- så ville jeg ikke gjort det selv.

Det er jo ikke akkurat for gøy. Og egentlig et relativt privat spm :P

Bestemoren min døde av kreft, nærmeste familie har hatt forstadium til kreft i underlivet, så det er jo i familien. Hvis alt hadde vært helt normalt så hadde jeg ikke tatt turen (tenker jo som de fleste at dette er det bare voksne damer som gjør).

Skrevet
:P Jeg har alltid trodd at mammografi bare var å ta noen kjappe og enkle bilder av puppene jeg, og hadde møtt opp hos legen uvitende om noe annet. Kunne dere ikke latt meg få leve i lykkelig uvitenhet litt lengere? MÅTTE dere stikke hull på min naive lille rosa tyggisboble?
Skrevet
:P Jeg har alltid trodd at mammografi bare var å ta noen kjappe og enkle bilder av puppene jeg, og hadde møtt opp hos legen uvitende om noe annet. Kunne dere ikke latt meg få leve i lykkelig uvitenhet litt lengere? MÅTTE dere stikke hull på min naive lille rosa tyggisboble?

Seriøst?? Ville du foretrukket å ha tatt en slik undersøkelse uten å vite hva de faktisk gjør med puppene? Tror du ikke at du hadde fått litt panikk i det puppene sitter dønn fast og du har lyst til å løpe ut døren? *fniser ondskapsfullt*

Neida, fra spøk til revolver. Det er jo alltid greit å vite hva en går til? Det føler jeg iallefall.

Skrevet
:P Jeg har alltid trodd at mammografi bare var å ta noen kjappe og enkle bilder av puppene jeg, og hadde møtt opp hos legen uvitende om noe annet. Kunne dere ikke latt meg få leve i lykkelig uvitenhet litt lengere? MÅTTE dere stikke hull på min naive lille rosa tyggisboble?

Da er vi to :P

Skrevet

mammografi.jpg

Joda Ingvild.... bare noen enkle kjappe bilder.... MENS DE HOLDER PUPPEN SKVIIIIIST MELLOM TO PLEXIEGLASS!

Skrevet
*klippe vekk bilde*

Joda Ingvild.... bare noen enkle kjappe bilder.... MENS DE HOLDER PUPPEN SKVIIIIIST MELLOM TO PLEXIEGLASS!

Men... Hva med oss med knøttepupper da? Mine kan ikke klemmes sånn, de er altfor små til det :P

Skrevet
Men... Hva med oss med knøttepupper da? Mine kan ikke klemmes sånn, de er altfor små til det :ahappy:

Det finnes jo egne mammografipinsetter da! :rolleyes:

Skrevet
Det finnes jo egne mammografipinsetter da! :rolleyes:

:lol::):P

:ahappy: Når jeg tenker meg om så burde jeg vel strengt tatt ikke le... jeg får vel ta dem i nærmere øyesyn når jeg kommer dithen :yes:

Skrevet
Det er jo ikke akkurat for gøy. Og egentlig et relativt privat spm :ahappy:

Bestemoren min døde av kreft, nærmeste familie har hatt forstadium til kreft i underlivet, så det er jo i familien. Hvis alt hadde vært helt normalt så hadde jeg ikke tatt turen (tenker jo som de fleste at dette er det bare voksne damer som gjør).

Er det ikke bedre at få foretaget en gentest istedetfor, så de kan finde ud af om det ligger i familien med aggessive cancer typer og hvilke slags det er?

Så kan man tage sine foholdsregler derefter.

Guest Belgerpia
Skrevet
Men... Hva med oss med knøttepupper da? Mine kan ikke klemmes sånn, de er altfor små til det :ahappy:

Jeg ler så jeg nesten ikke ser skjermen - himmel og hav....... oooooo hahahahahahaha..........

*ler enda mer* og får i grunnen ikke sagt noe...... Men altså, min mamma har nesten innoverpupper - dvs. de er sånn

cirka 3 x - A eller noe sånt, hun er i alle fall skyldig pupper. Men de får skvusja dem også, dvs. de gjennomlyser vel da hunden på bryskassa eller noe......... Derfor kan du antagelig ikke ta mammografi før du har blitt gammel og Newton har jobbet litt med hud og sånn - sånn at de har noe å dra ut...... (skinnet blir jo mer fleksibelt med alderen)

Skrevet
Det finnes jo egne mammografipinsetter da! :rolleyes:

Man føler seg virkelig kvinnelig om de må bruke pinsett :ahappy:

Jeg ler så jeg nesten ikke ser skjermen - himmel og hav....... oooooo hahahahahahaha..........

*ler enda mer* og får i grunnen ikke sagt noe...... Men altså, min mamma har nesten innoverpupper - dvs. de er sånn

cirka 3 x - A eller noe sånt, hun er i alle fall skyldig pupper. Men de får skvusja dem også, dvs. de gjennomlyser vel da hunden på bryskassa eller noe......... Derfor kan du antagelig ikke ta mammografi før du har blitt gammel og Newton har jobbet litt med hud og sånn - sånn at de har noe å dra ut...... (skinnet blir jo mer fleksibelt med alderen)

Da er det bare å glede seg til tyngekraften inntrer for alvor med andre ord *flir*

Skrevet
Man føler seg virkelig kvinnelig om de må bruke pinsett :ahappy:

Vel, kvinner kan vel overleve. Tror menn ville fått det verre hvis noen tok frem en pinsett i ehem.. legeøyemed.

Da er det bare å glede seg til tyngekraften inntrer for alvor med andre ord *flir*

Ja, det tror jeg nok de fleste som er sånn "tjuetjuetini" gleder seg til *ler*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...