Gå til innhold
Hundesonen.no

Mammografi


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Personlig, så ville jeg selv ikke fått foretatt en slik undersøkelse med mindre jeg nærmet meg den alderen hvor man nærmest får innkalling til dem (er ikke det kutymet nå?). Grunnen? Jo fordi jeg møtte en jente som utdannet seg til lege i Canada og hun var av den mening at effekten av denne "puppeskvisen" som Silje så pent kalte det (*ler*) kunne i værste fall lede til spredning hvis det var forekomst... Aner ikke om det er noe i det, men foretrekker heller å drive med egne undersøkelser før jeg lar meg overtale til noe sånt.

Så nei, jeg vil ikke skvises jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde mammografi for noen år siden og jeg synes absolutt ikke det var noen big deal...

Gruet meg fryktelig (man hører jo litt av hvert) men det var ikke vondt i det hele tatt synes jeg. Bare litt spessielt å se helt flate pupper, hehe men heldigvis blir de helt normale igjen etterpå :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er bedre å sjekke ut, enn å gå og lure. Har fått henvisning av legen, så tenkte jeg skulle forhøre meg litt. Om det faktisk er så GRUSOMT ( :P ) som mange får det til å virke som. Sikkert ikke regelrett deilig, men men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er bedre å sjekke ut, enn å gå og lure. Har fått henvisning av legen, så tenkte jeg skulle forhøre meg litt. Om det faktisk er så GRUSOMT ( :P ) som mange får det til å virke som. Sikkert ikke regelrett deilig, men men.

Men hvorfor når du er så ung?? Jeg kan forstå det hvis det er store anløp i genene, men hvis ikke- så ville jeg ikke gjort det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok mammografi før jeg fylte 30 fordi jeg hadde en del klumper som de ikke helt visste hva var. Det viste seg heldigvis bare å være noe hormonelle forstyrrelser.

Men jeg kan si èn ting: å få puppene valsa flate er IKKE godt :P Jeg trodde nesten ikke at de skulle sige tilbake i normale former etterpå hihi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok mammografi før jeg fylte 30 fordi jeg hadde en del klumper som de ikke helt visste hva var. Det viste seg heldigvis bare å være noe hormonelle forstyrrelser.

Men jeg kan si èn ting: å få puppene valsa flate er IKKE godt :PJeg trodde nesten ikke at de skulle sige tilbake i normale former etterpå hihi.

Sorry, men jeg ler og ler her! Ja, det er noe av den tanken jeg selv har og som jeg sikkert kommer til å tenke når jeg endag sjekker dem selv. Kanskje en burde filme det hele? Hvor lang tid det tar før de liksom hmm.. poffer seg opp til "normal" størrelse? Det hadde jo vært innmari kjipt om de ble stående rett ut, flate til evig tid liksom..

*ekstremt overtrøtt her*

Mammografi er noe en bør ta hvis en har mistanke om noe. Ikke noe jeg selv vil ta for å roe meg selv ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor når du er så ung?? Jeg kan forstå det hvis det er store anløp i genene, men hvis ikke- så ville jeg ikke gjort det selv.

Det er jo ikke akkurat for gøy. Og egentlig et relativt privat spm :P

Bestemoren min døde av kreft, nærmeste familie har hatt forstadium til kreft i underlivet, så det er jo i familien. Hvis alt hadde vært helt normalt så hadde jeg ikke tatt turen (tenker jo som de fleste at dette er det bare voksne damer som gjør).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Jeg har alltid trodd at mammografi bare var å ta noen kjappe og enkle bilder av puppene jeg, og hadde møtt opp hos legen uvitende om noe annet. Kunne dere ikke latt meg få leve i lykkelig uvitenhet litt lengere? MÅTTE dere stikke hull på min naive lille rosa tyggisboble?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Jeg har alltid trodd at mammografi bare var å ta noen kjappe og enkle bilder av puppene jeg, og hadde møtt opp hos legen uvitende om noe annet. Kunne dere ikke latt meg få leve i lykkelig uvitenhet litt lengere? MÅTTE dere stikke hull på min naive lille rosa tyggisboble?

