Gå til innhold
Hundesonen.no

Pelsfarge


Maria

Recommended Posts

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar
For et nydelig vesen! :wub: Nesten så jeg må vurdere Saluki nå jo ;)

*klippet*

"Bess" hilser og sier takk ;)

Og vurdere saluki, DET var vel en god idè :D Valpebesøk mottas gjerne en gang frem mot jul :(

*klippet*

Men nå har jeg egentlig blitt sånn: samma hvordan farge, bare det er en Saluki ;)

Men det blir det jo!! Er ikke salukien det står på, det er DEG ;)

Begynn å spare til julegave til deg selv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det blir det jo! Er ikke salukien det står på, det er DEG :wub:

Begynn å spare til julegave til deg selv :D

Ja, du sier no. Jeg får forte meg å flytte ut (har et sted i kikkerten, som har et lite jodre til :( ). Tror ikke mamma er så gira på en til. Men hvem vet hennes mening, etter å ha vært på valpebesøk hos deg? Hun er jo sånn at hun ikke sier noe før det er helt greit....

Huff.. Dette ble litt OT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere sier: Det kommer veldig an på rase, pelslag osv.

Jeg er veldig svak for blå whippets, som denne: http://taraly.thewhippet.info/dogs/macawe-...licka-a-taraly/

GD kan mer enn gjerne være harlekin for min del (selv om jeg synes det er tullete at de merle ikke er godkjent)

Sheltie og collie "skal" være soble.

Pudler skal være svarte (og i hvert fall ikke hvite)

Basenji skal være brindle eller rød

Akita bør være hvite eller brindle

Greyhounds skal være svarte eller blå fawn (og i hvert fall ikke hvite)

Papillons burde ha røde tegninger (men det tror jeg knapt finnes lenger, dessverre)

Norsk elghund grå skal være grå

osv.

Men egentlig spiller det mindre rolle - "A good dog cannot be a bad colour" tror jeg det heter på utenlandsk.

Tillegg: Glemte å si at en saluki knapt kan bli lys nok i mine øyne - ei heller borzoier, som helst bør være kritthvite med svart pigment.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er og svak for den blå weimaraneren...

Men ellers liker jeg varme farger, Gyllent, Rødbrunt, Soble, og helt til krem og champagne. Litt svart eller hvitt som aksentfarger er ok, men liker det ikke så godt når det blir veldig "rotete"...Den røde jaktlabben var skjønn, visste ikke at de fantes i den fargen. Sjokolade er ok, men går det mot leverfarge, blir det blæh. Dessuten MÅ nese og øyne være mørk brun/sorte...

Og så må jeg melde meg inn i klubben for dem som ikke er fan av merle og brindle :) Tricolor på f.eks en setter er jo nydelig, men mer enn det blir litt rotete for meg. Særlig i ansiktet... blir litt forstyrret av alle de flekkene, jeg :)

Men ellers er det som med mennesker, utseendet har ikke allverdens å si når du møter en med god personlighet :) Og det er noe aussiene har, hvis jeg har forstått riktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes black and tan og tricolor er nydelig, i tillegg er er småsvak for røde assuier :)

Og røde boxere!

Og så synes jeg jo lille pelsklatten min er veldig fin da, spesielt med den sorte maska :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig gla i den røde Tollerfargen jeg da:) Med masse hvite tegninger!

Ellers er også den blå Weimaranerfargen utrolig flott.. Og sjokoladebrun..

Er så mange fine farger atte:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bluemerle, tricolor og svarte hunder er favoritt fargene mine. Her er Snoopy, ikke lenge til han får nytt hjem pga samlivsbrudd, men har funnet den perfekte eier'n til han.

i232853346_83575_7.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fargeblind - det er så uendelig mye annet som betyr mere. Reiste over ttil England i Desember for å plukke ut den nye valpen min - hadde allerede hørt at de var utrolig jevne og at det var to røde/hvite og to tricolorer. Regnet med å komme hjem med en tricolor - hentet ham i januar - den røde og hvite altså :rolleyes: .

post-2420-1210283501_thumb.jpg

"If your dog doesn't like someone you probably shouldn't either."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hem.

Jeg må innrømme jeg elsker sorte hunder, og hunder som for eksempel har Berner Sennen farger, altså sort, mørkebrunt og hvitt. Det synes jeg er nydelig og spennende. Ellers er både rødt og gyldent pent! Merker jeg generelt liker mørke hunder, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...