Seriøst?? Ville du foretrukket å ha tatt en slik undersøkelse uten å vite hva de faktisk gjør med puppene? Tror du ikke at du hadde fått litt panikk i det puppene sitter dønn fast og du har lyst til å løpe ut døren? *fniser ondskapsfullt*

Neida, fra spøk til revolver. Det er jo alltid greit å vite hva en går til? Det føler jeg iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Jeg har alltid trodd at mammografi bare var å ta noen kjappe og enkle bilder av puppene jeg, og hadde møtt opp hos legen uvitende om noe annet. Kunne dere ikke latt meg få leve i lykkelig uvitenhet litt lengere? MÅTTE dere stikke hull på min naive lille rosa tyggisboble?

Da er vi to :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe vekk bilde*

Joda Ingvild.... bare noen enkle kjappe bilder.... MENS DE HOLDER PUPPEN SKVIIIIIST MELLOM TO PLEXIEGLASS!

Men... Hva med oss med knøttepupper da? Mine kan ikke klemmes sånn, de er altfor små til det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo egne mammografipinsetter da! :rolleyes:

:lol::):P

:ahappy: Når jeg tenker meg om så burde jeg vel strengt tatt ikke le... jeg får vel ta dem i nærmere øyesyn når jeg kommer dithen :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke akkurat for gøy. Og egentlig et relativt privat spm :ahappy:

Bestemoren min døde av kreft, nærmeste familie har hatt forstadium til kreft i underlivet, så det er jo i familien. Hvis alt hadde vært helt normalt så hadde jeg ikke tatt turen (tenker jo som de fleste at dette er det bare voksne damer som gjør).

Er det ikke bedre at få foretaget en gentest istedetfor, så de kan finde ud af om det ligger i familien med aggessive cancer typer og hvilke slags det er?

Så kan man tage sine foholdsregler derefter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Men... Hva med oss med knøttepupper da? Mine kan ikke klemmes sånn, de er altfor små til det :ahappy:

Jeg ler så jeg nesten ikke ser skjermen - himmel og hav....... oooooo hahahahahahaha..........

*ler enda mer* og får i grunnen ikke sagt noe...... Men altså, min mamma har nesten innoverpupper - dvs. de er sånn

cirka 3 x - A eller noe sånt, hun er i alle fall skyldig pupper. Men de får skvusja dem også, dvs. de gjennomlyser vel da hunden på bryskassa eller noe......... Derfor kan du antagelig ikke ta mammografi før du har blitt gammel og Newton har jobbet litt med hud og sånn - sånn at de har noe å dra ut...... (skinnet blir jo mer fleksibelt med alderen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo egne mammografipinsetter da! :rolleyes:

Man føler seg virkelig kvinnelig om de må bruke pinsett :ahappy:

Jeg ler så jeg nesten ikke ser skjermen - himmel og hav....... oooooo hahahahahahaha..........

*ler enda mer* og får i grunnen ikke sagt noe...... Men altså, min mamma har nesten innoverpupper - dvs. de er sånn

cirka 3 x - A eller noe sånt, hun er i alle fall skyldig pupper. Men de får skvusja dem også, dvs. de gjennomlyser vel da hunden på bryskassa eller noe......... Derfor kan du antagelig ikke ta mammografi før du har blitt gammel og Newton har jobbet litt med hud og sånn - sånn at de har noe å dra ut...... (skinnet blir jo mer fleksibelt med alderen)

Da er det bare å glede seg til tyngekraften inntrer for alvor med andre ord *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man føler seg virkelig kvinnelig om de må bruke pinsett :ahappy:

Vel, kvinner kan vel overleve. Tror menn ville fått det verre hvis noen tok frem en pinsett i ehem.. legeøyemed.

Da er det bare å glede seg til tyngekraften inntrer for alvor med andre ord *flir*

Ja, det tror jeg nok de fleste som er sånn "tjuetjuetini" gleder seg til *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...